Nedbørsmengden her til lands var på 120 prosent av normalen i året som gikk. Siden år 1900 er det bare fem år som har vært våtere. Fjoråret var preget av flere store flommer og ekstremnedbør, og det vises altså også igjen på statistikken. Relativt våtest var det på Vestlandet, særlig Rogaland, der flere stasjoner fikk fra 125 til 175 prosent av normalen, opplyser Meteorologisk institutt. Mest nedbør ble det målt på disse stedene: Gullfjellet (Bergen, Hordaland) 5057 mm Kritle (Etne, Hordaland) 4309 mm Hundseid i Vikedal (Vindafjord, Rogaland) 4238 mm Haukeland–Storevatn (Fjaler, Sogn og Fjordane) 4043 mm Brekke i Sogn (Gulen, Sogn og Fjordane) 3986 mm Største døgnnedbør var 173,1 mm, og ble målt på Senumstad (Birkenes, Aust-Agder) den 1. oktober. Man må tilbake til 2011 for å finne et våtere år for landet som helhet. Det året var nedbøren på 130 prosent av normalen, noe som er det høyeste siden målingsserien startet i 1900. Det tørreste året var 1915, med 75 prosent av normalen. Varmt år Fjoråret var også relativt varmt, med en gjennomsnittstemperatur på 1,1 grad over normalen. Siden 1900 er dette det 20. varmeste året, ifølge Meteorologisk institutt. Relativt varmest var det på enkelte stasjoner i indre strøk av Østlandet med omkring 2 graders avvik. Sigdal i Nedre Eggedal i Buskerud hadde fjorårets høyeste temperatur – 31,8 grader den 27. mai. Den laveste temperaturen ble målt 4. januar i Kautokeino, og var på -42,4 grader. 2014 var varmest På disse stedene hadde man den varmeste gjennomsnittstemperaturen i året som gikk: Snittemperatur: 8,9 °C: Lindesnes fyr (Vest-Agder), Kvitsøy–Nordbø (Rogaland) og Ytterøyane fyr (Flora, Sogn og Fjordane). Snittemperatur: 8,8 °C: Færder fyr (Tjøme, Vestfold), Oksøy fyr (Kristiansand, Vest-Agder), Lista fyr (Farsund, Vest-Agder), Slåtterøy fyr (Bømlo, Hordaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) Snittemperatur: 8,7 °C: Utsira fyr (Rogaland), Fedje (Hordaland), Haugesund lufthavn (Karmøy, Rogaland) og Torungen fyr (Arendal, Aust-Agder) Siden 1900 er det 2014 som har vært det varmeste året, da temperaturen var på 2,2 grader over normalen. Kaldest var det i 1915, med 1,7 °C under normalen. (©NTB)

– På tross av kaldere vær i de nordligste elspotområdene bidro julefeiringen til at totalforbruket i Norden gikk ned i romjulsuken. Vindkraftproduksjonen i Norden holdt seg på et høyt nivå i uke 52. Dette bidro til lavere priser i alle de nordiske elspotområdene, skriver NVE i sin ukentlige rapport om kraftsituasjonen. Ifølge Statnetts oversikt førte det til at Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte lørdag 30. desember og på nyttårsaften. – Produksjonen fra norske vannkraftverk gikk ned i forrige uke på grunn av tilgang til billig import fra Sverige og Danmark. Dette medvirket til at Norge hadde nettoimport av kraft for første gang siden april, skriver NVE. Ved utgangen av fjorårets siste uke var fyllingsgraden totalt sett på 72,3 prosent. Det var en nedgang på 1,2 prosentpoeng, mot 1,4 prosentpoeng uken før. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsverande tidspunkt for årene 1990-2016 var 70,4 prosent, og minimumverdien 45,3 prosent, skriver NVE. Fyllingsgraden i de fem elspotområdene varierer fra 63,8 til 81,9 prosent. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet Les også: Norge importerte strøm i hver femte time i fjor Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

