Havforskningsinstituttet har funnet ut at løse bolter i akseltetningen til skipets propellhus var årsaken til at skipet måtte snu, skriver Teknisk Ukeblad.
Skipet har vært til reparasjon på et verksted i Harstad den siste uken.
– Fartøyet går sannsynligvis til Tromsø i løpet av torsdag for bunkring og så videre til Longyearbyen for å gjenoppta toktvirksomhet, sier rederisjef Per Nieuwejaar.
Skipet var på vei nordover med 36 forskere og teknikere om bord da det måtte snu i begynnelsen av forrige uke. Målet for toktet var å samle flest mulig prøver av arktiske organismer.
Fartøyet skulle også etter planen tangere den tidligere rekorden til polarhelten Fridtjof Nansen fra 1895 ved å nå så langt nord som 86 grader 14 minutter nord. Skipet måtte imidlertid snu på 85 grader fordi de løse boltene skapte trøbbel.
Skipet ble døpt av kronprinsesse Ingrid Alexandra i 2018. «Kronprins Haakon» kostet 1,4 milliarder kroner å bygge, og fartøyet har Tromsø som hjemmehavn.
Les også: Slik er livet på råskinnet «Kronprins Haakon»: – Det er ikke akkurat været som frister
Dagens nyhetsbrev
Endelig, vil mange si.
Klokken 21 i kveld legger det norske prestisjeprosjektet FF «Kronprins Haakon» ut på sitt første ordinære forskingstokt.
Skipet skulle egentlig leveres 31. juli i fjor, men leveringen ble utsatt.
– Det er en stor dag å sette denne båten i drift. Den er klar til å gå ut på sitt første ordinære tokt, i regi av forskningsprogrammet Arven etter Nansen, sier direktør Ole Arve Misund i Norsk polarinstitutt.
Båten er full – måtte avvise forskere
Det var i 2012 at den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy, da et slikt moderne skip ville gjøre det lettere å forske mer på havområdene både på Nordpolen og Sørpolen. Over statsbudsjettet i 2013 ble pengene bevilget.
Direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne, direktør ved Norsk polarinstitutt Ole Arve Misund og rektor ved UiT Anne Husebekk ombord i forskningsskipet Kronprins Haakon i Bergen tidligere i år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Formålet med toktet er å skaffe gode bilder av variasjonen i økosystemet i Arktis. Skipet skal seile i østlig Barentshav, og vil foregå langt inne på isen nord for 82 grader nord. Oppmerksomheten rundt toktet har vært såpass stor at rundt 20 forskere som meldte sin interesse, ikke fikk plass på toktet, ifølge Misund.
Egentlig skulle de legge ut fra Breivika i Tromsø klokken 14 i dag, men seilasen ble utsatt til klokken 21 etter at noen reservedeler til helikopteret måtte om bord.
Skipet har kostet 1,4 milliarder kroner, og skal ha et mannskap på 15-17 mennesker, og plass til 35 forskere. Marsjfarten er på 15 knop, skipet kan gå igjennom en meter tykk is, er 100 meter lang, 21 meter bredt og kan seile 65 døgn kontinuerlig på marsjfart.
Norsk Polarinstitutt eier båten, mens Havforskningsinstituttet skal stå for driften. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet vil være den største brukeren av skipet. Hjemmehavnen er i Tromsø.
Allerede har isbryteren vært testet på fryst vann, noe Øystein Mikkelborg ved Polarinstituttet omtalte «som å kjøre en kniv gjennom smør».
Se video: Her kjører Kronprins Haakon gjennom is
Bygget i Italia
I sin tid ble byggingen av skipet ble tildelt Fincantieri-verftet i La Spezia i Italia, noe som førte til kritikk mot norske myndigheter for å ikke favorisere norske verft. I anbudsprosessen gjorde formaliteter at flere norske verts tilbud ble ugyldig. Ifølge Teknisk Ukeblad ble et verfts tilbud levert i ringpermer, men ble avvist fordi det skulle leveres i konvolutt. Kleven Verft ble avvist på grunn av at de hadde glemt å skrive et nummer på sin konvolutt, ifølge nettstedet.
