– Det er et kvantesprang å gi våre operatører det nye digitale verktøyet, samt ansvaret som følger med. Vi sitter på de beste operatørene og formennene, men de har ikke gode nok verktøy til å gjøre jobben enda bedre, sier Gisle Alsaker.
I over ett år har han ledet prosjektet WeBuild, en mobil-applikasjon som skal gjøre arbeidshverdagen mer effektiv for alle formenn og operatører ved Kværners verft på Stord og i Verdal.
Applikasjonen skal gjøre det raskere og enklere å delegere oppgaver, se hvem som er på jobb og gi mulighet for å rapportere inn ferdig arbeid.
De ansatte melder selv fra om fremdrift på prosjektet via mobiltelefonen, og holder samtidig alle involverte parter oppdatert. Tidligere måtte man bruke penn og papir. Gamlemåten førte til treghet og unøyaktigheter, forteller Alsaker.
Gisle Alsaker er prosjektleder for applikasjonen WeBuild ved Kværner Stord. Foto: Adrian B. Søgnen
– Vi så raskt at bruken av applikasjonen hadde en effekt på arbeidet. Formenn bruker mindre tid på for eksempel å rapportere status, og kan bruke tiden på å forberede og legge til rette jobben for operatøren. Dette gjør igjen operatørene mer effektive, sier han.
Slik ser applikasjonen ut på en telefon. Foto: Adrian B. Søgnen
Algoritmer bygger optimale stillas
Fremover vil applikasjonen utvides med en rekke nye funksjoner. 3D-modeller av hver arbeidsoppgave, oversikt over ledige verktøy i nærheten og synliggjøring av hvilken kompetanse hver arbeider har.
– Digitalisering gjør informasjonen lettere tilgjengelig for de som arbeider ute på prosjektene, sier Sigmund Mongstad Hope.
Hope er forbedringssjef på verftet. Hans oppgave er å legge til rette for at de ansatte kan ta i bruk digitale hjelpemidler.
Et annet satsingsområde er å optimalisere designet av stillas. Bygging av stillas er en av de mest tidkrevende enkeltoppgavene på verftet.
Sigmund Hope er forbedringssjef ved Kværner Stord. Foto: Adrian B. Søgnen
– Dette skal først og fremst gjøres ved å utvikle nye verktøy for modellering av stillas. Tidligere kunne modelleringen være tidkrevende, nå gjør datamaskinen en større del av oppgaven og gir ingeniørene mer tid til å sikre behovet til alle disiplinene, forteller Hope.
Ved å bruke et dataprogram og en avansert algoritme kan de automatisere store deler av prosessen og få maskinen til å ta de optimale valgene i designprosessen.
Resultatet skal bli et stillas som er raskere å bygge og bedre å bruke til en bestemt oppgave.
Nye digitale verktøy kan gi milliardfordeler
De siste årene har norske plattformer fått digitale tvillinger, data fra tusenvis av sensorer sendes rett i skyen og vibrasjoner fra en motor hundre kilometer til sjøs analyseres av en statistiker på land.
Digitalisering kan sørge for enorme effektiviseringstiltak for norsk industri, mener bransjen selv.
Blant annet spår Equinor at deres senter for integrerte operasjoner vil øke selskapets inntekter med opp mot 20 milliarder i løpet av de neste seks årene.
– Dette handler om forbedringer som skal gjøre noe med konkurranseevnen vår. Vi kan ikke bli revet med av «fancy» verktøy, det må ha en faktisk effekt på resultatet, sier Steinar Røgenes, administrerende direktør ved verftet.
Steinar Røgenes er administrerende direktør ved Kværner Stord. Foto: Adrian B. Søgnen
Han vil at verktøyene skal forsterke det han mener er det norske konkurransefortrinnet: En organisasjonskultur med lav grad av hierarki.
– I Norge har vi en mye mer transparent måte å jobbe på, her sier vi i fra om ting uavhengig av stillingstittel. Det er et fortrinn som våre utenlandske konkurrenter ikke kan gjøre så mye med, og er fundamentalt i vårt digitaliseringsarbeid, sier han.
Norsk petroleumsnæring har helt siden starten for mer enn 50 år siden utviklet og implementert ny teknologi for å utvikle næringen. Den omstillingen næringen nå står overfor, handler om mer enn teknologi. Det er tilgangen til store mengder data, og muligheten til å utnytte disse effektivt på tvers av funksjonelle siloer og tekniske disipliner, som gir de store mulighetene.