Norge er en energinasjon som er selvforsynt med strøm som produseres fra fornybare energikilder. Mesteparten av strømmen vår kommer fra vannkraftverk. Den utgjør omlag 96 prosent av strømmen som tilføres det norske kraftnettet. Resten kommer fra varmekraft og vindkraft. Vi har også et produksjonsoverskudd, og strømmen vi ikke brukes transporteres ut av landet gjennom våre utenlandskabler. Hvorvidt vi bør bygge flere utenlandskabler diskuteres til tider heftig, og det er mange som reagerer sterkt på at det gjøres. Argumentene mot er at vi har miljøvennlig og billig fornybar kraft i Norge, mens mange av våre naboland har dyrere og mindre miljøvennlig kraft fra blant annet kull-, gass- og atomkraft. Argumentene for å bygge ut er at vi kan eksportere strøm når den er dyr, og importere den når den er billig. Nå som vi er over i et nytt år tok enerWE en titt på statistikken til Statnett for å se hvor ofte vi har importert mer strøm enn vi eksporterte. Et år består av 8760 timer, og i 1906 av disse importerte Norges mer strøm enn vi eksporterte til/fra våre naboland. Det utgjør 21,8 prosent av fjorårets timer. På dagsbasis blir tallene fort seende veldig annerledes ut. Det var kun i 17 av årets 365 dager at det ikke var en eneste time der Norge importerte mer enn vi eksporterte. På den annen side svinger produksjonen ganske mye i løpet av et døgn, og når vi teller antall dager der Norge hadde minst én time med høyere import enn eksport kommer vi frem til at det var hele 61 dager i fjor der vi hadde høyere strømimport enn strømeksport i løpet av døgnet. Les også: Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

Regjeringen gjeninnfører redusert arbeidsgiveravgift for transport- og energiforetak i distriktene. De nye satsene gjelder fra 1. januar. Det betyr at over 1.500 bedrifter får til sammen 585 millioner kroner mindre å betale i arbeidsgiveravgift, noe som vil gi bedre rammebetingelser for næringsutvikling i distriktene, mener finansminister Siv Jensen (Frp) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). – Det betyr at bedriftene blir mer lønnsomme, og vi sikrer viktige arbeidsplasser i distriktene, sier Sanner. Gjennomslag i EU Satsene ble hevet i 2014 etter at EU-kommisjonen i 2013 endret reglene for statsstøtte, slik at store deler av energi- og transportsektoren i distriktene ikke lenger kunne beregne redusert arbeidsgiveravgift. Siden har regjeringen jobbet hardt med å få endret EUs regler, slik at transport og energi igjen kunne være omfattet av den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). Tidlig i sommer ble det klart at Norge hadde fått gjennomslag i EU for sitt syn. Tett dialog – Vi hatt en tett dialog med både kommisjonen og ESA, og i mai i år ble det klart at kommisjonen godtok de norske forslagene til endringer i EU-lovgivningen, opplyser Jensen i en pressemelding. Endringene er nå tatt inn i EØS-avtalen, og 12. desember vedtok Stortinget at transport og energi igjen skulle inkluderes i ordningen. (©NTB)

Kronikk av NTNU-professor Johan Hustad Det er mørkt ute nå, og mange av oss gleder oss til noen dager fri i jula for å lade batteriene. Vi bruker ofte det uttrykket når vi snakker om å samle energi som vi kan porsjonere ut ved behov. Det er intuitivt for oss mennesker at ikke all energi kan brukes samtidig som den lages. Og noen ganger er energibehovet ekstra stort. Det er mange måter å lade batterier på, både fysiske og mentale. Sol og vann spiller gjerne en rolle i begge variantene (Foto: Hege Tunstad/NTNU Energi) For eksempel julaften i timene før julen ringes inn. Hver en komfyr og stekeovn i Norge gløder av innsats for å få ribbe, pinnekjøtt og lutefisk (og muligens noen Grandiosa, juletorsk og andre varianter over julemiddag) på bordet. Tenk på all den strømmen vi bruker samtidig da! Vi er heldige som bare kan skru på ovnene og vite at uansett så er det ren vannkraft som står for julekosen. Sånn er det ikke overalt. Det som er likt er at vi mennesker gjør ting samtidig, tradisjonsbundet og vanepreget. Det som er forskjellig er tilgangen til ren kraft. I Europa vokser det frem ren fornybar kraft i stormfart (jada, sett inn morsomhet om vindkraft…). Vinden blåser når den blåser, og sola er standhaftig tilstede på dagtid, men ikke på kveld og natt. Fornybar kraft er fantastisk, men den har ikke den egenskapen at den kan porsjoneres ut ved behov. Da må den lade batterier, slik at det er