Det hører med til historien at 80 prosent av utstyret er fra Norge, men at byggingen har skjedd i Italia. Rolls-Royce leverte fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering til skipet.
Uferdig skip ble overlevert
Men problemene skulle ikke stoppe ved kritikken.
Italienske Fincantieri klarte ikke å levere skipet slik det skulle være, i tide. Tore Nepstad i Havforskningsinstituttet er prosjektdirektør på Kronprins Haakon, og vedgikk overfor Sysla i februar at de hadde utfordringer i samarbeidet med det italienske verftet.
Visen endte med at skipets dåp måtte utsettes, og det konflikten med italienerne endte i at et uferdig forskningsskip ble overlevert norske hender.
– Jeg synes at vi i prosjektgruppen har klart å håndtere situasjonen på en praktisk, sikker måte. Vi måtte utsette dåpen, og tok det med ro for å ikke ta beslutninger som kunne slå ut negativt, sier Misund.
– Hvilke lærdommer har dere tatt med dere etter problemene med verftet?
– Lærdommen er at dette er store kompliserte prosjekter, der man må ha en veldig nøye oppfølging.
– Har ikke oppfølgingen vært nøye nok?
– Den har vært så god som mulig, men vi ser at det har vært ulike oppfatninger. At ting ikke er 100 prosent, er noe man mer eller mindre må regne med, men nå når vi har begynt å teste båten, ser vi at vi har fått en veldig god båt. Den oppfører seg til og med bedre i isen enn modelleringen tilsa, sier Misund.
Skipet måtte til Vard Langsten for å ferdigbygges. Vard er i samme gruppe som Fincantieri.
– Vi ble enige med det italienske verftet Fincantieri om at dette var den mest praktiske løsningen for å få til en rask ferdigstillelse av Kronprins Haakon , sa prosjektdirektør Nepstad til Sysla i mars.
Holdt tilbake 230 millioner
Som et ledd i avtalen holdt norske myndigheter tilbake 25 millioner euro fra kontraktssummen, 230 millioner norske kroner etter dagens kurs. Det tilsvarte nesten 15 prosent av den opprinnelige summen på om lag 175 millioner euro, altså 1,4 milliarder norske kroner.
Disse 25 millionene euro skulle holde til å gjøre skipet ferdig i Norge.
Ikke alle disse pengene er brukt opp, og fortsatt er det noen koblinger knyttet til fremdriftsmaskineriet som ikke er på plass, sier Misund.
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon var nylig på tokt til nordsiden av Svalbard. Hensikten var å teste hvor godt fartøyet fungerer i tjukk is. Ifølge skipes spesifikasjoner skal isbryteren takle 1.2 meter tykk is med en fart på 3,5 knop.
Les også: Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon
– Skipet overgikk forventningene da vi klarte å kjøre det i fire knop. Det var som å kjøre en kniv gjennom smør. Slik beskriver Øystein Mikkelborg fra Polarinstituttet innsatsen til skipet.
Kronprins Haakon er med den kraftige motoren og de svære thrusterne bygget for å nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20.080 hk. Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre. Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
Les også: Nå kommer råskinnet hjem: Skal teste kreftene i norske farvann
Rolls-Royce sikret seg i 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.
– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sa 1. maskinist Knut Tarberg til Sysla tidligere i år.
Ekstrem påkjenning på skrog og maskin
Kronprins Haakon er en isbryter av høy klasse og testingen skulle bekrefte at bygge- og kontraktskravene var innfridd. Allerede før skipet var påbegynt ble det gjennomført testing av isbryteregenskapene av HSVA i Hamburg. Selskapet er nemlig et av svært få i verden med egen isbrytertank for modellskip.
