Norge har tilnærmet 100 prosent fornybart kraft i strømnettet, og det er primært takket være vannkraften. Den står for omtrent 96 prosent av all kraftproduksjon, mens resten kommer fra vindkraft og varmekraft. De fleste tar nok vannkraften for gitt, og det er til og med tilfeller der vannkraftverk forteller at de får spørsmål om hvorfor de ikke satser på fornybar energi. Sol- og vindkraft vokser raskt over hele verden, og det satses også i Norge på disse spennende energiteknologiene. Nå har NVE laget en oppdatert over alle de norske vannkraftverkene, og enerWE har tatt en liten titt på datagrunnlaget for å hente ut litt informasjon. Totalt er det 1893 vannkraftverk i Norge. Rangert etter hvor mye de faktisk produserer i året, er dette de ti største vannkraftverkene i Norge: Tonstad (Sirdal kommune): 4357GWh Kvilldal (Suldal kommune): 3611GWh Aurland I (Aurland kommune): 2508GWh Svartisen (Meløy kommune): 2466GWh Tokke (Tokke kommune): 2327GWh Rana (Rana kommune): 2183GWh Sy-Sima (Eidfjord kommune): 2158GWh Nedre Røssåga (Hemnes kommune): 2001GWh Aura (Sunndal kommune): 1852GWh Brokke (Valle kommune): 1555GWh Samtidig er det veldig mange små kraftverk. Hele 329 av de produserer mindre enn 1GWh i året. Snittproduksjonen er da også nede i 19,5 GWh, og medianproduksjonen er helt nede i 1,9GWh. Det norske strømmarkedet er delt inn i fem elspotområder: NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn Her handles spotprisene innenfor hvert elspotområde på timesbasis på Nordpool-børsen. Slik fordeler vannkraftverkene seg på de fem elspotområdene: Østlandet: 194 vannkraftverk Sørvestlandet: 463 vannkraftverk Midt-Norge: 348 vannkraftverk Nord-Norge: 237 vannkraftverk Vestlandet: 350 vannkraftverk Hele 297 av dagens 426 kommuner har egne vannkraftverk. Disse kommunene har flest vannkraftverk: Suldal: 46 Kvinnherad: 39 Rana: 28 Gloppen: 26 Førde: 20 Hjelmeland: 19 Jølster: 18 Ørsta: 18 Odda: 17 Stryn: 17 De 1893 vannkraftverkene er fordelt mellom 694 eiere. Mange av de eier bare ett vannkraftverk, men det er også noen store aktører som eier mange. Disse er det ti største målt i antall vannkraftverk: STATKRAFT ENERGI AS: 94 SMÅKRAFT AS: 46 EIDSIVA VANNKRAFT AS: 41 AGDER ENERGI VANNKRAFT AS: 37 BKK PRODUKSJON AS: 35 Ukjent: 35 NORSK GRØNNKRAFT AS: 29 SKAGERAK KRAFT AS: 27 E-CO ENERGI AS: 22 NORSK HYDRO RJUKAN NÆRINGSPARK: 21 Mange av våre lesere har sikkert merket seg at vi i enerWE er opptatt av å finne frem faktaopplysninger om bransjen, for så å bruke det som underlag i vår videre journalistikk. Denne NVE-databasen er således et veldig godt verktøy som vi setter pris på å få tilgang til. Hvis du har tips om hva vi bør følge opp innen denne delen av bransjen, er det bare å ta kontakt med undertegnede redaktør på anders@enerwe.no. Her kan du selv sjekke ut NVE’s nye vannkraftverkdatabase. Les også: Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Hver uke oppdaterer NVE sin oversikt over fyllingsgraden i vannmagasinene. Vi er nå i en periode der de raskt fylles opp igjen etter at de for noen uker siden var nede på årets laveste nivå. Vannkraften står for mellom 95 og 97 prosent av strømproduksjonen som er tilgjengelig i det norske kraftnettet, og den genereres av totalt 1893 vannkraftverk. For landet som helhet ligger fyllingsgraden nå på 46,2 prosent, opp fra 41,2 prosent for en uke siden. På Østlandet er fyllingsgraden godt over halvfull med en fyllingsgrad på 58,2 prosent. Det er også tilfellet på Sørvestlandet der fyllingsgraden nå ligger på 56,3 prosent. I Midt-Norge er fyllingsgraden 45,9 prosent. Nord-Norge er området som skiller seg ut, og der er fyllingsgraden nå nede på bunnivået. Med 