Dette oppnås ved å ta i bruk kraften som ligger i skytjenester og den muligheten det gir til å skalere opp en IT-arkitektur som knytter sammen hele organisasjonen og gir full tilgang til data og effektive løsninger for smart anvendelse av slike data. Gevinsten av denne integrasjonen vil være lavere kostnader gjennom økt effektivitet og automatisering, bedre HMS og en mer forutsigbar og driftssikker produksjon. Det betyr mindre risiko for ulykker og utslipp, i tillegg til økt verdiskaping.
I dag er oljebransjen i en brytningstid med fortsatt høyt press på effektivitet og kostnader. Energisystemene endres, med økte krav til reduksjon av karbonavtrykket fra produksjonen og overgang til fornybare energikilder. Samtidig er det fortsatt mange eldre systemer og arbeidsprosesser som setter begrensninger for både fleksibilitet og effektivitet. Gevinstpotentialet fra transformasjon drevet av digitale teknologier er derfor høyaktuell og tidskritisk.
Dessverre forsinkes muligheten for å ta ut gevinsten av manglende evne til å skalere opp fra tekniske pilotløsninger til en fullintegrert digital virksomhet. Olje-, gass- og energiproduksjon er store, komplekse og sikkerhetskritiske prosesser som består av ulike komponenter bygget opp over flere tiår. Volumet og kompleksiteten i seg selv blir en barriere for å transformere disse prosessene inn i en digitalisert arkitektur som knytter sammen hele produksjonen.
De forsinkelsene som oppstår i gjennomføringen er likevel naturlige. Sikkerhetsfokuset er, og må være, høyt. Og endring vil alltid være forbundet med en viss usikkerhet. I tillegg er nødvendige endringer i kultur og adferd en forutsetning for å gjennomføre transformasjonen effektivt. Å bygge en ny kultur og nye arbeidsmåter i store organisasjoner tar lenger tid enn å utvikle teknologien. Men derfor kan også petroleumsnæringen bli hengende etter.
En gjennomgripende digitalisering av komplekse prosesser som olje-, gass- og energiproduksjon krever derfor en radikal endring av hvordan næringen jobber, og hvordan den deler kunnskap og data. Digitaliseringen av næringen vil nødvendigvis måtte gjøres gradvis. En evolusjon mer enn en revolusjon. Mange arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker, kan automatiseres med teknologi. Det gjør ikke mennesker overflødige, men det krever tettere samspill mellom menneske og teknologi. Ny teknologi forsterker og utvider menneskets evner, gir potensiale for økt verdiskapning og for nye typer jobber. Det krever kompetanseheving, prosessinnovasjon, en interaktiv og eksperimentell tilnærming, samt en sterk ledelse for å sette retning for sikker, etisk og effektiv bruk av teknologien.
Det vil likevel ikke være tilstrekkelig og effektivt å gjennomføre tiltakene kun i hvert enkelt selskap. For å lykkes med en gjennomgående digitalisering av petroleumssektoren, må det også implementeres nye samarbeidsformer og nye forretningsmodeller på tvers av næringen. Det er nødvendig å dele data på tvers av organisatoriske enheter i større grad enn det som gjøres i dag.
Dette må løftes opp på strategisk nivå. Aktørene på norsk sokkel må samarbeide for å utnytte dagens allerede etablerte samarbeidsformer og fora, samt skape nye for å utnytte potensialet for å bidra til økt konkurransekraft, fortsatt verdiskapning og samtidig et minimalt karbonavtrykk fra produksjonen.
Det var gjennom samarbeid og kunnskapsdeling det norske oljeeventyret ble realisert, og tillit til sektoren ble etablert. Den digitale transformasjonen av oljebransjen krever også samarbeid og kunnskapsdeling, basert på tillit.
Få også med deg:
Dette blir den første bemannede plattformen som styres fra land
Nå selger pumpegiganten oppetid
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
«Digitalisering etterlater sikkerhetshull» påpekte visepresidenten i NITO, Trude Skogesal tidligere i en BT-artikkel om lærdommene fra Piper Alpha-ulykken og konsekvenser ved ny teknologi i oljebransjen.