Modelltesting av skipet foregikk i is-tanken til HSVA i Hamburg. Skjermbilde: Rolls-Royce Marine
– Teamet fra HSVA var med for å dokumentere og teste istykkelsen. Modellberegningene traff nesten, men resultatet viste at vi kunne kjøre skipet enda raskere enn det vi trodde på forhånd, sier Mikkelborg
Vel så viktig var det å sikre at skroget og maskineriet holdt sammen under testingen. Testene ble gjennomført med fullt pådrag fra motoren.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide
– Rent teknisk gikk dette veldig bra. Vi fikk ingen alarmer til tross for den ekstreme påkjenningen på skrog og maskin. Dette kan sammenlignes med å kjøre en båt på land. Vi hadde forventet en del smårusk, men dette gikk overraskende bra, forteller han.
Tilbake på verftet
Skipet med et mannskap på 18, i tillegg til et tjuetalls personer fra verftet, underleverandører og polarinstituttet seilte ut fra Tromsø 22. mai. I løpet av et par døgn var skipet på plass ved Svalbard, midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Nå er fartøyet ved verftet Vard Tomrefjord rett sør for Molde. Her skal en rekke mindre arbeid gjennomføres før skipet igjen skal ut på testing.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
– Dette var det første ordentlige toktet for mannskapet, og vi har hatt en bratt læringskurve. Båten er stor og kompleks og omfatter en masse som må justeres – vi har hatt stor nytte av dette toktet for den generelle driften, sier Mikkelborg.
Slik så skipet ut under testingen. Still fra video: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt
Om ikke lenge starter det første ordinære forskningstoktet. I starten av august skal Kronprinsen delta i prosjektet Arven etter Nansen, som ifølge Mikkelborg er det største maritime forskningsprosjektet i Norge noensinne. Budsjettet er på 800 millioner kroner, og Kronprins Haakon skal seile totalt 300 døgn for prosjektet.
[Se video fra innsiden av Kronprins Haakon:]
Etter mye om og men ble det formelle eierskiftet for Norges nye polare stolthet «Kronprins Haakon» gjennomført i dag.
Eierskiftet betyr at norske myndigheter overtar ferdigstillelse av båten, før den er ferdig.
– Det har vært litt opp og ned her, som i de fleste byggeprosesser, sier prosjektdirektør Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet til Sysla.
Han har hatt ansvar for å følge byggeprosessen fra norsk side,
Mer enn forventet gjenstår
I februar måtte han utsette dåpen av fartøyet, på grunn av forsinkelser i arbeidet ved det italienske verftet.
Kronprins Haakon kom til Norge og Bergen like før nyttår. Her startet man på ettermontering av utstyr og utbedringer før fartøyet etter et par uker gikk videre til Vard Langsten.
Det viste seg imidlertid at listen over gjenstående arbeid og utbedringer var noe lengre enn forventet, og partene har diskutert en stund hvordan dette skal løses, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
– Vi ble enige med det italienske verftet Fincantieri om at dette var den mest praktiske løsningen for å få til en rask ferdigstillelse av Kronprins Haakon , sier prosjektdirektør Tore Nepstad ved instituttet.
– Har stått langt fra hverandre
Utbedringsarbeidet skal utføres ved Vard Langsten på Sunnmøre. Forventet ferdigstillelse er i løpet av juni.
Til Sysla sier Nepstad at det har vært en lang og tung prosess for å få til en avtale med det italienske verftet som vant kontrakten på å bygge skipet.
– Vi har strevet en del, og stått langt fra hverandre.
Uenigheten har dreid seg om hvor mye restarbeid som faktisk gjenstår, og hvor stor del av kjøpesummen som kunne holdes igjen.
– De har nok ment at det er mindre arbeid som står igjen enn det vi har ment. Men nå har vi greid å få landet det, sier Nepstad.
Holder tilbake nesten 15 prosent
Avtalen er altså at norske myndigheter holder igjen 25 millioner Euro – 239 millioner kroner etter dagens kurs. Det er en betydelig del av den opprinnelige kontraktssummen på cirka 175 millioner Euro.
Arbeidet som gjenstår er ifølge Nepstad hovedsakelig det han betegner som småplukk.
– Det er én større sak, som gjelder kobling av et gearsystem.
25 millioner euro skal holde til å gjøre båten ferdig.