nok å ta av når alle skal lage middag samtidig. Det er ikke snakk om vanlige batterier, av typen du får kjøpt på Clas Ohlson, eller de som er i mobiltelefonen din. Men de deler noen av egenskapene. Vi har vel alle mobiltelefoner som skulle hatt batterier som varte lengre mellom hver ladning. Problemstillingene for Europas strømnett og mobiltelefonen din har en del til felles. Og har du en EL-bil er du midt i smørøyet for Europas utfordringer. Vi er verdensmestre i å ta i bruk ny teknologi i Norge. El-biler er et godt eksempel. Kong Olav fikk bil allerede som liten gutt. Ikke hvilken som helst bil heller. Dette er nemlig en tro og avansert kopi av en ordentlig Cadillac fra 1912, men med elektrisk motor.Det ble bygget tre slike biler. Kong Olavs var en julegave fra mormor, dronning Alexandra av Storbritannia, i 1912. Den andre fikk prinsen av Siam og den siste bilen fikk barnebarnet til Cadillacs grunnlegger, Wilfred Leland Jr.Det sies at Kong Olav flittig brukte den lille bilen på Bygdøy kongsgårds mange grusganger. (Foto: A.B. Wilse/Det kongelige hoffs fotoarkiv) Kong Olav var først ute med EL-bil, men det er så lenge siden at det blir bare en fornøyelig anekdote. Norge var også tidlig ute med å forsøke å produsere elbiler (sikkert alt for tidlig). For 15 år siden ble drømmen om en norskprodusert elbil virkeliggjort. Produksjonen av Think City var planlagt i Aurskog med en årsproduksjon på 7.000 biler. Og etter en vanskelig økonomisk fortid var nye investorer kommet inn. Think City – et kortlevd norsk el-bil-eventyr (Foto: Wikipedia) Produksjonen av bilene kom for så vidt i gang, men leveransen av batterier fra det amerikanske firmaet Tesla var blitt forsinket. Think ble etter hvert verdenskjent da Ford gikk inn som eier, og kanskje like godt kjent på nytt, da Ford gikk ut og konkursen etter en stund var et faktum. Nå kommer Teslabatteriene med bil rundt ferdig levert fra USA. Batteri med bil rundt Høres det rart ut å kalle det et batteri med bil rundt? Når EL-bilen står i ro koblet til strømnettet kan den gjøre mye mer enn å bli ladet. Den er som en bank for strøm, der du eier banken og kan passe på eller låne ut strøm etter behov. Og har du noen solceller på taket er du raskt på vei inn i fremtiden, der du ikke lenger er en strømforbruker, men også en leverandør. Det er ikke mange i Norge som gjør dette enda, men om et par år er det vanlig. I land der strøm er dyrere enn Norge er folk mer bevisst på kostnader og har lettere for å oppsøke nye muligheter. Samvirkelag for solstrøm Et eksempel er selskapet Sonnen som tilbyr kunder i Tyskland muligheten til å eie egen strømforsyning. Det handler om solcellepaneler og et Sonnen-batteri som kan levere rundt 75 prosent av en typisk husholdnings strømforbruk, og resten leveres fra nettet gratis for å balansere tjenester som tilbys.(Jeg skriver ikke dette som reklame, men som et eksempel på hvordan tjensestene koblet til strømsystemet er i endring.) En fjerdedel av de 15.000 batterisystemene som er installert i Tyskland av Bayern-baserte Sonnen, leverer for øyeblikket frekvensreguleringstjenester til nettet (bruker batteriet ditt som strømbank). Ekstrainntekten betyr at kunder kan få tilgang til nettstrøm gratis når deres solpaneler ikke leverer nok strøm. Det koster jo litt å kjøpe seg inn i et slikt system, for både solceller og batterier er dyre. Men er du med i et system som Sonnen så reduseres nedbetalingsperioden for å dekke kostnadene for systemet med mellom 2 og 4 år. Foreløpig tar det 11-12 år i nedbetaling i Tyskland, ifølge selskapet. Det begynner å bli mange batterier koblet til solceller, og de fleste er online. Hos Sonnen er alle koblet sammen via en plattform som kalles Sonnen Community, og over denne plattformen kan kundene dele overskytende solkraft – den strømmen de ikke trenger der og da. Selskapet Sonnen kjøper tilbake overskuddskraft, og selger den rabattert til andre kunder i