Kategoriarkiv: Enerwekat

Ap stiller betingelser for å si ja til EUs energimarked

Arbeiderpartiet har laget en liste med krav som må på plass for at partiet skal slutte seg til EUs omstridte energibyrå ACER. For å gå med på å innlemme ACER i EØS-avtalen, vil Ap blant annet ha fastslått at to tredeler av de norske vannkraftressursene skal være offentlig eid, slik de er i dag, skriver Aftenposten. I tillegg er det et krav at bygging av nye strømkabler til utlandet skal bestemmes i Norge, at slike kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og at eventuelle nye kabler til utlandet skal eies og drives av Statnett. – Reelle forutsetninger – Essensen er at vi ikke vil være med på noe som endrer eiendomsretten til norsk kraft. Vi vil fortsette politikken med at noe skal være offentlig eid. Vi tror ikke dette vil bli utfordret av EU, men vi vil forsikre oss om det, sier Espen Barth Eide til Klassekampen. Han er energipolitisk talsmann i Arbeiderpartiet og saksordfører for saken. – Om det ikke går å avklare, er det ikke sikkert vi er for, sier Eide, men legger til at han mener det er reelle forutsetninger. Ap håper å få med seg Kristelig Folkeparti og sikre et flertall som stiller klare betingelser før ACER blir en del av EØS-avtalen. Suverenitet Ungdomspartiet AUF vedtok denne uken å gå mot EUs tredje energimarkedspakke og ACER. – Vi vil ha suverenitet over kraften. Den tilhører fellesskapet, sier leder Mani Huseini. Han mener spørsmålet om å bli en del av ACER må behandles i henhold til grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall på Stortinget for å avstå begrenset råderett til internasjonale samarbeid. Lovavdelingen i Justisdepartementet har tidligere vurdert dette og kommet fram til at det ikke kreves et slikt flertall for å bli med i det nye energibyrået. (©NTB)

Oceanteam ilagt milliongebyr av Oslo Børs

Oslo Børs vedtok onsdag å ilegge oljeserviceselskapet Oceanteam et gebyr på 1.315.300 kroner for brudd på informasjonsplikten og andre løpende forpliktelser. Blant annet offentliggjorde selskapet innsideinformasjon om revisors fratreden i november 2017 for sent, skriver Oslo Børs i en pressemelding. De viser også til at selskapet har brutt løpende forpliktelser ved over en lang periode ikke å ha hatt et revisjonsutvalg, og ved å ikke straks melde fra om suspensjon av midlertidig administrerende direktør i juli 2017. I tillegg har selskapet brutt plikten til å gi Oslo Børs etterspurte opplysninger innen de frister satt av Oslo Børs. De opplyser at de også har vurdert hvorvidt selskapet er egnet for notering på Oslo Børs både som følge av regelbruddene, og «en rekke andre kritikkverdige forhold». Konklusjonen ble at de foreløpig ikke har valgt å stryke selskapet fra notering på børsen. – Børsen har derimot understreket at dersom selskapet ikke gjennomfører tilstrekkelige tiltak for å forbedre sine rutiner, kompetanse og informasjonsgivning til markedet for å unngå fremtidige regelbrudd, kan en ny egnethetsvurdering medføre en strykning av selskapets finansielle instrumenter, skriver Oslo Børs. Vedtaket kan påklages til Børsklagenemnden. Klagefristen er to uker. (©NTB)