– Det er vår vurdering at vi er veldig godt dekket med den summen som er holdt igjen. Hadde vi ikke trodd det ville vi ikke inngått denne avtalen.
TU: Skapte murring i Norge
Når Kronprins Haakon er ferdigstilt, overtar Norsk Polarinstitutt skipet.
UiT Norges arktiske universitet blir den størst brukeren, mens Havforskningsinstituttet skal drifte båten og bruke 20 prosent av tokttiden.
Fartøyet har en norsk utstyrsandel på rundt 80 prosent, men byggingen har skjedd i Italia.
I november 2013 ble den italienske verftsgruppen Fincantieri tildelt kontrakt for bygging av nytt isgående forskningsskip for Norge.
Da hadde det i lengre tid murret i det norske maritime miljøet som mente at myndighetene kunne ha definert anbudet slik at norske verft ble foretrukket, skriver Teknisk Ukeblad.
Skal evaluere prosessen
Leveringen av skipet har vært kraftig forsinket. Sist det ble utsatt, ble 31. juli 2017 satt som leveringsdato. Nå blir det altså etter alt å dømme ikke ferdig før til sommeren.
– Skulle noe vært gjort annerledes her?
– Det skulle det helt sikkert, uten at jeg vil kommentere det nå. Når vi er ferdig med alt dette skal vi evaluere prosessen, sier Nepstad.
Mens milliardfartøyet lå på det italienske verftet Fincantieri var det i høst 400 – 500 personer på jobb daglig for å få skipet ferdig.
Nå er det kun en liten gjeng verftsarbeidere som er om bord for den siste innspurten i Norge.
Kronprins Haaon er fortsatt i det italienske verftets eie. Foto: Sigrid Haaland.
– Det er langt roligere nå enn da skipet var Italia. Det er enklere å gjøre jobben når det ikke er så hektisk, sier Arni i Toftum fra Neptun Maritime.
570.000 meter kabel
Han er elektroinspektør og sjekker at alt er på stell med 570.000 meter med kabel som er strekt ut om bord. Han startet jobben allerede mars 2016, mens skipet fortsatt var på Fincantieri-verftet.
Fakta
Forlenge
Lukke
“Kronprins Haakon”
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet, som skal driftes av Havforskningsinstituttet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,5 milliarder kroner og bygget på Fincantieri i Italia.
Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører, som blant annet:
Fremdriftspakken er fra Rolls Royce, som også har levert designet.
Kraner og vinsjer kommer fra Seaonics i Ålesund.
Navigasjonsinstrumenter og vitenskapelig instrumentering kommer fra Kongsberg.
Innredningen fra Maritim Montering.
Livbåtene leveres av Harding.
Kjeler kommer fra Parat.
Labroatorieinnredning og utstyr fra Kilab.
Fiskehåndtering fra Optimar.
Ice load monitoring system fra Light structures.
Vakumsystem fra Jet.
Hydraulisk opererte luker fra McGregor.
Ventilasjon fra Novenco.
Dører fra Libra.
Trålsonarer fra Scanmar.
Vard Elektro gjennomfører alt av elektrisk installering
– Jeg sørger for at alt den elektriske installasjonen er i henhold til norske lover og byggespekk. Vi merker at det har vært press, men det blir helt i henhold til kravene.
Arni Itoftum med den største frekvensomformeren som Rolls-Royce har levert i en modul. Foto: Sigrid Haaland
Polarskipet er designet av Rolls-Royce, men bygget i Italia.
Se også: Bli med ned i skipets hjerte
Det ble spetakkel her hjemme da kontrakten på Norges nye forskningsskip forsvant ut av landet.
Fartøyet som ble vedtatt i Stortinget har en kostnadsramme på 1,5 milliarder. Når man stiger om bord er det likevel lett å se at norske leverandører har kapret leverandørkontrakter. Båten er spekkket med norsk utstyr. Det er anslått at 70 prosent av innholdet stammer fra Norge.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann gjør seg kjent med utstyret på bro fra Kongsberg og Rolls-Royce. Foto: Sigrid Haaland.