systemet vi like godt kan kalle sol-samvirkelaget. Slik illustrerer Sonnen hvordan deres sol-samvirkelag fungerer. (Screengrab fra www.sonnenbatterie.de/en/sonnenCommunity) Dette er et eksempel på hvordan helt nye forretningsmodeller utvikles samtidig med at ny teknologi blir tilgjengelig og tas i bruk. Det skjer mye raskere lenger sør i Europa, der strømmen er dyrere enn i Norge. Høsting av vill kraft Batterier er det nye mellomlageret. Akkurat som frysere har vært i matproduksjon. På samme måte som ikke all fisk kan spises med en gang den er kommet på land, kan ikke all kraft brukes straks den er laget. Ideelt sett hadde det vært sol og vind akkurat når behovet for kraft er der, men sånn er ikke verden. I tillegg er det umulig å spå været perfekt. Å bruke batteri til lagring i elektrisitetsnettet har vakt stor interesse i EU, både hos regulerende myndigheter og i mange Universitets- og forskningsmiljøer. Minst to EU-medlemsstater (Tyskland og Storbritannia) har nylig begynt å skaffe seg mer dedikert lagring for distribusjon på deres elnett, og det forventes mer i perioden frem mot 2030. Det er to viktige teknologitrender som forklarer hvorfor batterier er blitt så populære nå: (1) Økt innfasing av variabel fornybar elproduksjon (fornybar – vind og solkraft). Jo mer ukontrollerbar kraft jo større behov for lagringssystemer som er koblet til overføring og distribusjonsnett for å gi kortsiktig fleksibilitet (eksempelvis ta unna når alle lager middag samtidig). (2) Økning i små lagringssystemer som vil bli installert i distribusjonsnettet når forbrukerne (hovedsakelig husholdninger) investerer i solkraft pluss batterisystemer for økt selvforbruk. Slik som eksempelet Sonnen i Tyskland. Milliarder av Teslaer i en innsjø. Så kan man spørre seg om batterier i hver kjeller egentlig har noen stor betydning. Og om bruk av EL-biler som mellomlager for strøm monner. Når de nye strømmålerne kommer er det rom for å tenke seg smarte løsninger og styringssystemer som utnytter kapasiteten godt. Men Norge ligger likevel an til å sakke akterut siden vi er altfor privilegerte. I Norge har vi jo vannkraft som via turbiner og generatorer produserer fornybar elektrisitet som distribueres til forbrukerne. Lagring av vann i dammer gir store lagerkapasiteter. For eksempel kan vannlageret Blåsjø tilsvare 1,3 milliarder Tesla-biler (Tesla har jo også løftet batteriet ut av bilen og laget en husversjon). Da snakker vi massive batterier. Blåsjø er mer enn bare en vakker innsjø. Den er et energilager som tilsvarer 1,3 milliarder Tesla-biler. (Foto: Statkraft) Men ikke alle batterier er like gode til all bruk. For det er ikke slik at batterier kan lagre all mulig energi. Lagring av energi kan karakteriseres i sekunder, minutter, timer, dager og lengre. I tillegg er det svært viktig hvor man «plasserer» et lager. Batterier lagrer jo elektrisitet og avhengig av hvor i verdikjeden fra produksjon av elektrisitet via overføring til sluttbruker er det mulig å bruke batterier? Hvis batteriet bor hjemme hos hver av oss, og er kombinert med solkraft, trenger batteriet stort sett å kunne utjevne effekttopper (høyt forbruk), og bruk når det ikke er sol. Slike batteri kan typisk ikke håndtere mørketid eller lengre kuldeperioder, og vil kunne levere sin effekt typisk i maks 10 timer slik at annen back-up for lengre varighet er nødvendig. Kombinasjonen batterier, vannkraft og muligens fossil kraft blir da nødvendig i overskuelig fremtid. For industri er det ikke enklere, men både batterier og forretningsmodeller rundt ny teknologi gjennomgår en revolusjon nå, så hva vi får se i nær fremtid er vanskelig å spå. Mer enn mellomlager Energiregulering er imidlertid bare en liten tjeneste fra et lagringssystem. I en Rocky Mountain Institute studie på økonomien av energilagring, har forskere etablert 13 grunnleggende tjenester. Rocky Mountain Institute sin studie på økonomien av energilagring