Folk flest tenker ikke så mye over strømmen de bruker med mindre det er iskaldt og strømforbruket går i været samtidig som prisene går opp, eller ved strømbrudd. Strøm er da også et produkt som ikke kan differensieres. Det er ingen kvalitetsforskjeller. Du kan ikke kjøpe bedre strøm fra en leverandør enn en annen, og for sluttkunden er det egentlig et veldig enkelt produkt. I leverandørkjeden bak strømleveransen er det imidlertid et svært og komplisert system som må spille sammen for å kunne levere dette enkle, men samtidig helt essensielle produktet. Vi tok en titt på hvordan det fungerer, og snakket med Fjordkraft for å høre litt om hvordan de og andre strømleverandører faktisk tjener sine penger på å levere strøm til kundene sine. Tre typer selskaper i kraftbransjen – Vi tenker at det er et godt utgangspunkt å klarlegge oppgave- og rollefordelingen i strømmarkedet. Dette opplever vi hver eneste dag at kunder blander, sier Jeanne Katralen Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, til enerWE. Hun henviser til Fjordkrafts hjemmeside, og forklarer at kraftbransjen grovt sett kan deles opp i tre typer aktører: Kraftprodusenter Nettselskaper Strømleverandører Kraftprodusenter eier kraftverk og vannmagasiner, og de selger sin produksjon til strømbørsen. NASDAQ OMX er den finansielle strømbørsen mens NordpoolSpot.com er den fysiske strømbørsen. Dette er markedsplassen der nordiske kraftprodusenter selger sin produksjon og der nordiske strømleverandørene kjøper inn strøm. Prisene dannes som følge av tilbud og etterspørsel. Antall kraftselskaper er litt vanskelig å finne frem til, men i NVEs oversikt er det registrert 1893 kraftverk som leverer strøm i Norge. Mange av disse har samme eier, og listen inkluderer ikke solpanel som er satt opp på egne hus eller bygninger. Nettselskapene har ansvaret for strømmåleren og det lokale ledningsnettet. De er de som rykker ut ved eventuelle strømbrudd, og det er de som tar seg av å åpne og stenge strømmen. Det er 154 slike nettselskaper i Norge, og de har monopol på nettleien. Samtidig kan de ikke ta den prisen de vil. Den er regulert av myndighetene. Strømleverandørene produserer ikke strøm. De lever av å kjøpe og selge strøm. Fjordkraft er et eksempel på dette, og selv om de har eiere som har egne kraftverk og kraftnett, så er de på mange måter et virtuelt kraftselskap. Det er ca. 110 strømleverandører i Norge. For mange kan denne tredelingen være litt forvirrende, og mange klarer heller ikke å skille mellom hva de betaler for selve strømforbruket og hva de betaler for nettleien. – Mange strømleverandører sender sammen med strømregningen også ut regningen for nettleie på vegne av nettselskapet. Da får kunden betale alt samtidig og strømleverandøren legger ut for nettleien slik at nettselskapet får betalt av strømleverandøren, sier Tjomsland. Det er også verdt å merke seg at elavgiften legges på nettleien. Den utgjør i år 16,58 øre/kWh, og forventes å dra inn omtrent 11,5 milliarder kroner til staten i år. Totalt utgjør merverdiavgiften og elavgiften omtrent 40 prosent av strømregningen. Strømleverandøren kjøper strømmen Som en følge av tredelingen er det vanlig at strømselskapet ikke selv produserer sin egen strøm, men at de kjøper den inn for så å selge den. Ut fra årsrapporten for 2016 ser vi at Fjordkraft kjøpte strøm for ca 3,95 milliarder og solgte for ca 4,66 milliarder kroner i 2016. Det utgjør omlag 98 prosent av driftsinntektene og 88 prosent av driftsutgiftene i Fjordkraft. Resten av inntektene og utgiftene går på andre områder, og det kan variere fra strømselskap til strømselskap. – Fjordkraft er landets nest største strømleverandør og fra april 2017 har selskapet også blitt en leverandør av mobiltelefoni. Selskapet selger også tjenester til små energiverk fordelt over hele landet, sier Tjomsland. Når strømselskaper som Fjordkraft kjøper strøm for så å selge den videre til sine kunder, er det ikke like enkelt som å kjøpe en vare og selge den videre. Det er mange hensyn som må tas. – Utgangspunktet er at strømprisene kan variere svært mye gjennom året – og fra år til år fordi det er så mange forhold som påvirker strømprisene. Et