Nesten en halv meter snø på ett døgn skaper store problemer i Sør-Norge. Sørlandsbanen er stengt, fly er forsinket og det er vanskelige kjøreforhold. Også natt til mandag har det kommet store snømengder i deler av Sør-Norge. En oversikt fra Meteorologisk institutt mandag formiddag viser at enkelte steder på Østlandet og Sørlandet har fått nesten en halv meter snø på ett døgn fra søndag morgen til mandag morgen. Postmyr i Telemark har fått hele 47,6 millimeter nedbør i løpet av det siste døgnet. Nelaug i Aust-Agder har fått 45,3 millimeter nedbør, Sirdal i Vest-Agder 44,0 millimeter og Finsland i Vest-Agder 41,5 millimeter. En tommelfingerregel er at 1 millimeter nedbør tilsvarer 1 centimeter nysnø, men det er avhengig av temperatur. På Sørlandet har flere tusen husstander mistet strømmen i helgen som følge av snøen. Antallet er på vei nedover og var på drøyt 1.100 abonnenter litt før kl. 12. Uvær og de store snømengdene har gjort feilrettingsarbeidet svært vanskelig, opplyser Agder Energi. Montørene har flere steder måtte gi opp å kjøre snøscooter og har måttet gå på truger og bære med seg nødvendig utstyr. I Hunndalen i Sirdal sitter en del vinterferieturister snøfaste på hytter i området, melder NRK. En mor og to barn ble berget ut etter et snøskred søndag. Alle er lettere skadd. Fylkesvei 45 er fortsatt stengt i området. Sørlandsbanen stengt Heller ikke togtrafikken går på skinner mandag. Ved lunsjtider mandag er Sørlandsbanen stengt mellom Neslandsvatn i Telemark og Sirdal i Vest-Agder. Arendalsbanen er stengt på grunn av store snømengder, og det er forsinkelser mellom Nordagutu og Kongsberg på Sørlandsbanen og på Bratsbergbanen mellom Skien og Eidanger. Natt til mandag ble et tog fra Kristiansand stående fast på Nelaug og kom seg ikke videre på grunn av vind og snø, melder Fædrelandsvennen. De 30 passasjerene måtte sendes videre med buss mot Oslo. I Oslo skapte store snømengder problemer for T-banen til Holmenkollen og Frognerseteren. Også en leddbuss som ble satt inn istedenfor T-banen, kjørte seg fast. Flere steder har det skjedd uhell på glatt og vanskelig føre, men det er ikke meldt om alvorlige personskader. Mange steder er det kaos fordi busser og andre kjøretøy står fast i snøen. Ved Tønsberg fikk en personbil på E18 så mye snø i frontruta at ruta knuste. Snøen skal ha kommet fra en brøytebil som kjørte over en bru ved E18. Ingen personer ble skadd, opplyser politiet. Fjellovergangene Også flytrafikken var sterkt berørt av snøen. Det ble meldt om forsinkelser både på Oslo lufthavn og på Torp Sandefjord lufthavn. Ved Bergen Lufthavn var flere avganger inntil halvannen time forsinket på morgenen, og det var ventet flere stans i trafikken i løpet av dagen på grunn av behov for brøyting av rullebanen. En rekke fjelloverganger var stengt i helgen, men mandag var det bedre forhold der. Veiene over Vikafjellet og mellom Hol og Aurland er imidlertid stengt og blir ikke åpnet mandag. (©NTB)

