I Buskerud undersøker nettselskapet Ringeriks-Kraft Nett om det finnes bedre løsninger på høye effektbelastninger enn kostbare nettutbygginger. De har fått støtte til konseptutredning fra Enova, som håper at flere nettselskaper blir med på å utforske mulighetene i framtidens energisystem når de nå lyser ut en ny søknadsrunde. – Det som er spesielt i Norge at vi i hovedsak bruker strøm både til oppvarming, varmt vann og tekniske behov. Det har fått konsekvenser for måten vi har bygget nettet vårt på. Det har høy overføringskapasitet, men vi utnytter hele kapasiteten bare noen få timer i løpet av noen få døgn i året når alle bruker strøm samtidig, sier Magnar Bjørk i konsulentselskapet Epos, i en pressemelding. Den såkalte effektproblematikken kan sammenlignes med veier og biler. Vi kan ha mer enn nok biler til at alle normalt kommer seg dit de skal på normal tid. Men om alle bestemmer seg for å reise til samme sted på omtrent samme tid oppstår problemene. Trafikken stopper opp. Slik er det også med energisystemet vårt. De siste årene har vi hatt mer enn nok «biler» i form av et kraftoverskudd, men når mange bruker mye strøm samtidig får vi likevel problemer enkelte steder. På samme måte som trafikken stopper, får vi strømbrudd. – Et eksempel er hyttefelt hvor hytter i dag bygges med de samme kvalitetene som hus, men hvor nettet ikke alltid er dimensjonert for det. Samtidig bruker de veldig lite energi sammenlignet med en enebolig. Er det lureste da å forsterke nettet, eller finnes det mer kostnadseffektive løsninger? For som i trafikken er ikke en «bredere vei» nødvendigvis det eneste svaret. Hvilke andre muligheter som finnes, undersøker Ringeriks-Kraft og Epos nå gjennom en konseptutredning. Med seg på laget har de teknologileverandørene Eltek og ABB. Administrerende direktør Ole Sunnset i Ringeriks-Kraft Nett tror konseptutredningen kan gi svar både hvordan de som selskap kan spare penger gjennom å unngå nettinvesteringer og hvordan de kan tjene penger på nye måter. – Norge planlegger å investere opptil 140 milliarder i strømnettet de neste årene. Kan vi investere noe i ny teknologi i stedet for i rene nettinvesteringer vil det være veldig positivt. Da må vi lære oss mer om bruken av slik teknologi og hvordan bruksmønsteret er. På bakgrunn av det kan vi lage forretningsmodeller som gjør at vi får utnyttet nettkapitalen vår bedre, sier Sunnset. Batteriteknologi og lagring kan være ett av svarene. – Teknologien har blitt mye rimeligere de siste årene og dermed et reelt alternativ. Jeg var selv på skiferie på Gaustablikk. Der er det bygget enormt mange hytter, og det kan bli problemer når mange setter på induksjonsovnene og lader elbilene sine. Kanskje hadde selv batterier med begrenset kapasitet vært i stand til å ta unna denne effekttoppen, illustrerer prosjektleder Bjørk. Batterier gjør det mulig å lagre strømmen til man trenger den. Dermed kan man unngå belastningen som oppstår i nettet når alle bruker strøm samtidig. Andre løsninger det ses nærmere på i konseptutredningen, er å programmere nettet annerledes og å legge om prisstrukturen. – En del av løsningen er å skape bevissthet og incentiver hos kundene slik at de er med på å redusere effektbelastningen. I dag har det ingen konsekvenser for prisen på hvilket tidspunkt av døgnet du bruker strømmen, men vi tror ikke det blir slik i framtiden. Vi er opptatt av å utvikle løsninger som kommer både kunder, strømselskap, nettselskap og teknologileverandører til gode, sier Bjørk. Konseptutredningen, som fikk 688 000 kroner i støtte fra Enova, ble satt i gang i vår. Bjørk mener det er helt avgjørende å starte med en slik utredning. – En konseptutredning blir det samme for et slik