vannkraftbasert system som det norske kan produksjonskapasiteten mellom et tørt år og et vått år variere opptil 40 prosent. Produksjon og etterspørsel påvirker markedsprisene på strøm. I tillegg er det mange andre forhold som virker inn f.eks.: olje- og kullpris, valutakurs, temperatur og forbruk i Norden og Europa, produksjonskapasiteten til svenske kjernekraftverk og vindkraftproduksjonen i Danmark – for å nevne noe, sier Tjomsland. Det er også store forskjeller på kundene. – Det er stor forskjell på å jobbe med en stor bedriftskunde, en kommune eller en vanlig husholdingskunde. En stor industribedrift bruker kanskje like mye strøm som 10.000 husstander. Bedriftskunder har ulike behov og ulike ønsker for risikoprofil i sin strømhandel. Noen ønsker at vår forvaltning av strømavtaler for dem skal ha som mål å «slå markedet» mens for andre er forutsigbarhet viktigere. For kommuner er forutsigbarhet ofte avgjørende. De har et til budsjettet de har lagt for strømbruk til kommunenes bygg og eiendommer, sier Tjomsland. For bedrifter og kommuner kan det bli ganske avanserte løsninger, og på samme måte som i andre finansmarkeder finnes det forskjellige handelsinstrumenter for å strukturere opp de forskjellige avtaleformene. – Det kan være flere årskontrakter, kvartalskontrakter, månedskontrakter, spot eller kombinasjoner. Det varierer også hvor stor det av forbruket som skal sikres og til ulike årstider, sier Tjomsland. Det går både i korte og langsiktige avtaler. – Store bedriftskunder har gjerne langsiktige avtaler. Offentlige kunder benytter anbudsrunder.  Privatkundene har generelt kortsiktige avtaler uten bindingstid, sier Tjomsland. Når Fjordkraft kjøper strømmen de skal selge videre, gjør de det både gjennom Nordpool-børsen og gjennom forskjellige direkteavtaler med kraftprodusenter. – Her har vi praktisert begge deler, uansett er det prisen på strømbørsen som setter prinivået, sier Tjomsland. Kraftsystemet må være i balanse Foruten at strømmen er et standardisert udifferensierbart produkt, er det også spesielt i den form at det som produseres til enhver tid må være like mye som det som forbrukes. Det stiller store krav til at strømleverandører som Fjordkraft har en klar formening om hvor mye strøm deres kunder til enhver tid vil bruke, slik at de kan kjøpe akkurat like stor mengde på kraftbørsen. – Kraftsystemet må være i momentan balanse til enhver tid, dvs. økt forbruk må umiddelbart følges av en økning i produksjon. Når en forbruker slår på varmeovnen eller en bedrift kjører i gang produksjonen, må en eller flere kraftverk foreta en produksjonstilpasning. Denne balansen overvåkes fra ulike driftssentraler i systemet, hvor operatører overvåker systemet kontinuerlig, sier Tjomsland. Her er det mange utfordringer som må håndteres. –  I engrosmarkedet skjer prisdannelsen for hver enkelt time i det påfølgende døgnet, basert på strømleverandørers etterspørsel på vegne av kundene og kraftprodusentenes tilbud av produksjon, gitt tilgjengelig nettkapasitet, sier Tjomsland. Det betyr at strømleverandøren må vite hvor mye strøm kundene kommer til å bruke – før de faktisk bruker strømmen. – Strømleverandører som oss må vi hver dag innen kl 12 melde inn hva vi forventer kommer til å være det totale forbruket for våre kunder påfølgende dag. Enkelt sagt er den en bestilling alle leverandører legger inn så produsentene får beskjed om hvor mye som skal produseres. Dette krever nøye analyser av hvilken værtype, temperatur samt bruk av historikk basert på om den er en ukedag, feriedag eller julaften. Alle slike ting påvirker forbruket, sier Tjomsland. Som en del av dette må strømleverandøren ha en god forståelse av været. – Norge har et kraftsystem som er nær 100 prosent basert på vannkraft. Dette innebærer at klimatiske forhold, som nedbør, kulde/varme vind etc. spiller en stor rolle, sier Tjomsland. I et tidligere intervju med Agder Energi kom det da også frem at et selskap som Agder Energi faktisk har sin egen meterolog ansatt for å bistå med dette. Med tanke på hvor komplisert dette er, og de store utfordringene med å analysere seg frem til hvor stort strømforbruket vil bli, er det egentlig litt rart at kraftbransjen frem til disse dager i stor grad har basert seg på manuelle månedlige avlesninger av strømforbruket. Dette er i ferd med å endres nå som omtrent halvparten av husholdningene har fått automatiske strømmålere (AMS). – Viktig å huske at bedriftskundene har hatt AMS målere i mange år og timesfordelt forbruk. Når det gjelder privatkundene har strømleverandørene alltid måttet betale for strømkjøpet for kundenes samlede og faktiske forbruk per time.  