Kategoriarkiv: Enerwekat

Forsiktig optimisme på vestlandet

Næringslivslederne på Vestlandet ser litt mer positivt på framtiden nå enn for fire måneder siden, viser en ny undersøkelse. Samtidig melder de om svakere etterspørsel, men bedre lønnsomhet. Den såkalte Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse, viser for andre kvartal på rad marginalt økende optimisme, men framgangen fra forrige kvartal er beskjeden. 700 bedriftsledere på Vestlandet er med i undersøkelsen. Forventningsindeksen som måler utsiktene for det neste halvåret viser at bedriftene venter noe sterkere sysselsetting og en svak oppgang i investeringene. – Et kjennetegn ved nedgangstidene på Vestlandet de siste årene er at svakere oljepris har tvunget fram betydelige kostnadsreduksjoner og et sterkt behov for effektivisering. Nå kan det se ut som om bedriftene får betalt for dette fokuset med bedret lønnsomhet, sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, i en kommentar. Over halvparten av bedriftene forventer vekst i etterspørselen i 2017, og det er eksportvirksomhetene som er mest positive. Bedriftene har også fått spørsmål om hva de ville brukt eventuell uventet tilført kapital til, og da svarer 54 prosent at de ville brukt pengene på investeringer. (©NTB)

Forsiktig optimisme på vestlandet

Næringslivslederne på Vestlandet ser litt mer positivt på framtiden nå enn for fire måneder siden, viser en ny undersøkelse. Samtidig melder de om svakere etterspørsel, men bedre lønnsomhet. Den såkalte Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse, viser for andre kvartal på rad marginalt økende optimisme, men framgangen fra forrige kvartal er beskjeden. 700 bedriftsledere på Vestlandet er med i undersøkelsen. Forventningsindeksen som måler utsiktene for det neste halvåret viser at bedriftene venter noe sterkere sysselsetting og en svak oppgang i investeringene. – Et kjennetegn ved nedgangstidene på Vestlandet de siste årene er at svakere oljepris har tvunget fram betydelige kostnadsreduksjoner og et sterkt behov for effektivisering. Nå kan det se ut som om bedriftene får betalt for dette fokuset med bedret lønnsomhet, sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, i en kommentar. Over halvparten av bedriftene forventer vekst i etterspørselen i 2017, og det er eksportvirksomhetene som er mest positive. Bedriftene har også fått spørsmål om hva de ville brukt eventuell uventet tilført kapital til, og da svarer 54 prosent at de ville brukt pengene på investeringer. (©NTB)

Stavanger fortsatt på skattetoppen

Selv etter oljekrisen betaler gjennomsnittsinnbyggeren i Stavanger 30 prosent mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen. Det er bare innbyggerne i rike kraftkommuner og i Asker og Bærum som betaler mer i skatt enn dem som bor i Stavanger, ifølge NRK. Den økonomiske situasjonen for Stavanger kommune er likevel alvorlig, ifølge Christian Wedler (Frp), som er leder for Finansutvalget. Bare i Stavanger kommune har over 250 millioner kroner i frie inntekter forsvunnet siden 2014. I Rogaland 500 millioner. Kostnadsveksten i Stavanger kommune er om lag 2,8 prosent, mens inntektsveksten er under én prosent. Dermed går kommunen i minus. Men fordi skatteinntektene fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet, må Stavanger betale nesten 800 millioner kroner i utjevning til kommuner som har skatteinntekt under gjennomsnittet. – Det er vanskelig å forklare til innbyggerne. De forventer jo et visst tjenestenivå når de betaler inn så mye til oss, sier Wedler. (©NTB)

Stavanger fortsatt på skattetoppen

Selv etter oljekrisen betaler gjennomsnittsinnbyggeren i Stavanger 30 prosent mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen. Det er bare innbyggerne i rike kraftkommuner og i Asker og Bærum som betaler mer i skatt enn dem som bor i Stavanger, ifølge NRK. Den økonomiske situasjonen for Stavanger kommune er likevel alvorlig, ifølge Christian Wedler (Frp), som er leder for Finansutvalget. Bare i Stavanger kommune har over 250 millioner kroner i frie inntekter forsvunnet siden 2014. I Rogaland 500 millioner. Kostnadsveksten i Stavanger kommune er om lag 2,8 prosent, mens inntektsveksten er under én prosent. Dermed går kommunen i minus. Men fordi skatteinntektene fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet, må Stavanger betale nesten 800 millioner kroner i utjevning til kommuner som har skatteinntekt under gjennomsnittet. – Det er vanskelig å forklare til innbyggerne. De forventer jo et visst tjenestenivå når de betaler inn så mye til oss, sier Wedler. (©NTB)