Sofa fra møre, motor fra Bergen, kjeler fra Flekkefjord. På hvert dekk er det spor av leverandører langs kysten. Den gigantiske kranen til Seaonics i Ålesund ble installert i fjor. Hardings livbåter er også på plass.
Med sine 9800 bruttotonn skal fartøyet tråle, skyte seismikk, operere ROV, bryte is, ta ned helikopter og frakte inntil 20 containere til arktiske strøk.
Styrecontainer
Med de fjorten laboratoriene om bord og lugarplass til 40 ekstra, er skipet rustet for å ha en stor gjeng med forskere og studenter med seg.
Under dekk er undervannsfarkosten Ægir (til høyre i bildet). ROV’en er utstyrt med to kraftige gripearmer, som kan ta prøver, hente eller sette ut utstyr. Foto: Sigrid Haaland
Fra en knallblå container på dekk kan ROV-piloten styre den avanserte undervannsfarkosten “Ægir” hele 6000 meter ned i det iskalde polarhavet.
På utsiden ser det ut som en hvilken som helst container som kan frakte gods. Når man stiger inn kommer Star Wars-følelsen sigende. Her sitter ROV-piloten Stig Vågenes komfortabelt i pilotstolen.
– Det krever en enorm konsentrasjon når ROV’en skal opereres. Vi er derfor seks mann som roterer på 24-timers operasjoner med en times skift hver, sier Vågenes.
Undervannsfarkosten fra Universitetet i Bergen rigges for å bli med på neste tokt. Vågenes har tidligere vært på tur fra Nigeria i sør til Svalbard i nord, men gleder seg til å oppleve Antarktis.
Mannskapet venter fortsatt på mer utstyr.
Snart vil den ubemannede undervannsfarkosten Hugin være på plass i “garasjen” sin på dekk.
Hugin trenger verken mannskap eller kabel for å styres. Den ubemannede undervannsfarkosten finner sin vei gjennom havdypene på egen hånd, eller etter et programmert mønster for å utforske havet og undersøke havbunnen. Og ganske snart er mannskapet klart for ta over båten og seile ned til isødet.
I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.
– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.
Hansen har lang erfaring fra sjøen.
Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.
Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.
– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.
– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.
Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.
Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.
Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.
Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen
Håndsydde luer
Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.
– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland
Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.
Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.
Nødvendig erfaring
På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.
Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.
– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.
Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.
– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.
Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.
Unik mulighet
Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.
Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre
– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.
– Etter planen skal Kronprins Haakon seile av gårde nå før jul. Det er beregnet at seilasen vil ta rundt ti dager, men det avhenger av både vær og testing underveis, sier rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar på Havforskningsinstituttet.
Hjemmehavn er Tromsø, men første stopp er Bergen.
– Det er indikert at skipet vil ankomme rundt 30. desember. Det kan også bli på nyttårsaften.
I høst har 500 personer vært i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille «Kronprins Haakon».
Testes i Norge
Nå står testing i norske farvann for tur.
– Det har hele tiden vært meningen at sluttprøvene gjøres i Norge. Mye av utstyret befinner seg her, så det var ikke hensiktsmessig og frakte det ned til Italia og tilbake igjen, sier Nieuwejaar.
– I Bergen skal det testes integrasjon med rov, bunntråling og annet utstyr. Etterpå skal undervannsstøyen måles i Herdlafjorden. I tillegg blir det istesting og test av trekkkraft i Ålesund.
Det har vært søkerstorm for å få jobb på det nye skipet. Nå er alle stillingene besatt, men opp til Norge skal fartøyet seiles av verftets egne folk.
– Overlevering blir sannsynligvis en gang i februar når alle tester er gjennomført. Hvis det er noe som ikke stemmer skal det utbedres før vi tar over skipet.
Ut å tygge is
Det nye forskningsfartøyet kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk.
I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis med polarskipet som har blitt omtalt som et råskinn.
Senhøstes 2018 settes kursen sørover igjen for dra på tok i Antaktis.