Med AMS blir fordelingen per kunde faktisk og individuell istedenfor etter en profil eller «sjablong» for alle privatkunder, sier Tjomsland. Å analysere disse dataene, samt informasjon om været og data fra forskjellige andre kilder, krever kompetanse og ressurser. Fjordkraft har både egne ansatte som jobber dedikert med det, samtidig som de samarbeider med andre og kjøper inn analyser fra andre aktører. – Vi samarbeider med Statkraft som er et ledene kraftforvaltningsmiljø og analysemiljø. I tillegg innhenter vi analyser fra andre kanaler og har våre egne erfarne krafthandlere og analytikere, sier Tjomsland. Private spotkunder og varierte bedriftskunder På spørsmål om hva slags avtaler som er mest populære hos kundene, forteller Fjordkraft at det går et klart skille mellom privatkunder og bedriftskunder. – I privatmarkedet er det spotprisbaserte avtaler som er hyppigst bruk. I bedriftsmarkedet for de større kundene er det større variasjon i avtalene og mer individuelt tilpasset, sier Tjomsland. Folk flest er ikke så interessert Mange har sterke meninger om strømprisene, nettleien og utenlandskabler, men det er langt fra alle som er interessert i hvordan kraftmarkedet egentlig fungerer. Tjomsland mener derimot at dette er en spennende bransje å jobbe i. – Å jobbe med strøm er naturligvis spennende synes vi. Det er et verdifullt produkt som alle har behov for til alt, så vi møte aller typer næringsliv og alle typer mennesker, sier Tjomsland. Samtidig bekrefter hun at folk flest ikke er så veldig interessert. – Samtidig er det en erkjennelse at folk flest ikke er så veldig interessert i strøm i sin hverdag. Mobilbruk og mobiltelefonen engasjerer folk i større grad, har vi merket etter at vi begynte tilby kundene mobiltelefoni også. Men mobilen må også ha strøm, sier Tjomsland. Kommunikasjonsdirektør Jeanne Katralen Tjomsland i Fjordkraft synes det er spennende å jobbe med strøm, men erkjenner at det er et område som folk flest ikke er så interessert i.

Bilbatterier sliter, fulladede mobiltelefoner dåner, elektroniske dørlåser kan slutte å funke og varmepumper klarer ikke å levere i sprengkulda. Kuldebølgen over store deler av landet var varslet, men har også medført en del utfordringer ikke alle hadde forutsett. – Generelt kan vi si at batterier ikke liker kulde så godt. Et godt eksempel er mobilen, som selvfølgelig mange vet, der kapasiteten kan reduseres i kulde. Men også bilbatterier kan få problemer i langvarige perioder med sterk kulde, sier kuldeforsker Arvid Påsche til NTB. Batterier som skal eksponeres for de lave temperaturene bør nå lades oftere enn ellers. – Tradisjonelle bilbatterier lades ved kjøring, så det kan være uheldig å la bilen stå for lenge. Batteriet i elbilen bør også lades hyppigere, sier Påsche. Nedkjølte batterier om vinteren har mindre kapasitet og gir dermed elbilen kortere rekkevidde, så det bør planlegges godt for ladepunkter på lenger strekk. Dørlås i lås I rundt 10 prosent av norske boliger er det installert elektronisk dørlås, der man i stedet for nøkkel låser opp med en pinkode. NRK melder at mange opplever at elektronisk lås ikke fungerer i kulda. – Det som skjer er at kulden fører til at dørmaterialet krymper, og avstanden mellom lås og sluttstykket øker. Låsen kan da bli vanskelig å låse opp og igjen, sier kommunikasjonssjef i TrioVing, Morten Svensen. Han mener brukere derfor må være påpasselige ved montering av låsen. Pumpa kan svikte Arvid Påsche har forsket mye på kuldas påvirkning på materialer og kropp, og driver selskapet Ergopro, som blant annet tester, selger og rådgir rundt produkter og verneutstyr for kaldt klima. – Man ønsker utstyr som yter når det trengs, men mange vet ikke at de