Det er mye å feire for oss som er opptatt av å øke kvinneandelen i næringslivet og tilgangen på synlige rollemodeller. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Og da snakker jeg ikke om #MeToo, men om en langt bredere og viktigere diskusjon som vi må løfte frem, skape åpenhet rundt og agere på; de ubevisste holdningene og fordommene som går igjen i hele samfunnet vårt. Det er som en seilbåt med gjengrodd skrog – du ser det ikke på overflaten men først når du dykker litt ned. Det hemmer farten vår, konkurransekraften og innovasjonsevnen, og medfører at vi ikke henter ut nok potensiale blant 50% av den tilgjengelige arbeidskraften.
Jeg er optimist (men også veldig utålmodig) og trekker frem noen favorittsymboler på paradigmeskiftet vi står oppe i, som bør få samtlige ledere i norsk næringsliv til å se en brennende plattform hvor du må ta grep for å ikke sakke akterut;
Det første WEF kvinnepanelet med vår egen statsminister i Davos
FSN Capital Partners’ nye krav til at ansatte skal ta pappaperm (det bør bli smittsomt..)
DNBs storsatsning, med bl.a økt andel kvinner i konsernledelsen, pengepott for å utjevne lønnsforskjeller, og utøvelse av kundemakt gjennom krav til kjønnsbalanse hos leverandører av juridiske tjenester
DNV GLs langvarige arbeid med å forbedre hele rekrutteringsløpet basert på faktabasert kunnskap om kvinner vs menn i utlysning-, søknads- og seleksjonsprosesser
#HunSpanderer – som har gjort enormt mye for å spre kunnskap om ubevisste fordommer og holdninger
I min egen bransje har det aldri før vært så mange og synlige kvinner som nå, og jeg opplever en reell vilje og sterkt engasjement fra ledere såvel som unge for å gønne på ytterligere
Menn i min bransje som nekter å stille på konferanser om det ikke er kvinnelige talere, og alle de mannlige lederne som engasjerer seg skikkelig for å ta grep
Menn og kvinner som løfter frem og inspirerer talenter med flerkulturell bakgrunn – likestilling oppnås ikke om vi ikke får bukt med utfordringene du møter når du har et ikke-norskt navn
Vi har endelig, på tvers av bransjer, begynt å snakke åpent om den store elefanten i rommet. Der svært mange tidligere har hevdet at det ikke er noe problem å være kvinne i en mannsdominert bransje (dvs man tilpasser seg over tid, og blir etterhvert litt blind), fordi man ikke ønsker å stemples som sutrete eller pinglete, eller identifiseres som “gammeldags” rødstrømpe, åpner flere og flere opp om egne erfaringer. Og det settes ofte andre forventninger til kvinnelige ledere. Etter mange samtaler om dette med kvinner fra alle mulige deler av næringslivet, og på veldig ulike nivåer vil jeg spesielt trekke frem følgende erfaringer som går igjen;
Det kan være en fordel å være kvinne, du er lettere synlig og det er mye backing både fra menn og kvinner, så du kan fint få åpninger og sjansen til å bevise hva du er god for
Kvinner er ikke lenger kvinner verst, nå står svært mange skulder ved skulder, og løfter flinke folk frem
Det blir stadig flere talentprogram, mentorordninger, og man deler erfaringer langt mer åpent rundt hvordan man bedre kan håndtere situasjoner man kommer opp i
Det er for mange i økende grad ikke lenger slik at man er kun én kvinne rundt bordet, et viktig kriterie for å lykkes
Mange må fortsatt jobbe hardere for å bli tatt på alvor og argumentere bedre enn sine mannlige kolleger
Mange får sjokk i etableringsfasen, i form av å bli forbigått, fratatt resultatansvar, ekskludert fra viktige prosjekter, etc
Det kan ofte være andre forventninger til hvor myk og menneskelig en kvinnelig leder skal være. Og menn kommer lettere unna følelsesladede utbrudd, eller sololøp
Kvinner hentes oftere inn til lederstillinger først når bedriften/området har utfordringer, og avlønnes oftere lavere enn mannlige kolleger i samme roller
Du kan regne med å bli stilt til veggs på om du virkelig er villig til å prioritere det som skal til for å være leder (den viktigste jobben i verden er jo tross alt å være mamma..). Om du lar det gå inn på deg er ditt eget valg
Du må kanskje være bedre forberedt, flinkere. Ofte er veien fortsatt kortere om du er hvit norsk mann 40+
Først når vi adresserer et problem kan vi ta tak og løse det. Det finnes enormt mye best-practice rundt i ulike virksomheter, og hver enkelt bedrift trenger definitivt ikke å finne opp hjulet på nytt.