Når sikkerhetsbarrierer digitaliseres introduseres nye risikoer, driftsformer endres og barrierenes uavhengighet svekkes. Dette er noen av de mange alvorlige utfordringene digitalisering fører med seg. På den annen side: Alle er enig om at digitalisering og ny teknologi må til for å nå klimamålene, men hva med arbeidsmiljøet?
Kompetanse og demokratisk styring må til
Vi trenger dyktige ingeniører, teknologer og fagarbeidere, men også økt digital kunnskap generelt. Smarte løsninger bygges på tverrfaglig arbeid. Det har lenge vært krav om at alle prosjekter i oljebransjen også skal bedre HMS. Viktig, men vanskelig i praksis. Og få prosjekter har HMS og arbeidsmiljø som hovedmål. Stemmen til de ansatte må derfor høres og vektlegges.
De ansatte må også få reell innflytelse på omstillinger som kommer. Frykt for tap av jobb og inntekt er reell og det trengs konkrete tiltak for å hindre bølger av ledighet. Myndighetene må selvsagt også med, da er to- og trepartssamarbeid nøkkelen.
Mange muligheter, hvis vi retter blikket rett vei
Digitalisering og automatisering kan fjerne farlige og helseskadelig oppgaver. Som på dagens boredekk: En «robot-roughneck» gjør de tyngste og farligste operasjonene.
Vi ser også nye metoder mot overeksponering av kjemikalier, gasser, vibrasjoner og støy. Intelligente sensorer kan varsle meg når grensene nærmer seg. Slike sensorer kombinert med aktiv støydemping kan begrense støyskader, en av de store postene innen varige helseskader.
Store datamengder kan samles på tvers av fag, aktiviteter, synergihendelser, planer osv. Digitalisert på rett måte kan vi få bedre risikobilde, se inn i «glasskula» og unngå hendelser.
Digitale verktøy kan også hjelpe verneombudene med oppfølging av arbeidstidsbelastning og hviletid.
Gammel og ny teknologi møtes
Cybersikkerhet og kvalitet på grunndataene vil bli viktigere. Gammel og ny teknologi møtes. Ekofisk startet opp i 1971, Gullfaks i 1986.
Det er lett å undervurdere behovet for IT-sikring og oppgradering av gammelt utstyr i iveren etter å bygge nye flotte digitale funksjoner. Den digitale grunnmuren må sikres, men da må Petroleumstilsynets forskrifter henge bedre med. Lovverket må også styrkes for å sikre nasjonal kontroll på IT-infrastruktur, sensitive data og samfunnskritiske funksjoner.
Norsk digital leverandørindustri
Sunn, smart og sikker digitalisering krever åpenbart mye ressurser og kompetanse. Hvor skal dette komme fra? Globalt samarbeid er viktig, men oljebransjen har gjennom mange år kuttet i egne rekker og blitt avhengig av globale IT-selskaper. Bransjen må ta større samfunnsansvar, styrke egenkompetanse og stimulere norsk digital leverandørindustri.
Vi kan ikke overlate digitalisering og teknologiutvikling til markedskreftene alene, slik tendensen har vært. De ansatte, tillitsvalgte og verneombud må også ha en hånd på rattet. Dette er den store utfordringen.
Klare krav fra myndighetene gir avgjørende drahjelp, noe våre politikere må merke seg. Petroleumstilsynet må ha spisskompetanse, gi råd, stille krav, ha reelt tilsyn. Forskning, utvikling og prioritering av HMS-teknologi koster, men vil gi store gevinster for oss alle.
Onsdag lanserte Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere et nytt program for digitalisering til sjøs.
Målet for prosjektet er å finne ut hvilken kompetanse næringen vil behøve i fremtiden.
– Vi er allerede en maritim stormakt og har alle forutsetninger for å bli en digital maritim stormakt, men vi vet ikke helt hva digitalisering til sjøs betyr ennå, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Prosjektet har fått nvanet «Maritim kompetanse i en digital fremtid», og sluttrapporten leveres i februar.
Nå har dette skipet en digital tvilling
Frykten er å havne i bakevjen i en digital hverdag til sjøs.
– Dette handler ikke om hvorvidt vi skal ha autonome skip eller ikke, men å kartlegge hvilke endringer vi må være forberedt på og finne ut hvor vi skal sette inn støtet for å fortsette å være en ledende sjøfartsnasjon, sier direktør i Norsk Sjøoffiserforbund Hans Sande.
Håper på flere arbeidsplasser
En ny oversikt viser at antall norske sjøfolk fortsatt synker. Tall fra SSB viser at det gjennom 2017 var i gjennomsnitt 19.809 norske sjøfolk på norske skip.
Statistikken omfatter personer med norsk fødselsnummer og maritimt arbeidsforhold, registrert blant bedriftene som omfattes av rapporteringsplikten til den såkalte A-ordningen.
Grieg Logsitics satser på havneteknologi
Næringsministeren håper digitalisering kan bidra til flere arbeidsplasser.
– Hvis vi skal klare å opprettholde arbeidsplassene på sjøen, og ikke minst skape nye, må vi ha sjøfolk som er fullt med i den digitale utviklingen. Her tror jeg vi har store fordeler fordi vi har en lang tradisjon for samarbeid både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom de ulike næringene i maritim sektor, sier han.
Kunnskap som innovasjonskraft
Sande frykter ikke at arbeidsplasser er truet av digitalisering, men sier nedgangen i antall sjøfolk skyldes tøffe tider i offshore.
– Jeg tror ikke det blir færre arbeidsplasser på grunn av utviklingen, det er heller en mulighet til å skape flere. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser er å styrke norske sjøfolk sin kompetanse og ta nytte av deres kunnskap som innovasjonskraft, sier han.
Flere fiskeselskaper tar i bruk teknologi fra oljebransjen. 4Subsea gjorde det motsatte.
Sande er også tydelig på at samarbeid mellom de ulike sektorene er vesentlig for å bli en ledende digital sjøfartsnasjon.
– 8 av 10 sjøfolk som går i land tar jobb i den maritime klyngen, og tar med seg tidligere erfaringer og kunnskap inn i nye sektorer. Innen akvakultur bruker man for eksempel erfaring fra offshore, denne typen kunnskapsoverføring ønsker vi å se mer av, sier han.
– Utdannelse må styrkes
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene fremover.
Den maritime næringen vil bli utfordret til å tenke nytt når det gjelder operasjonsmønster, forretningsmodeller, kompetansebehov, sårbarhetsvurderinger, og en rekke andre deler av virksomheten, skriver Rederiforbundet i sin rapport.
Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Næringsministeren er tydelig på at maritim sektor må styrkes gjennom utdanning, forskning og kunnskap.
– Norske sjøfolk må ha den nødvendige kompetansen som trengs for å møte fremtidens behov, og dette sikrer vi gjennom at utdannelsen styrkes. Dette prosjektet vil forhåpentligvis gi oss svar på hvordan det kan gjøres, sier han.
Digitaliseringen av den maritime næringen er et av temaene når vi igjen tar journalistikken på scenen, under Sysla Live i Bergen 18. september. Vær til stede når vi intervjuer noen av verdens fremste eksperter på autonome skip.
Equinor har tildelt Alcatel Submarine Networks kontrakt for permanent reservoarmonitorering (PRM), som igjen har tildelt en større underleveranse til Nexans Norway AS.
Det skriver Equinor i en pressemelding fredag.
Seismiske sensorer
– PRM er en sentral del i digitaliseringsstrategien for Johan Castberg, og vil være et viktig verktøy for å øke utvinningsgraden fra Johan Castberg, sier direktør for Johan Castberg-prosjektet, Knut Gjertsen i meldingen.
PRM innebærer at seismiske sensorer installeres permanent på havbunnen, for å gi hyppigere og bedre seismiske bilder av endringer i reservoaret.
Denne type data har et stort potensiale i forhold til visualisering, modellering og etter hvert også prediktive analyser. Både mengden men ikke minst kvaliteten på informasjonen generert fra dette systemet blir derfor sentral i Equinors planer for bruk av digital teknologi på Johan Castberg-feltet, skrive oljegiganten.
Norskutviklet teknologi
Teknologien er norskutviklet, og kontrakten er en utøvelse av en opsjon av rammeavtale for PRM inngått med Alcatel i forbindelse med tilsvarende kontraktsinngåelse for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i januar i år.
Johan Castberg og Johan Sverdrup vil dele prosjektledelse for PRM.
Johan Sverdrup og Johan Castberg er de første feltene i verden hvor dette installeres før produksjonsoppstart, opplyser Equinor.
Nexans Norway skal levere subsea-kabler, som skal bygges ved deres fabrikk i Rognan.
