NVE har lagt ut sin ukentlige status for kraftsituasjonen, samt oppdatert tallene for fyllingsgraden i vannmagasinene. Der slår de fast at både forbruket og produksjonen av strøm gikk kraftig ned i forrige uke. – I uke 18 gikk den gjennomsnittlige temperaturen opp over hele landet. Sammen med fridagen 1. mai førte det til at forbruket gikk ned med 15 prosent. Resten av Norden hadde også den samme forbruksutviklingen, skriver NVE. – Nedgangen i etterspørselen etter kraft i Norden kombinert med en økning i vindkraftproduksjonen medvirket til lavere kraftpriser. Dette bidro til en reduksjon i den norske kraftproduksjonen på 552GWh, tross høyere tilsig, skriver NVE. Samtidig fortsetter fyllingsgraden i vannmagasinene å falle. – Ved utgangen av uke 18 var fyllingsgraden i norske magasin 28,6 prosent, skriver NVE. Dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra uken før. Fyllingsgraden fortsetter å falle. Nå ligger den litt lavere enn den pleier, men den er fortsatt godt innenfor normalområdet. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarande tidspunkt for årene 1990-2016 var 34,9 prosent, og minimumverdien 19,4 prosent, skriver NVE. Fyllingsgraden varierer veldig mellom de fem elspotområdene. Høyest magasinfylling hadde Vest-Norge med 38,3 prosent, mens Sørøst-Norge hadde lavest fylling med 22,2 prosent. Midt- og Nord-Norge hadde en fyllingsgrad på 29,1 prosent, skriver NVE. Les også: Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

I snitt opplevde hver strømkunde 1,9 strømbrudd over tre minutter i fjor. Totalt var en gjennomsnittlig strømkunde uten strøm i 2 timer og 9 minutter. Det forteller NVE i en pressemelding. Sammenlignet med 2015 var avbruddene både færre og kortere i 2016. – Elektrifisering av bilparken, utfasing av oljefyr og nye boliger uten alternativ oppvarming gjør oss stadig mer avhengige av strøm, og gjør at vi må stille strenge krav til forsyningssikkerheten. Avbruddsstatistikken for 2016 viser at vi har et robust kraftsystem, og at nettselskapene gjør en stor jobb for å sikre alle strøm i stikkontakten, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. NVEs avbruddsstatistikk for 2016 viser at faren for uvær utgjør en konstant trussel for det norske kraftsystemet. I 2016 var det to store stormer, Tor i januar og Urd i desember. Gunstige vindretninger, mens det blåste som verst, ga færre avbrudd enn lignende stormer tidligere. Rask feilretting førte også til kortere avbrudd. – Forbruket av strøm øker mer enn vi trodde bare for kort tid siden. Vi forventer nå at vi vil bruke ti TWh mer strøm i 2020 enn vi gjorde i 2015. Økt kraftproduksjon og økte nettinvesteringer gjør oss godt rustet til å oppnå høy leveringspålitelighet også i årene som kommer, understreker Sanderud. Kraftig snøfall på Sørlandet i november ga stor snø- og islast på trær og kraftledninger. En stor andel av nettet i Aust-Agder ble berørt samtidig, og feilretting tok lang tid. Mer enn 6000 avbrudd varte i over 24 timer. Totalt opplevde hver kunde i Aust-Agder i snitt 3,9 avbrudd og var strømløse i til sammen 6 timer og 47 minutter, over tre ganger så lenge som landsgjennomsnittet.