I norsk maritim næring er vi ledende på å utvikle verdens beste løsninger på komplekse og krevende utfordringer. Det er god butikk for AS Norge, takket være en unik tradisjon for å gå sammen om å utvikle de beste løsningene gjennom klyngesamarbeid, på tvers av siloer. I tillegg konkurrerer de samme aktørene mot hverandre om å være best – det skjerper og løfter evnen til å strekke seg enda litt lenger.
Enda bedre butikk kan det bli om vi i større grad benytter samme metode og mindset for å forbedre kvinneandelen. På samme måte som vi kun vil oppnå store nok kutt av CO2-utslipp gjennom å ta i bruk et helt spenn av teknologier og jobbe på tvers av fagfelt og virksomheter, vil vi kun lykkes med mangfold dersom vi tar i bruk en tilsvarende god verktøykasse av ulike løsninger.
Mitt ønske for 2018 er at bedrifter over hele landet konkurrerer i langt større grad om å være best på rekruttering og utvikling av sine kvinnelige talenter, og samtidig jobber sammen om å dele de beste erfaringene fra hvordan man kan lykkes. Her er det viktig at dette ikke kun blir en diskusjon for ulike kvinnefora, men at vi finner løsninger ved å involvere gutta. Gulrota for oss alle, på tvers av kjønn, er at vi leverer bedre resultater og mer kroner inn til velferdsstaten.
Her vil jeg kaste ballen videre til mannlige ledere i meglerhus, advokatbyrå, finans, shipping, eiendom, byggebransjen, energisektoren, IT og andre som henger etter; sett dere inn i businesscasene for hvorfor det er lønnsomt å lykkes med kvinner. Still opp som mentor for jentene. Hack andre bedrifters beste erfaringer! Snakk med deres egne kvinnelige ansatte om hva som skal til for å utvikle og beholde dem gjennom den fasen hvor dere mister flest talenter; etableringsfasen. Her kan dere investere billig og hente ut en svært pen avkastning.
Og til alle jenter der ute – kick ass og skaff deg både kvinnelig og mannlig mentor. Og husk at det har aldri vært en mer spennende tid å være jente i norsk næringsliv!
God 8.mars!!
—
Kommentaren ble først publisert på shippingsocialist.com. Kommentaren er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Som en del av sitt arbeid med digitalisering og IKT-sikkerhet, har PTIL nå publisert en ny rapport om Digitalisering i petroleumsnæringen. Der tar de for seg hvordan digitaliseringen påvirker HMS i næringen.
– Rapporten er utarbeidet av forskningsinstituttet Iris i forbindelse med Ptils prosjekt «Digitalisering i petroleumsnæringen». Dette prosjektet har som hovedmål å gi økt forståelse for utviklingstrender innen digitalisering, konsekvenser av digitalisering for menneske, teknologi og organisering, samt å komme med anbefalinger om strategier og tiltak for å følge dette opp, sier prosjektleder Linn Iren Vestly Bergh, i en kommentar på Petroleumtilsynets hjemmeside.
I følge rapporten vil digitaliseringsinitiativene i næringen medføre en radikal endring i måten som selskapene jobber på og det understrekes at digitalisering ikke bare handler om endring av arbeidsprosesser i egen operasjon og organisasjon, men også om implementering av nye samarbeidsformer og forretningsmodeller.
I rapporten stilles det også spørsmål ved om arbeidstakerne involveres tilstrekkelig i digitaliseringsprosessene.
– I løpet av 2018 vil Ptil igangsette flere prosjekt innenfor IKT-sikkerhet. Disse er rettet mot operasjonell teknologi, og vi ser for eksempel på infrastruktur og segregering og HMS-konsekvenser ved fjernarbeid. Vi vil også se nærmere på hvordan selskapene benytter trening og øvelser i forbindelse med IKT sikkerhet, sier Espen Seljemo, som leder flere av Ptils prosjekter på dette området.
Rapporten beskriver hvordan petroleumsindustrien blir stadig mer avhengig av digitale systemer og teknologi, og at sentrale drivere er teknologisk modning, kostnadsfokus og forventning om positive HMS-effekter.
– Paradoksalt nok er det slik at til tross for en tilsynelatende stor iver etter å utnytte det potensiale som ligger i digitalisering, viser rapporten at det er overraskende stor motstand mot å ta i bruk slik teknologi hos flere selskaper i næringen, skriver Iris i rapporten.