– Elavgiften er økt, drivstoffavgiftene er økt og pendlerfradraget er kuttet

Avgiftene har økt med rundt 6,6 milliarder kroner under Frp-leder Siv Jensens tid som finansminister. Hvor mye av dette folk flest har betalt, vites ikke. – Regjeringen har kommet med en mengde avgiftsøkninger som rammer de mange og skattelettelser som gagner de få, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Han mener vanlige folk har fått regningen for mange av regjeringens skattelettelser og øvrige prioriteringer. – De som får avgiftslettelser med denne regjeringen, har millioninntekt og kjører Tesla. De som rammes, har ikke råd til ny bil og kjører en gammel Toyota, sier han. 6,6 milliarder I et svar til Stortinget opplyser finansminister Siv Jensen (Frp) at endringer i merverdiavgift, særavgifter, tollavgifter, sektoravgifter og gebyrer samlet har økt med 6,6 milliarder kroner fra 2014 til 2018. Da er trygdeavgift, arbeidsgiveravgift samt avgift på arv og gaver holdt utenom. – Det meste av avgiftsøkningen har kommet etter vedtak i Stortinget uten forutgående forslag fra regjeringen, skriver Jensen i det som er et svar på et skriftlig spørsmål fra Senterpartiet om de samlede avgiftsendringene etter regjeringsskiftet. Men fordelingseffekten av avgiftspolitikken, er det lite å fortelle om. – Det foreligger ingen informasjon som viser om avgiftene belastes privatpersoner eller næringsdrivende eller hvordan avgiftsinnbetalingen fordeler seg på ulike bransjer eller inntekts- og formuesintervaller, skriver Jensen. Reagerer Selv om Finansdepartementet sier det ikke finnes noe entydig svar på hvem som har måttet mest for de ulike avgiftsøkningene, mener Vedum politikken udiskubelt rammer sosialt skjevt. – Problemet med avgifter er at de ikke skiller mellom fattig og rik. I motsetning til når det gjelder skatt, så betaler alle samme sum i avgift, sier Sp-lederen. I tillegg til at finner politikken sosialt urettferdig, mener Vedum avgiftene er nærings- og distriktsfiendtlige. – Elavgiften er økt, drivstoffavgiftene er økt og pendlerfradraget er kuttet. I tillegg kommer det kommer kjempehopp på enkelte avgifter, som sukkeravgiften, eller regjeringen innfører helt nye avgifter som har en svært negativ effekt, som for eksempel flypassasjeravgiften. At en regjering med det selverklærte anti-avgiftspartiet Frp styrer etter budsjetter med 6,6 milliarder i samlede avgiftsøkninger, forundrer Sp-lederen. – Frp het tidligere Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Nå framgår det av Jensens egne tall at Frp er partiet for sterk økning av avgiftene, sier han. Gebyr på død Vedum trekker fram regjeringens forslag om å ilegge gebyr på domstolenes utstedelse av dokumenter ved skifte av dødsbo, såkalte skifte- og uskifteattester og fullmakt ved privat skifte. – Dette er et nytt eksempel på regjeringens avgiftsiver. Det er i realiteten snakk om å innføre et dødsgebyr på 1.130 kroner, sier Vedum. Gebyret kan bli innført fra sommeren av. Det anslås å gi årlige inntekter på om lag 39,5 millioner kroner. I et svar på et skriftlig spørsmål til Vedums partifelle Geir Pollestad forsvarer justisminister Sylvi Listhaug (Frp) gebyret ved å vise til at det er del av Stortingets budsjettvedtak. Hun avviser at det er et gebyr på død. – Det koster minst 10.170 kroner å gjennomføre offentlig skifte i dag, mens det er gratis å gjennomføre privat skifte. Det eneste dette gebyret søker å gjøre er å ta betalt for den tjenesten man leverer, skriver Listhaug. Hun trekker for øvrig fram at Sp ikke hadde merknader til gebyret under budsjettbehandlingen og heller ikke har fjernet det i sitt alternative statsbudsjett. (©NTB) Les også: Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

Oljefylket Rogaland betalte mest skatt i fjor

Ingen fylker bidro med flere skattekroner i fjor enn Rogaland. Oljefylket sto for nesten en femdel av 476 skattemilliarder fra fylkene. Når personskatt, selskapsskatt og arbeidsgiveravgift legges sammen, blir summen 104 milliarder kroner for Rogalands del, skriver Stavanger Aftenblad. Oslo følger hakk i hæl med 99 milliarder. Deretter følger Akershus og Hordaland. Til sammen står hovedstadsregionen og den sørlige halvdelen av Vestlandet for 63 prosent – nesten to tredeler – av innbetalingene. Oslo og Rogaland er også øverst på listen over hvor verdiskapningen skjer, og her ligger hovedstaden foran oljefylket. I 2016 var ikke oljeutvinning lenger landets største næring. – Norges største verdiskaper de siste årene er utvilsomt oljeutvinning, men de siste årenes lave oljepris har medført at andre næringer har høyere verdiskaping i 2016, sier banksjef Terje Roaldsvik Fanebust i DNB. Finans, varehandel, industri, bygg og anlegg samt transport og lagring hadde alle større verdiskapning. Samtidig er det verdt å merke seg at rangeringen ikke fanger opp oljeutvinningens funksjon som katalysator for aktivitet i andre næringer. (©NTB)

Ekspertgruppe skal se på energiaksjer i oljefondet

Professor Øystein Thøgersen skal lede en ekspertgruppe som skal vurdere om oljefondet skal investere i energiaksjer. Bakgrunnen er at departementet i november i fjor mottok et råd fra Norges Bank om å ta olje- og gassektoren ut av referanseindeksen for aksjer i Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt oljefondet. Indeksleverandøren FTSE Russell har kunngjort at sektoren som Norges Bank ga råd om å ta ut av referanseindeksen, vil benevnes energisektoren fra 1. januar neste år. Energisektoren, slik den er klassifisert av FTSE, dekker energivirksomhet i bred forstand, herunder integrerte oljeselskaper, oljeserviceselskaper og selskaper innen fornybar energi. I tillegg til Thøgersen fra Norges Handelshøyskole (NHH) skal sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets og tidligere administrerende direktør i Folketrygdfondet, Olaug Svarva, være med i ekspertgruppen. Regjeringen tar sikte på å legge fram sin konklusjon høsten 2018. (©NTB)

Hvorfor fyre for kråkene når du kan spille på lag med miljøet?

