NVE har nå lagt frem sin nye rapport «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging». Den viser at det var nesten tre ganger så mye fornybar kraft under bygging ved utgangen av 2015 som ved utgangen av 2015. – Hvis alle prosjektene som er under bygging blir satt i drift i tide, vil det mer enn doble Norges bidrag til å nå Norge og Sveriges felles mål om 28,4 TWh ny kraftproduksjon, sier seksjonssjef Mari Hegg Gundersen, i en preseemelding. Det er bygget og godkjent 5,2 TWh norsk kraftproduksjon som inngår i målet på 28,4 TWh. Ved utgangen av 2017 var 7,7 TWh ny kraftproduksjon under bygging i Norge, og 5,5 TWh av dette er vindkraftproduksjon. I tillegg er det 16,3 TWh ny kraftproduksjon som har endelig tillatelse til å bygge ut. I fjerde kvartal 2017 ble nye 0,5 TWh kraftproduksjon satt i drift. Totalt ble 1,6 TWh ny kraftproduksjon satt i drift i 2017. I løpet av fjorårets siste kvartal ble det gitt konsesjon eller konsesjonsfritak til 29 vannkraftprosjekter. Tilsammen har de en estimert årlig kraftproduksjon på 362 GWh. I tillegg kommer tre vindkraftprosjekter med en total kapasitet på 678 GWh. I fjerde kvartal er det registret satt i drift ett nytt vindkraftverk, syv nye småkraftverk og ett prosjekt med økt magasinkapasitet. Samlet bidrar disse prosjektene med 0,5 TWh ny kraftproduksjon. Sammenlagt ble det satt i drift 0,5 TWh ny vannkraftproduksjon og 1,1 TWh ny vindkraftproduksjon i 2017. Sammenlignet med 2016 er dette en økning på 0,6 TWh og skyldes idriftsettelse av ny vindkraftproduksjon og færre nye vannkraftprosjekter. Her kan du laste ned og lese NVE-rapporten.

Nord Pool forteller i en melding at de hadde en 4,3 prosent økning i krafthandelen i januar i år sammenlignet med januar ifjor. Totalt ble 53TWh med strøm omsatt på kraftbørsen i Norden, de baltiske landene, Storbritannia og Tyskland. Den nordiske systemprisen ble kalkulert til å ligge på 32,93€ for 1000kWh i januar. Til sammenligning lå den på 30,81€ på samme tid i fjor.

I går skrev vi om Uni Resarch i Bergen som har fått inntil 16 millioner kroner i midler fra Forskningsrådet for å lage et bedre langtidsvarsel for været. Dette er nyttig for mange bransjer, og spesielt nyttig for kraftbransjen. Så er da også Kraftselskapet Agder Energi en av aktørene som har hengt seg på prosjektet. enerWE tok kontakt med Agder Energi for å høre mer om hva de håper å få ut av dette forskningsprosjektet. – Agder Energi kjenner kompetansen som ligger hos UniResearch og Bjerknessenteret, og tror at prosjektet vil lykkes i å øke muligheten for å kunne bruke langtidsprognoser av vær i vår daglige drift.Vi håper at prosjektet vil resultere i langtidsvarsler med god troverdighet, samtidig som de er tilpasset våre spesifikke behov, sier Tarjei Breiteig, meteorolog og leder av avdeling for hydrologi og meteorologi i Agder Energi, til enerWE. Bare det at Agder Energi har en egen meteorolog og en egen avdeling for dette, sier en del om hvor viktig været og værvarsler er for kraftbransjen. Han slår da også fast at dette er et område de allerede jobber mye med. – Nå er det ikke slik at sesongvarsling av vær er nytt for oss, men vi håper at dette prosjektet, med den mengden av informasjon som er involvert, kan gi oss ytterligere kunnskap om været langt frem i tid, sier Breiteig. Forventningene til forskningsprosjektet er store, men det er urealistisk å tro at det vil føre til nøyaktige langtidsvarsler. Gevinsten ligger i sannsynlighetsberegning av hva slags vær kraftselskapet må ta høyde for i et litt lengre perspektiv. – Selv om været stort sett er uforutsigbart ut over 5-7 dager frem finnes det potensiale i klimasystemet til å gi pekepinn på om været ut over dette kan bli få avvik i forhold til normalen. Dette er viktig informasjon for et kraftselskap som Agder Energi. Hvis varslene overstiger en viss sannsynlighet, kan informasjonen brukes til å disponere vannet i magasinene etter dette, sier Breiteig. Helt sikre blir man som nevnt ikke, men det er til stor hjelp å få en sannsynlighetsberegnet langsiktig værprognose. – Hvis vi for eksempel får et varsel som med 75 prosent sannsynlighet sier at senvinteren blir kaldere enn normalt, vil vi kunne redusere produksjonen gjennom vinteren slik at vi har nok vannkraft tilgjengelig når kulda kommer og etterspørselen etter strøm stiger, sier Breiteig. Det kan fort gi store utslag. Da det ble meldt at 2017 var det femte våteste året noensinne, tok enerWE kontakt med NVE for å høre hvor mye utslag det ga for norske vannmagasiner. De kunne da fortelle at det