I rapporten «Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelaterte virksomheter 2016» tar SSB for seg noen nøkkeltall om den norske kraftbransjen. Rapporten er finansiert av Energi Norge. – I 2016 var det 20.910 sysselsatte i kraftsektoren. Dersom vi kun ser på kraftnæringen var det 15.339 sysselsatte i 2016, en vekst på 9,3 prosent i perioden 2004 – 2016, skriver SSB i rapporten. Av disse er ca 20 prosent kvinner, og kvinneandelen har holdt seg stabilt siden 2004. Snittalderen er 44,7 år. og 36 prosent av de ansatte har utdanning på høyere nivå. Antall lærlinger har økt de siste årene. – I 2016 var det 839 lærlinger innen kraftsektoren. Antallet lærlinger økte dermed med 382, tilsvarende 83 prosent, sammenlignet med 2004. 71 prosent av lærlingene i 2016 var energimontørlærlinger, skriver SSB i rapporten. Disse lærlingene fordeler seg på følgende fagområder: Elektriker: 4% Energimontør: 71% Energioperatør: 4% Telemontør: 9% Industrimekaniker: 2% Andre: 9% De mest vanlige utdanningene for sysselsatte i kraftsektoren er energimontør eller energioperatør. De utgjør omtrent en femtedel av de ansatte. Energimontører/energioperatører: 3.657 Teknisk fagskole: 1.212 Ingeniørutdanning, elektronikk: 1.248 Sivilingeniørutdanning, elektronikk: 668 Maskin, ingeniør, og sivilingeniørutdanning: 468 Bygg- og miljøteknikk, ingeiør- og sivilingeniør: 278 Økonomisk-administrative fag: 2.049 Informasjons- og datateknologi: 383 Andre: 10.947 Last ned og les hele rapporten her.

Norge er selvforsynt med fornybar strøm fra våre vannkraftverk, samt litt fra vindkraft, solenergi og varmekraft. Det gjør oss til en miljøvennlig energinasjon, og det sikrer oss gode priser på strømmen sammenlignet med andre land. I motsetning til f.eks. tilfellet med bensinpriser, er det ikke så mye god og oppdatert statistikk tilgjengelig for det europeiske kraftmarkedet. enerWE har derfor måtte ta utgangspunkt i prisstatistikk fra Eurostat som ble samlet inn i juli 2016 for å finne ut hvordan det norske prisnivået på strøm er sammenlignet med resten av Europa. Denne statistikken er dermed nesten ett år gammel, samt at den kun viser en felles strømpris for hvert land. Det betyr at den ikke viser de store forskjellene som er fra sted til sted og region til region, og ei heller hvor store variasjoner det er over tid. Statistikken egner seg likevel ganske godt til å si noe om hvordan prisnivåene kan sammenlignes på tvers av landegrensene. Søylediagrammet viser hvordan strømprisen i Norge er sammenlignet med andre land i Europa. Når vi ser på prisene ser vi at Norge ligger omtrent midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris. Samtidig er det verdt å merke seg at listen over europeiske land med lavere pris enn Norge nesten utelukkende er østblokkland, mens de vestlige landene stort sett har høyere strømpris enn oss. Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen. Norge har i dag strømkabler til Sverige, Danmark og Nederland, og vi eksporterer mer enn vi eksporterer. En tidligere gjennomgang som enerWE har gjort viser imidlertid at vi importerte med enn vi eksporterte 36 av 117 dager hittil i år. Ser vi på kraftprisene for landene vi utveksler strøm med, ser vi at Sverige har ca 25 prosent høyere strømpris enn oss, mens Nederland bare har cirka 7 prosent høyere strømpris. Danmark har derimot hele 104 prosent høyere strømpris. Med tanke på diskusjonen om eventuelle nye strømkabler til Skotland, er det også verdt å se på strømprisene i Storbritannia. Ifølge denne statistikken fra Eurostat ligger den 29 prosent over de norske prisene. Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land. Et kjent gammelt ordtak sier at det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er verdt å ta med seg når man ser på statistikk som dette. Den viser et utdrag som ble samlet inn på et gitt tidspunkt i fjor, og den tar ikke for seg det som til dels kan være store lokale og globale variasjoner i prisnivået. Tidspunktet for når den ble innhentet kan også gi store utslag. Vi velger likevel å presentere statistikken da den gir et perspektiv på hvordan prisnivået i de forskjellige landene ligger an i forhold til hverandre, og så vil vi følge opp dette med mer informasjon om de europeiske strømprisene og strømmarkedene. enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Den tredje gikk på hvordan strømprisene svinger i løpet av døgnet. Les også: Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Norge er selvforsynt med fornybar strøm fra våre vannkraftverk, samt litt fra vindkraft, solenergi og varmekraft. Det gjør oss til en miljøvennlig energinasjon, og det sikrer oss gode priser på strømmen sammenlignet med andre land. I motsetning til f.eks. tilfellet med bensinpriser, er det ikke så mye god og oppdatert statistikk tilgjengelig for det europeiske kraftmarkedet. enerWE har derfor måtte ta utgangspunkt i prisstatistikk fra Eurostat som ble samlet inn i juli 2016 for å finne ut hvordan det norske prisnivået på strøm er sammenlignet med resten av Europa. Denne statistikken er dermed nesten ett år gammel, samt at den kun viser en felles strømpris for hvert land. Det betyr at den ikke viser de store forskjellene som er fra sted til sted og region til region, og ei heller hvor store variasjoner det er over tid. Statistikken egner seg likevel ganske godt til å si noe om hvordan prisnivåene kan sammenlignes på tvers av landegrensene. Søylediagrammet viser hvordan strømprisen i Norge er sammenlignet med andre land i Europa. Når vi ser på prisene ser vi at Norge ligger omtrent midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris. Samtidig er det verdt å merke seg at listen over europeiske land med lavere pris enn Norge nesten utelukkende er østblokkland, mens de vestlige landene stort sett har høyere strømpris enn oss. Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen. Norge har i dag strømkabler til Sverige, Danmark og Nederland, og vi eksporterer mer enn vi eksporterer. En tidligere gjennomgang som enerWE har gjort viser imidlertid at vi importerte med enn vi eksporterte 36 av 117 dager hittil i år. Ser vi på kraftprisene for landene vi utveksler strøm med, ser vi at Sverige har ca 25 prosent høyere strømpris enn oss, mens Nederland bare har cirka 7 prosent høyere strømpris. Danmark har derimot hele 104 prosent høyere strømpris. Med tanke på diskusjonen om eventuelle nye strømkabler til Skotland, er det også verdt å se på strømprisene i Storbritannia. Ifølge denne statistikken fra Eurostat ligger den 29 prosent over de norske prisene. Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land. Et kjent gammelt ordtak sier at det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er verdt å ta med seg når man ser på statistikk som dette. Den viser et utdrag som ble samlet inn på et gitt tidspunkt i fjor, og den tar ikke for seg det som til dels kan være store lokale og globale variasjoner i prisnivået. Tidspunktet for når den ble innhentet kan også gi store utslag. Vi velger likevel å presentere statistikken da den gir et perspektiv på hvordan prisnivået i de forskjellige landene ligger an i forhold til hverandre, og så vil vi følge opp dette med mer informasjon om de europeiske strømprisene og strømmarkedene. enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Den tredje gikk på hvordan strømprisene svinger i løpet av døgnet. Les også: Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Norges kraftproduksjon kommer primært fra vannkraft, og den står nå for ca. 96,3 prosent av all strømmen som produseres i Norge. Fordelene med vannkraft er mange. Den er fornybar, og dermed miljøvennlig, og produksjonen kan tilpasses forbruket. Så lenge det er vann nok i vannmagasinene kan vannkraftverkene justere produksjonen slik at den blir optimal med tanke på forbruket og prisnivået. Totalt har vannmagasinene mulighet til å lagre en kapasitet som