I enerWE skriver vi om energibransjen, for energibransjen. I tillegg løfter vi saker ut til de utenfor bransjen. Vårt mål er at flere skal få innsyn i alt det spennende som skjer i energibransjen. I en serie med videoreportasjer skal vi i enerWE hjelpe deg med å bli bedre kjent med de ulike delene av energibransjen. I videoen øverst kan du bli bedre kjent med Magnar Bolme som leder Marked og Kundeutvikling i Lyse Neo. Han forteller om fjernvarme, fjernkjøling, frikjøling og spisslast. – Alt dette er en viktig del av den sirkulære økonomien, forteller Magnar Bolme til enerWE.

Oljefondet kastet ut ti kullselskaper i fjor

Norges Bank kastet ut ytterligere ti selskaper fra oljefondet på bakgrunn av det såkalte kullkriteriet i fjor og ett på grunn av alvorlig miljøskade. Utelukkelsene er gjennomført etter fondets fjerde gjennomgang av selskaper som kan omfattes av kullkriteriet som Stortinget vedtok i 2016. Så langt er totalt 69 selskaper utelukket på grunn av kullkriteriet. Ytterligere 13 er satt under observasjon, framgår det av rapporten Ansvarlig forvaltning i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) som ble lagt fram tirsdag. Alt i alt har oljefondet utelukket 133 selskaper basert på kriterier som knytter seg til produksjon av tobakk, klasevåpen og kull, kriterier som handler om alvorlige brudd på menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, bidrag til klimaendringer, grov korrupsjon, grove brudd på grunnleggende etiske normer eller alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konfliktsituasjoner. Ytterligere 19 selskaper er satt under observasjon basert på de samme kriteriene. I rapporten fremgår det at oljefondet stemte på 11.084 generalforsamlinger i fjor. Det er 98 prosent av alle selskapene fondet har eierandeler i. Det ble deltatt på 139 møter på styrenivå. Oljefondet har nå 67,8 milliarder kroner i miljøinvesteringer i aksjeporteføljen. Det ga en avkastning på miljøinvesteringene i aksjeporteføljen på 21,7 prosent. (©NTB)

Etablerer ny nøytral og uavhengig markedsplass i Europa

Gjennom det nyopprettede selskapet NODES vil Agder Energi og Nord Pool utvikle og etablere en nøytral og uavhengig markedsplass for å møte utfordringene i fremtidens kraftsystem. Det forteller selskapene i en pressemelding. NODES vil tilgjengeliggjøre de fleksible ressursene som allerede eksisterer i kraftsystemet som det ikke har vært mulig å utnytte tidligere. Nye teknologiske løsninger gjør det mulig å handle kraft på alle nivåer i kraftsystemet i tilnærmet sanntid. – Når vi ser de utfordringene kraftsystemet står overfor trenger vi å tenke nytt. Hele ideen bak markedsplassen er å skape et mer effektivt og fremtidsrettet kraftsystem for fornybar energi. Sammen med Microsoft har vi allerede demonstrert hvordan avansert teknologi kan utnytte tilgjengelig fleksibilitet og gjøre strømnettet smartere. I prosjektet så vi raskt behovet for en ny markedsplass for å omsette denne fleksibiliteten. Dette kan også sees på som et alternativ til nettinvesteringer, samtidig som det skaper muligheter for gevinster hos både netteier og kundene som tilbyr sin fleksibilitet, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi. – Gjennom det nyopprettede selskapet NODES skal vi utvikle en uavhengig markedsplass som tilbyr sikker og åpen handel. Vi har stor tro på at denne løsningen kan effektivisere samspillet mellom den økende graden av at forbrukerfleksibilitet og lokal produksjon som vi ser i dag, sier han. Flere samarbeidspartnere er allerede med i ulike prosjekter knyttet satsningen. Gjennom selskapet NODES ønsker Agder Energi og Nord Pool flere samarbeidspartnere velkommen til å inngå i pilotprosjekter.

