Facebook skal bygge opp et nytt datasenter i den danske byen Odense. Senteret skal drives av 100 prosent fornybar energi. Facebooks datasenter-direktør, Niall McEntegart, understreker byens gunstige klima. – Det vil hjelpe oss med å kjøle ned våre servere istedenfor at vi må bruke energiintensive aircondition-systemer, sier McEntegart. Datasenteret på 55.000 kvadratmeter, skal ligge i utkanten av Odense. Danmarks energi-, forsynings- og energiminister Lars Christian Lilleholt (V) mener avtalen er en trend. – Danmark er et foregangsland, og det er det vi nå får betalt for, sier han. Lilleholt viser blant annet til at teknologigiganten Apple i 2015 investerte milliardbeløp i et datasenter i Viborg, vest i Danmark. (©NTB) Les også: Veldig bra at energibransjen melder seg på Energi Norge vil ha datalagring i Norge

Høyres programkomité går inn for å bygge ut mer vannkraft. Det faller ikke i god jord hos Naturvernforbundet. Energipolitiker Tina Bru i Høyre understreker at programforslaget ikke er noen blankofullmakt, men åpner for «skånsom utbygging i nye vassdrag forutsatt at viktige verneinteresser ivaretas», skriver Klassekampen. – Små grep i noen vassdrag kan gi mye kraft. Derfor vil vi i noen tilfeller åpne for utbygging, sier Bru og omtaler forslaget som «en liten liberalisering». – Dette er vi ikke glade for, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Hun mener klimaproblemene ikke kan løses ved å bygge ut norske vassdrag. Forbundet hennes har kjempet mot slik utbygging i 100 år, skriver avisen. To tredeler av norske vassdrag er bygget ut, og sju av de ti største fossene ligger i rør. Generasjonene som kommer etter oss, skal kunne få oppleve den unike, norske naturen, sier Lundberg. Bru er enig i at vern er viktig, men mener det også må finnes insentiver til å satse på næringsutvikling. Hun sier også at det viktigste grepet for å bygge ut fornybar energi er å ruste opp eksisterende kraftverk. (©NTB)

Nå har NVE lagt frem rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016». Der konkluderes det med at det forventes investeringer i kraftsystemet for totalt 140 milliarder kroner over de neste ti årene. Investeringene forventes å fordele seg på 22 milliarder i regonalnettet, mellom 50 og 70 milliarder i sentralnettet, samt 48 milliarder i distribusjonsnettet og 10 milliarder i AMS. Rapporten tar også for seg en oversikt over punkter i nettet der feil på enkeltkomponenter kan gi strømavbrudd for forbrukerne. Det skal dreie seg om totalt 364 slike punkt i regional- og sentralnettet, og det er ikke sikkert at de vil bli utbedret. – For mange punkt vil feil føre til avbrudd i kun deler av året eller for en liten del av forbruket. Det er derfor ikke samfunnsøkonomisk rasjonelt å ha reserve for alle punktene i det norske kraftsystemet, skriver NVE. NVE mener at forsyningssikkerheten generelt sett er god i Norge, men at de bruker oversikten til å identifisere punkter der feil kan få store konsekvenser. – Der feil kan gi store konsekvenser er det i mange tilfeller allerede planlagt tiltak som vil føre til bedre forsyningssikkerhet. Disse punktene blir fulgt opp, spesielt der det ikke allerede er planlagt tiltak, skriver NVE. Rapporten kan lastes ned her.

Konsumprisindeksen (KPI) falt 0,5 prosent fra november til desember i fjor, blant annet grunnet prisene på matvarer og elektrisitet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er et fortsatt fall i matvareprisene som er hovedforklaringen til fallet i KPI, der prisene falt med 3,1 prosent fra november til desember. Det var hovedsakelig tilbud i forbindelse med julen som forårsaket fallet, der særlig produkter som sjokolade, kjøtt, norske jordbruksvarer og frukt viste store prisnedganger, skriver SSB. Det er femte måneden på rad at det er registrert et fall i matvareprisene. Tolvmånedersendringen i KPI var 3,5 prosent i desember, uendret fra november. Økte strømpriser er hovedårsaken til dette. Den underliggende prisveksten (KPI-JAE), en viktig faktor for rentefastsettelsen fra Norges Bank, ligger nå 2,5 prosent de siste tolv månedene. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 5,3 prosent fra november til desember, blant annet på grunn av mildere temperaturer. (©NTB)

SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for strømproduksjonen og strømforbruket frem til og med november 2016. Tallene viser at det totalt ble produsert 13.167 GWh, hvorav 96,1 prosent kom fra vannkraft. Resten kom fra varmekraft (2,1%) og vindkraft (2,1%). Sammenlignet med november i 2015 var dette en marginal økning på 0,3 prosent. Totalt ble det brukt 11.844 GWh. Av dette gikk 5,4 prosent til forbruk i forbindelse med utvinning av råolje og naturgass. Den kraftkrevende industrien sto for 25,2 prosent. For de siste 12 månedene endte totalproduksjonen på 149.367 GWh, en økning på 2,7 prosent. Her er det interessant å merke seg at produksjonen fra varmekraft og vindkraft faktisk falt med henholdsvis 1,7 og 14,7 prosent. Totalt importerte Norge 57.13 GWh, en nedgang på hele 23,9 prosent. Samtidig eksporterte vi 21.839 GWh, en nedgang på marginale 1,7 prosent.

I året som kommer vil mer enn halvparten av norske strømkunder få en ny og digital strømmåler installert hjemme. Nettselskapene som er ansvarlige for oppgraderingen, sørger for at du slipper å aktivt overvåke ditt eget strømforbruk. Selskapene har frist på seg til 1. januar 2019 med å skifte ut dagens mekaniske målere med nye digitale målere. – Utskiftingen er en stor logistikkoperasjon som vil ta av i 2017. Nettselskapene legger da opp til å skifte ut 1,5 millioner målere, eller 6.500 hver eneste dag, sier informasjonssjef Aslak Øverås i strømleverandørenes interesseorganisasjon Energi Norge, til NTB. 80 prosent gjenstår Totalt er det 2,7 millioner strømmålere i Norge, og ved inngangen til 2017 er det 2,8 prosent som er skiftet ut, og ytterligere 16,5 prosent som er påbegynt. På nettsiden nymaaler.no er det mulig å sjekke ut hvordan nettselskapene i din kommune ligger an i utskiftingen. Det er kundene som må betale regninga for utskiftingen som skal koste om lag 10 milliarder kroner. Men den porsjoneres ut over flere år, og vil bety 300-400 kroner dyrere strøm for de fleste kundene. Nye muligheter – De nye smarte strømmålerne vil gjøre det enklere å være strømkunde. Først og fremst slipper du å lese av strømmåleren. Du får samtidig bedre oversikt over forbruket, og kan dra nytte av en rekke tilleggstjenester som gjør det enklere å styre forbruket, sier Øverås. Ved å kombinere informasjon og timeforbruk med automatiske systemer for energistyring, blir det ifølge Energi Norge mulig å bruke strømmen mer effektivt. De nye målerne vil også kunne varsle strømbrudd automatisk til nettselskapene som dermed også vil kunne rette feil raskere enn i dag. – Nettselskapene vil også få en mye bedre og finmasket oversikt over hvordan forbruksmønsteret er i alle deler av strømnettet. Det gjør at de kan planlegge utbygginger i nettet mer effektivt, sier Øverås til NTB. Egen produksjon Omleggingen gjør det også mulig for såkalte plusskunder å levere overskuddsstrøm tilbake til nettet fra egen strømproduksjon. Måleren vil følge med på hvor mye strøm som går ut og inn av boligen. Som forbruker trenger du ikke å bestille ny strømmåler. Nettselskapene vil ta kontakt med kundene for å avtale når ny måler skal installeres. (©NTB)

Nødnettet for politiet, brannvesenet og helsetjenesten gikk ned samtidig 40 steder under ekstremværet Urd. Totalt er det 2.100 basestasjoner for nødnettet i Norge, og 40 av disse hadde tirsdag formiddag vært ute av drift siden 22-tiden mandag kveld på grunn av strømbrudd, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NRK. I Hordaland ble 10 av 190 basestasjoner i kommunene Vaksdal, Lindås, Masfjorden, Osterøy og Radøy satt ut av drift. DSB vet bare hvor mange basestasjoner som sviktet samtidig, og har ikke oversikt over hvor mange stasjoner som til sammen har vært nede. (©NTB)