ekstra våte året sørget for hele 22,4 TWh mer tilsig enn vanlig. For kraftselskapet er det først og fremst viktig å kunne bruke denne form for langtidsvarsling til å styre sin egen kraftproduksjon, men de ser også nytten i å bruke det til å se nærmere på hvordan det vil kunne påvirke kraftproduksjonen i andre energikilder og hvordan dette gir utslag i kraftprisene. – All produksjon av fornybar energi er åpenbart prisgitt været, sier Breiteig. For Agder Energi er det først og fremst vannkraft som gjelder, men de må også følge med på sol- og vindkraftproduksjonen. – Kjernevirksomheten til Agder Energi er vannkraftproduksjon, og det er på dette feltet vi håper å nyttiggjøre oss av bedre sesongvarsler. Samtidig så er det viktig for oss å ha en så riktig som mulig oppfatning av kraftprisene fremover, og da vil også forventninger til sol- og vindkraftproduksjon, samt temperaturforhold, spille en rolle, sier Breiteig. Han legger til at etterspørselen også avhenger av været. På kalde dager bruker for eksempel nordmenn ekstra mye strøm til oppvarming. – Også etterspørselen etter strøm er i stor grad avhengig av været. Selv om også andre forhold påvirker kraftproduksjon, slik som priser på fossil energi (kull og gass), tilgjengelig kjernekraft og annet, er været er blant de aller viktigste driverne for tilbud og etterspørsel av strøm i det nordiske kraftsystemet, sier Breiteig. Les også: Forskere skal lage nytt langtidsværvarsel for kraftbransjen Mye nedbør ga 22,4 TWh mer energi enn normalt i 2017 PODCAST: Nå satser oljebransjen på maskinlæring og digitalisering – Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene – Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig

I går skrev NRK.no at Vegdirektoratet skal bytte ut veilysene med LED-lys. Det gjør at det gule lyset erstattes med et hvitt lys, og det skal blant annet gi bedre sikt og dermed bedre trafikksikkerhet. enerWE benyttet anledningen til å ta kontakt med Vegdirektoratet for å spørre om hvordan denne utskiftningen påvirker strømforbruket. Vi begynte med å spørre om hvor stor forskjell det vil være i strømforbruk pr. veilys. – Forskjellen vil variere noe med hvilken effekt armaturen har i utgangspunktet (gamle armaturer med gult lys), men ca 20 til 30 prosent, sier Arne Jørgensen i seksjon for trafikksikkerhet. til enerWE. Det er ikke bare det direkte strømforbruket som gir utslag. – Det er imidlertid ikke her den vesentlige besparelsen ligger for den ligger i LEDens muligheter for dimming som de gamle ikke hadde. LED kan dimmes ned til ca 20 prosent lys og da følger effektforbruket nesten lineært med. For en gammel lyskilde så var det kun mulig å dimme denne i et trinn som da ga ca 50 prosent lys og kun 30 prosent besparelse i effektforbruk, sier Jørgensen. Det blir fort store mengder strøm når det er snakk om alle veilysene som er montert langs veiene rundt om i landet. – Det anslås at vi bruker ca 450 GWh til veilys på riks- og fylkesveger for hele landet i året, sier Jørgensen til enerWE. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til omtrent 18.000 boliger. – Det er vanskelig å si noe om hvor mye vi vil spare når alt er skiftet ut. Utskifting av all eksisterende veilys på riks- og fylkesveger med damplamper (gult lys) vil ta mange år og utviklingen går videre og vi får stadig mer effektive lyskilder, sier Jørgensen. Han anslår at med dagens kunnskap vil det være mulig å spare et sted mellom 40 og 50 prosent av strømforbruket når man sammenligner de gamle lysene med de nye. En av grunnene til at det er vanskelig å anslå nøyaktig, er at det er store forskjeller på hvor mye strøm som brukes på forskjellige veistrekninger. – Effektforbruket henger sammen med hvor mye lys det er krav til på vegen. Med økende krav til belysning på veien vil også effektforbruket øke. For noen år siden ble belysningskravene endret. Dette medførte at  belysningsnivåene på motorveg ble halvert. Det vil si at en del motorvegstrekninger er overbelyst etter dagens krav. Noen av disse er allerede byttet ut med LED belysning med dagens krav til belysningsnivå, sier Jørgensen. Det er også stor forskjell på strømforbruket i tuneller sammenlignet med vanlige veistrekninger, og det er delvis fordi lysbruken er veldig anerledes. – Det er ikke lett å sammenligne belysning for veg og tunnel. Veibelysningen benyttes om kvelden og natten og belysning for tunneler benyttes hele døgnet med unntak av de høyeste nivåene i innkjøringssonene om dagen som da er avhengig av hvor mye lys det er ute i dagen, sier Jørgensen. Her