prosjekt som en arkitekt-tegning for et hus. Det vi holder på med nå, er å segmentere alle kunder og finne nettstasjoner med størst belastning. Vi ser at noen er veldig utsatt. Ringeriks-Kraft har som et av få nettselskaper et fullt utbygd AMS-system. Det gjør at vi har et unikt datagrunnlag for å gjøre analyser. Når vi ser på bruksmønsteret, er det mye å hente, og vi kan identifisere de boligene og områdene hvor det er mest å hente med slike tiltak. Det er mye rimeligere enn å skulle implementere det overalt, sier Bjørk. Prosjektet var ett av sju som ble tildelt støtte i april. Nå er en ny utlysningsrunde ute hvor løsninger mellom bygg og energisystem vil bli prioritert. Enova håper å få inn flere søknader som vil utforske hvordan effekt-topper kan tas ned. – Skal vi nå lavutslippssamfunnet, trenger vi økt samspill mellom bygninger, energisystem og transport. Dette krever helhetlig planlegging, økt innovasjon og bruk av ny teknologi, noe dette prosjektet er et godt eksempel på. Vi vil utfordre så mange nettselskaper som mulig til å bli med i konkurransen om midlene og benytte muligheten som en del av forberedelsene til den omstillingen både de som selskap og Norge som nasjon skal gjennom, sier markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova. Administrende direktør Sunnset i Ringeriks-Kraft er veldig glad for at det finnes et slikt tilbud gjennom Enova, – Støtten har vært helt avgjørende for at vi fikk satt i gang dette prosjektet. Dette er upløyd mark, og vi hadde ikke klart å løfte dette alene. Da er et slikt tilbud akkurat det som trengs. Konseptutredningsstøtten organiseres som en konkurranse hvor de beste prosjektene får dekket 50 prosent av utgiftene til arbeidet med utredningen. Fristen for å søke neste utlysningsrunde er 1. september

IEA og OECD har lagt frem oppdaterte tall for elektrisitetsproduksjonen på verdensbasis, i Europa og for hvert enkelt OECD-land. De viser en total strømproduksjon på 871,6 TWh i mars måned. Av det utgjorde fossilt brennstoff hele 58,3 prosent, mens atomkraft sto for 18,1 prosent. Fornybare energikilder som vannkraft sto for 18,1 prosent mens geotermisk, vindkraft og solenergi sto for 9,2 prosent. Tilsvarende tall for Europa viser en total produksjon på 304,5TWh hvorav fossilt brennstoff sto for 49,4 prosent. Deretter kommer atomkraft med 22,5 prosent, etterfulgt av vannkraft med 15,1 prosent og andre fornybare energikilder med 13,0 prosent. Ifølge denne rapporten utgjør fossilt brennstoff 2,0 prosent av strømkraften som blir produsert i Norge, mens vannkraft utgjør 96,0 prosent. Andre fornybare energikilder utgjør 2,0 prosent. Totalt produserte Norge 12,8 TWh i mars. Med utgangspunkt i disse tallene produserte Norge 4,2 prosent av strømmen i Europa og 1,5 prosent av strømmen på verdensbasis. Her kan du laste ned og lese månedsrapporten fra IEA oo OECD om elektrisitetsproduksjonen. Les også: Dette er de største vannkraftverkene i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Vannmagasinene fortsetter å øke, og på landsbasis er fyllingsgraden nå oppe i 61,0 prosent. Det er en økning på 6,3 prosentpoeng fra uken før. Dette betyr også at fyllingsgraden nå er høyere enn hva den pleier å være på denne tiden av året, og det er den i alle elspotområder bortsett fra en. På østlandet er fyllingsgraden høyest med en vannstand på hele 74,5 prosent. På sørvestlandet er fyllingsgraden nå oppe i 69,0 prosent. I midt-Norge ligger fyllingsgraden på 67,4 prosent. Nord-Norge skiller seg ut fra de andre elspotområdene. Her er fyllingsgraden nå på 46,6 prosent, og det er det laveste nivået for denne tiden av året. Det er likevel en markant økning fra 38,8 prosent for en uke siden. På