Påtroppende president Donald Trump ber UKIP-leder Nigel Farage om hjelp til å stanse planlagte vindkraftprosjekter utenfor kysten av Skottland, der Trump eier to golfbaner med pen utsikt. Det var under et møte i New York tidligere denne måneden at Trump ba Farage hjelpe med å stanse vindkraftprosjekter, skriver New York Times. Svenske Vattenfall planlegger å bygge et vindkraftanlegg utenfor østkysten av Skottland, nær Aberdeen, der Trump eier det luksuriøse golfanlegget Trump International Golf Links. Trump mener vindmøller til havs vil blokkere for utsikten fra golfanlegget, men har ikke fått medhold i sitt syn om at prosjektet bør skrinlegges. Britisk høyesterett godkjente i desember i fjor Vattenfalls milliardutbygging. At Trump nå ber Farage om hjelp, reiser på nytt spørsmål om Trump er tilbøyelig til å bruke sin presidentmakt til å fremme egne forretningsinteresser, skriver avisen. Vattenfall tar nyheten med ro. – Vi har fått medhold i alle instanser og fokuserer nå på å bygge, sier Vattenfall-talsmann Markus Fischer til Dagens Industri. Skotske myndigheter har gitt grønt lys for elleve offshore-vindmølleparker langs den skotske nordøstkysten. Foruten golfbanen ved Menie nord for Aberdeen, eier Trump et luksuriøst golfanlegg i Turnberry på vestkysten. (©NTB)

NVE melder at de gir Skagerak Kraft konsesjon til å bygge Gjuvåa kraftverk i Hjartdal kommune i Telemark. Kraftverket vil produsere omlag 14,1 GWh i året, noe som tilsvarer strømbruken til ca 700 husstander. NVE skriver at de legger vekt på at en utbygging av Gjuvåa kraftverk vil vere et bidrag til økt produksjon av fornybar energi med akseptable miljøeffekter, og at tiltaket ikke vil medføre vesentlige negative effekter for landskap og brukerinteresser. Avslutningsvis skriver NVE at nytten av tiltaket er større enn skader og ulemper, og at de derfor gir konsesjon til bygging av Gjuvåa kraftverk.

NVE opplyser om at de har gitt NTE Nett AS løyve til å bygge en ny 37 km 66kV kraftleidning med kompositt- eller tremastarmastar mellom Bogna og Steinkjer. Ledningen ligger i kommunene Steinkjær og Snåsa i Nord-Trøndelag fylke. Ledningen skal erstatte eksisterende ledning på samme strekning, og den må bygges på nytt på grunn av dårlig teknisk stand. Egentlig var det bare seks enkeltmaster og tre traverser som skulle byttes ut, men etter nærmere undersøkelser viste det seg at det var behov for å bytte ut alle mastene og traversene. – NTE Nett søkte derfor den 29. september 2016 om å reinvestere hele den 37,2 km lange ledningen med komposittmaster, eventuelt tremaster, i H-konfigurasjon, aluminiumstraverser, komposittisolatorer og ny line, skriver NVE. NTE Nett begrunner behovet for å kunne velge mellom kompositt og tremaster, med at dette avhenger av prisen man oppnår i markedet. De nue master vil kunne bli 2-5 meter høyere enn dagens master. – NTE Nett har opplyst at de planlegger å bygge høyere master på strekningen, slik at det ved en eventuell overgang til 132 kV, ikke vil være nødvendig å skifte ut alle mastene, skriver NVE i vedtaket. De konkluderer med at søknaden godkjennes: NVE vil gi NTE Nett konsesjon for å reinvestere hele 66 kV-ledningen Bogna?Steinkjer i samme trasé som dagens ledning som omsøkt med H-master i tre eller kompositt. NVE vil sette vilkår om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for å redusere ulempene av anleggsarbeidet til et minimum.