fleste varmepumper mister effekt ved synkende temperatur. Effekten går ned når differansen øker mellom omgivelsene ute og det pumpa skal temperere. For eksempel kan du ha en pumpe med 3 kilowatt effekt ved null grader ute, men som kun klarerer å yte 1,5-2 kilowatt ved minus 20 grader, sier Påsche, og poengterer at det varierer med modeller og årganger, men at de eldre pumpene ofte ytre dårligere i kulda. Advarsler Hvis man opplever det som strømnettet yter dårligere for tiden, skal ikke det ha noe å gjøre med at nette fungerer dårligere i kulde, det er bare overbelastet. – Høyt strømforbruk gir overbelasting på nettet, sier Påsche. Norsk brannvernforening opplyser til P4 at de får flere henvendelser enn vanlig nå og ber folk endre rutiner og forsøke å spre strømforbruket utover, men ikke om natta. Det betyr å ikke lade elbil, lage middag, sjokkoppvarme huset og sette på vaskemaskin og tørketrommel samtidig. P4 melder også at forsikringsselskapet IF har åpnet en egen telefontjeneste for kulda, og at forsikringsbransjen ber folk ta vare på hus og hjem for å unngå en reprise på kulderekordåret 2010. Da var det over 15.000 frostskader. (©NTB)

Elkjøp har solgt 50 prosent flere varmepumper i vinter sammenlignet med samme periode i fjor, til tross for at pumper leverer dårligere jo kaldere det blir. – Salget av varmepumper har tatt helt av i disse kalde vintermånedene, bekrefter kommunikasjonsansvarlig Madeleine Schøyen Bergly i Elkjøp Norge overfor NTB. Hun bekrefter også at en varmepumpe kan levere dårligere ved veldig kalde temperaturer ute. – Dette vil si at man får det like varmt inne, men den vil ikke være like energieffektiv. Vi ser at kundene våre ser på varmepumpe som en helårsinvestering, da de også kan brukes til å kjøle ned huset i sommermånedene, sier hun. Pumper godkjent for nordisk klima er dokumentert til å tåle ned til minus 25 grader, men pumpa har normalt best effekt ved 7 grader. Norsk Varmepumpeforening opplyser i sin guide til kjøpere hva de må tas i betraktning ved kjøp og installasjon. (©NTB)

Første dagen i mars – årets første vårdag – starter med kulderekorder flere steder i Sør-Norge. Natt til 1. mars ble det målt minus 41,8 grader i Folldal i Hedmark. Det er 0,2 grader varmere enn onsdag, da Folldal var kaldest i landet. – Men det er solid rekord for mars, sier statsmeteorolog Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt til NTB. Den forrige mars-rekorden ble registrert i 2013, med minus 32 grader. Også på Tynset i samme fylke er det notert kulderekord for vårmåneden mars. – Der er det i natt målt minus 39,7 grader. Rekorden for mars inntil i dag var minus 36,7, og den ble satt i 2005, sier Moxnes. Leirflaten i Oppland var nest kaldest i landet med minus 40,3 grader natt til torsdag. Det er også målt svært lave temperaturer på Vestlandet og det er ventet at det også der vil bli satt flere nye mars-rekorder, ifølge meteorologen. (©NTB)

I forrige uke lå fyllingsgraden på 46,1 prosent i hele landet. Det er 3,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 50,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 45,5 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 46,1 prosent tilsvarer det 37.892 GWh. Elspotområde 1 Tallene viser at fyllingsgraden lå på 28,6 prosent i forrige uke. Det er 4,3 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 32,9 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 23,3 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 28,6 prosent tilsvarer det 1.657 GWh. Elspotområde 1 Østlandet Elspotområde 2 I uke 8 lå fyllingsgraden for elspotområde 2 på 57,6 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 61,4 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 51,2 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 57,6 prosent tilsvarer det 18.859 GWh. Elspotområde 2 Sørvestlandet Elspotområde 3 I forrige uke lå fyllingsgraden på 31,6 prosent i elspotområde 3. Uken før lå fyllingsgraden på 35,7 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 40,0 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 31,6 prosent tilsvarer det 2.471 GWh. Elspotområde 3 Midt-Norge Elspotområde 4 For en uke siden var vannmagasinene 43,6 prosent fulle. Det er 2,8 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 46,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 51,5 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 43,6 prosent tilsvarer det 8.444 GWh. Elspotområde 4 Nord-Norge Elspotområde 5 I uke 8 lå fyllingsgraden for elspotområde 5 på 39,1 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 44,1 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 37,3 prosent. elspotområde 5 har en kapasitet på 16.536 GWh og med en fyllingsgrad på 39,1 prosent tilsvarer det 6.461 GWh. Elspotområde 5 Vestlandet