Vestlandet er fyllingsgraden nå oppe i 54,4 prosent. Les også: Dette er de største vannkraftverkene i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Egypt sender 1 million liter diesel til Gazastripen, som skal brukes til å fyre opp det eneste kraftverket i den strømløse enklaven. Gazastripens nesten to millioner innbyggere har nå bare strøm to-tre timer i døgnet, fordi president Mahmoud Abbas nekter å betale strømregningen og Israel derfor har kuttet forsyningen. Det eneste kraftverket på Gazastripen ble bombet i et israelsk angrep i 2006 og kom aldri skikkelig i drift igjen. I april stanset det helt. Da var det slutt på dieselen. Qatar og Tyrkia betalte for den siste dieselleveransen, men en krangel mellom Hamas og Abbas om avgift på importert diesel, har gjort det vanskelig å få i stand nye avtaler om leveranser. Til unnsetning Nå kommer Egypt området til unnsetning, ved å love 1 million liter diesel til kraftverket på Gazastripen. De første åtte tankbilene passerte grenseovergangen i Rafah onsdag, og ytterligere 14 var ventet. 1 million liter vil sikre drift ved kraftverket i to til tre dager, opplyser lederen for elektrisitetsselskapet på Gazastripen, Samir Moutair. Total kollaps FN har advart mot følgene av strømmangelen og frykter «total kollaps» av grunnleggende tjenester, blant annet i helsesektoren. Hjelpeorganisasjoner frykter også epidemier ettersom den beleirede enklavens eneste renseanlegg er ute av drift og tonnevis av urenset kloakk pumpes rett ut i Middelhavet hver eneste time. Sykehusene sliter og er avhengige av egne aggregater. Kjøleanlegg og medisinsk utstyr som kuvøser og pustemaskiner skrur seg av og på, og operasjoner må settes på vent. Vannpumper stopper, og det samme gjør da tilgangen på drikkevann. Vaskemaskiner må brukes midt på natta, og innholdet i frysere blir ødelagt. Langvarig strid Det er den langvarige striden mellom Abbas’ parti Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas som styrer på Gazastripen, som har fått den palestinske presidenten til å legge regningene i skuffen og dermed stanse strømforsyningen til Gazastripen. Hamas vant i 2006 valget i de palestinske områdene, men ble året etter fratatt regjeringsmakten av Abbas og har siden måttet nøye seg med å styre på Gazastripen. (©NTB)

Oslo kommunes oppkjøp av Hafslund ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling tirsdag. Minoritetseierne kan gå til retten for å kreve bedre betalt. Vedtaket er i tråd med avtalen mellom de to majoritetseierne, Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum. De to ble i april enige om at Oslo kommune kjøper alle aksjene i kraftselskapet. Oslo kommune, som fra før eide 54 prosent av aksjene, kjøper Fortums andel på 34 prosent. Dette gjør at de til sammen utgjør 90 prosent av stemmene i selskapet, og dermed kan de i tvangsinnløse de øvrige aksjonærene. Styret i Hafslund rådet imidlertid aksjonærene til å ikke akseptere det varslede tilbudet fra Oslo kommune, fordi aksjen verdsettes til betydelig mer enn tilbudet. Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmelding tirsdag. Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv . Gå til retten? Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune. – Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus. Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet. Milliardregning Dersom alle minoritetsaksjonærene følger rådet, vil det påføre det kommunale selskapet Oslo Energi Holding en ekstraregning på over 1 milliard kroner. Konkluderer retten med det høyeste verdianslaget til Sparebank 1, blir ekstraregningen på 1,7 milliarder, skriver E24. Avisen intervjuet Aps Geir Lippestad nylig om risikoen for at aksjene ville få høyere kurs enn ventet. Da uttalte han at det foreløpig ikke forelå noen avtale om å dele en slik ekstraregning med Fortum. – Jeg tror ikke jeg skal kommentere det utover å si at det er svært god økonomi i Oslo Energi Holding. Det er midler der for å betale en slik regning, sa han til avisen da. Kjøp og del Regningen betales gjennom at Fortum kjøper hele kraftsalget, halvparten av fjernvarmeanlegget på Klemetsrud og resten av Hafslunds nåværende fjernvarmevirksomhet, og 10 prosent av vannkraftproduksjonen. Fortum vil stå for fjernvarmedriften. Det betyr at Oslo kommune står igjen med 90 prosent eierskap i Hafslunds produksjon av vannkraft, samt hele nettselskapet. (©NTB)

Styret i Hafslund råder aksjonærene til å ikke akseptere det varslede tilbudet fra Oslo kommune. Aksjene verdsettes til betydelig mer enn tilbudet. Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmeldingtirsdag. Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv . Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune. – Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus. Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet. Ved utgangen av april ble det offentliggjort at Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum ville tilby å kjøpe alle aksjene i Hafslund, noe som ble godkjent av bystyret onsdag i forrige uke. Det er ventet at et endelig tilbud vil bli fremsatt i begynnelsen av juli med en akseptperiode på rundt fire uker, skriver E24. (©NTB)

Nesten 2 millioner palestinere lever stort sett i mørke på den beleirede Gazastripen, etter at president Mahmoud Abbas og Israel kuttet strømforsyningen. Strømmangel er ikke noe nytt på Gazastripen, som er helt avhengig av import utenfra. Den palestinske enklaven er derfor prisgitt Israel, som kontrollerer grensene, luftrommet og havområdet utenfor. I flere år har innbyggerne på landstripen, som er på størrelse med Hamar kommune, måttet nøye seg med åtte timer strøm i døgnet. Nå er de nede i to-tre timer i døgnet. Mesteparten av strømmen har kommet fra Israel, mens noe har kommet fra Egypt og resten har vært produsert lokalt ved et dieselfyrt kraftverk. Regningene for elektrisiteten fra Israel er det de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden som har tatt, men tidligere i år gjorde president Mahmoud Abbas det klart at det ville bli slutt på dette. Det er den langvarige striden mellom Abbas’ parti Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas som styrer på Gazastripen, lå bak beslutningen. Abbas kutter Abbas gikk etter internasjonalt press likevel med på å betale for noe elektrisitet til området, men har kuttet med 30 prosent i forhold til tidligere. Det eneste kraftverket på Gazastripen ble bombet i et israelsk angrep i 2006 og kom aldri skikkelig i drift igjen etter dette. I april stanset det helt opp. Da var det slutt på dieselen. Qatar og Tyrkia betalte for den siste dieselleveransen, men en krangel mellom Hamas og Abbas om avgift på importert diesel, har gjort det vanskelig å få i stand nye avtaler om leveranser. Strømleveransen fra Egypt, der myndighetene ser på Hamas som en avlegger av Det muslimske brorskap, er notorisk upålitelig, og for Gazastripens innbyggere er resultatet et liv i mørke. Urenset kloakk FN og hjelpeorganisasjoner advarer mot følgene av strømmangelen og frykter blant annet utbrudd av epidemier. Gazastripens eneste renseanlegg er ute av drift, og urenset kloakk pumpes nå rett ut i Middelhavet. Sykehusene på Gazastripen sliter og er avhengige av egne aggregat. Kjøleanlegg og medisinsk utstyr som kuvøser og pustemaskiner skrur seg av og på, og operasjoner må settes på vent. Vannpumper stopper, og det samme gjør da tilgangen på drikkevann. Vaskemaskiner