Rapporten beskriver hvordan petroleumsindustrien blir stadig mer avhengig av digitale systemer og teknologi, og at sentrale drivere er teknologisk modning, kostnadsfokus og forventning om positive HMS-effekter. Samtidig er det betydelige barrierer mot digitalisering i petroleumsnæringen. Næringens høye krav til sikkerhet er en del av forklaringen. Kvaliteten på løsningene er også et viktig element, mens kommersielle hensyn er en tredje årsak.
I rapporten stilles det også spørsmål ved om arbeidstakerne involveres tilstrekkelig i digitaliseringsprosessene. En konklusjon er at fagforeningene ikke er spesielt tydelige eller involverte i digitaliseringsprosesser.
– En årsak kan være at fagforeningene står overfor et dilemma mellom å støtte digitalisering som kan bedre sikkerheten, og å være negative til prosesser som potensielt kan innebære nedbemanning, skriver de i rapporten.
Her kan du laste ned og lese hele rapporten.
Kronikk av miljøorganisasjonen ZERO.
ZERO mener at tilslutning til ACER er en fordel og at mer integrering og felles spilleregler er en forutsetning for vellykket klimapolitikk.
Med mer utbygd og regulert nett trengs det færre kull og gasskraftverk i reserve. Kabler fra Norge har dermed en dobbel klimaeffekt. Kablene brukes til å eksportere fornybar energi som erstatter fossilt. I tillegg kan vi eksportere energi når det trengs, når det slutte å blåse eller sola går ned. Det gjør at nabolandene kan bygge ut mer fornybar energi (som sol og vind) enn de ellers kunne ha gjort, og enda mer kullkraft kan fases ut.
Norsk vannkraft kan erstatte fossil energi mer effektivt gjennom samarbeid med EU
En stor andel av EUs klimagassutslipp kommer fra til fossil produksjon av strøm. En forutsetning for at Europa skal nå sine klimamål er at disse utslippene fjernes. Dette krever velfungerende kraftmarkeder, mye ny fornybar kraft, mer kraftutveksling og samarbeid.
Norge er tett integrert i det nordiske og Europeiske kraftmarkedet. Norge og Norden har vært foregangsland i å deregulere kraftmarkedene, skille kraftprodusent og nettselskap, bygge ut mellomlandsforbindelser og sikre felles regler og like forhold for alle kraftprodusenter i et felles marked. I realiteten betyr tredje energimarkedspakke at EU tilnærmet seg systemet vi har i Norden.
Hvem skal produsere utslippsfritt når det ikke blåser?
Sol og vind er variable kraftkilder- produksjonen varierer med vær og tid på døgnet. Utbygging av nettkapasitet i og mellom land er derfor avgjørende for å flytte den fornybare energien dit den trengs.
Dette gjør vi alt i dag. Vi importerer stadig oftere dansk vindkraft, særlig om vinteren, noe som da gir lave priser i Norge. Vi skru ned effekten på noen vannkraftverk- og lagrer vindkraften i våre vannmagasiner. Når det blåser mindre eksporterer vi den tilbake.
Norge sitter på en formidabel ressurs: utslippsfri og enkelt regulerbar vannkraft. Med utbygging av stadig mer uregulert sol og vindkraft i Nord-Europa blir denne regulerbare kapasiteten stadig mer verdifull, den er rett og slett en viktig nøkkel for utfasing av fossil kraftproduksjon. ZERO mener derfor at det bør bygges flere utvekslingskabler- slik at denne kapasiteten og ressursen kan utnyttes enda bedre, og kutte enda mer utslipp.
Kabler gir dobbelt klimakutt
I Tyskland reguleres kraftsystemet i dag i hovedsak med kullkraft, som skrus opp og ned ettersom fornybarproduksjonen svinger. Tysklandskabelen som er under bygging kan levere 1,4 GW strøm. Når den brukes i stedet for et kullkraftverk når det slutter å blåse, tilsvarer effekten fra en slik kabel et CO2 kutt på lag 1500 tonn CO2 i timen! Den totale klimaeffekten av en slik kabel over ett år vil utgjøre mange millioner tonn CO2.
Norge har vært pådrivere for samarbeid på energiområdet. ACER opprettes for å få til et sterkere samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for elektrisitets- og gassmarkedene i Europa. ZERO mener det vil være uheldig dersom norske myndigheter velger å ikke sitte ved bordet, og dermed ikke delta i diskusjonen og den videre utviklingen av EUs framtidige regler for regulering av kraftmarkedene.
Samtidig vil vi peke på at tiltakene i kraftsektoren i EU er helt avgjørende for å nå EUs klimamål, slik at den den tette tilknytningen til EUs klimapolitikk taler for mer samarbeid og integrasjon.
Kronikken ble opprinnelig publisert på hjemmesiden til ZERO. Gjengitt med tillatelse.