– 2017 ble et veldig godt år for Faroe

Faroe Petroleum er nå fullfinansiert for utbyggingen av Brasse, samt de pågående utbyggingene av Oda, Njord Future, Bauge og Fenja. Det forteller selskapet i en pressemelding. Med disse prosjektene forventer Faroe å øke produksjonen fra i underkant av 15.000 fat om dagen nå, til omkring 35.000 i 2021. – 2017 ble et veldig godt år for Faroe. Vi leverte godt operasjonelt, og fikk drahjelp fra økte råvarepriser og positiv dreining i markedssentiment. Aldri før har Faroe hatt så store reserver, og selv etter gårsdagens nedsalg i Fenja, bokfører vi en vekst i disse reservene på 20 prosent, sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum og sjef for selskapets norske virksomhet. Faroe Petroleum går inn i 2018 med forventning om fortsatt vekst, og planer om fem nye letebrønner. –  Sammen med AkerBP er vi i gang med en oppgradering av Tambar feltet. Foreløpige resultater fra to nye brønner tyder på godt potensiale for økt produksjon. Vi er også i gang med lete- og avgrensningsboring på Iris/Hades og Fogelberg, samt at vi planlegger ytterligere tre letebrønner i 2018 i Rungne, Cassidy og Pabow. Det blir et spennende og innholdsrikt år, fortsetter Hammer. Faroe Petroleum fokuserer virksomheten inn mot etablerte områder på norsk og britisk sokkel. Det gir lave driftskostnader, og reduserer nedsiderisiko i prosjektene. Forventet produksjon ligger mellom 12 000 og 15 000 fat per dag i 2018. –  I 2017 fikk vi en gjennomsnittlig driftskostnad på omkring $ 27 per fat. I 2018 forventer vi at denne reduseres til mellom $ 23 og $ 27, og at den vil fortsette å synke etter hvert som ny produksjon settes i gang gjennom 2019 og 2020, avslutter Hammer.

Kværner får milliardkontrakt med Statoil

Kværner har fått kontrakt med Statoil om levering av moduler til produksjonsskipet for Johan Castberg-feltet. Kontrakten er verdt rundt 3,8 milliarder kroner. Johan Castberg-feltet i Barentshavet vil bli utviklet med et produksjonsskip (FPSO) som ligger på oljefeltet og kobles til oljebrønnene. Deretter føres oljen inn i et eget prosessanlegg om bord på skipet før den lagres i tanker. Kværner ASA skal bygge moduler til plattformdekket og også stå for sammenkobling og integrasjon av dekksmodulene på skipet, heter det i en pressemelding. På topp vil arbeidsomfanget involvere omtrent 2.000 Kværner-ansatte og personell hos underleverandører. Ifølge Kværner vil de fleste modulene bli levert av norske verft. Inkludert ringvirkninger for underleverandører, tjenesteleverandører og lignende forventes kontrakten å generere arbeid for omtrent 4.800 personer. Fabrikasjonen av modulene starter i fjerde kvartal i år. – Tilfredse – Vi er tilfredse med at vi er valgt som leverandør til et av de viktigste prosjektene i det globale olje- og gassmarkedet. I tillegg er det en strategisk fordel for Kværner at vi videreutvikler vår ekspertise på flytende produksjonsskip, ettersom flere kommende feltutviklingsprosjekter trolig vil benytte lignende konsepter, sier konsernsjef i Kværner, Jan Arve Haugan. Kværners anlegg på Stord og i Verdal skal produsere modulene, mens underleverandør Aker Solutions verft i Egersund og anlegget i Sandnessjøen skal levere flere andre moduler. For Aker Solutions alene er kontrakten verdt 450 millioner kroner. Aker Solutions har tidligere fått kontrakter tilknyttet Johan Castberg-feltet for rundt 4 milliarder kroner. Selve skroget til produksjonsskipet bygges i Singapore og leveres til Kværners verft på Stord i 2020. Verftet skal oppgraderes for å kunne bli bedre rustet til både dette oppdraget og kommende prosjekter. – Tøff konkurranse – Det har vært tøff internasjonal konkurranse om kontrakten, og vi ser fram til et godt samarbeid med Kværner i årene som kommer. Norske leverandører har nok en gang demonstrert konkurransekraft, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier at dette er en gledens dag for Norge. – Kontraktstildelingen er ett nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier han Utbyggingsplanen for Castberg-feltet er til behandling i departementet, men er ennå ikke godkjent. For at utbyggingen skal kunne gjennomføres etter planen har departementet derfor gitt tillatelse til at kontrakten kan inngås før utbyggingsplanen er godkjent. Planlagt oppstart for Johan Castberg-feltet er 2022, og investeringskostnadene beregnes til 49 milliarder kroner. Mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter forventes å kunne utvinnes på feltet. Fakta om Johan Castberg-feltet: Statoil og lisenspartnerne har levert plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år. Rettighetshavere er Statoil Petroleum AS (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent). * Olje- og energidepartementet vil behandle utbyggingsplanen med sikte på framleggelse for Stortinget våren 2018.