Med skipets isbryterkapasitet og utstyr til å undersøke hva som skjer under isen, åpnes det nye muligheter for forskningsinstitusjonene i de krevende farvannene i Sørishavet.
Havforskningsinstituttet får en egen pott til å seile i iskalde farvann med Kronprins Haakon. Det er satt av 11 millioner i kommende statsbudsett til krilltokt i Antarktis.
Voldgift
Det er et skip til rundt 1,4 milliarder kroner som nærmer seg overlevering. Lenge etter opprinnelig plan da investeringsbeslutningen ble tatt.
Den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012.
Først i juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen i Italia, og i slutten av juli i år kunne kapteinen endelig testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
I følge Teknisk Ukeblad har kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, vært blant elementene som har medført forsinkelser hos italienske Fincantieri.
Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling. Saken er avsluttet, men hvordan det ender får partene trolig ikke vite før langt ute i februar.
– Verftet har full fokus på ferdigstilling nå, forteller kaptein Karl Robert Røttingen.
Han blir sjef på Havforskningsinstituttets nye skip.
– Messe, lugarer og lignende er ferdige nå, selv om det mangler gardiner og slikt. Men det blir veldig bra.
Polarskipet ble sjøsatt i vår. Foto: Karl Robert Røttingen
Opp til 500 i sving
Milliardfartøyet bygges på det italienske verftet Fincantieri. I fjor høst var det 600 personer i sving hver dag.
Fortsatt er det rundt 400 – 500 personer på jobb daglig for å få skipet ferdig.
Fra den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012, har prosessen rullet og gått. Juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen av det 100 meter lange forskningsfartøyet i Italia.
I vår kom det nye polars på vann. Etter fire lange år på land kunne Røttingen i slutten av juli testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
Foto: Karl Robert Røttingen
Fakta
Forlenge
Lukke
Om Havforskningsinstiuttet / “Kronprins Haakon”
Havforskningsinstituttet har ca 750 ansatte på land og sjø, og hovedkontor i Bergen.
Flåten er på havet over 1600 døgn i året. Forskningsfartøyene er de viktigste redskapene for innsamling av data innen marine resurser og miljø.
Instituttet har ansvar for driften av fem store forskningsfartøy, og leier i tillegg kommersielle fartøy med nærmere 1000 toktdøgn i året.
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,4 milliarder kroner og bygges i Italia. Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Målet er nå høsten 2017, og klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.
Nå er det siste innspurt på verftet. Neste stopp blir Bergen.
– Verftet jobber ut i fra at vi skal forlate Italia 30 oktober, så får vi se om det holder, forteller Røttingen.
Bemannes opp
Forskningskipet som kan huse 55 personer i 38 lugarer, bemannes opp med 16 sjøfolk på hvert skift for å operere selve skuta.
I løpet av året har Havforskningsinstituttet opprettet egen “hotline” for å ta unna telefonstormen fra interesserte søkere. Det har vært søkerrekorder for å sikre seg jobb om bord.
Mye av staben er på plass, men alle ansettelsene er fortsatt ikke på plass.
– Her er det full fart. Mannskapet består nå av kapteiner, maskinister og elektrikere. Resten vil kommer i oktober – november, sier Røttingen.
– Det var et høydepunkt å se at skipstegningene faktisk har blitt til et verktøy, sier kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet.
Han er sjef på det nye polarskipet Kronprins Haakon. I slutten av juli fikk Røttingen endelig testkjøre det kommende forskningsskipet.
– Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk.
Siden 2013 har Røttingen fulgt prosjektet. Han har et stort eierskap til båten.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om Havforskningsinstiuttet / “Kronprins Haakon”
Havforskningsinstituttet har ca 750 ansatte på land og sjø, og hovedkontor i Bergen.
Flåten er på havet over 1600 døgn i året. Forskningsfartøyene er de viktigste redskapene for innsamling av data innen marine resurser og miljø.
Instituttet har ansvar for driften av fem store forskningsfartøy, og leier i tillegg kommersielle fartøy med nærmere 1000 toktdøgn i året.