Hele landet
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 42,2 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 46,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 42,8 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 34.662 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 23,8 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 28,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 20,5 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 23,8 prosent tilsvarer det 1.380 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Vannmagasinene i elspotområde 2 er nå 53,8 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 57,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 49,3 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 53,8 prosent tilsvarer det 17.607 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 27,4 prosent i elspotområde 3. Det er 4,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 31,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 36,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 27,4 prosent tilsvarer det 2.137 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 40,8 prosent i elspotområde 4. Det er 2,8 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 43,6 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 48,8 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 7.899 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
I forrige uke lå fyllingsgraden på 34,1 prosent i elspotområde 5. Det er 5,0 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 39,1 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 33,7 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 5.639 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil endte på 178,90 kroner etter å ha vært nede i 178,35 og oppe i 180,70 kroner. 3.300.705 aksjer skiftet eiere i Statoil løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
Statoil
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP svingte mellom 197,40 og 202,40 og avsluttet på 202,20 kroner. Totalt ble det omsatt for 127.541.752,30 kroner fordelt på 635.729 aksjer og 3.060 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 234,40 kroner, og den har vært nede i 28,20 kroner.
AkerBP
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions svingte mellom 43,58 og 44,96 og avsluttet på 44,53 kroner. 1.161.703 aksjer skiftet eiere i Aker Solutions løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner.
Aker Solutions
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO falt med 1.3% prosent til 10,70 kroner. Totalt ble det omsatt for 61.583.802,86 kroner fordelt på 5.752.365 aksjer og 2.651 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner.
DNO
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS falt fra 26,29 til 25,87 kroner. Totalt ble det omsatt for 83.307.263,08 kroner fordelt på 3.251.345 aksjer og 3.368 handler. PGS har vært nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner.
PGS
Subsea 7
Subsea 7 falt fra 120,40 til 117,40 kroner. Det ble omsatt 1.792.292 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 210.297.002,85 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 143,70 kroner, og den har vært nede i 44,35 kroner.
Subsea 7
BW LPG
BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet.
BW LPG endte på 39,00 kroner etter å ha vært nede i 38,15 og oppe i 39,10 kroner. Totalt ble det omsatt for 41.639.315,54 kroner fordelt på 1.078.137 aksjer og 2.202 handler. BW LPG har vært nede i 18,62 og oppe i 90,50 kroner.
BW LPG
Questerre Energy
Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter.
Questerre Energy Corporation endte på 5,97 kroner etter å ha vært nede i 5,83 og oppe i 6,30 kroner. 5.024.196 aksjer skiftet eiere i Questerre Energy Corporation løpet av dagen.
Questerre Energy
TGS
TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden.
TGS endte på 198,15 kroner etter å ha vært nede i 195,50 og oppe i 198,85 kroner. Totalt ble det omsatt for 91.792.445,30 kroner fordelt på 464.895 aksjer og 3.868 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 229,30 kroner, og den har vært nede i 107,00 kroner.
TGS
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Siden 2002 har jeg deltatt på Offshore Northern Seas (ONS), som arrangeres i Stavanger hvert andre år. Jeg har deltatt enten som utstiller, eller som journalist.
I 2016 var det mer enn 65.000 besøkende på ONS, og mer enn 1.200 utstillere fra 40 ulike land.
Det er et fantastisk arrangement som løfter frem banebrytende teknologi.
Men…jeg synes det er underlig å observere kroppsmaling på lettkledde kvinner på utstillerstands på ONS (se bilde fra ONS øverst i artikkelen). Spesielt sett i lys av utstillerstandene egentlig promoterer skipsverft og oljeselskaper.
Rog Ship Repair hadde leiet inn to kvinnelige modeller som hadde tettsittende drakter med selskapets internettadresse på rompa.
Vil vi også møte kroppsmaling på ONS 2018, eller vil MeToo-kampanjen ha satt et punktum for denne type markedsføring i olje- og energibransjen?
I fjor skrev jeg kommentaren «Kjære markedsdirektør» i forbindelse med at Rog Ship Repair hadde leiet inn to kvinnelige modeller som hadde tettsittende drakter med selskapets internettadresse på rompa. De to kvinnene gikk frem og tilbake og vrikket på rompa på Nor-Shipping. I løpet av en helg fikk denne kommentaren over 100.000 unike visninger på enerWE.no, og den er nå lest av mer enn 120.000 unike lesere.
La oss krysse fingre for at det ikke blir aktuelt å skrive et nytt åpent brev i forbindelse med ONS 2018.
La oss heller løfte frem alt det flotte som skjer i olje- og energibransjen! Det er nok å ta av!