Kategoriarkiv: Aker BP

Oda-feltet i Nordsjøen har startet oljeproduksjonen

Lørdag formiddag produserte Oda-feltet i Nordsjøen sine første oljedråper. Det skjedde drøyt fire måneder før den planlagte oppstarten i august. Spirit Energy er operatør på feltet. Slår seg sammen til nytt oljeselskap – Dette er selskapets svennestykke. Det forbereder oss på mer kompliserte oppgaver senere, sier administrerende direktør Rune Martinsen i Spirit Energy Norge. Oda er første gang selskapet tar et prosjekt helt fra funn til produksjon på norsk sokkel. Feltet ble funnet i 2011. 90 prosent norsk Da utbyggingsplanen (PUD) ble levert i 2016, ble det anslått at prosjektet ville koste 5,4 milliarder kroner. Nå er det klart at regningen til slutt kom på om lag 4,6 milliarder – 15 prosent mindre. De viktigste årsakene til besparelsen er effektiv boring av produksjonsbrønner og et nytt og tettere samarbeid med et knippe leverandører. Før Oda-prosjektet startet, ble det etablert en opptil ti år lang allianse med Aibel, Subsea 7, Technip FMC og DNV GL. – Dermed var de med helt fra starten, og tidligere enn det som har vært vanlig. Vi har snakket mye sammen og diskutert løsninger underveis. Det har vært veldig vellykket, og vi kommer til å vurdere slike samarbeidsformer også for andre prosjekter, sier Martinsen. Fakta Oda-feltet Olje- og gassfelt i Nordsjøen, sørvest for Stavanger Funnet i 2011 Produksjonen startet lørdag 16. mars Inneholder 33 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav 95 prosent er olje Er koblet sammen med Ula-feltet 13 kilometer unna. Oljen fraktes til Ekofisk. Spirit Energy er operatør (40 % eierandel) Partnere er Suncor (30 %), Aker BP (15 %) og Faroe Petroleum (15 %) Over 90 prosent av kontraktene har gått til norske bedrifter. Deler ut Oda-kontrakter for to milliarder Oda bygges ut som en havbunnsinstallasjon knyttet til Aker BPs Ula-plattform. Oljen skal fraktes til Ekofisk. Samtidig skal gass fra Oda injiseres i reservoarene på Ula og bidra til økt oljeproduksjon der. – Gass fra Oda vil gi et nyttig bidrag til framtidig oljeproduksjon og dermed bidra til økt verdiskapning fra Ula-området, forklarer pressekontakt Ole-Johan Faret i Aker BP. Rune Martinsen. Foto: Jon Ingemundsen Skuffende oljeanslag Til tross for raskere oppstart og lavere pris er det likevel ikke alt som går på skinner for Oda. I høst ble den anslåtte oljemengden kraftig nedjustert – fra 48 til 33 millioner fat. Det er en reduksjon på drøyt 30 prosent. – Dette er innenfor det usikkerhetsspennet vi kunne regne med. Vi hadde håpet og trodd at reservene skulle være høyere, men lever godt med utfallet, sier Martinsen. Fakta Spirit Energy Olje- og gasselskap Etablert da Centricas oljeavdeling fusjonerte med Bayerngas Norge i 2017 Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München Virksomhet i Norge, Storbritannia, Nederland og Danmark 150 ansatte i Norge, 1000 globalt Produserer 85.000 fat oljeekvivalenter daglig fra 14 felt på norsk sokkel Operatør for feltene Vale og Oda i Norge Norsk hovedkontor i Bjergsted i Stavanger De siste årene har det vært flere eksempler på at små havbunnsutbygginger leverer svakere enn ventet. Dagens Næringsliv skrev i februar om Wintershalls Maria-felt, der oljereservene har blitt jekket ned med 71 prosent på ett år. Spirit Energy er partner på Maria. – Disse eksemplene er helt forskjellige. Maria handler om kvaliteten på reservoaret og at det er vanskeligere enn ventet å ta ut oljen, mens Oda dreier seg om at det er mindre olje der enn vi trodde, sier Martinsen. – Jeg vil ikke kalle det en trend at små felt får problemer, og dette er ikke en generell bekymring. Men det er gjerne sånn at små felt blir mindre og store blir større, sier han. Han sier det er satt i verk tiltak for å bøte på Marias problemer. Blant annet bores det nye produksjonsbrønner. Dro nytte av krisen Til tross for at oljemengden på Oda er redusert, framholder Martinsen at prosjektet har solid økonomi. – Produksjonen vil være lønnsom med en oljepris langt nede på 30-tallet, sier han. Et fat nordsjøolje koster i dag rundt 67 dollar. Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen Oda ble vedtatt og gjennomført midt under oljekrisen. Martinsen mener timingen har vært til hjelp for prosjektet. – Det har spesielt gjort det enklere å få tak i dyktige folk som har sørget for kontinuitet i prosjektet, uten at arbeidskraften var for dyr, sier han. Trolig kommer ikke Oda-feltet til å produsere i mer enn 6–7 år. – Store deler av produksjonen tas ut de første tre årene. Hvor lang den siste fasen blir, er litt usikkert. Det kommer også an på hvor lenge det er lønnsomt å holde liv i Ula-feltet, sier Martinsen.

Her sparer oljeselskapene millioner av kroner

Det er en nydelig dag i Nordsjøen. Solen stråler, og forsyningsskipene duver stille i takt med de rolige bølgene på Valhall-feltet. De gode forholdene gjør det enkelt for Thomas Byberg å manøvrere heisekranen på plattformen Valhall flanke vest. Men vi har ikke reist med helikopter for å komme hit. Vi har kjørt ti minutter fra Stavanger sentrum. Flanke vest-plattformen finnes ikke en gang ennå. Den er under bygging på Kværners verft i Verdal. Først i sommer skal den delvis ubemannede plattformen være på plass på Valhall-feltet. Vi er på Aker Solutions’ visualiseringssenter i Jåttåvågen. – Her simuleres operasjoner som om vi var offshore, sier Terje Fadnes, som er sjef for senteret. Kran passet ikke Vær, vind, bølger, skip og andre faktorer kan legges inn i systemet. I tillegg kommer alle detaljer på selve installasjonene. Resultatet er en nær fullstendig realistisk modell av virkeligheten ute på sokkelen. Dermed kan komplekse og dyre operasjoner testes her før de gjennomføres ute i havet. – Målet er at vi allerede i designfasen avdekker ting som kan gå galt og retter opp disse. Det kan spare selskapene for store penger, sier Fadnes til Sysla. Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger Han viser til Ula-feltet for et konkret eksempel. Et gammelt flammetårn skulle fjernes fra plattformen, men man fryktet at det ville falle sammen i prosessen. Under første test i Jåttåvågen gikk det galt, og dermed ble det laget en ny modell. Andre gang fungerte alt. – Både for sikkerheten og økonomien var det veldig bra at dette ikke ble oppdaget ute i havet, sier Fadnes. Et annet eksempel kommer fra nettopp Valhall flanke vest. Da 3D-modellene ble undersøkt, ble det oppdaget at en av kranene om bord på plattformen ikke nådde fram til alle brønnene den skulle jobbe med. Dermed kunne planen justeres. – Det ville kostet flere millioner kroner å skifte kranen senere, sier Fadnes. Thomas Byberg med oversikt over Valhall flanke vest. Foto: Jon Ingemundsen – Bør være obligatorisk Prosjektleder Michael Bible hos Valhall-operatør Aker BP bekrefter historien. – Vi var faktisk i ferd med å gjennomføre kjøpet av kranen da vi oppdaget at den ikke ville fungere optimalt. Det reddet oss fra en dyr feilinvestering, sier han og anslår noen titalls millioner kroner. – Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen Ifølge Bible er det så langt avdekket 15–20 lignende situasjoner på prosjektet gjennom testingen på land. Det betyr store økonomiske besparelser, men for ham er sikkerheten likevel det viktigste. – Vi har mål om null skader. Det er selvfølgelig veldig vanskelig å nå. Men på 750.000 arbeidstimer har vi foreløpig bare én mindre alvorlig skade, der det måtte sys et sting i en hånd. Jeg er hundre prosent sikker på at vi ville hatt flere skader uten visualiseringen. Derfor mener han slik teknologi bør benyttes enda mer. – Det burde være obligatorisk for alle prosjekter, uavhengig av størrelse. Det er utrolig hvor mye bedre forberedt man er om man kan øve på land først, enn om operasjonen utføres for første gang offshore. Nå vet vi hvordan alt ser ut når vi kommer ut i havet, sier Bible. Terje Fadnes. Foto: Jon Ingemundsen Digital siden 80-tallet Visualiseringssenteret Visioneering ble bygget da Aker Solutions flyttet inn i nye lokaler høsten 2012. Investeringen var på flere titalls millioner kroner. De pengene er nå så godt som tjent inn. Summene kundene har spart på å unngå smeller ute på sokkelen, er langt høyere. Terje Fadnes vil ikke forsøke å estimere hvor mye det totalt dreier seg om. Han vil heller ikke gå inn på prisene Aker Solutions tar for å bruke senteret. Fadnes har merket seg at digitalisering nå er det store moteordet i bransjen. Selv har han vært opptatt av temaet lenge. – Jeg ble ansatt her i 1982. Da begynte vi å jobbe med digitalisering. Den store forskjellen nå er selvsagt datakapasiteten. Her på senteret finnes det for eksempel ingen grenser for hva vi kan simulere, sier Fadnes.

Tre utbygginger på norsk sokkel skal granskes av Petroleumstilsynet

I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel. Fakta Goliat Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest Verdens nordligste oljefelt til havs Satt i produksjon våren 2016 Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør Equinor er partner Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås. – Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla. Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk Fakta Aasta Hansteen Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår Feltet ligger på 1300 meters dyp Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel Equinor er operatør Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner. – Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen. Skandale og suksess Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte: Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over. Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør. Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør. Fakta Ivar Aasen Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy Kom i produksjon 24. desember 2016 Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert Aker BP er operatør Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere Ikke mål å kritisere Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger. Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen. – Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold. Goliat – historien om skandalefeltet Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer. – Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona. Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen. – Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope. Allerede i gang Eni og Equinor imøteser granskingen. – Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge. – Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor. Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem. Håper selskapene lytter Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges. – Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst. Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser. – Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.

Island Innovator skal bore i Barentshavet

Oljedirektoratet melder i dag om at de har gitt tillatelse til DEA Norge om å bore brønn 7321/4-1. Det er riggen Island Innovator som skal bore brønnen. Den har nylig boret undersøkelsesbrønn 7322/7-1 for Spirit Energy Norge. Les også: Spirit Energy med gassfunn Brønnen som nå skal bores er en undersøkelsesbrønn i tillatelse 721, hvor DEA Norge er operatør og andelseier med 40 prosent eierskap. Aker BP og Wintershall eier den resterende delen med henholdsvis 40 og 20 prosent. Brønnen er lokalisert omtrent 140 kilometer nord for Johan Castberg-funnet, og 350 kilometer nordvest for Hammerfest. Oljedirektoratet skriver at tillatelsen forutsetter at andre tillatelser og samtykker krevd av andre myndigheter er gitt før boreaktiviteten starter.

Ikke nye Total-kutt etter salget

Aker BP skriver i en børsmelding tirsdag at selskapet kjøper lisenser fra Total E&P Norge med en verdi på til sammen 205 millioner dollar, altså 1,67 milliarder kroner med dagens kurs. Salget omfatter 11 lisenser. Aker BP kjøper seg inn i fire funn som inneholder anslagsvis 83 millioner fat oljeekvivalenter. Funnene er Trell, Trine, Alve Nord og Rind. Ikke nye kutt – Dette er et planlagt salg som markedet kjenner til fra før, og som vi tok høyde for under den forrige nedbemanningsrunden, sier Roy Hoel til Aftenbladet. Han er tillitsvalgt for Tekna i Total E&P Norge. Ifølge Hoel er altså organisasjonen allerede rigget for dette salget. – Vi visste at dette ville skje, så for oss ansatte ligger det ingen dramatikk i dagens nyhet, sier Hoel. Total E&P Norge har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene, både som følge av salget av Martin Linge til Equinor, og fusjonen med Maersk Oil. Fra å være ca 440 ansatte i Norge vil det i løpet av dette året være ca 110 ansatte i Total i Norge. Roy Hoel er tillitsvalgt for Tekna i Total E&P Norge AS. Her er han sammen med Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi. Foto: JARLE AASLAND – Dette passer oss godt Henning Eide, «corporate affairs director» i Total Norge, bekrefter at dette ikke har noe å si for de ansatte ettersom selskapet lenge har planlagt salget. – Dette passer oss godt. Nå kan vi konsentrere oss om våre andre lisenser og dessuten fortsatt leting. – Total Norge har redusert virksomheten kraftig på norsk sokkel de siste årene. Er dere helt på vei ut? – Absolutt ikke. Vi er her også for framtiden, slår Eide fast. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

– Bra for norsk sokkel med nye aktører som utfordrer Equinor

Mandag ble gigantfusjonen mellom oljeselskapene Eni Norge og HitecVision-eide Point Resources offentliggjort. Det nye selskapet skal hete Vår Energi og blir en av de største aktørene i norsk petroleumsvirksomhet. Fakta Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper. Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023. Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling. Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent). Selskapet har hovedsete i Stavanger. – Dette er bra for norsk sokkel, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. – Det er positivt at selskaper slås sammen til større enheter. Det gjør at Equinor ikke blir fullt så dominerende. Tronarvinger Knudsen peker på Aker BP som et tilsvarende eksempel. Selskapet ble etablert da Det norske fusjonerte med britiske BPs norske virksomhet sommeren 2016. – Nå har vi to kronprinser bak Equinor, som vil bygge opp sine egne kongeriker. Begge selskapene framstår som veldig offensive, sier han. Det er imidlertid lang vei til kongetronen for de to. Mens Vår Energi og Aker BP har en daglig produksjon på henholdsvis 180.000 og knapt 140.000 fat oljeekvivalenter, produserer Equinor 1,2 millioner fat på norsk sokkel. Klaus Mohn. Foto: Kristian Jacobsen Enklere exit? Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, ser den ferske fusjonen som ledd i en pågående omorganisering av norsk sokkel. – Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sier Mohn, som også viser til Aker BP som en parallell. Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp Mohn er imidlertid ikke overbevist om at denne strukturen velges utelukkende for å satse i Norge. – Det er lettere å trekke seg ut av norsk sokkel med en slik organisering enn om man har datterselskaper her, sier han. – Historie om vekst Administrerende direktør Philip D. Hemmens i Eni Norge, som også blir styreleder i Vår Energi, avviser at det ligger slike hensikter bak nyetableringen. – Hvis det var slik, ville vi aldri brukt så mye penger, sier Hemmens. Investoren får ros av oljeministeren Han viser til at Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene. Av dette står Eni for 70 prosent, som tilsvarer eierandelen i det nye selskapet. Det utgjør 45,5 milliarder kroner. Kristin F. Kragseth, som blir toppsjef i Vår Energi, er enig. – Dette er en historie om vekst. Det passer ikke inn i en fortelling om at de store selskapene bygger seg ned innen olje og gass i Norge. I vårt tilfelle er det helt motsatt, mener Kragseth. Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga Mer interessert i småfunn Kyrre M. Knudsen viser til at det ikke bare er Eni som vil ha fleksibilitet til å selge seg ut med modellen som er valgt. – Normalt er det jo HitecVision som vil ha som strategi å være med på eiersiden en avgrenset periode, sier Knudsen. HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Selskapet har vanligvis en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer. Professor Mohn mener uansett det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg. Han peker på at norsk sokkel er inne i en mer moden fase etter mange års produksjon. Det betyr blant annet at funnene i snitt er mindre enn tidligere. – De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, sier Mohn.

Investoren som står bak ny oljegigant får skryt fra oljeministeren

Gründer og administrerende direktør i det stavangerbaserte oppkjøps- og investeringsselskapet HitecVision, Ole Ertvaag, kunne mandag stolt slippe nyheten om at en ny oljegigant er stablet på beina. Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. Det nye selskapet skal hete Vår Energi AS. Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023. Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig. – Dette blir en ny og stor aktør på sokkelen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Aftenbladet. – Jeg registrerer et selskap som vil mye i Norge, og det tenker jeg er positivt for videre utvikling av norsk sokkel. Vi trenger alle selskap som både kan og vil satse i Norge, fortsetter han. – De bygger jo muskler her, både med hensyn til produksjon og ønsket om å videreutvikle ressurser de sitter på, og forhåpentligvis vil finne i årene framover. Dette blir en betydelig aktør på størrelse omtrent med Aker BP og Lundin, sier han. HitecVision-gründer avbildet i 2014. Foto: KRISTIAN JACOBSEN Skryter av Stavanger-investor Statsråden har selv møtt Ertvaag som nå håper på suksess i prosjektene fra Nordsjøen til Barentshavet. Point Resources ble grunnlagt i 2016, da HitecVision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Nå viser Ertvaag muskler nok en gang. – Han er en spennende person. Jeg har møtt ham noen få ganger, og han er en spennende person som har vist nese for gode forretninger tidligere, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til Aftenbladet. Må godkjennes av myndighetene Eni Norge har de siste årene fått mye oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet. Selskapet har hatt virksomhet på norsk sokkel i mer enn 50 år. Det har vært en historie om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser. – Selskapet vil fortsatt være under italiensk kontroll, men få en betydelig, norsk eierandel. Har det noen betydning? – Nei, det har ikke betydning. Det som er interessant, er selskapets kompetanse og evne til å videreutvikle og optimalisere ressursforvaltningen. – Selskapet skal hete Vår Energi AS. Er dette en smart måte å etablere en ny merkevare på for å dekke over et frynsete Goliat-rykte? – Det har jeg ingen kommentarer til i det hele tatt. Her er det selskapets egne vurderinger som ligger til grunn. – Hva tenker du om troen på Barentshavnet som dette signaliserer? – Den deler jeg fullt ut, ikke minst basert på Oljedirektoratets ressursestimater, som viser at de største reservene finnes i Barentshavet, selv om det fortsatt krever jobbing gjennom kartlegging, leting og boring, slik at vi kan finne nye og lønnsomme ressurser. – Er det sunt for konkurransen og bransjen tilknyttet norsk sokkel at det etableres en såpass stor aktør? – Det er bra at vi får flere selskaper av en viss størrelse som har evne og vilje til å satse i Norge. Det representerer en «kompetansebase», men også kapital, evne, vilje og ambisjoner. – Hvorfor skjer dette, tror du? – Det må du nesten spørre selskapet om, sier Søviknes, som legger til følgende: – Dette er en transaksjon som nå skal behandles. I utgangspunktet er dette veldig spennende, men det krever samtykke fra myndighetene etter petroleumsloven, og jeg vil behandle den når vi får søknaden. – Er det å anse som formalia? Er det noe som tilsier at dette ikke går gjennom? – Vi vil vurdere alle sider av en fusjon som dette. Det skal jo litt til at myndighetene motsetter seg det, sier Søviknes, som sier prosessen «kan ta noen måneder».

OD er bekymret over at oljeselskapene ikke vil lete etter gass

I forrige uke la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av ressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet. Direktoratet mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid. Likevel finnes det ting som uroer OD. Den ene er at det letes for lite etter gass. – Ja, dette er en bekymring. Vi ønsker mer leting etter gass på norsk sokkel, sier letedirektør Torgeir Stordal til Sysla. Giganter må erstattes Ifølge direktoratets anslag utgjør gass om lag halvparten av de uoppdagede ressursene. Torgeir Stordal viser til at det nå begynner å bli ledig kapasitet i infrastrukturen som frakter gassen til land og videre ut til kundene. OD skal jakte verdifulle mineraler – Anleggene vil ikke bli stående med ledig kapasitet over tid, men bli bygget gradvis ned. Derfor er det viktig at vi får mer leting etter gass nå. Det er ikke for sent å unngå at kapasiteten bygges ned, men det vil bli det om vi ikke finner mer, sier Stordal. Han peker på at produksjonen fra giganter som Troll og Gullfaks i Nordsjøen må erstattes når feltene blir eldre. Helt nord, i Barentshavet, er situasjonen en litt annen. Der er prosessanlegget Melkøya i Hammefest fullt utnyttet fram til cirka 2040. Et eventuelt gassfunn må altså være så stort at det forsvarer en selvstendig utbygging av ny infrastruktur. -Selskapenes ansvar Oljeindustrien trekker ofte fram gass som en viktig del av framtiden. Blant annet hevdes det at gass er en bro til et grønnere samfunn, fordi den erstatter kullkraft i Europa, en påstand som for øvrig i mindre grad får tilslutning fra miljøbevegelsen. -Er det da et paradoks at selskapene ikke vil lete? – Det kan du si. Vi ønsker at Norge skal være en langsiktig leverandør av gass, sier Stordal. – Hvem har ansvaret for at gassletingen tar seg opp? – Det er industriens ansvar, sier Stordal. Fra høyre Gro Haatvedt, Halvor Jahre og Jørn ramber foto: Jonas Haarr Friestad Olje mer lønnsomt Blant de tre oljeselskapene som var invitert til Oljedirektoratet i forbindelse med presentasjonen av ressursrapporten, er det imidlertid blandet interesse for gassleting. Aker BP og Lundin sier nei, mens Equinor sier ja. – Per i dag har vi en klar strategi: Vi leter ikke etter gass, vi leter etter olje, sier letedirektør Gro Haatvedt i Aker BP. Den beslutningen er tatt av kommersielle hensyn. Slik situasjonen er nå, er det mer lønnsomt å lete etter olje, forklarer hun. – Det handler også om timing. Nå har vi mest behov for olje i porteføljen. Likevel peker hun på at det kan bli gjort gassfunn. Ofte kan det være sånn at vi finner gass når vi leter etter olje og motsatt, sier Haatvedt. Størrelsen teller Lundin tenker på samme måte. – Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sier letedirektør Halvor Jahre. Også han viser til at kommersielle hensyn veier tyngst og peker samtidig på at det fram til nå har vært lite kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gassfrakt. Jahre lukker likevel ikke døren helt. – Skulle vi plutselig komme over en stor gassforekomst, vil vi være med, sier han. Leter igjen Equinor, tidligere Statoil, har også jaktet lite gass de siste årene, men har nå trappet opp letingen. – Vi har begynt med Nordsjøen og Norskehavet, der det blir mer ledig kapasitet. Der trengs det påfyll, sier seniorrådgiver Jørn Ramberg i selskapets leteavdeling. Han erkjenner at det kan bli et problem at leteinteressen ikke er den store. – Ja, det er et utfordrende utgangspunkt. Vi må finne løsninger på hvordan vi skal jobbe sammen for å løse dette, sier Ramberg. – Hvem har ansvaret? – Det er et felles ansvar, og vi i Equinor har vår del av det. Men vi er også avhengige av andre selskaper. Han vil likevel ikke kritisere konkurrentene. – Jeg skjønner at situasjonen er som den er. Det er mer verdi i oljen nå, sier Ramberg.

Aker BP nådde milepæl på Ærfugl-prosjektet

Like før jul leverte Aker BP tre utbyggingsplaner for prosjekter på norsk sokkel – Valhall Vestflanke, Ærfugl og Skogul. I går ble det første stålet til Ærfugl kuttet ved Aker Solutions’ anlegg i Sandnessjøen. – Vi ser fram til å få Ærfugl i produksjon. Nå kutter vi første stål, og dette er en stor dag for Aker BP, Aker Solutions og næringslivet på Helgeland. Utbyggingen styrker Skarv-feltet og gir store regionale ringvirkninger, sier Kyrre Sørensen i Aker BP i en pressemelding. Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen. – Vi gleder oss over å være navet i Ærfugl-prosjektet. For Aker Solutions i Sandnessjøen betyr dette at vi sikrer arbeid og kompetanse på Helgeland, uttaler plassjef Annbjørg Skjerve ved Aker Solutions i Sandnessjøen.