Sibirkulden som har lagt over store deler av landet, har sendt vedsalget til værs. Leverandører melder om dobling i salget, tomme lagre og tidenes sesong. – Nå er det helt vilt – telefonen står nesten ikke stille. Nye værmeldinger om russerkulde får folk til å handle ved som aldri før, sier daglig leder Ole Eidsvik i Vedbilen.no i Ålesund til Nationen. Avisen har snakket med vedleverandører i Møre og Romsdal, Østfold, Hedmark, Telemark og Trøndelag. Alle melder om en voldsom pågang, og flere har allerede tømt hele lageret sitt. – Vi kunne trolig solgt 50 prosent mer enn i fjor, dersom vi fremdeles hadde hatt ved på lager, sier Geir Venås i Myri Vedproduksjon i Seljord i Telemark. Norges største vedprodusent, Roy Vermundsberget, melder også om knallsalg. – I januar hadde vi økt vedsalget med hele 70 prosent i forhold til samme tid i fjor – og dette er helt klart vår beste sesong noensinne, sier Vermundsberget, som også har tømt lageret. Produsentene sier at de merker ekstra effekt av sprengkulden som har rammet den siste uken. Tidligere har flere butikker i Trøndelag og Hordaland meldt at de er tomme for ved. – Meldinger om vedmangel denne uka skaper ekstra stor pågang – særlig fra eldre folk som frykter de skal gå tom for brensel før påske, sier Eidsvik. (©NTB)

Mange nordmenn merker at det er kaldt i Norge for tiden, og at det er relativt mye snø. Dette gir også utslag i høyere strømpriser ettersom vi i Norge stort sett bruker strøm til oppvarming. – Strømregningen til en vanlig norsk husholdning så langt i år ligger 300-400 kroner høyere enn i fjor, skriver NVE i sin rapport Kraftsituasjonen for uke 8. I sin ukentlige rapport skriver NVE at et stabilt høytrykk har festet seg over Norden, og at dette bringer med seg kaldere vær. Selv om Norge får mellom 95 til 97 prosent av strømmen fra vannkraftverk, har vindkraften blitt stadig viktigere for strømprisene. – Dette været medvirket i forrige uke til den laveste vindkraftproduksjonen på over et år. Høyt forbruk og lav vindkraftproduksjon løftet kraftprisene til over 40 øre/kWh i hele Norden, skriver NVE.

Sprengkulden fortsetter Sør-Norge. Onsdag morgen ble det registrert hele 42 minusgrader i Folldal i Hedmark. Temperaturen i Folldal er på nivå med de aller laveste temperaturene registrert i Norge de siste 30 årene. Av de fem kaldeste stedene registrert i Norge i løpet av natt til onsdag, var fire i Hedmark fylke, med henholdsvis Sel kommune (39,7 minusgrader), Tynset (37,5 minusgrader), Alvdal (30,8 minusgrader) og Drevsjø (29,5 minusgrader). Årsaken til de uvanlig lave temperaturene er at Europa får inn kaldluft fra Sibir i Russland, og kulden ser ikke ut til å gi seg med det første. – Onsdag er forventet å bli den kaldeste dagen denne uken, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga ved Meteorologisk institutt til NTB. Mens kulda setter inn for alvor i den sørlige delen av landet, melder Haga at temperaturen fortsetter å stige i nord. – Her i Sør-Norge blir det ganske vinterlige temperaturer utover dagen. Det er jo lite skyer annet enn noen skyflak her øst for vannskillet, og det blåser ganske godt. I nord vil temperaturene vil stige litt, sier Haga. Meteorologisk institutt advarer dessuten mot sterke vindkast, blant annet i Folldal. – Det kan være farlig å ferdes i fjellet. Sterke vindkast kan føre til lokale strømbrudd, og trær som har blåst over ende kan ligge i veibanen. Løse gjenstander som trampoliner og hagemøbler kan blåse av gårde. Vær forsiktig når du ferdes utendørs , advarer meteorologene på nettstedet Yr. (©NTB)