peker på 13 grunnleggende tjenester for tre ulike målgrupper. (Grafikk: Rocky Mountain Institute) De fleste energilagringssystemer håndterer en eller flere av tre oppgaver: reduksjon i etterspørsel av toppeffekt reservekraft økt selvforbruk Dette resulterer i at batterier sitter ubrukte eller passive i godt over halvparten av systemets levetid. For eksempel brukes et energilagringssystem utelukkende for reduksjon av etterspørsel av toppeffekt for bare 5 til 50% av levetiden. De fleste batterier leverer en enkelt primær tjeneste. Likevel kan kundeorienterte, flerbruksbatterier levere de fleste tjenester og verdier til kunder og nett. Stormakter kjemper kraftkamp – EU sakker akterut Det er sterk konkurranse om å bygge de beste batteriene nå. Og om å ha de største fabrikkene. I Nevada i USA bygger Tesla batterier, I Kina bygges Mercedes sine, mens Opel har valgt Sør-Korea. Majoriteten av batteriproduksjonen skjer i Asia. Investeringene øker, kapasitetene øker, prisene går ned, hvor skal dette ende? En annen ting er at materialkostnadene utgjør 70% av batterikostnadene, og disse øker (f.eks. Litium +30%, Nikkel +20% siste året) slik at industrien er tilbakeholdne på å satse. Kina har 121000 MWh i produksjon og planer mens USA har 36000 MWh, Europa er fraværende på ren batteriproduksjon men har noe kapasitet på systemer (sette ting sammen) i Polen. I Trondheim har vi nå to batterifabrikker, Siemens og PBAS. De er vel strengt tatt mer monteringsfabrikker, men likevel eksempel på noe sjeldent i Europa. Jeg var nylig på en SET-plan (SET=Strategisk Energi Teknologi) konferanse i Bratislava. Der var batterier et «hot» tema og mye diskutert. Oppsummeringen for EU er at batteriforskningen er i verdenstoppen, men produksjon av batteriteknologi er helt fraværende. Industrien har vært skeptisk til om dette er et marked, så EU kommisjonen har lansert et batteri-initiativ for å se hva som må gjøres. Pierre Blanc (Chief Technology Officer, temporary working group on batteries for e-mobility and stationary storage) oppsumerte viktige områder for videre batteriforskning og produksjon: Materialteknologi (andre enn Litium) Produksjonsteknologi Hurtiglading Resirkulering av materialer Åpning av SET Plan årskonferanse og 10 års Jubileum. Dominic Ristori, Director General Directorate General for Energy European Commision innleder. (Foto: Johan Hustad/NTNU Energi) Spesielt det siste handler om sirkulær økonomi og bærekraft. Evnen til å gjenvinne materialer er svært viktig mht bærekraft. På produksjonssiden er det også viktig hvilken energikilde som brukes. For eksempel vil batterier produsert i Kina med kullkraft ikke være miljøvennlige, og i et livssyklus perspektiv ikke være veien å gå. Analyser frem mot 2020 tilsier likevel at Kina vil dominere vesentlig med 62% av markedet for mobil transport (biler i hovedsak), mens andre land som USA tar 22% av markedet, Sør Korea 13% og Polen 3%. Florence Lambert, som representerer CEA i Frankrike som den eneste store Forskningsinstitusjonen, sa at Europa må samarbeide og samhandle over landegrensene. Når vi vet at Panasonic har 5000 forskere på batteriteknologi – hvordan kan vi konkurrere uten samarbeid i Europa? Spørsmålet blir nå hvordan vi kan lage en «fast track to innovation» i Europa som kan konkurrere med Asia og USA. Det sies at det ikke mangler penger, men gode ideer og systemer for håndtering av disse i EU. Så, hva betyr dette for Norge? Hva skal Europa gjøre? Jeg ser flere mulige områder vi kan gjøre en forskjell i et europeisk energisystem av sterkt økende andel av uregulert kraft: Videreutvikle Norges kompetanse innen lagring i Vannkraftanlegg og forsyning til Europa (Sjekk ut prosjektet Hydroflex for eksempel) Synliggjøre og teknisk etablere naturgass og på sikt karbonfri hydrogen fra naturgass som back-up og storskala lager for Europa Norge er verdensledende i å ta i bruk ny teknologi (tenk EL-biler). Vi produserer