tilsvarer 84,3 TWh. Hver onsdag klokke 13:00 oppdaterer NVE vannkraftstatistikken for hele landet, samt de fem elspotregionene som landet er inndelt i. De siste tallene viser nå at landet totalt sett har under 30 prosent vann i sine magasiner. De er nå nede i 29,5 prosent, ned fra 31,5 prosent for en uke siden. Dette er på det laveste nivået hittil i år, men det er da også i tråd med den årlige utviklingen. Det er nettopp rundt disse tider at det pleier å snu, og at magasinene begynner å øke igjen. Ser vi på de forskjellige elspotområdene, ser vi at nivået enkelte steder er markant lavere, men at de også der er på normalnivået. På Østlandet er vannmagasinene nå nede i 12,6 prosent. På Sørvestlandet er det ganske mye mer å gå på. Der ligger vannmagasinene nå på hele 38,2 prosent. I Midt-Norge ligger fyllingsgraden nå på 18,6 prosent. I Nord-Norge ligger fyllingsgraden på 35,3 prosent. Det er relativt høyt, men er likevel et lite stykke under normalen for denne tiden. På Vestlandet ligger fyllingsgraden på 16,3 prosent. Ettersom fyllingsgraden i vannmagasinene er så vesentlige for den norske kraftproduksjonen kan de ses på som et av kraftbransjens viktigste nøkkeltall. enerWE kommer derfor til å rapportere regelmessig fra utviklingen, og dette gjøres ved hjelp av et egenutviklet dataverktøy som samler informasjonen, regner ut og presenterer grafer som viser fyllingsgradens utvikling gjennom året. Les også: Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

KRONIKK av LOS Energy Se for deg at en liter melk koster 15 kroner den ene uka, og 450 kroner den neste. Så mye har svenske kraftpriser variert i løpet av april.  Engrosprisen for strøm i Oslo havnet på 27,5 øre/kWh i april måned. Dette er 1 øre lavere enn marsprisen, og høyeste aprilpris vi har sett på fire år. Lave temperaturer og stabile internasjonale energipriser er hovedgrunnen til at prisene holder seg oppe. Ser vi på de store svingningene i Sverige, ser vi en konsekvens av den grønne bølgen: I løpet av få år har det blitt bygd betydelige volum med vindkraft i Norden. Dette påvirker prisstabiliteten, siden energileveransen fra vindkraften varierer med været. Lave priser i vindkastene I Danmark har vindkraft vært en del av kraftproduksjonen i mange år. De har dermed god erfaring med å takle både mye og lite vind gjennom tilpasninger i det øvrige kraftsystemet. Danskene er vant med at kraftprisen derfor svinger mye, men i Sverige er dette en ny utfordring. I løpet av kort tid har svenskene bygget opp en betydelig park med vindkraft, som i de beste timene på døgnet kan dekke opptil en tredjedel av forbruket i Sverige. Den store utfordringen er at vindenergien enn så lenge ikke kan lagres. Ubalanse gir prisvariasjon På en og samme dag har prisen i Stockholm derfor variert fra 1,6 øre/kWh og opp til 28,1 øre/kWh, i takt med varierende vindstyrke og stor variasjon i strømforbruk gjennom døgnet. For hele april ser vi at prisen varierer fra 1,6 øre/kWh og helt opp til 48,1 øre/kWh – med andre ord 30 ganger så mye. Denne prismessige berg- og dalbanen oppstår delvis på grunn av variasjon i etterspørselen, men det er variasjon i vindkraften som står for de aller bratteste opp- og nedturene. Den største utfordringen for fornybarsamfunnet Dette er bare begynnelsen. Norden er fremdeles i startfasen av framtidens store satsing på fornybar energi. De utfordringene vi ser i dag, blekner i forhold til hva vi kan forvente når det i morgen skal bygges mye mer uregulerbar kraftproduksjon. Fornybarsatsingen har to store utfordringer: Å regulere både produksjonen og forbruket av kraft, slik at de to faktorene matcher hverandre bedre enn i dag. I Tyskland satser de stort på utvikling av lagringsteknologi. Målet er å spare på strøm fra de gode dagene med overproduksjon, slik at den kan brukes når produksjonen er lav. Det skjer store framskritt i batteriteknologien, men vi er ikke i mål. Det er fremdeles langt igjen til den dagen hvor batteriene kan lagre så store mengder som markedet trenger. Fallende priser i årene fremover Markedet har kalkulert med en fallende pris fram til og med 2020. Optimismen bygger på at det fremdeles skal bygges mer kraftproduksjon både i Norden og Nord-Europa. Og mesteparten av dette kommer i form av vindkraft. Hvis det bygges mer vindkraft enn markedet etterspør, er det nok den svenske kjernekraften som vil fases ut dersom det nordiske overskuddet av strøm blir for stort. Mens vi venter, arbeider batteriteknologene videre med hvordan de skal lagre dette overskuddet til de vindstille dagene. KRONIKK av LOS Energy Les også: Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Når forbrukerne betaler strømregningen gjøres det med utgangspunkt i dagspriser. Slik er det ikke for de profesjonelle aktørene. De betaler spotpris pr. time. Dette kan muligens bli endret når de automatiske strømmålerne er ferdig installert i alle norske hjem. enerWE har derfor tatt en titt på prisstatistikken hos Nordpoolspot.com for å se nærmere på hvor mye prisene faktisk svinger. Disse prisene kan variere veldig mye, og når vi ser på tallene ser vi at for eksempel at spotprisen i Oslo har svingt helt fra 221,62 kroner på det laveste opp til hele 719,38 kroner på det høyeste. Det vil si at den høyeste prisen var hele 3,2 ganger så høy som den laveste! Merk at spotprisene viser pris pr. MWh i norske kroner. Den øverste svarte linjen viser maksimalprisen i Oslo hittil i år, mens den nederste svarte linjen viser den laveste prisen. Den grønne linjen viser medianprisen. Disse voldsomme pristoppene er unntakene, og ikke regelen, men de forekommer rett som det er. Grafen viser spotprisen for strøm i Oslo fra time til time hittil i år. Legg merke til at prisen egentlig ligger ganske jevnt, men at den flere ganger gjør et kraftig kortvarig hopp og når veldig høye prisnivåer. Hvis vi ser på medianprisene, ser vi at de ligger langt mer stabilt, men at det er en tydelig svingning i løpet av døgnet. Hittil i år svinger den mellom 249,21 kroner midt på natten til 312,70 kroner like etter at folk flest har kommet seg på jobben. Grafen viser hvordan spotprisene svinger i løpet av døgnet. Den svarte streken viser medianprisen for Oslo, mens Trondheim har gul linje, Molde har lilla, Bergen har blå og Kristiansand har grønn linje. Strømprisen følger altså et mønster der den er lav på natten, før den stiger raskt og når toppen rundt 09:00-tiden for så å falle litt i løpet av dagen. Deretter stiger den litt utover ettermiddagen før den på kvelden faller ned igjen. Dette mønsteret har en tydelig korrelasjon med strømforbruket som i grove trekk følger det samme mønsteret: I motsetning til mange andre land kommer Norges kraft nesten utelukkende fra vannkraft. Dette er en fornybar energikilde der kraftproduksjonen kan tilpasses forbruket, og den norske kraftproduksjonen følger derfor omtrent samme mønster: Det at strømprisen og strømforbruket er høyest på dagtid er en fordel for produksjon av solenergi i Norge. Det betyr at solenergien kan ta unna toppene som er på dagtid når strømmen er på sitt dyreste. På den andre siden kan vannkraftene velge å pøse på mer strøm i disse perioden for å trappe opp konkurransen. enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Les også: Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Norge er en energinasjon. Vi er en stor aktør innen olje og gass, og inntektene derfor utgjør en betydelig andel av statens inntekter. Samtidig er vi også store innen fornybar kraft i form av tilnærmet 100 prosent miljøvennlig kraftproduksjon fra først og fremst vannkraft, samt noe fra solkraft, vindkraft og varmekraft. I motsetning til veldig mange andre land trenger vi ikke å bruke kull, gass eller atomkraft for å produsere nok strøm til landets innbyggere. Vi produserer nok fornybar kraft til å være selvforsynt, samtidig som vi også eksporterer noe strøm til våre naboland Sverige og Danmark, samt til Nederland. Det er imidlertid ikke slik at vi kun eksporterer strøm. Vi importerer også. En gjennomgang som enerWE har gjort viser at hittil i år har Norge importert mer strøm enn vi har eksportert 36 av 117 dager. Det betyr at vi importerer mer enn vi eksporterer 30,7 prosent av tiden. Det norske strømmarkedet er delt opp i 5 regioner: NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn Nordpool har statistikk som viser hvor mye disse regionene utveksler strøm med hverandre, samt med utlandet. Kartet fra Nordpoolspot.com viser hvor mye strøm som går ut og inn av de definerte elspotområdene. Ser vi på tallene fra Nordpoolspot.com ser vi at den norske strømproduksjonen svinger en del fra dag til dag. Den daglige norske kraftproduksjonen svinger en del fra dag til dag. Det gjør også krafteksporten. På det meste eksporterte Norge 80.532MWh på én dag. Når vi ser eksporten i sammenheng med produksjonen ser vi at den utgjør opptil 15,5 prosent på sitt høyeste: Hvorvidt det er høyt eller lavt kommer an på øyet som ser. Ser vi på kraftimporten, ser vi at den også svinger kraftig: På sitt høyeste er den oppe i 59.469 MWh. Det er fordeler og ulemper ved å knytte det norske strømnettet opp mot andre land. På den ene siden kan det gi høyere priser når norske kunder må konkurrere med utenlandske kjøpere om strømmen, men på den andre siden gir det mer robuste strømnett ettersom det blir lettere å balansere tilbud og etterspørsel. Dette kommer enerWE tilbake til i kommende artikler. enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den andre artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene, og den kan du lese her. Les også: Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Norges kraftproduksjon er så og si utelukkende fornybar, og 96,3 prosent av strømmen kommer fra vannkraftverkene. Resten kommer fra solenergi, vindkraft og varmekraft. Foruten den store fordelen at vannkraften er fornybar og dermed veldig miljøvennlig, har den også en fantastisk egenskap i form av at produksjonen kan skrus opp og ned i tråd med etterspørselen. Sånn sett kan vannmagasinene ses på som naturlige batterier som lagrer strømmen, og som kan ta den i bruk ved behov. Forutsetningen er at vannmagasinene har nok vann, og dette avhenger av blant annet nedbør og snøsmelting. Hver uke oppdaterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin oversikt over hvor stor fyllingsgraden på vannkraftverkene er. I dagens rapport kommer tallene for forrige uke, uke 16. Den viser at fyllingsgraden for hele landet nærmer seg 30 prosent, av det som totalt sett utgjør en magasinkapasitet på 84,3 terawatt timer. – Gjennom uken uken gikk fyllingsgraden ned med 1,8 prosentpoeng, mot en nedgang på 0,8 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige statusoppdatering. Dette er under medianverdien for tilsvarende tidspunkt, men godt over bunnoteringen på 17,3 prosent. Ser vi på tallene i historisk perspektiv ser vi også at fyllingsgraden ligger omtrent på snittet for denne tiden, og at fyllingsgraden trolig begynner å øke igjen en av de nærmeste ukene. De svarte linjene viser høyeste og historisk laveste målte fyllingsgradene. Den grønne linjen viser medianverdien, mens den røde streken viser utviklingen så langt i år. Det norske strømmarkedet er delt inn i 5 spotområder: NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn NVE-statistikken viser magasinstatusen for disse regionene. Inndelingen brukes også til å vise import og eksport av strøm på tvers av de norske regionene, samt strømutveksling mellom de norske regionene og utlandet. Ser vi nærmere på fyllingsgraden i de forskjellige regionene ser vi at det er store variasjoner i fyllingsgraden, men at de alle ligger omtrent på normalnivået for denne tiden av året. enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette vil bygge videre på statistikken for fyllingsgraden som er presentert i denne artikkelen.