Verdensbanken opplyser at den skal slutte å finansiere olje- og gassproduksjon etter 2019.
Kursendringen ble presentert på klimatoppmøtet som Frankrikes president Emmanuel Macron arrangerer i Paris tirsdag.
Formålet er å bidra til at land når sine mål om kutt i utslippene av klimagasser. Unntak fra olje- og gass-stansen kan bli gjort for gassprosjekter i svært fattige land hvis disse er i tråd med landenes klimamål.
I forbindelse med at interesseorganisasjonen Norsk olje og gass la frem sine nye prognoser for aktiviteten i olje- og gassbransjen på norsk sokkel var Anders R. Høgalmen fra analyseselskapet Oslo Economics tilstede for å presentere sine funn. De har fått i oppdrag å se på og vurdere olje- og gasselskapenes tilnærminger til klimarelaterte risikofaktorer.
Analyseselskapet har intervjuet de åtte største selskapene som opererer på norsk sokkel, og de har kommet frem til at selskapene tar risikoen på alvor og at de håndterer den.
For det første er det vår vurdering at selskapene gjør inngående vurderinger av klimarisiko, og at de tilpasser sin virksomhet til risikobildet. Vurderingene selskapene gjør er i tråd med de eksisterende analysene på området. Det er derfor ikke grunnlag for å si at selskapene overser klimarisikoen. Selskapene vurderer det slik at samtidig som verden tilpasser seg for å møte klimamålene, så vil det være behov for betydelig olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel for å dekke det globale energibehovet.
For det andre er det vår vurdering at, fordi oljeselskapene faktisk vurderer klimarisiko i beslutningene sine og disse vurderingene er konsistente med foreliggende analyser, er det vanskelig å si at selskapene systematisk foretar gale investeringsvalg.
I arbeidet har Oslo Economics sett på de systematiske og de usystematiske risikoene som selskapene må forholde seg til. Usystematisk risiko kan diversifiseres bort i en portefølje. Klimarisiko er systematisk risiko som kan ramme hele bransjen.
– Hvis noen tar feil, så tar alle feil, sier Høgalmen.
Han legger til at klimarisikoen også skiller seg fra andre typer risiko ved at den i all hovedsak er indirekte. Den påvirker selskapene via andre faktorer, som for eksempel at den endrer markedet, omdømmet og fremtidige reguleringer.
Det snakkes mye om at etterspørselen etter olje vil avta som følge av det grønne skiftet, og selv om det gjenstår å se kan det godt være korrekt. Oljeselskapene beskriver imidlertid en situasjon der etterspørselen ser ut til å forbli større enn tilbudet.
– Selskapene beskriver en situasjon der eksisterende kapasitet fases ut raskere enn etterspørselen faller bort, sier Høgalmen.
Når det gjelder omdømme forteller Høgalmen at dette er litt spesielt i Norge.
– I Norge oppfattes det at omdømmerisiko er mer knyttet til bransjen mer enn til enkeltprosjekter og selskaper, sier Høgalmen.
Dermed overlates arbeidet med omdømmet i stor grad til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.
Oslo Economics forteller også at olje- og gassbransjen tar klimaendringene inn over seg, og at de er innforstått med at det vil påvirke deres aktiviteter i årene fremover.
– Oljebransjen forventer en gradvis tilstramming, sier Høgalmen.
Selskapene som Oslo Economics har snakket med forventer blant annet det vil føre til en økning av CO2-prisingen.
Når det gjelder Barentshavet ser ikke oljeselskapene det som noe spesielt.
– Barentshavet er et område med samme risiko som øvrige områder, sier Høgalmen.
Han påpeker at flere av selskapene de snakket med trekker frem at det er mindre vind i Barentshavet enn i andre områder. Det koker utelukkende ned til hvilke funn de gjør, og hvorvidt det blir økonomisk lønnsomt med funn som er langt fra land.
Alt i alt konkluderer Oslo Economics med at olje- og gasselskapene tar hensyn til klimarisikoen når de gjør sine investeringer, og at de anser seg selv som såpass tilpasningsdyktige at de vil klare de utfordringene som kommer.
– Klimarisiko kommer stadig høyere på oljeselskapenes agenda, men oljeselskapene mener de opererer i en svært omstillingsdyktig bransje som vil tilpasse seg, sier Høgalmen.
Han legger også til at investorene deler denne oppfatningen.
– Kapitalmarkedene tror oljeselskapene vil tjene penger, sier Høgalmen.
Oslo Economics slår derfor fast at selskapene i et risikoperspektiv har en fornuftig tilnærming til sine investeringer.
– Det er liten fare for at selskapene systematisk foretar investeringer i dag som kan vise seg å bli ulønnsomme i fremtiden, sier Høgalmen.
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass legger i dag frem sin nye prognose for olje- og gassvirksomheten i Norge på Litteraturhuset i Oslo hvor enerWE er tilstede.
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke til neste år, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Det betyr likevel ikke at investeringene øker. Som en følge av at kostnadsnivået er kraftig redusert, ender de samlede investeringene litt lavere til neste år.
– Vi får mer for mindre, sier Schjøtt-Pedersen.
I sin nye prognose presenteres prognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Fra 4 prosent i 2017 til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
Investeringene forventes å øke fra 2018 til 2020, men så indikerer prognosen et fall i 2021 og 2022.
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger frem i tid. De neste store prosjektene mangler, sier Schjøtt-Pedersen.
Han mener derfor at det er viktig at politikerne følger opp og sikrer tilgang til nytt areal og fortsatt gode rammebetingelser for bransjen.
enerWE er tilstede på presentasjonen, og kommer tilbake med mer.