ikke batterier men bruker de, og er dermed en stor kilde til kunnskap og senere mulig utvikling og industriell bruk av ny teknologi. Vi er et levende laboratorium, og må høste mer av den kunnskapen og utvikle nye tjenester og forretningsmodeller for å ta ut kommersiell verdiskaping. Vi har en fremoverlent maritim og offshore industri som allerede ser mulighetene av å utvikle karbonfrie løsninger som kan skape et stort internasjonalt potensiale for næringsutvikling Hva venter vi på? Vi har jo alle natur-ressursene! Vi har Vannkraften, vi har gassressursene, vi har verdensledende lettmetallindustri både på produksjon og miljø. Vi har kunnskapen og kompetansen i over 40 år med forskning og forskningsbasert utdanning! Vi skal jo inn i fremtiden uansett, det er bedre å definere den og skape nye muligheter enn å tilpasse oss den uten muligheter for Norsk verdiskaping. Kronikken ble opprinnelig publisert på Forskning.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå nede i 74,9 prosent etter å ha blitt tappet med 3,2 prosentpoeng i forrige uke. Uken før ble det bare brukt 0,7 prosentpoeng av vannmengden. Fyllingsgraden er likevel høyere enn mediannivået for denne tiden av året. Medianverdien for uke 50 ligger på 74,0 prosent, og på det minste har den vært nede i 51,3 prosent. I forrige uke ga kjøligere vær og mindre vindkraft økte priser i Europa, og det påvirket også Norge. – Nordisk kraftforbruk gikk opp med 6 prosent og vindkraftproduksjonen ble nesten halvert fra uke 49. Dette bidro til høyere kraftpriser. I de norske prisområdene økte prisene med om lag 10 prosent, skriver NVE i sin ukentlige rapport om kraftsituasjonen. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet

Norges vassdrags- og energidirektorat har innvilget søknader om å bygge tre nye vannkraftverk i Troms. Øvrige tre vannkraftverk i fylket fikk avslag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til å bygge vannkraftverkene Lavangselva, Vasselva og Reipkrokelva kraftverk i kommunene Tromsø og Balsfjord. Leirbukta, Smalak og Mellomdalelva kraftverk har fått avslag. De tre nye kraftverkene vil få en årlig produksjon på omkring 25 GWh strøm i året. Dette tilsvarer strømbruken til om lag 1250 husstander. Prosjektene som fikk avslag, kunne samlet ha gitt ytterligere 25 GWh strøm i året. I vedtaket om Leirbukta kraftverk, har NVE lagt vekt på at en utbygging av de to elvene Leirbuktelva og Rastelva ville gi negative landskapsmessige konsekvenser i et verdifullt friluftslivsområde. I vedtakene om Smalak og Mellomdalelva kraftverk har reindrift vært avgjørende for avslagene, skriver NVE. (©NTB)

Sårbarhetsutfordringene innen IKT-sikkerhet i norsk energiforsyning er størst i de administrative systemene og er preget av at virksomhetene er sterkt avhengige av IT-leverandørene. Dette viser en ny NVE-rapport som ble sluppet i dag. – I 2016 fikk NVE rapportert inn 12 IKT-hendelser. Selskapene er pålagt å rapportere inn ekstraordinære hendelser, men dette gir ikke et komplett bilde. NVE stilte seg selv derfor følgende spørsmål: Hva er den digitale sikkerhetstilstanden i norsk energiforsyning og hvordan vil denne utvikle seg over tid? sier avdelingsdirektør for tilsyn og beredskap, Ingunn Åsgard Bendiksen. Nærmere 70 prosent av de 350 virksomhetene som fikk spørreskjema melder om at de har hatt uønskede IKT-sikkerhetshendelser som for eksempel bedrageri over internett, datavirus og skadevare. Hendelsene rammer primært administrative systemer. Funn fra inntrengingstester hos tre nettselskaper antyder at mange sårbarheter kunne vært unngått ved bedre leverandørkontroll, økt fokus på sikkerhetsoppdatering av operativsystemer og programvare, samt bedre rutiner for å avvikle tjenester som ikke lenger er i bruk. – 70 prosenter et høyt tall, og viser at kompetanse på dette området er viktig for alle i bransjen, sier Åsgard Bendiksen. Menneskelig feil og mangel på sikkerhetsbevissthet