Rapp Bomek har tradisjonelt vært en leverandør av brann- og sikkerhetsdører til olje- og gassindustrien. Nå satser de på å bli en fullintegrert leverandør av high end sikkerhetsløsninger innen større byggprosjekter, infrastruktur og forsvar. Produktspekteret utvides betydelig, og selskapet ivaretar nå hele verdikjeden fra design/engineering, via produksjon, til installasjon og service.
– Vi ser klare og naturlige synergier mellom selskapene og ved oppkjøpet kan vi utnytte flere muligheter i markedet. Konsernet blir en stor aktør innen sikkerhetsbransjen og øker tilgjengeligheten gjennom en større salgs- og serviceorganisasjon. Konsernet har en målsetning om å ta en ledende rolle mot de store offentlige prosjektene i Norge i dag, sier administrerende direktør Terje Bøe i Rapp Bomek, i en pressemelding.
Mil Sec Norge og Rapp Bomek innledet i 2016 et strategisk samarbeid i anledning entreprisen for sikkerhetsdører til det nye Munchmuseet. Dette samarbeidet ble svært suksessfullt og ledet til at man i september 2016 signerte kontrakt med Kultur- og idrettsbygg som er byggherre i prosjektet med en kontraktsverdi på rundt 40 millioner kroner. Med dette oppkjøpet vil konsernet oppnå økt konkurransekraft og en sterkere og bredere tilstedeværelse både i det sivile/offentlige byggmarkedet, offentlig infrastruktur, forsvarsmarkedet og i olje- og gassmarkedet.
– Første steg er Munchmuseet hvor vi i samarbeid med Mil Sec Norge vant kontrakten om å levere sikkerhetsdører til prosjektet. Bærende for det hele er vår opplevelse av at sikkerhetsløsningene som her etterspørres i disse byggeprosjektene er teknisk svært krevende, og nært relaterte til spesifikasjonskravene vi tradisjonelt har håndtert overfor olje- og gassindustrien, sier Bøe.
– Vi har over lengre tid opplevd et krevende marked innen olje og gass for våre produkter, som følge av nedgangen i investeringsaktiviteten i sektoren. Vi ser nå svært interessante muligheter i markeder innen offentlige og private byggeprosjekter, samt infrastrukturmarkedet der Rapp Bomek og Mil Sec Norge sammen vil være svært godt posisjonert for videre vekst. Vi kommer ikke til å tone ned vårt fokus på våre historiske kjernemarked innen olje og gass, men vi ønsker å spre vårt fokus inn mot flere markedsområder, sier Bøe.
Tidligere statsråd Tord Lien er ansatt som ny regiondirektør i NHO Trøndelag. Det forteller NHO i en pressemelding.
Lien var olje- og energiminister i Solberg-regjeringen frem til desember 2016. Nå skal han lede NHOs kontor i Trøndelag.
– Med denne ansettelsen har vi sikret oss en meget erfaren regiondirektør som skal bidra til å løfte vårt arbeid for trøndersk og norsk næringsliv, sier viseadministrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
Tord Lien kommer opprinnelig fra Øksnes i Nordland. Han var stortingsrepresentant for FrP i Sør-Trøndelag fra 2005 til 2013 og deretter statsråd frem til utgangen av 2016. Han har en master i historie fra NTNU.
– Å få Tord Lien med på laget er meget bra for våre trønderske medlemsbedrifter. Han har hatt en sentral rolle i utvikling og omstillingen av olje-, gass- og energibransjen i en krevende tid for norsk økonomi. I tillegg har han jobbet tett med andre sentrale bransjer knyttet til våre mange unike naturressurser, sier Karl Almås, som er styreleder i NHO Trøndelag.
Til stillingen som regiondirektør i NHO Trøndelag konkurrerte Lien mot et stort antall søkere. Lien ser nå frem til å tiltre som ny regiondirektør så snart som mulig og etter nærmere avklaring med Karantenenemda.
– Jeg har alltid vært opptatt av at verdiene må skapes før de kan fordeles. Derfor var det naturlig for meg å søke jobben som regiondirektør i Trøndelag for Norges viktigste arbeidsgiverorganisasjon. Jeg gleder meg til å videreføre mitt engasjement for å bedre rammevilkårene for næringslivet på en ny arena og i tett samarbeid med NHOs medlemmer og våre samarbeidspartnere, sier Lien, som legger til:
– Lykkes næringslivet, vil Norge lykkes med å videreutvikle velferdsstaten. Det ønsker jeg å bidra til, sier den nye regiondirektøren.
I dag, mandag 30. januar, åpner Forskningssenteret HydroCen i Trondheim. Dette er Norges nye storsatsing på vannkraftforskning.
– HydroCen er en storsatsing på vannkraftforskning. Vi skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor for å styrke Norges posisjon som en ledende vannkraftnasjon og sikre at norsk vannkraftsektor kan utnytte mulighetene i fremtidens fornybare energisystem, sier Hege Brende, senterleder for HydroCen, i en kommentar på HydroCen’s blogg.
Vannkraft bidrar nå med 96,1 prosent av all kraft til det norske strømnettet.
-Det er lett å ta vannkraften for gitt, fordi den alltid har vært der, men vannkraft er vår viktigste fornybare energikilde. I årene fremover vil det være behov for oppgraderinger og tilpasninger for at norsk vannkraftsektor skal kunne utnytte mulighetene i fremtidens fornybare energisystem. Her skal HydroCen bidra, sier Brende.
Ettersom vannkraften er fornybar betyr det at Norges kutt i klimautslipp må tas i andre sektorer. Sånn sett har Norge en markant anerledes utfordring enn resten av Europa som i stor grad fortsatt bruker kull og gass.
HydroCen skal forske på vannkraftkonstruksjoner, turbin og generator, marked og tjenester og miljødesign. NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen har rundt 50 nasjonale og internasjonale partnere fra forskning, industri og forvaltning.
– Kombinasjonen av sterke og tverrfaglige kompetansemiljøer, tilgjengelig laboratorieinfrastruktur og erfarne industriaktører gir en unik plattform for å utvikle og posisjonere norsk vannkraft, sier Brende.
HydroCen har et budsjett på nærmere 400 millioner over inntil ått år, som senteret varer. Halvparten av midlene kommer fra Forskningsrådet, 25 prosent fra senterets brukerpartnere innen næringsliv og forvaltning og 25 prosent fra forskningspartnerne.
Les også: – Vi har vært utslippsfrie fra dag en
Norske industriledere melder om produksjonsnedgang i fjorårets siste kvartal. Ifølge SSB er det leverandørene til olje- og gassektoren som trekker ned.
– Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 2016 viser en nedgang i samlet industriproduksjon sammenlignet med 3. kvartal 2016. Denne nedgangen kommer spesielt fra produsenter av investeringsvarer som opplevde en ytterligere nedgang i sin produksjon. Den lave aktiviteten hos leverandører til olje- og gassektoren bidrar fremdeles til denne utviklingen, skriver SSB.
De trekker frem at det spesielt går utover disse næringene:
Maskinindustri
Bygging av skip og oljeplattformer
Maskinreparasjon og -installasjon
Den samlede sysselsettingen gikk ned i 4. kvartal 2016.
– Innenfor investeringsvarer er fallet spesielt merkbart, hvor produsentene er særlig rammet av den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassektoren, skriver SSB.
Industrilederne har positive forventninger til årets første kvartal, men det kuttes fortsatt likevel.
– Industrilederne melder likevel om at vedtatte investeringsplaner nedjusteres noe, og det ventes et videre fall i sysselsettingen, skriver SSB.
Det kraftige oljeprisfallet skapte store problemer for store deler av landet, spesielt kommunene langs kysten som i stor grad har vært avhengig av inntekter fra virksomhet tilknyttet oljeindustrien. Drøyt 50.000 arbeidsplasser forsvant, og Regjeringen la derfor frem en krisepakke på fem milliarder kroner som ble fordelt på 64 krisekommuner på Sørlandet og Vestlandet.
Sammen med 14 lokalaviser har Klassekampen kjørt et felles journalistisk prosjekt for å finne ut hvor pengene gikk, og hvorvidt de ga de ønskede resultatene. Gjennom en serie reportasjer har de funnet enkelthistorier, og samlet sett er ikke resultatene oppløftende for de som har blitt rammet av oljekrisen.
Av de fem milliardene gikk ca. 1,4 millarder inn i ordinære riksdekkende prosjekter, 1,15 milliarder gikk til resten av landet og 1,92 milliarder gikk til andre prosjekter på Sør- og Vestlandet. Kun 0,4 milliarder gikk direkte til de kriserammede kommunene.
Se resultatene på prosjektnettstedet krisepakke.no, og sjekk ut hvordan det gikk på din kommune