har veivesenet allerede kommet langt med utskiftningen. – Både armaturer for innkjøringssonene og de som lyser hele døgnet utføres nå med LED. Før ble det benyttet lysrør for de armaturene som lyste hele dagen og damplamper for innkjøringssonene for å ta de høyeste nivåene, sier Jørgensen. LED-lys har vært tilgjengelig lenge, men det er ikke gjort over natten å bytte ut veilysene. – Vi har gradvis tatt dette i bruk siden rundt 2008. Dette for å skaffe oss driftserfaringer og at det ikke har vært tilgjengelig produkter med de høyeste effektene før de senere årene. Dette gjelder spesielt for de effektene vi trenger for innkjøringssonene til tunneler hvor det først de siste ca tre årene har vært tilgjengelige produkter som kan gi nok lys, sier Jørgensen. Les også: Veiene skal bli tryggere med hvitt lys – Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017 Elbil vs trikk og t-bane Så mye strøm bruker trikken og t-banen

Like før jul fikk Uni Research i Bergen tildelt midler til sitt nye sesongvarslingsprosjekt. Målet er å gi pålitelige værprognoser lengre frem i tid. Totalt kan det bli snakk om hele 16 millioner kroner til prosjektet Seasonal Forecasting Engine. Med seg på laget har de fått med seg forskjellige aktører fra forskjellige bransjer. Det inkluderer Tryg forsikring, Kystvakten og Meteorologisk instititutt, og ikke minst Agder Energi fra kraftbransjen. For sistnevnte er et godt langtidsværvarsel særdeles viktig. – De trenger sesongvarsler fordi det kan hjelpe dem i planleggingen av hvor mye de tømmer reservoarene sine. Vet de hvor mye snø det kommer, så kan de bruke det i planleggingen, sier klimaforsker og meteorolog Erik Kolstad i en kommentar på Bjerknessenterets eget nettsted. Et godt langtidsvarsel vil kunne fortelle kraftbransjen mye om hvordan de må disponere vannet i vannmagasinene. Der går fyllingsgraden kraftig ned i løpet av vinteren og våren, før det begynner å ta seg opp igjen like før sommeren starter. Hvis langtidsvarselet kommer med en prognose som tilsier en lang og kald vinter vil det ha stor påvirkning på hvor lenge vannmagasinene må holde, og hvor mye kraftprodusentene må holde igjen, samt hvor mye strøm forbrukerne må bruke til oppvarming. Samtidig vil mye nedbør i form av regn og snø si mye om tilsiget de kan forvente. Med seg på laget har Uni Research også fått med seg Norsk regnesentral som skal utføre statistikkmodelleringen, samt forskere fra Geofysisk institutt i Bergen og Nansensenteret. Mye av innsatsen vil gå med til å jobbe med «big data» og maskinlæring for å utvikle en god algoritme. – I stedet for å kjøre dataene gjennom én modell, kjører vi dataene gjennom flere hundre modeller slik at vi får like mange prognoser som alle er like realistiske. Hvis for eksempel. 70 prosent av dem blir kalde, kan vi si med stor sannsynlighet at det vil bli kaldt, forklarer Kolstad til NRK.no. Forskningsprosjektet går bredt ut, og det er flere enn kraftbransjen som har et stort behov for et bedre langtidsværvarsel. I sesongvarselet blir det gitt prognoser for temperatur, nedbør, havtemperatur, og havis, og dette er nyttig informasjon også for klimaforskere, landbruket, oppdrettssnæringen og shipping for å nevne noen. – For eksempel ønsker vi å si noe om temperaturen på Vestlandet blir som normalt, eller kaldere eller varmere enn normalt (interessant for alle). Vi vil også prøve å si noe om hvor mye snø som vil legge seg i høyfjellet (interessant for kraftbransjen), om våren kommer tidlig (interessant for landbruket), og så videre, forteller Kolstad. Resultatet fra forskningsprosjektet vil bli gratis så lenge det finansieres av Forskningsrådet. Les mer om forskningsprosjektet på Bjerknessenterets hjemmeside og på YR.no. Les også: PODCAST: Nå satser oljebransjen på maskinlæring og digitalisering – Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene – Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig

Nye norske veier blir stort sett utstyrt med hvitt LED-lys, og også eldre veier får LED-lys når de oppgraderes. Etter hvert innebærer det at de fleste riksveiene i Norge vil være belyst av moderne hvitt veilys i stedet for gult lys, ifølge NRK. Det er flere grunner til at den gule belysningen fases ut. – Når man kjører i det hvite lyset, får man en helt annen fargegjengivelse. Du oppdager hindringer som mennesker og dyr på en helt annen måte enn med det gule lyset, der alt oppleves mørkt og ensfarget, sier Ragnar Gjermundrød, ingeniør i Statens vegvesen. Utskiftingsarbeidet har allerede startet sørfra på E18 i Vestfold. (©NTB)

Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri. Vi har en stor industri med utgangspunkt i fornybar vannkraft. Aluminiumsindustrien er ett eksempel. Vi bruker fornybar strøm i husholdningene og i stadig større deler av transportsektoren. Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet, og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte felles kraftmarked. Nettopp et mer velfungerende og klimavennlig energisystem er det EU nå arbeider for å få til i Europa. Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort endringer i lovgivningen for å sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Senest i juni i fjor sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til lovtekniske og språklige oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene. Selv om Norge tar del i et mer harmonisert regelverk for energimarkedene gjennom EØS-avtalen, har vi fortsatt suverenitet over disponeringen av energiressursene våre. Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU vil få råderett over det norske kraftsystemet. De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler. Et mer harmonisert energiregelverk, som også gir Norge lov til å delta i det europeiske energimarkedet, bidrar ikke til større endringer i kraftprisen. I dag betaler norske husholdninger omkring 1 krone per kilowattime (kWh) strøm. Strømregningen er grovt sett delt i tre mellom kraftpris, nettleie og avgifter. I sin kraftmarkedsanalyse har Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, beregnet at kraftprisen kan stige med 6-7 øre/kWh til 30 øre/kWh i 2030. Utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk vi uansett vil være del av i Norge. Ny vindkraft i Norge og Sverige, blant annet som følge av elsertifikatordningen, bidrar til lave og konkurransedyktige strømpriser for norsk industri. Det tyske forskningsinstituttet Frauenhofer har i samarbeid med Ecofys funnet at Norge har de laveste kraftprisene blant alle forbruksgrupper i Europa. Dette er med på å skape verdifull aktivitet og arbeidsplasser i hele landet. Samtidig svekkes lønnsomheten i kraftproduksjonen, og dermed inntektene til kommuner rundt i landet. Derfor er det viktig å ivareta begge interesser; både inntektsgrunnlaget for de som eier og produserer kraften, og de som bruker den. ACER er et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene. Men samarbeid over landegrensene medfører behov for koordinering mellom nettselskap og kraftbørser i landene, slik vi i dag samarbeider med de andre nordiske landene. På avgrensede områder kan ACER løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter dersom uenighet oppstår. ACER har ikke lovgivende myndighet i EU, men er en premissleverandør i EUs energipolitikk og utvikling av lovverk. Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU gjennom ACER. Vi er uansett en del av det nordiske kraftsystemet. Da er det også en fordel å kunne påvirke. Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med EU på energiområdet. Våre forskjellige utgangspunkt bidrar til dette. Regjeringen vil derfor aktivt fremme norske synspunkter og interesser i utviklingen av det europeiske energimarkedet. Norge vil ikke være tjent med å utfordre EØS-samarbeidet gjennom en eventuell norsk reservasjon mot å innlemme ACER-forordningen i EØS-avtalen. EU er en viktig handelspartner innen energi, og Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet. Kronikken ble opprinnelig publisert i Klassekampen 25. januar 2018. Innlegget er også publisert på Regjeringen.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Norge har høyt strømforbruk på vinteren, og vannmagasinene tappes fort på denne tiden av året. Den siste uken har fyllingsgraden på landsbasis gått ned med 3,3 prosentpoeng, og fyllingsgraden er nå nede i 63,0 prosent. Det er under maksimalnivået, men det er høyere enn mediannivået for denne tiden av året, og det er høyere enn i fjor da fyllingsgraden i uke 3 lå på 59,0 prosent. Fyllingsgraden i Nord-Norge, Midt-Norge og Sørvestlandet ligger likevel under mediannivået og fjorårets fyllingsgrad for denne tiden av året. Fyllingsgrad for hele landet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for Vestlandet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for Nord-Norge. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for Midt-Norge. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for sørvestlandet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for østlandet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier.

Onsdag kveld var om lag 1.500 kunder uten strøm på Sørlandet. Stadig nye trefall over linjenettet gjør situasjonen vanskelig for strømselskapet. Antallet strømløse på Sørlandet har variert nesten fra time til time de siste dagene. Tirsdag var rundt 4.000 sørlendinger strømløse, onsdag morgen sank tallet til 62 for så å stige igjen utover dagen. Onsdag kveld var i underkant av 1.500 kunder strømløse som følge av åtte pågående stanser, ifølge Agder Energis nettsider. – Vi opplever stadig nye trefall over linjenettet. Det er snøtunge trær som tynger linjene, og så er det trær som retter seg opp igjen og tar med seg linjenettet, opplyser direktør for samfunnskontakt Unni Farestveit i Agder Energi til NTB. Det er uklart når kundene får strømmen tilbake. Selskapet melder at alt tilgjengelig mannskap er kalt ut. – Vi er i full beredskap. Alle tilgjengelige ressurser opprettholdes, og montører vil rette feil gjennom natten, sier Farestveit. Det er hovedsakelig mildvær etter kraftig snøfall som har ført til problemene. De åtte strømstansene onsdag kveld var jevnt fordelt mellom Vest- og Aust-Agder. – Det er veldig vanskelig å si noe om når dette er over. Det er veldig væravhengig. I dag har det regnet mye, men værmeldingen sier at det blir klarere torsdag. Vi har fire helikoptre klare som vil begynne å fly over nettet når det lysner, sier Farestveit. (©NTB)

Snøværet som har herjet i Agder-fylkene har skapt store problemer for strømleverandøren Agder Energi. Tirsdag ettermiddag er rundt 1.600 sørlendinger strømløse. I den første feilmeldingen fra Agder Energi het det at 436 kunder i Agder-fylkene var uten strøm ved 10-tiden tirsdag. To timer senere hadde det økt til 4.000 strømløse i Aust- og Vest-Agder. Ved 14-tiden torsdag er antallet strømløse mer enn halvert, ned til rundt 1.600 for begge fylker, skriver Agderposten. Intens feilretting og såkalt «ekstraordinær sikringshogst» til tross, advarer Agder Energi sine kunder om at problemene kan fortsette en stund framover. –Været har blitt mildere på Agder, og det fører til at trær som har vært tynget ned av snø kan skape nye problemer. Når snøen smelter vil disse trærne rette seg opp igjen, og ettersom de kommer i kontakt med linjenettet kan det føre til nye strømbrudd, skriver selskapet i en pressemelding. –Det er derfor risiko for nye strømbrudd i de områdene som allerede er berørt. Fylkene har vært ekstremt plaget med strømbrudd etter at store mengder snø falt ned og førte til at trær falt over strømlinjene i området fra og med mandag forrige uke. På det meste var over 15.000 kunder strømløse samtidig. Denne uken ble det satt inn et helikopter som blir brukt til å befare strømnettet, noe som har hjulpet Agder Energi med å lokalisere feil. Nytt uvær tirsdag hindrer imidlertid helikopteret i å nå fram, og flere droner er nå satt inn for å bistå montørene med å finne feil. (©NTB)