Rundt 4.000 husstander var uten strøm på Sørlandet søndag formiddag. Agder Energi hadde på forhånd advart om strømbrudd på grunn av mye våt, tung snø. Kraftselskapet kan ikke love umiddelbar bedring for alle og advarer om at flere kan miste strømmen utover dagen. – Vi forbereder oss på at mange vil bli strømløse i løpet av dagen, sier kommunikasjonsrådgiver Yvonne Ødegård i Agder Energi til NRK. Strømmen kan komme og gå mens montørene forsøker å spore opp alle feilene på strømnettet i Agder-fylkene. – Vi jobber på spreng med å rette feilene. Det er tøffe forhold for montører som er ute for å finne feil og hogge ned trær. Det er store snømengder og tung snø å gå og arbeide i. I tillegg har de med seg tungt utstyr, sier Ødegård. Store snømengder førte til at så mange som 22.400 husstander i Sør-Norge mistet strømmen i midten av januar. Varslene om mye tung snø i Agder-fylkene denne helgen førte til at Agder Energi derfor har vært i beredskap. – Agder Energi Nett anbefaler kundene å være godt forberedt dersom det skulle oppstå strømbrudd ved for eksempel å ha alternative oppvarmingsmuligheter, lommelykter og stearinlys tilgjengelig, i tillegg til å tappe opp vann dersom en er avhengig av strøm for vannforsyningen, opplyste kraftselskapet lørdag. (©NTB)

Integrasjonen av fornybar energi, mer aktive strømforbrukere og tettere samarbeid i Norden og Europa, gjør det mer komplekst å holde kraftsystemet i balanse. Nå etablerer Statnett og Svenska Kraftnät et felleseid datterselskap sammen for å utvikle digitale løsninger for balansering av det nordiske kraftnettet. – For å lykkes med det grønne skiftet og sikre forsyningssikkerheten, trenger vi et tett og godt samarbeid med Svenska Kraftnät og andre systemansvarlige i Norden. Ved å etablere Fifty AS tar vi dette samarbeidet et skritt videre og styrker vår evne til å utvikle avanserte IT-verktøy for den nye virkeligheten, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett, i en pressemelding. IT-løsningene fra Fifty sørger for effektiv håndtering av reserver og balansering av kraftsystemet. Balanseringsreservene må være tilgjengelig hvert minutt hele døgnet, året rundt. Fremover vil samarbeidet også dekke utvikling av nye IT-løsninger som er nødvendige for implementering av nytt nordisk balanseringskonsept. Statnett og Svenska kraftnät har samarbeidet om utviklingen av felles balanserings- og markedssystem siden slutten av 2015. Med opprettelsen av Fifty formaliseres dette samarbeidet. – Selskapet blir et strategisk viktig verktøy for å sikre felles nordisk handlekraft og effektivitet i utviklingen av nye IT-løsninger som understøtter driften av kraftsystemet, sier generaldirektør Ulla Sandborgh i SvK.

Kraftselskapene har et stort prosjekt på gang der alle strømmålere skal byttes ut med automatiserte strømmålere (AMS) som automatisk leser av strømforbruket og sender det inn til strømselskapene. Nå forteller NVE at ved utgangen av 2017 hadde halvparten av strømkundene fått installert den nye strømmåleren. – Smarte strømmålere er en nødvendig brikke i fremtidens kraftsystem. De nye målerne gir strømkundene bedre oversikt over eget strømforbruk, og legger tilrette for såkalt forbrukerfleksibilitet. Med mer uregulerbar strømproduksjon, som for eksempel vindkraft, og mer effektkrevende utstyr i hjemmene våre, er det viktig at vi bruker strømmen smart. Det gjør at vi holder nettkostnadene så lave som mulig, sier Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE i en kommentar på NVE.no. Halvparten av strømkundene vil si omtrent det har blitt installert omtrent 1,6 millioner automatiske strømmålere så langt. Det skal bare være ca. 1,6 prosent av installasjonene som ikke har vært i henhold til planen, og det betyr at de fleste nettselskapene tror de skal klare å komme i mål til fristen 1. januar 2019. – IKT-sikkerhet og personvern er kritiske områder som krever særlig oppfølgning. Vi oppdaterer gjeldende forskrifter og gir tilsyn hos nettselskapene. Nettselskapene tar IKT-sikkerhet på alvor, og vi følger opp at de gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre strømmålerne, understreker Flataker. AMS kommer med en bryte- og strupefunksjon som nettselskapet kan fjernstyre. Det gjør at de i spesielle tilfeller kan avgrense strømuttaket, for eksempel hvis krafttilgangen blir redusert som følge av ekstremvær. I slike tilfeller blir det mulig å gi litt strøm til alle, istedenfor å kutte strømmen helt. Det har vært enkelte som har vært redde for stråling fra de nye AMS-ene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har målt stråling og sendeaktiviteten, og målingene viser at strålingen er langt under en tusendel av grenseverdiene for stråling fra radiosendere. Det underbygger det Statens strålevern hele tiden har sagt om stråling fra smarte strømmålere.