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,4 milliarder kroner og bygges i Italia. Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Målet er nå høsten 2017, og klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.
Fra 2015 har arbeidsplassen vært på det italienske verftet Fincantieri i Genova. For en sjømann blir det lenge på land, og savnet etter sjøen har vært der hele tiden.
– Det var en befrielse å få komme ut og kjøre båt. Det er hovedsaklig verftet som har testkjøringen, men jeg fikk både manøvrert og testet kreftene.
Se testkjøringen av polarskipet “Kronprins Haakon” from Sysla on Vimeo.
– Et råskinn
Det over 100 meter lange skipet i Rolls-Royce-design har kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner.
I februar rullet skroget ut av byggehallen og kom i vår på vannet.
– Etter planen settes kursen mot Norge i oktober for sluttesting av båt og utstyr.
Skipet blir ett av verdens mest avanserte forskningsfartøy, og kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is. Røttingen har tidligere kalt polarskipet for et råskinn.
– Testkjøringen endret ikke inntrykket mitt. Skipet var imponerende. Veldig stabil og overraskende stille, siden det ofte er mye støy med thrustere. Uten at vi har gjort målinger er mitt inntrykk at båten er veldig stille.
I 65 dager kan polarfartøyet seile uten å bunkre. Skipet har en maksfart på 15 knop, mens testene viste over 13 knop aktover.
– Dette sier noe om kreftene som er i sving .
Saken fortsetter under bildet.
Se video: Slik skal det ny polarskipet bryte isen
Fra 30 pluss til 30 minus
Når forholdene egner seg skal det til vinteren sjekkes hvordan “Kronprins Haakon” oppfører seg i en isbrytertest.
– Under testkjøringen hadde vi tredve plussgrader, mens jeg fikk melding om at det på Troll-stasjonen i Antarktis var minus 32 grader. Det er altså helt andre forhold vi skal operere i. Men det er flott med en testperiode i varmen for å åpenbare eventuelle kondensproblemer, sier Røttingen.
Skipet blir Havforskningens andre flåtetilskudd i år, etter at nye Dr. Fridtjof Nansen kom fra det spanske verftet i januar.
“Kronprins Haakon” er eid av Norsk Polarinstitutt, med Universitetet i Tromsø som største bruker. Inntil 40 forskere skal bruke fartøyets femten laboratorier.
I rundt tre-fire måneder skal mannskapet teste alt utstyret før forskerne kommer om bord. Mye må sjekkes før det bærer langt av gårde på tokt i polare strøk.
– Vi vil enten være helt nord eller langt, langt sør. Hvert tredje eller fjerde år vil vi dra til Antarktis.
Bemannes opp
Forskningskipet kan huse 55 personer i 38 lugarer. For å operere selve fartøyet skal det bemannes av 16 sjøfolk på hvert skift.
Havforskningsinstituttet måtte opprette egen “hotline” for å ta unna telefonstormen fra interesserte. Det har vært søkerrekorder for å sikre seg jobb om bord.
Mye av mannskapet er på plass, men det blir fortsatt ansettelser utover høsten.
– Vi fordeler det slik ikke at ikke alle starter samtidig. Det er jeg glad for fordi det er mye å holde styr på.
En bransje preget av tøffere kår, men også optimisme, er samlet i Stavanger. Kronprins Haakon åpnet konferansen til ONS 2016, der tema er overgangen til en ny virkelighet for energibransjen.
– Endring er en av de få konstante faktorene i en verden i overgang, slo kronprinsen fast fra talerstolen mandag.
Situasjonen i oljebyen Stavanger og regionen rundt er en ganske annen nå enn da kronprins Haakon sist åpnet oljemessa, i 2014. Oljeprisen er halvert, kostnads- og stillingskuttene enorme og ledigheten har vokst.
– I slike tider er det viktig med overganger fra dagens situasjon til en mer stabil og ønskelig situasjon.
Før han ankom messeområdet, var kronprinsen innom Mulighetssentralen i Stavanger og hilste på arbeidssøkere.