hos ansatte bidrar til at hendelser oppstår hos flere av virksomhetene. Inntrengingstestene antyder også at det er krevende å holde oversikt over en kompleks infrastruktur og å være tilstrekkelig profesjonell på sikkerhet ved innkjøp av IT-tjenester. Funnene i rapporten understreker nødvendigheten av å heve nivået på grunnsikring av alle digitale systemer i bransjen, og særlig i administrative systemer. Rapporten bekrefter viktigheten av at det fortsatt er fokus på sikkerhet i AMS, spesielt siden AMS er mer utsatt fra nettselskapenes administrative systemer enn driftskontrollsystemene og samtidig har funksjonalitet for utkobling av strømkunder. Resultatene viser også et behov for kompetanseheving, veiledning og revisjoner når det gjelder utsetting av IT-tjenester. Det er viktig å ha eget personell med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, uavhengig av hvilken IT-driftsmodell virksomheten har valgt. – NVE har gjort flere tiltak: for det første reviderer vi beredskapsforskriften og tar inn grunnsikring av IKT-systemer i denne, dernest har NVE utarbeidet en egen veileder for sikring av AMS og reviderer forskriftskravene til sikkerhet i AMS, understreker Åsgard Bendiksen. FOU-prosjektet «Informasjonssikkerhetstilstanden i energiforsyningen» har pågått i hele 2017. NVE satte ned en egen arbeidsgruppe med deltakere fra bransjen, bransjeforeninger, KraftCERT, NSM og NVE for å arbeide med prosjektet. Prosjektet har innhentet data gjennom spørreundersøkelse og casestudier i form av inntrengingstester. Rapporten kan lastes ned her.

Et russisk datafirma skal satse stort på den digitale valutaen bitcoin og skal investere nærmere 1 milliard kroner på dataservere plassert i Alvdal i Hedmark. De første maskinene skal være på plass allerede i februar neste år, og deretter skal serverparken utvides det nærmeste året. – Vi lever midt i en teknologisk revolusjon og må posisjonere oss mot en teknologisk fremtid, sier Arild Løvik i Nordavind DC Sites til NRK. Nordavind DC, som skal bygge datasentrene, eies av flere kommuner og kraftselskaper i Hedmark. Russerne har funnet ut at Alvdal og Tynset er perfekte steder å plassere de kraftige dataserverne ettersom de kan by på et kaldt klima skjermet for naturkatastrofer og med et godt utviklet fibernett. I tillegg talte det til fordel for nordmennene at de raskt svarte på forespørselen fra russerne samtidig som de kunne levere nok fornybar energi. Selskapet New Mining Company har som mål å skape 10–15 arbeidsplasser i løpet av 2018, og opp mot 50 arbeidsplasser i løpet av 2019. Selskapet vil investere rundt 30 millioner euro neste år, og ytterligere 75 millioner euro i 2019. (©NTB)

Flere organisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England. – Vi er veldig redde for effekten nye utenlandskabler vil ha på norsk natur. Effektkjøring gir dramatiske konsekvenser for særlig fisk, men også insektfauna, fugler og planter som lever i nærheten av vassdragene, sier generalsekretær Maren Esmark i Norges Naturvernforbund til Klassekampen. Sammen med Norsk Jeger- og fiskeriforbund, Den Norske Turistforening, Sabima, Norsk Friluftsliv og Norsk Ornitologisk Forening har Naturvernforbundet skrevet myndighetene. De ber om at byggingen av to kraftkabler til Storbritannia stanses. Kraftkablene vil gjøre det lønnsomt for norske kraftverk å produsere ekstra mye kraft når prisen er høy i utlandet. Derfor frykter organisasjonene såkalt kortsiktig effektkjøring, som vil føre til rask endring i vannstanden i vassdrag og elver. Leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, reagerer kraftig på budskapet i brevet. Han mener den faglige vurderingen er useriøs og at det ikke er mulig å gå over til kun utslippsfrie energikilder uten kraftutveksling mellom land. Også LOs industriforbund er skeptiske til bygging av kraftkabler til utlandet. De frykter det vil føre til høyere strømpriser i Norge. (©NTB)