De siste tallene viser en fyllingsgrad på 57,0 prosent i hele landet. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 60,2 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 53,8 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 57,0 prosent tilsvarer det 46.858 GWh. Elspotområde 1 Elspotområde 1 – Østlandet For en uke siden var vannmagasinene 41,4 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 46,2 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 36,1 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 41,4 prosent tilsvarer det 2.396 GWh. Elspotområde 2 Elspotområde 2 – Sørvestlandet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 68,0 prosent i elspotområde 2. Det er 2,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 70,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 57,8 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 22.263 GWh. Elspotområde 3 Elspotområde 3 – Midt-Norge De siste tallene viser en fyllingsgrad på 44,4 prosent i elspotområde 3. Uken før lå fyllingsgraden på 48,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 50,1 prosent. Totalt har elspotområde 3 en kapasitet på 7.809 GWH og vannreservene tilsvarer nå 3.468 GWh. Elspotområde 4 Elspotområde 4 – Nord-Norge Tallene viser at fyllingsgraden lå på 51,7 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 54,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 58,0 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 51,7 prosent tilsvarer det 10.012 GWh. Elspotområde 5 Elspotområde 5 – Vestlandet For en uke siden var vannmagasinene 52,7 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 56,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 49,0 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 8.719 GWh.

Medlemskap i energibyrået ACER betyr ikke at Norge må gi fra seg makten over norsk kraftproduksjon, forsikrer EU-kommisjonen. – Medlemskap i ACER betyr ikke under noen omstendighet at man gir slipp på suverene beslutninger knyttet til den nasjonale energimiksen, verken for EU eller for EØS, sier EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen. Hvert enkelt land bestemmer selv hvordan den nasjonale energimiksen skal se ut, fastslår hun. – Dette påvirkes ikke av ACER. De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i det europeiske energibyrået. Stortinget skal ta stilling til saken i mars. Den norske behandlingen av saken kommer hele sju år etter at EU sjøsatte ACER. I dag er EU allerede godt i gang med diskusjonene om en reform som vil gi byrået større makt. Byrået inngår i en større energiunion som Norge lenge har nølt med å tre inn i. EUs overordnede idé er at energimarkedene i Europa skal kobles tettere sammen. Det skal føre til mindre sløseri, slik at det blir lettere for europeiske land å kutte utslippene av klimagasser. I tillegg skal EU bli mindre avhengig av å importere olje og gass fra andre land. (©NTB)

Det totale bruttoforbruket av strøm her i landet var 134,1 TWh i 2017, som er en økning på 0,7 prosent siden året før og det høyeste nivået som er registrert. Det rekordhøye strømforbruket kan blant annet ses i sammenheng med økt forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt kraftintensiv industri, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg bidrar velstandsutvikling og befolkningsvekst til høyere strømforbruk over tid. Bruttoforbruket inkluderer forbruk i gruppene utvinning av råolje og naturgass, kraftintensiv industri og alminnelig forsyning. Nettap, pumpekraftforbruk og annet eget forbruk i kraftstasjonene inngår også. Produksjonen av kraft var på 149,3 TWh i 2017. Det er kun 0,2 prosent eller 0,3 TWh lavere sammenlignet med rekordåret 2016 og tidenes nest høyeste nivå som er registrert. Vannkraft utgjorde 95,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 149,3 TWh. Varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,3 og 1,9 prosent. Den store vannkraftproduksjonen skyldes ifølge SSB godt tilsig til norske vannmagasiner. Norge eksporterte 21,3 TWh i 2017, mens det ble importert 6,1 TWh. Det ga en nettoeksport av kraft på 15,2 TWh. I alle måneder i 2017 var det høyere eksport enn import av elektrisitet. (©NTB)