må brukes midt på natta, og innholdet i frysere blir ødelagt. Kan lite gjøre Hamas, som vant valget i de palestinske områdene i 2006, men som året etter ble fratatt regjeringsmakten av Abbas og siden har måttet nøye seg med å styre på Gazastripen, kan lite gjøre. En av deres viktigste støttespillere, Qatar, er selv i hardt vær og gjenstand for blokade etter at Saudi-Arabia tidligere i måneden frøs de diplomatiske forbindelsene til landet. Egypt, De forente arabiske emirater, Bahrain og Jemen fulgte etter, til applaus fra USA som krever at Qatar bryter båndene til Hamas og andre militante grupper. Total kollaps FNs nødhjelpskoordinator i de palestinske områdene, Robert Piper, advarte denne uka mot de «katastrofale konsekvensene » strømmangelen kan få på Gazastripen. Piper anslår at det må importeres 1 million liter diesel i måneden for å holde et minimum av helsevesenet og andre tjenester gående, og han ber omverdenen komme Gazastripens innbyggere til unnsetning. – Ytterligere strømkutt kommer trolig til å føre til total kollaps av grunnleggende tjenester, blant dem kritiske funksjoner innenfor helse-, vann- og sanitær-sektorene, sa Piper. – Det må bli slutt på å holde Gazas innbyggere som gisler i denne langvarige, interne palestinske feiden, sa han. (©NTB)

NVE forteller i en pressemelding at magasinkapasiteten til de norske vannmagasinene nå har økt til 86,5 TWh. Det er en økning på 2,2 TWh sammenlignet med forrige beregning som ble gjort i 2004. Økningen skyldes i hovedsak utvidelser i eksisterende anlegg. – Årsaken til økningen i lagringskapasitet skyldes hovedsakelig utvidelse i eksisterende kraftanlegg som ligger nedstrøms i vassdragene. Det fører til at hver dråpe i vannmagasinene oppe i fjellet utgjør mer energi, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug. Det er også bygget noen få større nye vannkraftverk og mange småkraftverk siden 2004 som bidrar til kapasitetsøkningen. – Vi ser at vannkraftutbygginger siden 2004 har gitt landet større lagringskapasitet, til tross for at det ikke er bygget så mange nye reguleringsmagasiner. Dette viser at det er mulig å bygge ut mer regulerbar vannkraft uten å bygge nye magasiner, sier Skrivarhaug. Økningen på 2,2 TWh betyr at det norske vannkraftsystemet har økt sin evne til å lagre like mye kraft som det som ble produsert av hele den norske vindkraftparken i 2016. NVE publiserer en oversikt over magasinfyllingen hver uke som enerWE fortløpende følger opp. Utvalget av magasiner som ligger til grunn for denne statistikken er ikke endret, men magasinkapasitetene økt fra 82,2 TWh til 83,5 TWh. Dette tilsvarer 96,5 prosent av den totale lagringskapasiteten til Norge. NVE har oppdatert sin oversikt over vannkraftverk og vannmagasiner. Les også: Dette er de største vannkraftverkene i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Strøm er en energikilde som de fleste tar for gitt i dagens teknologiske samfunn. De siste årene har noen begynt å interessere seg for hvor den kommer fra etterhvert som solenergi har blitt et spennende tema som mange snakker om, men fortsatt er det slik at folk stort sett tar den for gitt og ikke tenker over den annet når de sitter og betaler strømregningen sin. Norge er en energinasjon med en ganske så unik strømsituasjon. Vi har for alle praktiske formål et kraftnett med 100 prosent fornybar energi. Mesteparten av dette kommer fra vannkraftverkene, mens noe kommer fra vindkraft og varmeenergi. Ser vi på strømbruken i Norge, ser vi at omtrent to tredjedeler (64,9%) går til alminnelig kraftforsyning mens litt over en fjerdedel (28,9%) går til kraftintensiv industri. Den siste delen (6,3%) går til elektrisert utvinning av råolje og