33,5 prosent har den steget litt fra 32,1 prosent i forrige uke, men dette er fortsatt det laveste nivået for denne tiden av året. På Vestlandet er fyllingsgraden nå på 37,0 prosent. Les også: Nok en uke med kraftig økning av vannmengden Kraftig økning i fyllingsgraden i vannmagasinene Fyllingsgraden fortsetter å synke – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Statnett må ta hensyn til mer ekstremnedbør, flere flommer, skred og høyere temperaturer når selskapet bygger strømnett for fremtiden, ifølge en ny rapport. Det er Statnett selv som har fått utarbeidet rapporten. Snø, is og vind er værforholdene som skaper størst problemer for driften av kraftnettet. – Samtidig som klimaendringene går raskere enn først antatt, får vi stadig bedre metoder for å beregne hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger. Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget, og for de tekniske løsningene på master og liner, sier avdelingsleder Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire. Det er Meteorologisk Instituttet som har skrevet rapporten i samarbeid med Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI). – Det blir varmere, mer nedbør, mer ekstremnedbør, havnivåstigning, større regnflommer og kortere snøsesong, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE. (©NTB)

enerWE skriver om energibransjen, og vi har nylig vært ute og gjort en reportasje om Holmen svømmehall som har montert solpaneler på taket og fasaden. Den nye svømmehallen åpner for allmennheten om under en måned, og på tross av at svømmehaller krever mye mer energi enn andre idrettsanlegg, går den nesten i null takket være solpanel og andre fornybare energitiltak. Samtidig er Norge i en ganske unik situasjon ettersom vi for alle praktiske formål har et strømnett der tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraftverkene. De står for ca. 96 prosent av kraften i det norske strømnettet, og så står vindkraft, solenergi og fjernvarme for resten. Enova har som oppgave å drive bransjene i Norge fremover i retning av lavutslippssamfunnet, og de har en rekke forskjellige støtteordninger. enerWE tok kontakt med de for å spørre om hvorfor vi skal støtte og oppmuntre privatpersoner, bedrifter og etater til å erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? Forbildeprosjekt – Holmen svømmehall er et spennende forbildeprosjekt, sier Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova. Han forteller at Enova ikke støtter solceller som et eget tiltak for næringsaktører, men at de kan støtte solcelleinstallasjoner hos næringsaktører når installasjonen er en demonstrasjon av innovative løsninger. – Holmen svømmehall har en omfattende energiløsning der solceller dekker en del av energibehovet. Svømmehallen utnytter solenergi både til varmeproduksjon ved solfanger i parkeringsplass og til å produsere elektrisitet ved solceller. I tillegg hentes varme fra geobrønner og fra gjenvinning fra gråvann og ventilasjon. Kombinert med en energieffektiv bygningskropp og andre tiltak som reduserer behovet for energi utgjør disse tekniske installasjonene et forbildeprosjekt som viser hvordan svømmehaller kan bygges med svært lavt behov for tilført energi, sier Brekke til enerWE. Støtte til privatpersoner For privatpersoner er det litt annerledes. Selv om det finnes enkelte «Reodor Felgen»-typer som kunne kvalifisert sine løsninger som forbildeprosjekter, er de fleste entusiaster litt mindre avanserte. Enova gir støtte på inntil 28.750 kroner til private solanlegg for å oppmuntre markedet til å raskere komme i gang med solenergi. – For privatkunder gir Enova støtte til fornybar el-produksjon som er knyttet til nettet gjennom en plusskundeavtale. Størrelsen på slike anlegg gjør at de ikke er aktuelle brukere av elsertifikatordningen. Enova kan derfor bidra både til at teknologien løftes raskere inn i markedet, og til at anleggene utformes slik at de samspiller godt med kraftnettet og vannkraften på en god måte, forklarer Brekke. Det sistnevnte poenget er vesentlig, og det blir ofte glemt når man diskuterer solenergi. Solanleggene er gode på å generere strøm på dagtid når man bruker mest strøm, og så gir det lite eller ingenting på kvelden og natten når strømforbruket er lavt. Det bidrar til å ta unna for litt av strømbehovet, og kan derfor være med på å redusere kapasiteten som må bygges ut i strømnettet. Kan støtte privat vannkraft Det er forøvrig ingenting i veien for at privatkunder kan få støtte fra Enova til sitt eget lille private vannkraftverk. – Det er så godt som bare solcelleanlegg som har benyttet tilbudet, men tilskuddet kan også benyttes ved investering i f.eks. vindgenerator eller en liten turbindrevet generator i en bekk i hagen, sier Brekke. Populær solenergi Det er imidlertid ingen tvil om at det er solenergi som er mest aktuelt for privatmarkedet nå, og Enova tror dette er et marked som vil vokse kraftig fremover. – Enova ser at det er stor interesse for solceller, og vi tror bruk av denne teknologien vil vokse i Norge fremover. Prisene er på vei nedover og det kommer flere leverandører på markedet som etter hvert tilbyr ulike finansieringsmodeller, sier Brekke. Selv om den norske strømmen nesten utelukkende er fornybar, er ikke det i seg selv en garanti for at all strømmen vi bruker er det. Vi er knyttet opp mot utlandet, og der kan strømmen komme fra atomkraft eller kullkraft, selv om vi også importerer strøm som stammer fra vindkraft og solenergi. – Den norske vannkraften kan man se på som nesten 100 prosent fornybar eller som en del av et nordisk eller europeisk system som totalt gir lavere fornybarandel, sier Brekke. Økt strømbruk For Enova er det et poeng at både Norge og verden vil trenge mer energi i årene fremover, og at den må komme fra fornybare kraftkilder. – Uansett vil det være behov for mer fornybar elektrisitet i fremtiden. Både til erstatning for fossil energi i Norge, men også til ny verdiskaping og til eksport av fornybar elektrisitet til andre land som har dårligere naturgitte forutsetninger for regulerbar fornybar kraft enn Norge, sier Brekke. Vannkraften er ryggraden Selv om Enova i praksis gir brorparten av sin energistøtte til solenergi, er de klare og tydelig på hvilken rolle vannkraften spiller i det norske kraftsystemet. – Vannkraften er en svært viktig ressurs for Norge og omtales ofte som ryggraden i norsk energiforsyning, sier Brekke. Brekke erkjenner at dette av og til kan det virke som at dette blir glemt, som for eksempel når Enova skriver tekster som dette på sin hjemmeside: «El-produksjon betyr at du dekker noe av ditt behov for strøm med fornybare energikilder som sol eller vind.» Han poengterer at de Enova mener er at du kan få tilskudd til produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder, for eksempel sol eller vind, men at du ikke får tilskudd til for eksempel et bensinaggregat. – Enova sier IKKE at elektrisiteten du erstatter med egen produksjon ikke er fornybar, forklarer Brekke. Øker interessen På spørsmål fra enerWE om det er andre grunner enn miljøaspektet som gjør at nordmenn bør satse på egenprodusert kraft fra sol eller vind, trekker Brekke også frem kraftinteressen det skaper. – Det meste handler om miljø, særlig når vi snakker om energiproduksjon og -bruk. Men, et aspekt som er viktig er at solcelleanleggene er med på å sette fokus på energi i bolig. Det kan hevdes at folk flest ikke er veldig interessert i egen energibruk, men når solcellene kommer på taket og boligeieren begynner å følge med produksjonen via ulike apper og andre portaler, øker trolig også fokuset på forbruket som produksjonen skal dekke, sier Brekke. Les også: Denne svømmehallen varmes med solenergi – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien

Været har alt å si for de norske strømprisene. På etterspørselssiden avgjør temperaturen hvor mye strøm det norske markedet bruker, ettersom vi i motsetning til mange andre land stort sett bruker strøm til å varme opp bygningene våre. På tilbudssiden er det været som avgjør hvor mye vann som er i vannmagasinene, og dermed hvor mye strøm vi kan produsere. Hver uke oppdaterer NVE sine tall for fyllingsgraden i vannmagasinene, og de viser nå at det har vært nok en uke med kraftig økning. Totalt sett økte fyllingsgraden med 6,3 prosentpoeng, og dermed er fyllingsgraden oppe i 41,2 prosent. Det er omtrent på normalsituasjonen for denne tiden av året, etter at fyllingsgraden i et par uker har ligget litt bak skjemaet. På østlandet har fyllingsgraden nå passert 50 prosent, og den endte på 503,3 prosent etter en kraftig økning fra 36,4 prosent uken før. Sørvestlandet har også mer enn halvfulle magasin med en fyllingsgrad på 51,8 prosent, opp fra 45,9 prosent for en uke siden. I midt-Norge sto det litt dårlig til, men nå er fyllingsgraden omtrent på normalnivå med 37,2 prosent. I nord-Norge er fullingsgraden nå på 32,1 prosent, marginalt opp fra 31,3 prosent. Vestlandet har den laveste fyllingsgraden på 29,5 prosent, men dette er som normalt for denne tiden på året. Les også: Kraftig økning i fyllingsgraden i vannmagasinene Fyllingsgraden fortsetter å synke – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Ivan Føre Svegaarden er i ferd med å etablere TradeNRDpower AS som et kraftfondsforvaltningsselskap som skal investere i kraftmarkedet. Sammen med sine med-gründere skal han forsøke å slå markedet gjennom økt fokus på analyser av været og hvordan det påvirker strømprisene i kraftmarkedet etterhvert som sol- og vindkraft blir viktigere og viktigere. Selskapet forteller at de har utviklet en nordisk værregimemodell og en kraftforvaltningsalgoritme som de selv beskriver som «the missing link» mellom naturvitenskap og finansiell krafthandel. Nå er de ute i markedet for å hente penger til satsingen. – Stabile kjerne- og kullkraftverk skal delvis fases ut frem mot 2040 og erstattes med mer fornybar produksjon og økt overføringskapasitet, noe som fører til at været vil påvirke systemprisen enda mer, skriver selskapet i sitt prospekt. enerWE spurte Svegaarden om hvordan været påvirker strømprisene, og hvorfor det blir ekstra viktig etterhvert som det blir mer bruk av fornybare energikilder som vind- og solkraft, i tillegg til dagens vannkraft. – Økt innslag av spesielt vindkraft i Norden fører til økt prispress i perioder med vedvarende vindfullt værregime. Tysk vindkraft alene er ikke den eneste som påvirker systemprisen via vind. Andelen vindkraft har kommet til et nivå hvor det påvirker prisbildet, og økningen av spesielt vindkraft vil føre til at værets rolle øker, sier Svegaarden til enerWE. Han legger til at hvis vinden er langt over eller under normalnivået over tid, så påvirker det også det generelle bildet i tillegg til dagsprisen. – Er det mye mer vind i cirka én måned fører det til endring i kraftprodusenters kjøremønster, noe som påvirker prisene over tid, sier Svegaarden. Samtidig er det ikke slik at en enkelt værfaktor, som for eksempel vinden, alene avgjør prisutviklingen. Klimaendringene er også en værfaktor som må tas med. – Værets rolle har også økt da været er mer skiftende og mindre stabilt, spesielt vinterstid, sier Svegaarden. TradeNRDpower mener at været sammen med vannstand og snødekke vil bli mer og mer avgjørende for strømprisene i årene fremover som følge av økt bruk av nye fornybare energikilder. Kraftmarkedet har alltid måtte forholde seg til været, men det er stor variasjon i hvordan det håndteres av de som jobber med kjøp og salg av strøm i kraftmarkedet. – Mange aktører innen bransjen er svært dyktige på dette, men innslaget av været påvirker oftere systemprisen nå enn før. Så været må man integrere inn i kraftforvaltningen på en slik måte at usikkerheten i været er handtert optimalt. Hvordan dette gjøres er opp til hvert enkelt selskap å utføre, forklarer Svegaarden. Han legger til at væranalysene som brukes i markedet for det meste er veldig kortsiktige. – Værtrender utover 10-15 dager er lite dekt av analyse-markedsaktører. Noen store produsenter/forbrukere har bare morgenmøter-brifer med meteorologen, andre justere forventingene noe basert på langtidstrender i været, sier Svegaarden. Han mener at dette skaper gode muligheter for hans nystartede firma da de gjennom sin kombinasjon av selskapets egenutviklede værregimemodell, kraftforvaltningsalgoritmer og risikomodell har en bedre metodikk for å ta hensyn til værets usikkerhet. – Vi kan helt klart lage bedre langtidstrender på været rettet mot kraftbransjen og hvordan dette skal brukes i forvaltningen enn den generelle aktør i markedet, sier Svegaarden. Foruten bruk av «big data»-analyser og avanserte algoritmer, skal selskapet også gjøre egne målinger av snømengder. Totalt skal de overvåke ca 1000km med snø ved hjelp av flyfoto, samt manuelle målinger med snøskuter og ski for å avdekke hvor mange TWh som ligger lagret i snømassene. På spørsmål fra enerWE om hvordan de forskjellige fornybare energikildene påvirkes av været, og hva det har å si for strømprisen, får vi en kjapp gjennomgang. Når været blir unormalt varmt, vått og vindfullt vinterstid påvirker det tilsig i elvene. Uregulert vannkraft og Vindkraftproduksjonen kan ikke lagres og selges uansett pris. Økende temperatur skaper også mindre etterspørsel på kraft. Dette fører til en negativ bud-spiral, og varer værregimet lengre enn en uke øker presset på prisen betydelig i ukene som kommer. Er det ingen andre prisdrivere som holder prisen oppe kan betydelig fall i prisen komme, sier Svegaarden. Svegaarden mener det er et «hav» av meteorologitjenester rettet mot kraftbransjen, og at de utgjør viktig del i alle anerkjente analyseverktøy, men at de kommer til kort på bruk av vær utover 10 dagers standardvarsler. – Vi ser på hvordan man kan bruke været direkte i forvaltningen som en risikostyrer og gevinsttaker, slik at man ser direkte på markedseffekten, sier Svegaarden. Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Hver uke oppdaterer NVE vannmagasinstatistikken. De siste ukene har fyllingsgraden gått stadig nedover, og for hver uke ble det notert et nytt bunnivå for året. Det er vanlig at vannmagasinene er på sitt laveste på denne tiden av året, men det har tatt litt lengre tid enn vanlig før trenden har snudd. Det har den nå. Ifølge de siste tallene fra NVE har fyllingsgraden den siste uken steget med 6,7 prosentpoeng, mot en nedgang på 0,4 prosentpoeng uken før. Dermed er fyllingsgraden for hele landet nesten oppe på mediannivået for denne tiden av året. Fyllingsgraden for Østlandet har tatt seg veldig kraftig opp. Fra 19,0 prosent for en uke siden, til 36,4 prosent. På sørvestlandet ligger faktisk fyllingsgraden nå på litt over normalnivået. Den er nå på hele 45,9 prosent, opp fra 36,9 prosent for en uke siden. Midt-Norge var nærmest bunnivået for en uke siden, men også her har det tatt seg kraftig opp. Nå ligger fyllingsgraden på 25,0 prosent, opp fra 16,5 prosent for en uke siden. I Nord-Norge går det derimot fortsatt nedover, og fyllingsgraden er nå nede i 31,3 prosent. Dette er tangering av det laveste nivået fyllingsgraden har vært på. Det er likevel et lite stykke ned til det absolutt laveste nivået, og med over 30 prosent er det ikke noe problem. På Vestlandet har fyllingsgraden tatt seg opp fra 15,2 til 21,3 prosent. Totalt har vannmagasinene en lagringskapasitet på 84,3TWh. Av dette er nå 34,9 prosent tilgjengelig. Det tilsvarer ca 28,7TWh som ligger klar til bruk ved behov. Les også: Fyllingsgraden fortsetter å synke – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

NVE oppdaterer sine tall for vannmagasinene hver uke. De viser at magasinene totalt sett fortsetter å falle. Fra uke 18 til uke 19 falt fyllingsgraden med 0,4 prosentpoeng totalt sett. Det er egentlig ganske lite, men det er i en periode der fyllingsgraden normalt går opp igjen etter bunnoteringen. Det er imidlertid et lite stykke igjen til bunnoteringen. Totalt ligger fyllingsgraden nå på 28,2 prosent. Det er markant lavere enn mediannivået på 37,2 prosent, men det er fortsatt litt igjen til bunnoteringen på 20,9 prosent. På Østlandet har fyllingsgraden gått noe opp, men ikke så mye som den pleier. Med 19,0 prosent er fyllingsgraden nesten nede i bunnivået for uke 19 som historisk sett har vært på 17,1 prosent. Fyllingsgraden i elspotområde 2, sørvestlandet holder seg omtrent på normalnivået for denne tiden av året. I Midt-Norge er fyllingsgraden nede i 16,5 prosent, så vidt over historisk lave 15,0 prosent. I Nord-Norge har fyllingsgraden i stor grad holdt seg på normalnivået i år, men de siste ukene har også den nærmet seg bunnivået. Der ligger fyllingsgraden nå på 32,0 prosent. På Vestlandet ligger fyllingsgraden nå på 15,2 prosent, og den fortsetter nedover. Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Hvordan tror du det føles når du jobber i et norsk kraftselskap som leverer strøm fra vannkraftverk, og du får dette spørsmålet: Hvorfor satser ikke dere på fornybart? Problemstillingen er ikke hypotetisk. Thor Bjørn Omnes jobber i Skagerak Energi, og han har fått nettopp dette spørsmålet. – Vi driver jo bare med fornybart, og det har vi gjort siden 1885. Vi har aldri satset på noe annet enn fornybart i Skagerak, fortalte han på sitt foredrag under enerWE Communications Conference torsdag 10. mai. Omnes og Skagerak Energi var invitert for å fortelle hvorvidt vannkraften får den oppmerksomheten den fortjener. Det gjør den nok ikke. Når folk flest snakker om fornybar energi tenker de fleste på solenergi eller vindkraft. Det er nye energikilder som vokser raskt og som får mye oppmerksomhet selv om de i dag utgjør en veldig liten del av den norske kraftforsyningen. Litt avhengig av årstiden står imidlertid vannkraften for ca 96 prosent av den norske strømforsyningen, og denne energien er definitivt fornybar. – Av 145 produserte TWh står vannkraften for 138TWh, sier Omnes. Han trekker frem at vindkraft er på fremmarsj, og han forventer at det er en energikilde som vil øke betydelig i årene fremover. Kraftselskapet han jobber i har også investert penger for å gjøre fotballklubben Odd’s stadion til et avansert laboratorium med solpaneler og batteri. Når det er sagt, så er det vannkraften som er den viktigste fornybare norske energikilden. – Vannkraften er ryggraden i det norske fornybar energien. Det er også armene og beina, sier Omnes. Han trekker frem de unike egenskapene som vannkraft har sammenlignet med andre energikilder. – Regulerbarhet er ekstremt viktig. Sol og vind har ikke den egenskapen. Når det blåser produseres det, når det ikke blåser produseres det ikke, forklarer Omnes. Dette er en egenskap som kommer godt med når andre land i Europa baserer sin strøm på sol og vind. – Norge kan importere kraft når det blåser kraftig i Tyskland og den er billig, og så kan vi eksportere når kraften er dyr, sier Omnes. Vannkraftenes magasinkapasitet er enorm, og for å sette det i perspektiv sammenligner Omnes kapasiteten med batteriene i en elbil. – I en elektrisk bil som e-golf er det 20-30kWh, og i en Tesla er det vel dobbelt så mye, sier Omnes. Det finnes da også løsninger der elbilens batteri kan brukes til å justere strømforbruket i en bolig, men det blir uansett for lite til å lagre for mer enn bare korte perioder. – En enebolig i Norge bruker omtrent 25.000MWh pr år, og det trengs omtrent 1 kontainer med batteri for å lagre 1 MWh, sier Omnes. I praksis nytter det derfor ikke å sette opp batterier med nok kapasitet til å drive et helt hus gjennom et år. – Vi har slike batterier. Vannmagasinene er store batterier. De kan samle opp vann ett år som kan brukes det neste, og de kan produsere deilig fornybar energi, sier Omnes. Han ser på seg som teknologioptimist og har stor tror på utviklingen av stadig bedre batteriteknologi, men poengterer samtidig at det i praksis blir tilnærmet umulig å lage batterier med tilsvarende kapasitet som et stort vannmagasin. – Det tilsvarer 7,8 millioner 40 fots kontainere med batteri, sier Omnes. Les også: – Vi skal bygge et storskala forsknings- og testanlegg for solceller og batteri – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull #DenNyeOljen kåret til årets bransjeambassadør Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen

Statnett vurderer kraftsituasjonen i Troms og Finnmark som stram, skriver NVE i en pressemelding. Mer kapasitet i det sentrale strømnettet vil redusere sårbarheten i kraftforsyningen i Nord-Norge. – Kraftoverføringen til Troms og Finnmark er sårbar. Derfor har NVE gitt tillatelse til å bygge mer nett for å styrke kapasiteten på overføring av strøm mellom Nordland og Troms. Når denne linjen er ferdig vil sannsynligheten for slike situasjoner reduseres, forteller fungerende seksjonssjef i NVE, Gudmund Bartnes Statnett er i gang med å bygge den nye strømlinjen mellom Ofoten og Balsfjord. Når denne linjen settes i drift vil forsyningssikkerheten i Troms og Finnmark styrkes, og samtidig åpner det for tilknytning av ny kraftproduksjon i området. – Strømforbruket i Troms og Finnmark dekkes av vannkraft og via to overføringsforbindelser fra Nordland.  Det er også fem vindkraftverk i området, som bidrar positivt til forsyningen og avhjelper situasjonen noe, forteller Bartnes. Magasinfyllingen i Troms og Finnmark er lavere enn normalt for årstiden. Mye snø gjør at ressurssituasjonen i området er god, men det kalde været utsetter snøsmeltingen og bidrar til høyere kraftforbruk. NVEs prognoser tilsier at det blir lite snøsmelting og tilsig til vannmagasinene de neste ti dagene. Statnett vurderer kraftsituasjonen nord for Ofoten som stram. Dette nivået innebærer at fleksibiliteten i kraftsystemet og systemets evne til å håndtere en lang periode med lite tilsig eller langvarige feil på overførings- og produksjonsanlegg, er begrenset. – NVE følger situasjonen tett og er i dialog med Statnett. Sist vi hadde en tilsvarende situasjon, var våren 2013 både på Vestlandet og i Midt-Norge, forteller Bartnes. Les også: Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent