Etter KNM «Helge Ingstad»-havariet i november i fjor har Norge én fregatt mindre å skilte med. «Helge Ingstad» inngikk i Natos stående fregattstyrke da den forliste. Den ene av de fire gjenværende fregattene, KNM «Thor Heyerdahl», forlot tirsdag ettermiddag Haakonsvern i Bergen for å være med i den samme styrken. I fire måneder fremover skal krigsskipet, med 135 kvinner og menn om bord, være med i det som kalles SNMG1 (Standing Nato Maritime Group) i det nordlige Atlanterhavet. Der skal de øve og patruljere sammen med andre Nato-nasjoner – og være klare til rask innsats hvis det oppstår krig eller kriser som må håndteres et eller annet sted i verden. – Vi bringer kunnskapen om det arktiske, og hvordan det er å operere som enkeltfartøy i nordområdene, inn i Nato. Norges kapasiteter er etterspurt i alliansen, sier skipssjef Arild Skoge på KNM «Thor Heyerdahl». Han er fra Sotra og er den eldste skipssjefen på de norske fregattene. Foto: Ørjan Deisz – Noe større Før avgang hadde skipssjef og sotraværing Arild Skoge en siste peptalk for mannskapene på helikopterdekket. I de siste restene av varme og solskinn fikk de høre sjefen snakke om hvor viktig Atlanteren blir for Nato fremover. – Nå skal vi ta med oss erfaringene våre fra nordområdene og være med på noe større, sa han. Vernepliktige Sara Grobstok og Hedda Marie Sandvik sto konsentrert ved 12,7-mitraljøsen under utseilingen fra Haakonsvern. Foto: Ørjan Deisz Like etterpå utdypet skipssjefen Atlanterhavets betydning på denne måten: – Det er sjøveien for alt som skal til Norge, inkludert forsyninger og materiell, i en situasjon der vi skulle trenge hjelp fra våre allierte. I tillegg er det så mye handel og forbindelser som går over Atlanterhavet. Skoge mener derfor det er «utrolig viktig» for både Norge og Nato å kjenne dette havområdet og ha kontroll på det. Han merker økt fokus på Atlanteren fra flere andre Nato-nasjoner, og er glad for det. Blant annet er en ny Nato-kommando under oppbygging i Norfolk i Virginia, USA, forteller han. Ifølge skipssjefen har Norge vært blant de ivrigste forkjemperne for den nye kommandoen. – Den skal ha ansvaret for alle forsyninger og forflytninger mellom Europa og USA i krise og krig. Det er ikke i Atlanteren vi vinner slaget. Men det er der vi kan tape det. Erlend Rønningen (til v.) skal ut på sitt første Nato-oppdrag, mens Geir Mjømen tror det er sjette eller syvende gang for hans del. – Jeg har mistet tellingen, sier Mjømen, som understreker at slike oppdrag er svært givende. Foto: Ørjan Deisz Enormt område I første omgang stevner KNM «Thor Heyerdahl» mot Brest i Frankrike for å møte de andre nasjonene som er med i den nå amerikanskledede fregattstyrken. I månedene som følger vil Nato-gruppen bevege seg i et enormt område, som dekker cirka ti prosent av jordens overflate: fra Gibraltar til Nord-Amerika, videre opp mot Island og Tromsø. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen sa i april at «Helge Ingstad»-havariet har svekket Forsvarets operative evne. Noen eksperter mener konsekvensene er dramatiske. Før avgang fra Haakonsvern var det oppstilling og peptalk på helikopterdekket. Nærmest i bildet, med ryggen til, står kommandørkaptein og skipssjef Arild Skoge. Totalt 135 kvinner og menn er med. Foto: Ørjan Deisz De har pekt på at Norge, hvis en fregatt må ut i en Nato-operasjon, står igjen med bare én fregatt på hjemmebane. Forklaringen på regnestykket er at de to andre fregattene enten vil være inne til vedlikehold eller brukes til oppøving, normalt sett. På vei inn i Nato-oppdraget tirsdag ønsker ikke skipssjef Skoge å si om dette er noe han bekymrer seg over. – Min jobb er å få dette fartøyet og denne besetningen til å bli best mulig. Men klart; det er en grunn til at vi bygget fem fregatter i sin tid, sier han. – Nå får vi gjøre opp en ny status som definerer hva vi trenger for å forsvare Norge. Dette vil blant annet komme gjennom et fagmilitært råd som ser helheten i dette. Det 133 meter lange krigsskipet til kai på Haakonsvern tirsdag ettermiddag, like før avgang. Foto: Ørjan Deisz – Gir mening På KNM «Thor Heyerdahl» er løytnant Erlend Rønningen (28) på vei ut på sitt første Nato-oppdrag. Han har tjenestegjort siden 2017. – Jeg tror det blir både stas og interessant å samhandle med de andre nasjonene. Og det er kjekt å bidra til noe som er større enn oss selv, sier han til BT. En noe mer rutinert marinemann, kapteinløytnant Geir Mjømen, er også med på turen. Han har vært i Sjøforsvaret siden 1998 og har seilt på alle de fem nye fregattene. Natos maritime styrker består av to fregattstyrker og to minerydderstyrker. Tirsdag seilte KNM «Thor Heyerdahl» mot Brest i Frankrike for å møte de andre fartøyene som inngår i den ene av dem. Bidraget er en del av Norges forpliktelser overfor Nato. Foto: Ørjan Deisz Mjømen sier han har mistet tellingen på hvor mange Nato-oppdrag han har vært med på, men oppfatter dem fortsatt som svært givende. – Det er sjette eller syvende gangen nå. Det gir mening å komme seg ut i Nato-sammenheng, og det er gøy å få brukt kunnskapen sin der. Mine underordnede får se at det de trener på hele tiden faktisk kan bety noe. De er lettere å motivere, og jeg merker at de tar jobben sin superseriøst. Kapteinløytnanten sier at en hverdag med kun trening på hjemmebane fort blir kjedelig. – Metaforisk kan du si at det blir som å stille på fotballtrening hver dag, men aldri få spille en kamp.

Det familiedrevne verftet i Hyen i og Sogn og Fjordane har fått store skader etter uværet på Vestlandet tirsdag. I 18-tiden tirsdag kveld kom store steinmasser, slam og vann inn i verftets produksjonslokaler i andre etasje. Det var NRK som først omtalte saken. Flere hundre kubikk stein Daglig leder Tor Øyvind Aa forteller til Sysla at det var elven som går bak bygningen som delte seg, og deretter trengte seg inn i lokalene. I over 20 minutter strømmet massene inn i bygningen med en voldsom kraft. – Hovedløpet til elven gikk etter hvert rett mot verftsanlegget. Den fylte opp hele andre etasje, før gulvet kollapset og gikk ned i første etasje. Så fortsatte elven å dra med seg mye stein, grus og slam inn. Det det er flere hundre kubikk med stein i anlegget nå, sier Aa. Hyen-verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling, og det var ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften. Her gikk raset bak verftet. Foto: Brødrene Aa Skader for titalls millioner – Det var ganske dramatisk, og det er veldig store skader. Nå gjenstår et enormt opprydningsarbeid, sier Aa til Sysla. Brødrene Aa har for tiden tre båter i produksjon, som alle skal være intakte. Men de enorme skadene jobber de fortsatt med å få oversikt over. – Sannsynligvis har en stor batteripakke til en av båtene gått tapt. Da snakket vi fort 10-15 millioner kroner. I tillegg har vi tapt materiale i samme størrelsesorden, og regner med at skadene vil koste flere titalls millioner. I tillegg må vi bygge opp igjen anlegget, sier Aa. I verftsanlegget og hovedhallen ligger det også mye slam og stein som må ryddes bort. Elven tok meg seg store steinmasser inn i verftet. Foto: Brødrene Aa Internasjonal oppmerksomhet Det familieeide Hyen-verftet ble startet i 1947 av brødrene Olav Aa og Bertel Aa, og var først i verden med ferger laget av karbonfiberkompositter. De siste årene har Brødrene Aa fått internasjonal oppmerksomhet for skipene «Vision of the Fjords», som er verdens første hybridskip i hydrokarbon og «Future of the Fjords», som er helelektrisk. Brødrene Aa satser også internasjonal og inngått samarbeid med et amerikansk verft. I tillegg har verftet etablert er samarbeidsselskap med kinesiske medeiere for å bygge hurtigbåter i Kina. I gjennomsnitt leverer verftet i Hyen én båt hver tidende uke. Onsdag formiddag er Aa i gang med å varsle ansatte og kunder om skadene på verftet.  – Vi prøver å redde det som reddes kan, og legge en plan for ukene som kommer. Etter hvert er det 170 som skal tilbake på jobb, og vi gjør alt vi kan for at kundene våre skal lide så lite som mulig, sier han. Raset rammet verftet tirsdag kveld. Foto: Brødrene Aa

Siem Offshore har valgt Kristian Siem som ny styreleder i Siem Offshore. Det skriver offshorerederiet i en børsmelding onsdag. Den avtroppende styrelederen, Eystein Eriksrud, går fra stillingen sin på dagen, melder rederiet.

– Hendelsen er beskrivende for den situasjonen vi står midt oppi og viser at det ikke er et helhetlig ansvar for å følge opp hendelser, selv når de skjer på norske skip i utenlandsk farvann. Det er ikke bra at vi har denne uklarheten, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet. Han reagerte i fjor etter at saken ble omtalt i Aftenbladet og sendte brev til Sjøfartsdirektoratet hvor han understreket at når skipet er underlagt norsk jurisdiksjon, ble han svært overrasket over at norske myndigheter ikke hadde etterforsket hendelsen. Går til rettssak Dykkerhendelsen fant sted utenfor kysten av Australia i juli i fjor hvor det norske selskapet DOF Subsea arbeidet med en transportrørledning for LNP, hvor Inpex – Japans største oljeselskap – er operatør. 15 dykkere var involvert i arbeidet som foregikk fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore». Den australske avisa «The West Australian» skriver at de første tre dykkerlagene ble «blåst ned» til den aktuelle dybden i løpet av åtte timer, mens det fjerde og femte dykkerlaget ble «blåst ned» i løpet av 5 timer og 20 minutter. Ifølge dykkereksperter, er det vanlig at trykksetting til slike dybder vanligvis foregår i 24 timer eller mer. I følge avisa «The West Australian» har flere dykkere fått nevrologiske og livsvarige skader som følge av dykkingen som skjedde til 272 meter. Flere dykkere går nå også til søksmål for å kreve erstatning. Flere dykkere har fått nevrologiske skade etter at de dykket til 272 meter utenfor kysten av Australia. Foto: Privat Vil ikke granske Det var først i forbindelse med at Aftenbladet omtalte saken i 2018 at Sjøfartsdirektoratet ble klar over hendelsen. Sjøfartsdirektoratet har tidligere forklart at de venter på granskingsrapporten fra australske myndigheter før direktoratet eventuelt bestemmer seg for å følge saken videre. Når Aftenbladet opplyser Sjøfartsdirektoratet om at selskapet DOF har utarbeidet en internrapport etter hendelsen, sier direktoratet at de vil etterspørre denne. Status i saken er uendret i dag, ifølge Sjøfartsdirektoratet. Dersom det skal initieres gransking, mener Sjøfartsdirektoratet at det er Statens Havarikommisjon som skal foreta dette. Men dette tilbakeviser Havarikommisjonen overfor Aftenbladet: – Med mindre at dette dreier seg om en dykkerulykke, og ikke en sjøulykke, faller den utenfor vårt mandat. Vi har ikke undersøkt hendelsen, og vi har ikke som intensjon å undersøke den med mindre informasjon vi mottar skulle tilsi at dette er en undersøkelsespliktig ulykke innenfor rammene av vårt mandat, skriver Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen til Aftenbladet. Forbundsleder Frode Alfheim i Industri energi er svært overrasket over at norske myndigheter ikke har satt i gang gransking etter dykkerhendelsen som skjedde fra et norskregistrert skip. Foto: Carina Johansen Heller ikke Petroleumstilsynet har fulgt opp saken. På norsk sokkel er dykking underlagt arbeidsmiljøloven, og dersom en slik hendelse ville skjedd i Norge, ville den sondert under Petroleumstilsynets ansvarsområde. Jurist Terje Hernes Pettersen i Norsk sjømannsforbund reagerer på at dette skal falle utenfor Havarikommisjonens mandat. – Loven gjelder «driften av skip» og foregår det undervannsoperasjoner og dykking i den forbindelse så mener jeg det må være drift av skip. Vi stusser over at Havarikommisjonen på generell basis mener at ulykke fra skip i forbindelse med dykking faller utenfor mandatet til kommisjonen. Dersom et skip driver undervannsoperasjon og i den forbindelse benytter dykkere, og det oppstår tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, tilsier dette at det kan foreligge en undersøkelsesplikt i henhold til sjølovens paragraf 472a, påpeker Hernes Pettersen. Stig Clementsen i DOF Subsea sier selskapet har levert en internrapport til australske myndigheter etter dykkerhendelsen. Foto: Tor Høvik DOF gransket selv Australske myndigheter gransker fortsatt saken, og rapport fra det statlige organet tilsvarende, NOPSEMA, tilsvarende det norske Petroleumstilsynet, er ikke ferdig. Selskapet DOF har gjort en internrapport, den ønsker selskapet ikke å utlevere i offentligheten. Rapporten er ifølge Stig Clementsen i DOF Subsea overlevert til «riktige» myndigheter i Australia, men vil ikke gå ut med detaljer om hva som skjedde. Han opplyser videre at selskapet har hatt en grundig gjennomgang av rutinene etter hendelsen og har også hatt en revisjon av deres globale dykkemanual. På grunn av kontraktsmessige og juridiske forhold som er noe annerledes i Australia enn i Norge, sier Clementsen at han ikke kan gå inn på noe som omfatter dykket fra 2017, men sier han er kjent med at det er dykkere som går til sak for å få en økonomisk kompensasjon. Her vil DOFs forsikringsselskap representere selskapet i retten.

Norge er kontaktet av både britiske og amerikanske myndigheter for å stille med et bidrag til en felles styrke til patrulje i Persiabukta. Norge har så langt ikke avgjort om de vil bidra med utstyr eller mannskaper, får Klassekampen opplyst fra Utenriksdepartementet. Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen i Bergen sier til avisen at Norge i utgangspunktet kan bidra med mye, men at et bidrag av en fregatt eller korvett vil kunne medføre problemer på hjemmebane. Marinen sliter med mannskapsmangel og har allerede forpliktet seg til flere oppdrag enn på mange år. Dersom Norge skal bidra må den økte patruljeringen langs kysten og eskorteringen av russiske krigsskip, som seiler nær Norge, reduseres. – Da må du si at russerne må seile på egen hånd, eller vi må patruljere mindre i nordområdene, sier Ulriksen. Tirsdag avstår Norge også fregatten KNM Thor Heyerdahl til NATOs stående fregattstyrke i Atlanterhavet de neste fire månedene.

En ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det jobber mer enn 20.000 norske sjøfolk på norske skip. Det er en økning på nesten 400 sjøfolk siden året før. – De siste årene har antall sjøfolk holdt seg stabilt til tross for tøffe tider i næringen og oljeprisfallet, nå ser vi en positiv utvikling og samtidig rekordinnflagging til de norske skipsregisterne. Det er veldig gledelig, og jeg håper at vi også fremover vil få en økning i antall norske sjøfolk på norske skip, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Sysla. Manglet oversikt Etter mange år med dårlig statistikkgrunnlag over norske sjøfolk ba nærings- og fiskeridepartementet Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utarbeide en ny oversikt i 2018. Det var da 20 år siden SSB hadde sluttet å føre statistikk, mens Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009 – Hvordan kan man være sikker på at disse tallene stemmer når statistikkgrunnlaget har vært så dårlig tidligere? – Det er alltid en ulempe å endre måten man teller på, særlig når det man har manglet en oversikt. Det skulle bare mangle at vi har en god oversikt over norske sjøfolk. At vi skulle begynne å samle inn tall igjen var en av de første beslutningen jeg tok som minister, sier Røe Isaksen. Flest i Møre og Romsdal De ferske tallene fra SSB viser at det i 2018 jobbet 20.141 norske sjøfolk på norske skip. Disse grafene viser norske sjøfolks historie På skip som er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) økte antall norsk sjøfolk fra 15.300 i 2017 til 15400 i 2018, etter en nedgang i 2016 og 2017. Det har også vært en økning i antall sjøfolk som jobber om bord på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I 2018 var det om lag 2100 norske med arbeid om bord på NIS-registrerte skip, en økning på om lag 350 personer. I april 2019 var i alt 622 skip registrert i NIS, og de siste fire årene har det blitt 87 flere skip i skipsregisteret. Rundt 11.600 personer er nå omfattet av tilskuddsordningen for norske sjøfolk. Flere seiler under norsk flagg – Det er et tegn på at vi har en vellykket maritim politikk, hvor vi har styrket og utvidet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gjennom egne tilskuddsmodeller for sjøfolk og at man har skapt trygge rammebetingelser for næringen, sier Røe Isaksen. Maria (21) vil bli styrmann Samtidig som antall norske sjøfolk på norske båter har økt, har det vært en nedgang i antall sjøfolk som jobber på utenlandsregistrerte skip siden 2016. I vår kunne Sysla melde at maritime utdanninger er mer populære enn noen gang. Da næringsministeren var på besøk hos interesseorganisasjonen Maritime Bergen mandag, var også utdanning et hett tema. – Den maritime næringen må bli enda flinkere til å vise frem de enorme mulighetene som ligger her. Det er stor utfordringer som skal løses, som å få ned klimautslipp, effektivisere og digitalisere flåten. I dag er vi en maritim stormakt, men skal vi fortsette å være er bransjen nødt til å tiltrekke seg de beste hodene, sier Røe Isaksen. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Antall norske sjøfolk per fylke 2016-2018 Infogram