naturgass (6,3%). Dette sier oss imidlertid ikke så mye, og for å sette det litt i perspektiv har vi sett litt på hvor mye strøm som faktisk brukes av en tjeneste som mange av oss bruker i det daglige. Vi tok derfor kontakt med Ruter for å høre litt om hvor mye strøm trikkene og t-banene i Oslo og Akershus bruker. Gro Feldberg Janborg er kommunikasjonssjef i Ruter. Hun forteller at trikkene og t-banene totalt brukte hele 467 GWh med strøm i 2016. Det er ganske mye, og en titt i NVE’s nye database med oversikt over de 1893 norske vannkraftverkene viser at det tilsvarer hele kraftproduksjonen til Norges 77. største vannkraftverk. Selv om totalforbruket er høyt, blir det relativt lite når man bryter det ned på antall passasjerer. – I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. 106 millioner av disse var med T-banen og 53 millioner påstigninger var med trikken, sier Feldberg Janborg. Dermed kan vi se på på hvor mye strøm som må til for å frakte én person én kilometer med t-banen. – På T-banen har en helt ny vognpark bidratt til en nedgang i energibruken per personkilometer. Fra 2015 til 2016 har energibruken per personkilometer vært konstant, på rundt 0,15 kWh, sier Feldberg Janborg til enerWE. Det tilsvarer omtrent strømforbruket til en TV i én time. T-banen bruker omtrent 0,15kWh for hver kilometer den frakter én passasjer. Trikken bruker litt mindre strøm enn t-banen, men det er ikke fordi den er mer effektiv. – Som resultat av en aldrende vognpark klarer vi ikke å kjøre veldig mye mer, men passasjertallet øker stadig. Dette medfører at energibruken per personkilometer stadig synker, fra 0,23 kWh i 2007 til 0,12 kWh i 2016, kWh, mens den i 2008 var 0,20 kWh, sier Feldberg Janborg. Trikkens strømforbruk pr. passasjerkilometer har falt fra år til år, men det er ikke fordi den har blitt mer effektiv. Nedgangen skyldes at den får flere og flere passasjerer å fordele strømforbruket på. Mange har sikkert hørt om Ruters ambisjoner med elbusser, men de har ikke kommet i gang ennå. – Høsten 2017 igangsettes tester med seks ulike batterielektriske busser, sier Feldberg Janborg. Les også: Dette er de største vannkraftverkene i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Hver uke oppdaterer NVE tallene for fyllingsgraden i landets vannmagasiner. De lå en stund litt under normalen, men har tatt seg kraftig opp de siste ukene. I den siste oppdateringen skriver NVE at fyllingsgraden for landet under ett nå ligger på 54,7 prosent. Det er en økning på hele 8,5 prosentpoeng fra uken før. Totalt er det 1893 vannkraftverk i Norge fordelt på 694 eiere. På østlandet er det 194 vannkraftverk som totalt har en magasinkapasitet på 5,7 TWh. Der steg fyllingsgraden fra 58,2 prosent til 69,2, og dermed ligger vannstanden godt over normalen for denne tiden av året. Det er på tross av at den senest i uke 19 tangerte bunnoteringen for den tiden av året. På sørvestlandet passerte også fyllingsgraden 60 prosent. Den endte på 64,4 prosent, opp fra 56,3 prosent uken før. Dette er det største elspotområdet med en total kapasitet på 32,7 TWh fordelt på 463 vannkraftverk. I Midt-Norge endte fyllingsgraden på 58,2 prosent. Her er det en total kapasitet på kun 7,8TWh fordelt på 348 vannkraftverk. I Nord-Norge er det 237 vannkraftverk som totalt har en kapasitet på 19,3TWh. Der er fyllingsgraden nå oppe i 38,8 prosent. I motsetning til resten av landet, ligger fyllingsgraden her nede på det laveste nivået for denne tiden av året. På Vestlandet er det 350 vannkraftverk med en total kapasitet på 16,5 TWh. Der ligger fyllingsgraden nå på 47,3 prosent. Les også: Dette er de største vannkraftverkene i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent