2015 var et godt år for strømforbrukerne og et svakt år for kraftprodusentene, men dette snudde i fjor. Da gikk strømprisene opp med hele 18 prosent, ifølge nye tall fra SSB. – Husholdningenes strømpris steg betydelig i løpet av året. I 1. kvartal betalte husholdningene i gjennomsnitt 28,7 øre/kWh for strømmen, mens prisen i 4. kvartal var 37,6 øre/kWh, skriver SSB. Mye av dette kan forklares med lav fyllingsgrad på vannmagasinene. Ved inngangen til 2016 lå den på et historisk høyt nivå, men ved utgangen av året lå den cirka 5 prosentpoeng under normalnivået. – Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 91,8 øre/kWh i 2016. Det er 14 prosent høyere enn i 2015. Av dette utgjorde kraftprisen 31,6 øre/kWh, nettleien 27,2 øre/kWh og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift 33 øre/kWh, skriver SSB. Samtidig økte også strømavgiften. – Forbruksavgiften på elektrisk kraft økte fra 13,7 øre/kWh i begynnelsen av 2015 til 16 øre/kWh i 2016 som bidro til at avgiftene samlet økte med 18 prosent sammenlignet med året før, skriver SSB. I fjorårets fjerde kvartal passerte strømprisen 1 krone, og endte med et snitt på 100,4 øre pr. kWh når man legger sammen strømprisen, nettleien og avgiftene. Det betyr at avgiftene, inkludert merverdiavgiften, nå utgjør 35 prosent av strømprisen.

Forbrukerombudet har avdekket flere lovbrudd blant strømselskaper og krever opprydning i vilkårene. Forbrukerombudet har hatt tilsyn med ti ulike strømselskaper de har mottatt flere klager og tips om. I tilsynet fant ombudet at de minste selskapene, Agva Kraft, Akraft, Oslo Kraft og Telinet Energi, hadde mange avvik fra standardvilkårene og flere brudd på markedsførings- og angrerettloven. Avvikene omfatter blant annet for dårlige rutiner for varsling til forbrukerne ved prisendringer i strømavtalen. Nå ber ombudet strømselskapene om å rydde opp i forholdene. – Dessverre ser vi at flere strømleverandører har altfor dårlige avtalevilkår, og at de heller ikke gir kundene sine den informasjonen de har krav på. Dette må selskapene rette opp i. Det er ingen god forretningsmodell å føre kundene bak lyset, sier forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth. Selskapene som ble kontrollert var Hafslund, NorgesEnergi, Fjordkraft, LOS energi, Eidsiva, Trønderenergi, Akraft, Agva kraft, Telinet, Oslo Kraft. (©NTB)

Den siste uken har Datatilsynet gått langt i å advare mot sikkerheten i de nye AMS-målerne som i disse dager rulles ut til alle landets husstander. De hevder at de digitale strømmålerne åpner for å gi andre innblikk i privatlivet ditt, ettersom involverte parter kan finne ut når på døgnet og hvordan kundene bruker strøm. Dette er en skepsis jeg stiller meg undrende til, all den tid muligheten til å finne ut når på døgnet og hvordan kundene bruker strøm, trossalt er den viktigste grunnen til å innføre AMS i utgangspunktet. Overvåkning av slik informasjon bidrar til økt leveringssikkerhet og automatisk feilvarsling, noe som sikrer oss som kunder bedre trygghet og raskere utbedring. I tillegg vil det gjøre drift og vedlikehold av nettet mer effektivt, og det vil redusere behovet for kostbar utbygging. Kunden må gi aktivt samtykke Datatilsynet hevder at kommersielle aktører vil koble seg på og selge for eksempel alarm- og smarthus-tjenester, og at du dermed gir fra deg informasjon om hvordan du lever livet ditt. I den forbindelse må det presiseres at ingen utenforstående får tilgang til data fra målerne uten at kunden selv har gitt fullmakt til det. Målerne har en fysisk utgang der tredjepartsutstyr kan tilkobles, men kunden må selv aktivt kontakte nettselskapet for å be om at denne aktiveres. Formålet er å muliggjøre tilkobling av eksterne display som visualiserer målerverdier på en mer oversiktlig og kundevennlig måte enn det måleren selv er i stand til. Ifølge NVEs utredninger, er slik «display-feedback», et av de mest effektive tiltakene for å bevisstgjøre kunder om eget forbruk og motivere til strømsparing. Umulig å se hva du bruker strømmen til Videre er det viktig å presisere at det ikke er mulig å hente ut hva du som kunde bruker strømmen til. Den eneste informasjonen som kan hentes ut av måleren, er når og hvor mye strøm du bruker. Måleren gjør det heller ikke mulig å finne ut hvilke rom eller apparater som står for strømforbruket. Alt registreres på et aggregert nivå for boenheten som helhet. Alarmtjenester, smarthus-løsninger og andre styringsmekanismer vil med andre ord ha lite eller ingen interesse av data som kan hentes ut av måleren. Ødeleggende fokus Sist, men ikke minst, er det på sin plass å stille spørsmål ved timingen for Datatilsynets kritikk. Hvor var Datatilsynets innsigelser da AMS-forskriftene ble utredet og vedtatt i perioden 2011-2013? Så vidt meg bekjent, har tilsynet selv deltatt i det forberedende arbeidet knyttet til innføring av AMS-teknologi. Nå er kundene for lengst pålagt de nye målerne, de har ingen anledning til å takke nei, og nettselskapene er i full gang med utrulling hos kundene. Da er det upassende av Datatilsynet å hause opp stemningen med et unyansert og feilaktig bilde av farene, og aggregere dette til et spørsmål om sikkerhet i AMS. Det eneste vi oppnår med en slik avsporing på nåværende tidspunkt, er at installatører som skal hjem til millioner av husstander, blir møtt med skepsis, stengte dører, og at de ikke får gjort jobben myndighetene har pålagt dem. Kronikkforfatteren er direktør i Acando Management Consulting. Han har de siste årene jobbet med en av de større AMS-prosjektene i Norge. Kronikken ble først publisert på digi.no, og er gjengitt med forfatterens tillatelse. Les også: Energi Norge mener Datatilsynet sprer ubegrunnet frykt Datatilsynet skeptisk til digitale strømmålere

Energi Norge mener det ikke er noen grunn til å frykte for personvernet med de nye strømmålerne som i disse dager blir installert i norske hjem. – Det er ingen utenforstående som får tilgang til data fra strømmålerne, med mindre kundene selv gir fullmakt til det. Det er heller ikke slik at målerne er i stand til å fortelle hva strømmen brukes til. Dette blir ekstra underlig med tanke på at Datatilsynet selv har vært med i forberedelsene til innføring av smarte målere, sieradministrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. I løpet av året vil 1,4 millioner strømkunder få byttet ut sin gamle strømmåler med en ny og digital måler. De nye målerne registrerer strømforbruket på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. De nye målerne har et åpent grensesnitt, som gjør det mulig for kommersielle aktører å koble seg på. – Her kan kommersielle aktører koble seg på og de kommer til å selge ulike typer tjenester, som alarmtjenester eller fulle smarthus, og da gir man fra seg informasjon om hvordan man lever livet sitt, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. Energi Norge mener både datasikkerhet og personvern er godt ivaretatt gjennom strenge krav fra myndighetene. – Nettselskapene bruker informasjonen til å gi kunden riktig faktura, og til drift, vedlikehold og utvikling av strømnettet. All informasjon sendes kryptert ut av målerne. Nettselskapene er underlagt de samme strenge reglene som bankene når det gjelder personvern og datasikkerhet, sier Ulseth. (©NTB) Les også: Datatilsynet skeptisk til strømmålere

Tall fra SSB viser at 2016 ble et rekordår for kraftproduksjonen i Norge. Totalt ble det produsert 149,5 TWh med strøm. Av det dominerte vannkraften med hele 96,3 prosent, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,3 og 1,4 prosent. Rekordproduksjonen dro opp krafteksporten, men ikke nok til at det ble rekord. – Norge eksporterte 22,2 TWh i 2016, mens det ble importert 5,7 TWh. Det ga en nettoeksport av kraft på hele 16,5 TWh som er det tredje høyeste nivået registrert i statistikken, skriver SSB. Strømmen flyter frem og tilbake på tvers av landegrensene, og det kommer an på både produksjonsnivået og forbruket. Likevel var produksjonen såpass stabil at det i alle måneder i 2016 var høyere eksport enn import av strøm. – Den høye nettoeksporten kan ses i lys av mildt vær i Norge og god tilgang på vann. Dette bidro til at de fleste av de norske prisområdene hadde en lavere gjennomsnittlig spotpris på elektrisk kraft sammenlignet med de andre nordiske prisområdene og Nederland, skriver SSB. Rekordproduksjonen ble fulgt av rekordforbruk. – Det totale bruttoforbruket av strøm var 133,1 TWh i 2016, som er en økning på 2,1 prosent sammenlignet med året før og det høyeste nivået som er registrert, skriver SSB. Al

Kronikk av Salvadore Baille, daglig leder i rådgivningsselskapet Intelis Kraftbransjen i Norge er midt i en enorm digital omstilling. Må strømprisene bli dyrere? Hvorfor? Og hva får vi forbrukerne til gjengjeld for det? For noen få uker siden ble jeg intervjuet sammen med andre eksperter for en sak i Adresseavisen om den organisatoriske og digitale omstillingen som kraftbransjen går gjennom i Trøndelag. Det er veldig interessant det som skjer akkurat nå i en av de mest samfunnskritiske bransjene i det Norske samfunnet, nemlig kraft. Enda mer interessant er hvor ulike og delvis motstridende budskap forbrukerne kan få rundt temaet. I ulike debatter blandes det kabler til utlandet med sammenslåing av kraftselskaper og trusler om dyrere priser i nærmeste fremtid. Hva er der som egentlig skjer med kraftbransjen i Norge og hvorfor? Den fundamentale grunnen hvorfor kraftbransjen er i omstilling er arvet. Det elektriske nettet opplever et uungåelig behov for oppgradering. Kommunene har stort sett underinvestert i lang tid for å kunne øke utbyttet fra de lokale kraftselskapene som de eier. Det er på tide å tilpasse nettet til et moderne samfunn med Teslaer, induksjonsplater og mange andre apparater som både konsumerer mer strøm og krever mer effekt. Investeringene bli dog enorme fordi de må ta igjen både en historikk med underinvesteringer og tøffe fremtidige samfunnsbehov. De små kraftselskapene har dog sannsynligvis ikke råd til disse endringene. Hvordan kan man både modernisere nettet, holde strømprisene nede og minimere det nødvendige investeringsnivået? Løsningen ble skissert i den berømte «Reiten Rapporten» fra 2014, og settes nå ut i livet. Den kan tolkes som brutal, men etter min mening er den rasjonell så lenge man skal oppnå alle disse tre målene samtidig. Løsningen innebærer tre hovedkonsekvenser: Sammenslåinger og oppkjøp av de mindre kraftselskapene, slik at de gjenværende kan oppnå nok finansiell kapasitet til å pådra seg de nødvendige investeringene Innføring av smarte målere, slik at det blir enklere for både forbrukere og kraftselskaper å styre strømforbruket og unngå «peaks» med forbruk og effekt. For eksempel kan man få beskjed via en app om at den samlede effekten overstiger et visst optimalt nivå og dermed varsle i sanntid om at prisen blir høyere. Forbrukeren (gjerne via samme appen) kan da slå av varmtvannbeholderen i en kort periode og unngå høyere priser enn nødvendig Deling av kraftselskapene i to ulike typer: Nettselskaper, som eier og drifter nettet, og strømselskaper, som kan selge både strømmen som de produserer selv og strøm fra andre selskaper. Dette skal sikre sunn konkurranse mellom kraftselskapene og dermed lavere priser til forbrukeren – og bedrifter. Denne kombinasjonen av løsninger innebærer sterke investeringer i digitale løsninger, som etter hvert skal gi avkasting i form av bedre strømforsyning og lavere strømpriser. Det er dette digitaliseringen dreier seg om: Investeringer i dag mot gevinster i fremtiden. På den andre siden skal Norge strekke to nye kabler til UK og til Tyskland og gjøre det mulig å sende enda mer ren strøm fra Norge til Europa. Det vil gi sannsynligvis dyrere strøm til oss forbrukerne i Norge. Europeiske land kommer nemlig til å kunne kjøpe billigere norsk strøm, mens norske forbrukere må finne seg i måtte kjøpe kvoter med dyrere kraft fra Tyskland, England og andre land som produserer mer «skitten» energi basert på kul. Det er politisk bestemt, en del av våre forpliktelser mot EU og konsekvent med Norges forpliktelser rundt CO2 utslipp.  Det teknologiske og organisatoriske løftet som kraftbransjen i Norge opplever er enormt. Noen kritiske røster velger å fokusere på at dette løftet vil komme helt eller delvis til og ende opp som gevinst i andre land i EU. Vi må uansett ikke glemme hvorfor dette skjer. Vi digitaliserer vår kraftbransje fordi det er den måten vi har til å bidra til produksjon av mer og billigere ren energi som kan selges til Europa til europeiske høyere priser. Disse høyere prisene kan dermed ende opp som utbytte for kraftselskaper, som eies av kommunene og som igjen kan gi bedre tjenester til innbyggerne. Samtidig blir det totale CO2 utslipp i Europa lavere. Også i dette tilfellet betyr altså digitalisering en bedre fremtid for oss og for våre barn.  Kronikkforfatter Salvadore Baille er daglig leder i rådgivningsselskapet Intelis. Innlegget er tidligere publisert på hans blogg, og gjengis her med hans tillatelse. Les også: – Norsk energipolitikk henger ikke på greip Det meste av nettleien din er avgifter Vannkraften skattes i hjel Er du klar for 30% dyrere strøm?

Med økt fokus på energiledelse har Forsvarsbygg i samarbeid med Enova redusert den årlige energibruken i forsvarssektorens drøye 12.000 bygg og anlegg med 136 GWh siden 2012. Det tilsvarer årsforbruket til ca. 6.800 norske husstander. For Forsvarsbygg betyr hver GWh spart rundt regnet en million kroner. – Målet vårt var å redusere forbruket med 93 årlige GWh innen utgangen av 2016, så det endelige resultatet er formidabelt, sier prosjektleder Emma Otervik i Forsvarsbyggs energiledelsesprogram, i en pressemelding. Norge har forpliktet seg til å kutte ned på utslipp i henhold til Paris-avtalen. Det er krevende ettersom vår kraftproduksjon er tilnærmet 100 prosent fornybar. Dermed må utslippene kuttes på andre områder, deriblant utslipp fra olje- og gass, transport og fra energiforbruk i eksisterende bygg. – På veien mot lavutslippssamfunnet må norske bygg bli mer energieffektive slik at fornybar kraft frigjøres til bruk i andre sektorer. Da er vi avhengig av ambisiøse og seriøse medspillere som Forsvarsbygg. Her viser de at det gjennom langsiktig og målrettet arbeid er mulig å spare mye energi og penger, sier markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova. Forsvarsbygg mener at de som offentlig aktør har et større ansvar. – Som offentlig eiendomsaktør har Forsvarsbygg et særlig ansvar for å være en bjellesau i jakten på kilowattimer, mener Otervik i Forsvarsbygg. Derfor var også målet på 93 GWh blant de mest ambisiøse i bransjen. Samtidig er tiltakene forholdsvis enkle: – Over nitti prosent av reduksjonen har vi fått til ved å finjustere sentraldriftanlegg, installere varmegjenvinnere med høy virkningsgrad, jobbe med riktig mengderegulering av vannbåren varme og installere LED-lys der det er økonomisk forsvarlig, sier Otervik. De resterende ti prosentene er oppnådd ved å endre holdningene til brukerne av byggene. Forsvarsbyggs energiledelsesprogram har hatt to faser. Den første gikk fra 2007–2011 og reduserte forbruket med 100 årlige GWh. – Nå som fase to er avsluttet, har vi redusert det årlige energiforbruket med 236 GWh, eller over 30 prosent, siden starten, sier Otervik. Uten fokus på energiledelse og tiltak, viser Forsvarsbyggs erfaringstall fra siste tiårsperiode at energiforbruket i forsvarssektoren øker med ti prosent årlig. – Dette betyr at dersom vi sitter stille i båten, og ikke foretar oss noe på energieffektiviseringssiden, øker kostnadene tilsvarende hvert år. Dermed er det god butikk å sette energieffektivisering høyt på agendaen, og vi kommer til å holde trykket oppe på dette området i årene fremover.

Vinter på kontinentet og vår i Norden gir store europeiske prisforskjeller på strøm. Engrosprisen på strøm i Oslo havnet i januar på 28,19 øre/kWh, noe som er på nivå med januarprisene de siste tre årene. Men ser vi på snittprisen for januar de siste ti årene, er bildet annerledes: Da ligger januar 2017 over 16 prosent lavere enn snittet. Det skriver LOS Energy i en kommentar på sin hjemmeside. I Norden er prisforskjellen størst mellom Nord-Norge (som har lavest pris i januar) og Sør-Sverige (som har høyest pris i januar). Her utgjør prisforskjellen nær 30 prosent. Det er likevel beskjedent mot forskjellen på Norden og resten av Europa. – Ser vi på forskjellen mellom Norden og våre naboland, hadde Tyskland 75 prosent høyere pris enn oss i januar. Franskmennene måtte ut med halvannen ganger så mye for strømmen som oss i nord, skriver Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy. Uvanlig kaldt vær og tilnærmet vindstille i Tyskland har gitt økt etterspørsel og redusert produksjon. Samtidig har Norden hatt uvanlig høye temperaturer, noe som har gitt lavere strømetterspørsel. Tyskland og Frankrike har også produsert mindre kjernekraft, og dermed har etterspørselen etter kullkraft og gass steget. Les også: – Norsk energipolitikk henger ikke på greip Det meste av nettleien din er avgifter Vannkraften skattes i hjel Er du klar for 30% dyrere strøm?

KRONIKK av LOs samfunnsøkonom Eystein Gjelsvik Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser. Direktøren for NVE, Per Sanderud, går i Aftenposten 24. januar ut med nye analyser av fremtidens kraftmarked, under overskrifter som «Kraftoverskuddet i Norden vil femdoble seg. Til tross for det, kan strømmen din bli 30 prosent dyrere». Etter at forbrukerne har subsidiert utbygging av vind og vannkraft, er det oppstått store kraftoverskudd. Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser. For Tyskland og Danmark, som baserer kraftforsyningen på kullkraft, har det mening å subsidiere fornybar energi. Det gjør dem mindre avhengig av import. For Norge derimot, som har overskudd på ren kraft, er det mindre forståelig. Etter å ha pålagt forbrukerne å subsidiere kraftutbyggingen, velger Regjeringen massiv utbygging av nye eksportkabler for å få prisene opp igjen i Norge. Gevinsten av denne strategien havner i utlandet, og norske forbrukere taper. I Storbritannia vil dette svekke norsk gasseksport og kan føre til samlet tap av norske eksportinntekter. Det er å skyte seg i foten. Regjeringen vil til og med at kraftmarkedsaktører med egeninteresser skal kunne bygge eksportkabler, på tross av at dette er en del av vårt sentralnett. Det undergraver styringen med nasjonal energiforsyning. De lave kraftprisene er et nasjonalt fortrinn som kunne vært brukt til kraftforedling i norsk industri og lettere overgang til utslippsfri transport i Norge. Sanderud gjentar påstanden om at økt norsk krafteksport vil gi lavere utslipp i Europa. Det er ren overtro. Klimakvotene (samlet utslipp) er bestemt i EU for perioder av gangen. Krafteksporten vil derfor ikke få noen klimavirkning. Bare hvis mer norsk fornybar kraft påvirker kvotereguleringen samlet, vil det få positive klimavirkninger. Og hva tror Sanderud om det? «Kvoteprisen vil bli bestemt av bæreevnen til de fattigste landene i EU. De vil sette prisen», sier han. Altså: Tempoet i klimapolitikken blir satt av EU selv, uten hensyn til norsk krafteksport. Dermed er det lite som tyder på at en slik nasjonal selvoppofrelse på bekostning av våre industriarbeidsplasser og norske strømforbrukere, vil ha positiv betydning for klimaet. Det er snarere tvert om. Kronikkforfatteren Eystein Gjelsvik er samfunnsøkonom i LO. Innlegget er tidligere publiser i Aftenposten, samt på LOs hjemmeside. Gjengitt med tillatelse. Les også: Det meste av nettleien din er avgifter Vannkraften skattes i hjel Er du klar for 30% dyrere strøm?

I dag, mandag 23. januar, er det strømmens dag. Det er en dag der bransjen setter fokus på hva strømmen betyr for folk i hverdagen. I den forbindelse har Energi Norge laget Det store Elekspreimentet, en lite quiz for å bevisttgjøre forbrukerne om hva strømmen faktisk betyr for deres hverdag. Den kan prøves her. Kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland i Fjordkraft tror de fleste tar strømmen for gitt. I forbindelse med Strømmens dag har de undersøkt hva folk flest mener er riktig temperatur i hjemmet for å vise hvordan strømmen påvirker dette. – I en gjennomsnittlig norsk husholdning går hele 60 prosent av det totale strømforbruket til oppvarming, så innetemperaturer og strøm henger tett sammen. Mens det tidligere var vedfyring som holdt oss varme på de kaldeste dagene, er det i dag et mindretall som fyrer med ved for å holde varmen. Nærmere 30 prosent av oss har ikke engang noe ildsted i hjemmet, sier Tjomsland. Kommunikasjonsdirektøren i Fjordkraft mener at strømmen er en av de viktigste bidragsyterne til at de fleste av oss i dag bor komfortabelt. – Strømmen er blitt en uunnværlig del av livene våre. I tillegg til at oppvarming, lys, matlaging og mer eller mindre alt vi har i hjemmet baserer seg på strøm, går en større og større andel av bilparken vår også på elektrisitet. Så strømmen fortjener definitivt sin egen dag, sier Tjomsland. Fjordland har spurt befolkningen hvordan innetemperaturen deres er gjennom vinteren, og responsen har vært nesten unison. Vi har det akkurat passe. – Faktisk er det flere som klager over at de har det for varmt innendørs, enn det er som fryser. Det store flertallet er imidlertid strålende fornøyd med innetemperaturene sine gjennom vinteren. Det kan virke som om det å fryse nesten har blitt et fremmedord, sier Tjomsland. Bildet er likevel ikke helt unisont. Mens det kun er fire prosent av dem over 65 år som mener de har det for kaldt, svarer 14 prosent av dem mellom 18 og 29 det samme. Prøv Eleksperimentet her.