NorthConnect KS har søkt om løyve til å bygge en ny strømkabel mellom Sima i Eidfjord kommune i Hordaland og Peterhead i Skottland. Saken er nå sendt ut på høring, og NVE inviterer til informasjonsmøter om konsesjonen. Der vil NVE orientere om saksbehandlingen mens NorthConnect vil fortelle om prosjektet. Mandag 5. mars kl. 11.00 på Clarion Hotel Bergen Airport (Flesland) Mandag 5. mars kl. 19.00 i kultursalen i Eidfjord. Strømkabelen har fått navnet NorthConnect, og det er planlagt å bygge en overføringskapasitet på 1400 MW. Det er Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet, men dette er delegert til NVE. Når konsesjonen behandles er det departementet som vedtar, mens NVE kommer med sine faglige råd. NVE har også åpnet for at de som eventuelt har innspill på planene kan sende de inn innen 15. april. Her kan du laste ned konsesjonssøknaden, og eventuelt komme med innspill til konsesjonen. Les også: Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte i 30 prosent av tiden i januar – Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft i Norge enn i 2017 2017 var et av de våteste årene noensinne Norge importerte strøm i hver femte time i fjor Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

Det pågår en heftig diskusjon om hvorvidt Norge bør tilslutte seg EUs energibyrå ACER. Stortinget skal behandle saken som en del av hvorvidt Norge skal innføre EUs tredje energimarkedspakke som en del av norsk lovverk. Blant motstanderne argumenteres det med at dette vil føre til økte strømpriser, flere strømkabler til utlandet og at vi med det overgir råderetten over vannkraften vår til EU. Dette er interesseorganisasjonen Energi Norge helt uenig i. – Norske forbrukere og næringsliv har i årevis hatt glede av krafthandel med Europa. Det har gitt oss mulighet til å importere når vi mangler strøm, og eksportere når vi har overskudd. Når EU nå har revidert sine regler for strømmarkedet, er det viktig at dette tas inn i norsk lovverk slik at vi kan sitte tettest mulig på de prosessene som regulerer markedet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, i en melding lagt ut på Energi Norges hjemmeside. Ulseth mener at debatten i stor grad har sporet av, og at det brukes argumenter som er helt irrelevante for den foreslåtte lovendringen. Han og Energi Norge har derfor laget en oversikt over det de mener er fem myter om ACER: 1) Lovendringen handler IKKE om å pålegge bygging av nye kabler. ACER kan ikke pålegge Norge å bygge nye strømkabler til utlandet. Det er det konsesjonsmyndigheten i Norge som gjør, det vil si Olje- og energidepartementet (OED), i samarbeid med myndighetene i andre enden av kabelen. Strømflyten avhenger av tilbud og etterspørsel, dette er heller ikke noe ACER styrer. 2) Lovendringen handler IKKE om økte strømpriser. Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Vi har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2 og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Slik vil det fortsatt være. Lovendringen endrer heller ikke at Norden forventes å ha et betydelig kraftoverskudd i 2030. Det europeiske kraftmarkedet er for øvrig organisert etter modell av det norske/nordiske. 3) Lovendringen handler IKKE om å avgi suverenitet til EU. ACER, får ikke vedtaksmyndighet overfor Norge eller norske markedsaktører. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som også i fremtiden vil kunne fatte vedtak som gjelder Norges etterlevelse av det felleseuropeiske regelverket. Slik har det vært innenfor EØS-samarbeidet siden starten i 1994. 4) Lovendringen handler IKKE om å gi EU råderett over norsk vannkraft. Det norske regelverket for eierskap i vannkraftproduksjon sier at det må være minst to tredelers offentlig eierskap, slik at private aktører maksimalt kan eie én tredel. Men i praksis er hele 90 prosent av norsk vannkraft eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Innføring av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER endrer ikke dette. 5) Lovendringen handler IKKE om «effektkjøring» eller økt miljøbelastning på norske elver. ACER kan ikke pålegge oss å bygge nye kabler til utlandet, og miljømål i norske vassdrag besluttes i Norge. Dermed kan tilslutningen til ACER heller ikke føre til økt «effektkjøring» av norske vannkraftverk, det vil si raske endringer i produksjonen for å dekke kortvarige variasjoner i kraftbehovet. I den grad Norge velger å utvide denne typen produksjon, vil det i hovedsak være kraftverk ved utløp til magasiner eller hav som ikke påvirker vassdragene. Energi Norge trekker frem disse fordelene med EUs tredje energimarkedspakke: Styrker samarbeid for å nå klima- og forsyningssikkerhetsmål på en effektiv måte Hindrer at monopolister misbruker sin markedsposisjon på bekostning av forbrukerne Øker transparensen og forbrukerhensynet i energimarkedet Sørger for at regulatorene som skal overvåke markedsaktørene er uavhengige Styrker samarbeid mellom landene om sentralnett og kraftmarkeder Les også: Ber om innspill om ny strømkabel til Storbritannia Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte i 30 prosent av tiden i januar – Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft i Norge enn i 2017 Norge importerte strøm i hver femte time i fjor Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