Iran jubler over OPEC-avtale

Iran fryder seg over at OPEC lar dem øke oljeproduksjonen, mens Saudi-Arabia og andre medlemsland må kutte i sin. OPEC-landene ble onsdag for første gang på åtte år enige om å kutte sin samlede oljeproduksjon med 1,2 millioner fat per dag, til 32,5 millioner fat per dag fra årsskiftet. Iran, som lenge var gjenstand for vestlige sanksjoner, fikk imidlertid unntak og kan pumpe opp mer olje for å bringe produksjonen tilbake til samme nivå som før sanksjonene ble innført. «Irans oljeseier i OPEC» og «Riyadhs oljediplomati slo feil» lød noen av titlene i iranske aviser torsdag, med henvisning til at erkerivalen Saudi-Arabia til slutt måtte gå med på å kutte sin produksjon med 500.000 fat om dagen. Irans oljeminister Bijan Zanganeh er diplomatisk i sin omtale av landets seier i OPEC. – Lærdommen er at det er mulig å samarbeide og komme fra til en avtale, til tross for konkurranse og svært store politiske motsetninger, sa han til iransk TV. (©NTB)

– Norge er på vei ut av oljeskyggen

Norge er i ferd med å få flere bein å stå på ved siden av oljen, mener Høyres Nikolai Astrup. Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram nye prognoser som viser at oljenedturen kan være over, og at pilene peker oppover for Norge de neste tre årene, med blant annet økt vekst, særlig i fastlandsnæringer, og lavere arbeidsløshet. Det gleder Høyres parlamentariske nestleder. – Særlig gledelig er det at veksten kommer i nye bransjer. På den måten er Norge i ferd med å få flere bein å stå på, sier Astrup. – Olje og gass vil ikke lenger være den samme motoren for vår økonomiske vekst. Norge er på er vei ut av oljeskyggen, sier han. (©NTB)

ESA godkjenner norsk landstrøm-støtte

EFTAs overvåkingsorgan ESA gir grønt lys til en norsk støtteordning som skal få ned forurensingen fra sjøfart i Norge. Ordningen vil gi lavere skattesats på direkte strømtilførsel til fartøyer slik at de kan bruke mindre drivstoff. – Dette tiltaket kan redusere luftforurensingen både i havner, fjorder og langs norskekysten generelt. Statsstøttereglene i EØS kan brukes til å fremme slike miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger, sier ESA-president Sven Erik Svedman. Støtteordningen gir en lavere skattesats på strøm som leveres direkte til fartøyer, bortsett fra til privateide lystbåter. Tiltaket dekker strøm som fartøyene bruker mens de ligger ved kai, samt til strøm fartøyene bruker til å lade batterier til framdrift. (©NTB)

Dette tror SSB om oljeprisens fremtid

SSB har nå lagt frem sin rapport om konjunkturtendensen i Norge og utlandet, og der har SSB-økonomene et positivt syn på olje-Norges fremtid. – Investeringene i petroleumsnæringen har så langt falt med en tredel fra toppen i 2013. Vi antar at nedgangen blir mindre bratt gjennom 2017, skriver SSB. Samtidig viser nye tall at investeringene på norsk sokkel i år er på sitt høyeste nivå siden toppnivået i 2012 da oljeprisen var oppe på 110 dollar fatet. Når SSB’s økonomer ser inn i spåkulen tar de utgangspunkt i norske kroner, og ikke bare hva dollarprisen er for fatet. Det gjør det lettere å bruke tallene i norske budsjettsammenhenger, men det betyr også at tallene svinger i takt med både oljeprisen og valutakursen. SSB står fortsatt fast ved sitt tidligere anslag om at årets gjennomsnittspris vil ligge på 375 norske kroner pr. oljefat. For neste år jekker de imidlertid opp anslaget fra 425 til 451 kroner fatet. Det er en markant justering, og den økte optimismen kan gi store utslag for norsk økonomi. Hva SSB tror om oljeprisen er viktig da det er deres tall som ligger til grunn for statsbudsjettet. Dette har enerWE tidligere sett nærmere på, og vi har undersøkt om statsbudsjettet tar utgangspunkt i for optimistiske forventninger til fremtidige oljeinntekter. I statsbudsjettet legges det til grunn at oljeprisen neste år i snitt ligger på 425 kroner, noe som tilsvarer ca 53 dollar fatet med dagens valutakurs. Frem til gårdagens gladmelding fra OPEC fremsto det som noe i overkant optimistisk, men nå har oljeprisen tilsynelatende stabilisert seg omtrent på dette nivået. OPEC-møtet 30. november kom dagen etter at SSB-rapporten gikk i trykken, men de traff ganske godt med hva de så for seg. – Vi legger til grunn for våre prognoser at det der ble enighet om moderate produksjonskutt slik at oljeprisen raskt stabiliseres på rundt 53 dollar per fat, før den gradvis stiger til 60 dollar ved utgangen av 2019. Dette tror vi vil føre til en moderat økning i petroleumsnæringens investeringer i 2018 og 2019, skriver SSB. SSB ser for seg følgende priser i årene fremover: 2016: 375 kr 2017: 451 kr 2018: 464 kr 2019: 503 kr I Statsbudsjettet som nå ligger til grunn forventes oljeprisen å ligge på følgende nivåer: 2016: 375 kr 2017: 425 kr 2018: 438 kr (ca 54$) … 2025: 510 kr (ca 64$) Nå gjenstår det fortsatt å se om oljeprisen holder seg stabilt på dette nivået, men dersom SSB’s prognoser slår til går Norge gode tider i møte. Les også: Oljeprisen holder nivået OPEC bekrefter at oljekartellet er enig om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag – Vi må ikke tisse i buksa for å bli varm på føttene Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?