Aldri før har så mange byttet strømselskap i Norge. Dette kommer frem i en fersk statistikk fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De nøyaktige tallene er at 481.200 husholdninger byttet strømleverandør i 2016, det er en økning på hele 35 prosent fra året før. Forrige rekord var på 441.840 i 2003. Den nye rekorden er altså 9 prosent høyere enn den gamle. – Vi opplevde en kraftig økning i antallet sammenligninger av strømselskaper på nettsidene våre i løpet av 2016. Nesten 400 000 nordmenn sammenliknet strømavtaler på elskling.no, forteller Jens Regnström leder av strømsammenligningstjenesten elskling.no, i en pressemelding. I en undersøkelse som elskling.no gjennomførte i 2016, rangerte folk hva som er viktigst for dem ved bytte av strømavtale. Undersøkelsen hadde 2300 deltakere som rangerte kriteriene slik: Pris Vilkår Miljø Varemerke Kundeservice Leverandørens adresse Veldig mange svarte at prisen var viktigst, hele 91 prosent rangerte det som nummer én. Det nest viktigste kriteriet var vilkårene, 71 prosent satte det som nummer to. Mange plasserte også miljø og kundeservice på denne andreplassen. Blant norske husholdninger økte strømutgiftene med 18 prosent i 2016 sammenlignet med bunnåret 2015. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Strømregningen ble i fjor 1200 kroner dyrere for en bolig som bruker 20 000 kWh i året. Kunder med fastprisavtale betalte minst for strømmen. Hadde du strømavtale med variabel pris, betalte du mest, sier Regnström. Kunder som valgte fastprisavtale, fikk den laveste strømprisen som i gjennomsnitt lå på 29 øre i 2016. Spotpriskunder betalte 30 øre. Strømkunder som valgte variabel pris, måtte ut med 35 øre, dette var klart den dårligste avtaleformen i 2016.

Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av private pensjonsmidler som investeringskapital i norske infrastrukturprosjekter. Det er en god nyhet for både nettselskaper og kraftprodusenter som har behov for milliardinvesteringer. – Dette er en svært viktig sak som Energi Norge har jobbet med over tid, i nært samarbeid med finansnæringen. Hele det norske samfunnet skal elektrifiseres i årene som kommer og da er det tvingende nødvendig å legge til rette for bedre kapitaltilgang, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, i en pressemelding. Han synes det er gledelig at norsk pensjonskapital nå vil gis likeverdige konkurransevilkår med utenlandsk kapital. Norge har i dag strengere regler for plassering av midler fra pensjonskasser og livselskaper enn andre land – med en begrensning på 15 prosent til investering i såkalt «forsikringsfremmed virksomhet».  Finansdepartementet viser nå til at nye soliditetskrav for forsikringsforetak reduserer behovet for å beholde bestemmelsen. De har derfor bedt Finanstilsynet utarbeide utkast til lovendringer og et høringsnotat innen 1. juni 2017 hvor bestemmelsen foreslås avviklet.  Fornybarnæringen står foran store investeringer de nærmeste årene – særlig i kraftnett. Det skal investeres 90 milliarder kroner i distribusjons- og regionalnettet frem mot 2025. I tillegg må det investeres over 100 milliarder kroner i eksisterende vannkraftverk frem mot 2050, bare for å opprettholde dagens produksjon. – Dette er langsiktige investeringer som er særlig velegnet for pensjonskapitalens investeringsprofil, sier Ulseth.

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Alle kraftleverandører, og visse forbrukere med egen kraftanskaffelse, har en lovpålagt plikt til å kjøpe elsertifikater for en bestemt andel (elsertifikatkvote) av det elsertifikatpliktig elforbruk. I 2016 var elsertifikatkvoten på 11,9 prosent. Hvert kvartal sender nettselskap inn oversikt over elsertifikatpliktig elforbruk til elsertifikatregisteret, NECS, som driftes av Statnett. Dette volumet godkjennes av de elsertifikatpliktige 1. mars hvert år, og danner grunnlaget for beregning av elsertifikatplikten. Nå forteller NVE at den 3. april ble 30,8 millioner elsertifikater for 2016 annullert i det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Den totale elsertifikatplikten for 2016 i Norge og Sverige var 30 848 987 elsertifikater. Det viser innrapporterte tall for elsertifikatpliktig elforbruk til elsertifikatregisteret i Norge (NECS) og deklarasjoner til Energimyndigheten i Sverige. – Av dette ble 9.607.981 elsertifikater annullert i Norge, mens 21.218.247 elsertifikater ble annullert i Sverige, skriver NVE. I Norge og Sverige ble det utstedt til sammen 26 millioner elsertifikater til produsenter av fornybar kraft i 2016. Med 30,8 millioner annullerte elsertifikater under årsoppgjøret for 2016, betyr det at beholdningen er redusert med 4,8 millioner elsertifikater til en total beholdning på 13,3 millioner elsertifikater.

Motstanden mot kjernekraft i Sverige øker. Nå sier 52 prosent at de vil avvikle denne formen for kraftproduksjon. Tallet kommer fra en undersøkelse utført av SOM-instituttet, melder Sveriges Radio. Andelen som vil avvikle kjernekraften har økt med 13 prosentpoeng siden før ulykken i Fukushima i Japan for seks år siden. Andelen som sier de vil beholde kjernekraften har falt fra 44 til 29 prosent. – Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sier Sören Holmberg. Han er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet Menn er mer positive til kjernekraft enn kvinner. Skepsisen er større på landet enn i byen. Blant dem som stemmer Moderaterna, Sverigedemokraterna og Liberalerna – som tilsvarer norske Venstre – er det flertall for kjernekraft, mens det er omvendt blant de andre partienes velgere. (©NTB)

Strøm og biodrivstoff vil erstatte mye fossilt drivstoff de neste årene, viser en ny rapport. Den samlede energibruken i Fastlands-Norge kommer til å øke noe. Flere elbiler, elektriske ferger og andre elektriske kjøretøy er med på å påvirke strømforbruket, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En ny rapport fra NVE viser at den samlede energibruken i Fastlands-Norge kommer til å ha en moderat økning fram mot 2020. Bruken av strøm kommer samtidig til å øke sterkt som følge av oppgang i industrien og reduksjon i bruken av fossile energivarer, heter det i en pressemelding fra NVE. I tillegg til økt strømbruk, er det ventet at forbruket av biodrivstoff kommer til å øke mot 2020, mens bruken av fyringsolje, bensin og diesel kan gå ned. I rapporten kommer det fram at hovedtrenden for den samlede energibruken i Norge er en overgang fra fossile energivarer til fornybar energi. (©NTB)

KRONIKK av Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge Snart får 2,9 millioner strømkunder nye, automatiske strømmålere. Det er en naturlig utvikling i et samfunn hvor digitalisering åpner for en enklere hverdag og nye muligheter for oss alle. Myndighetene har bestemt at smarte strømmålere skal være på plass innen 1. januar 2019. I flere deler av landet er installasjonene i full gang. Erfaringene så langt er at arbeidet går etter planen. Digitale løsninger har gjort hverdagen enklere for oss på mange områder. Vi slipper å fylle ut selvangivelsen, legeresepter finner veien til apoteket på egenhånd, vi betaler regninger i nettbanken og kjøper buss- og flybilletter på mobilen. Nettbutikker og strømmetjenester lar deg ikke bare velge blant millioner av produkter – de lærer seg også smaken din og foreslår hva du skal spise til middag og hvilken film du skal se etterpå. Tiden er med andre ord overmoden for å digitalisere strømnettet, og innføring av nye målere er et viktig ledd i dette. Først og fremst blir det enklere for deg som kunde. Hvem vil vel savne å gå i kjelleren for å lese av strømmåleren hver måned? I tillegg får du en mer presis strømregning. Snart kan du betale for det strømmen koster akkurat den timen du bruker den. Da blir det også mer å spare på bruk av smarte løsninger for energistyring i hjemmet. Og velger du å montere solceller på taket, fanger måleren opp den overskuddsstrømmen du selger tilbake til nettet. Alle nye strømmålere som installeres er både typegodkjent, kontrollert på fabrikken og testet av montøren. Du kan med andre ord være trygg på at den viser riktig forbruk. Dersom du ikke har lest av den gamle måleren på en stund, kan det imidlertid være at du får en avregning på første faktura som er høyere eller lavere enn det du er vant med. Over tid vil dette normalisere seg. En annen fordel med nye målere, er at de gjør strømforsyningen tryggere. Målerne vil etter hvert kunne melde fra automatisk om strømbrudd eller jordfeil i boligen din. Dermed kan feilen rettes raskere, også om du er på ferie. Nettselskapene får dessuten bedre oversikt over hvor det er behov for forsterkninger i strømnettet, og kan planlegge vedlikehold og investeringer mer effektivt og økonomisk. Slike besparelser vil over tid komme oss alle til gode i form av lavere nettleie. Undersøkelser viser at tre av fire som har fått ny måler, er positive. Men det vil alltid være noen som er skeptiske. Datatilsynet har vært opptatt av at forbruksdata som samles inn ikke kommer på avveie eller blir misbrukt. Til det kan vi svare at nettselskapene er underlagt like strenge regler som bankene når det gjelder personvern og sikkerhet. All informasjon sendes ved bruk av unike krypteringsnøkler. Og ingen utenforstående har tilgang til dataene, med mindre du selv gir fullmakt til det. For øvrig gir de nye målerne ingen informasjon om hva du bruker strømmen til – bare hvor mye du bruker per time gjennom døgnet. Det vil for de fleste være langt mindre sensitivt enn alt vi røper om oss selv ved bruk av betalingskort, Google-søk, butikkapper og – ikke minst – i sosiale medier. KRONIKK av Oluf Ulseth, administrerende direktør i  Energi Norge. Innlegget ble først publisert på NyMåler.no, og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

SSB har lagt frem nye tall for prisindeksen, og den viser en oppgang på 0,9 prosent fra januar til februar. Prisoppgangen på strøm får mye av æren/skylden for oppgangen. – I februar lå strømprisene 30 prosent høyere enn samme måned i fjor, skriver SSB. Ifølge tallene økte totalindeksen med 7,9 prosent fra februar til februar.

Markedet for fornybar energi vokser fra år til år og har nå nådd et betydningsfullt nivå, ifølge en pressemelding fra ECOHZ. – Etterspørselen etter fornybar energi i Europa, dokumentert med opprinnelsesgarantier (OG), vokste raskt i 2016 – opp 5 prosent fra 2015 til nesten 370 TWh, sier administrerende direktør i ECOHZ, Tom Lindberg, basert på statistikk utgitt av the Association of Issuing Bodies (AIB). Dette bakteppet har inspirert ledende selskaper innen ulike næringer og industrier til å ta ansvar og definere en tydelig bærekraftsagenda som basis for fremtidig konkurranseevne. I løpet av de siste to årene har det vokst frem flere bærekraftsinitiativer, med mål om å sikre tilgang til fornybar energi til alle medlemmenes selskaper rundt om i verden. Blant initiativene med mest påvirkningskraft er WeMeanBusiness og RE100. – Internasjonale selskaper har innsett at det haster å ta grep for å motvirke klimaendringer. Det er denne erkjennelsen som driver mye av etterspørselen etter ren, fornybar energi, sier Lindberg. 87 forskjellige multinasjonale selskaper er medlemmer av RE100 og har gitt offentlige løfter om å bruke kun 100 prosent fornybar energi. En stor andel av selskapene har forpliktet seg til å nå dette målet innen 2020. – Tyskland, Sveits, Sverige og Nederland er fortsatt de største markedene for kjøp av fornybar energi i Europa. Markedet i Nederland fortsetter å vokse raskere enn andre marked og nådde nesten 50 TWh kjøpt i 2016, sier Lindberg. Det tyske markedet er fortsatt det største i Europa, men den hurtige etterspørselsveksten har delvis stoppet opp. Kjøpt volum i 2016 vil antageligvis tilsvare tallene fra 2015: 85 – 87 TWh. – Tilbudet av sol- og vindkraft dokumentert med EECS OG, har vokst med henholdsvis 300 prosent og 50 prosent – som bidrar med nesten 70 TWh til markedet. Vannkraft dominerer fortsatt markedet med omtrent 75 prosent markedsandel, men veksten har avtatt, sier Lindberg.

EU bidrar med over 10 millioner euro i finansiering av den 650 kilometer lange kraftkabelen NorthConnect mellom Norge og Skottland. Kraftkabelen mellom Sima i Hordaland og Aberdeenshire i Skottland har planlagt byggestart i 2019 og ferdigstillelse i 2022. Pengene kommer fra EUs støtteordning for infrastrukturprosjekter av felles europeisk interesse, Connecting Europe Facility (CEF), opplyser NorthConnect i en pressemelding fredag. – Beslutningen viser at EU vurderer NorthConnect til å være en svært viktig brikke i utviklingen av et felles europeisk kraftmarked. Kabelen vil styrke forsyningssikkerheten og bidra til lavere klimautslipp i EU gjennom effektiv integrasjon av fornybare energikilder på tvers av landegrenser, sier Richard Blanchfield, NorthConnects delprosjektleder i Storbritannia. NorthConnect er eid av svenske Vattenfall og de tre norske kraftselskapene E-CO Energi, Agder Energi og Lyse. (©NTB)

2015 var et godt år for strømforbrukerne og et svakt år for kraftprodusentene, men dette snudde i fjor. Da gikk strømprisene opp med hele 18 prosent, ifølge nye tall fra SSB. – Husholdningenes strømpris steg betydelig i løpet av året. I 1. kvartal betalte husholdningene i gjennomsnitt 28,7 øre/kWh for strømmen, mens prisen i 4. kvartal var 37,6 øre/kWh, skriver SSB. Mye av dette kan forklares med lav fyllingsgrad på vannmagasinene. Ved inngangen til 2016 lå den på et historisk høyt nivå, men ved utgangen av året lå den cirka 5 prosentpoeng under normalnivået. – Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 91,8 øre/kWh i 2016. Det er 14 prosent høyere enn i 2015. Av dette utgjorde kraftprisen 31,6 øre/kWh, nettleien 27,2 øre/kWh og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift 33 øre/kWh, skriver SSB. Samtidig økte også strømavgiften. – Forbruksavgiften på elektrisk kraft økte fra 13,7 øre/kWh i begynnelsen av 2015 til 16 øre/kWh i 2016 som bidro til at avgiftene samlet økte med 18 prosent sammenlignet med året før, skriver SSB. I fjorårets fjerde kvartal passerte strømprisen 1 krone, og endte med et snitt på 100,4 øre pr. kWh når man legger sammen strømprisen, nettleien og avgiftene. Det betyr at avgiftene, inkludert merverdiavgiften, nå utgjør 35 prosent av strømprisen.