Norge er en energinasjon, og totalt sett gjennom året produserer vi mer strøm enn vi bruker. Det gir oss en kjærkommen ekstrainntekt når vi selger strøm til utlandet, og inntektene derfra er med på å betale for blant annet nettinfrastrukturen. Det gir lavere nettleie for norske strømforbrukere. På den andre siden gjør strømeksporten det mulig å tjene mer penger på å selge norsk strøm til et marked som i snitt har høyere strømpriser enn i Norge. Mange er derfor sterkt negative til at det skal bygges flere og kraftigere strømforbindelser til utlandet. Situasjonen er imidlertid ikke så sort/hvit som mange tror og påstår. enerWE har tatt en titt på import- og eksporttallene for strømmen i januar, og tallene fra Statnett viser at Norge totalt sett importerte mer strøm enn vi eksporterte i fem av januaråmånedens 31 dager: 14. januar 15. januar 24. januar 28. januar 29. januar Det utgjør 16,1 prosent av tiden. Går vi litt dypere ned i tallene, og ser på import/eksport på timesbasis blir det imidlertid raskt en annen virkelighet. I januar var det totalt 744 timer fordelt på 31 dager, og i 229 av disse timene importerte Norge mer strøm enn vi eksporterte. Det betyr at vi faktisk importerte mer strøm enn vi eksporterte i 30,8 prosent av tiden. Setter vi opp klokkeslettene, ser vi at det er på nattestid at Norge importerer mest strøm: På natten importerer Norge mer strøm enn vi eksporterer. Årsaken til dette er at Norge gjennom vannkraften har muligheten til å regulere produksjonen i henhold til etterspørselen. Når strømmen er dyr økes produksjonen, og når den er billig holdes den igjen. Det gjør at det norske markedet gjennom internasjonal strømutveksling får mer stabile priser ettersom vi nyter godt av at strømprisene svinger mer i våre naboland. Les også: – Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft i Norge enn i 2017 2017 var et av de våteste årene noensinne Norge importerte strøm i hver femte time i fjor Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest