Verdens største skip, «Pioneering Spirit», ser ut til å ha valgt Kristiansand som sin faste havn. Akkurat nå er skipet ute for å arbeide på gassrørledningen i Nord Stream 2, Russlands store prestisjeprosjekt, skriver Fædrelandsvennen. Målet er å forsyne Europa med gass. Truer med sanksjoner Men både Donald Trump og tidligere NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen er kritiske til prosjektet, skriver NRK. Denne uka meldte USAs president Donald Trump at han vurderer sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av Nord Stream 2. Han mener prosjektet kan gjøre Tyskland til gissel for Russland. – Jeg forstår at USA vurderer sanksjoner mot selskaper som er med på Nord Stream 2 fordi amerikanerne ser på dette som en trussel mot europeisk sikkerhet, der europeerne ofte roper på, og regner med, militær støtte fra USA i tilfelle en konflikt, sier Anders Fogh Rasmussen til NRK. Donald Trump truer alle selskaper som jobber med Nord Stream 2 med sanksjoner. Foto: Evan Vucci / TT NYHETSBYRÅN Skal til Kristiansand Det er det Sveits-baserte selskapet Allseas som eier «Pioneering Spirit» som nå jobber på Nord Stream 2. I en pressemelding skriver selskapet at skipet ankom Kristiansand 7. jun. for å fjerne skipets stinger og installere heisekraner. – Hun er en del av Allseas konstruksjonsflåte som jobber med gassrørene i Nord Stream 2, står det i meldingen. Skipet er ventet tilbake i Kristiansand 22. juni. «Pioneering Spirit» har vært innom Kristiansand flere ganger, noe som fører til penger i kassa for havna. – Besøkene betyr en god del arbeid og inntekter. Det er et omfattende arbeid som blant annet krever flere taubåter. Vi satt igjen med 260.000 kroner etter forrige besøk, og vil nok få inn 200.000 kroner denne gangen. Kystverket tjente 1,3 millioner på besøket i mars, og ringvirkningene er store for andre aktører som agenter og leverandører av nødvendige tjenester, sa havneinspektør Govert Kaaløy sist skipet la til kai i Kristiansand. På spørsmål om sanksjons-truslene får noen konsekvenser for Kristiansand Havn svarer havnesjef Halvard Aglen dette i en epost: – Dette er politikk, og som havn har vi ingen kommentar til dette utover at vi forholder oss til havn- og farvannsloven. Det betyr at vi tar i mot de skip som melder opp ønske om å få kaiplass i Kristiansand.

Det 156 meter lange fartøyet AKOFS Seafarer, tidligere Skandi Aker, gjør et landbytte når det nå registreres i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Tidliger har skipet seilt under kypriotisk flagg. Skipet er et såkalt brønnintervensjonsfartøy og kan gjennomføre operasjoner helt ned til 2500 meters dyp. Prislappen var i sin tid på svimlende 4,3 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens dyreste offshore-skip. Fartøyet kan blant annet føre utstyr inn i brønner for å overvåke, kontrollere, vedlikeholde eller optimalisere produksjon eller injeksjon. Les også: Dette skipet blir det første av sitt slag med batteri Skipet er eid og operert av AKOFS Offshore. – Vi har god erfaring med fartøy registret i NOR og NIS, ikke minst når man skal bedrive aktiviteter som faller inn under petroleumsaktivitet på norsk sokkel, sier Geir Sjøberg, administrerende direktør i AKOFS Offshore en melding fra direktoratet. Fem år med arbeid for Equinor AKOFS Seafarer er for tiden inne på Myklebust verft for klargjøring for skipet går i gang med femårskontrakt for Equinor i først del av neste år. Samme dag som Statoil byttet navn til Equinor inngikk selskapet en intensjonsavtale med Røkke-selskapet Akastor sitt datterselskap Akofs Offshore om brønnintervensjonstenester på norsk sokkel. Kontrakten har en verdi på 370 millioner dollar, tilsvarende nesten 3,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs. Les også: Akastor med milliardavtale for Equinor Når skipet nå vil seile med norsk flagg er det Sjøfartsdirektoratet som vil utføre dokumentkontroll og tilsyn. – Vi besitter en unik kompetanse innenfor flyttbare segment, og vi opplever at stadig flere ser fordelene med å ha norsk flagg når de skal operere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Vi er derfor svært fornøyd med at AKOFS Offshore velger å flagge dette fartøyet inn i NOR, sier senioringeniør Leiv Andreas Austreid. Les også: Mista lukrative Equinor-kontraktar dei har hatt i 12 år AKFOS Seafarer er ikke det første av sitt slag som velger å bytte til NOR. Tilsammen har fire brønnintervensjonsfartøy byttet flagg og blitt registrert i et av de to norske skipsregistrene. Verdens første hybridskip av sitt slag I slutten av november i fjor kom nyheten om at Siemens hadde fått kontrakten for å oppgradere AKOFS Seafarer med nye kraftelektronikk og batteriløsning. Skipet blir ifølge batteriprodusengten det første brønnintervensjonsfartøyet som får batteri. Siemens skal installere sin BlueVault energilagringsløsning på skipet, produsert fra den nye batterifabrikken deres i Trondheim. AKOFS Seafarer vil få batteriløsninger med en kraft på 3,6 MW, noe som gjør at drivstoffbruken vil gå ned i flere operasjonsmodus. Med endringen vil skipet øke sin driftskapasitet på dynamisk posisjonering (DP), og forbedre sikker drift av fartøyet.

Kanadas største offshorederi Atlantic Towing Limited har inngått kontrakt med Havyard på ferdigstillelse av bygg 126, melder verftet. Skipet Havyard 833 WE er et forsyningsskip (PSV) med stor lastekapasitet, 1000 kvadratmeter arbeidsdekk og innredning for 54 personer. Skipet vil få isklasse ICE-1B for operasjoner i kalde farvann, og en 650 kW batteripakke. Skipet ble opprinnelig bestilt av en internasjonal kunde, men kontrakten ble kansellert i januar 2017 som følge av markedssvikten innen offshore. Konsernsjef i Havyard Group Geir Johan Bakke sier i en kommentar at han er fornøyd med å finne en kjøper til skipet. – Når den opprinnelige kontrakten ble kansellert valgte vi å legge skroget i opplag, og selv om vi unngikk den fulle kostnaden ved å ferdigstille skipet har det likevel bundet opp en del kapital for oss. Det er veldig gledelig at vi nå har funnet en ny kjøper, og det vil ha en positiv likviditetseffekt for konsernet. Arbeidet med utrustningen av skipet starter umiddelbart ved Havyard Ship Technology, og skipet skal leveres i april 2020.

– De mistenkelige handlingene mot tankskipene ser ut til å komplettere de økonomiske sanksjonene mot Iran, sett i lys av at USA ikke har oppnådd noen resultater som følge av sanksjonene, sa Ali Larijani til de folkevalgte søndag, ifølge det statlige nyhetsbyrået IRNA. Han viser til presedens «under andre verdenskrig, da amerikanerne angrep sine egne skip nær Japan for å etablere en unnskyldning for fiendtligheter». Iran og USA har vært i konflikt siden president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen i mai i fjor. Avtalen ble inngått i 2015 mellom Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. De øvrige landene bak avtalen har i ettertid forsøkt å redde den, så langt med lite hell. Seks tankskip Iran varslet nylig opptrapping av urananrikingen, som motsvar til at USA innførte sanksjoner mot Teheran. Sanksjonene rammer særlig bank- og oljesektorene i Iran. USA har også utvidet sin militære tilstedeværelse i Golfen. I mai ble fire tankskip i Omanbukta utsatt for det som omtales som sabotasje. USA og deres allierte land i regionen rettet pekefingeren mot Iran. Torsdag ble det japanskeide tankskipet Kokuka Courageous og Frontline-tankskipet Front Altair rammet av eksplosjoner idet de seilte over Omanbukta. USA var raskt ute med å anklage Iran for å stå bak. Eksplosjoner og brann Japans statsminister Shinzo Abe var samtidig i Teheran der han møtte Irans øverste leder Ali Khamenei. Håpet var å dempe spenningen mellom Iran og USA, ettersom Japan er alliert med USA og samtidig har vennskapelige bånd til Iran. Abe tilbød seg å fungere som mellommann i eventuelle forhandlinger. Mens Abe satt i møte, kom meldingene om at det japanske skipet og det John Fredriksen-eide Frontline-skipet, var blitt rammet av eksplosjoner som utløste brann. Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif betegnet tidspunktet som «mistenkelig». Hendelsene skjedde i iransk farvann. Det oppsto kortvarig brann på det japanske skipet. Frontline-skipet ble utsatt for en omfattende brann som ble slukket først dagen etter. Besetningen ble evakuert og satt i land i Iran. Lørdag ankom mannskapet Dubai med fly. Kokuka Courageous kunne seile videre for egen maskin. Front Altair ble tatt under slep og var søndag like utenfor kysten av Emiratene, der Frontline ventet på land med eksperter som skulle inspisere skadene. USA anklager Iran Både president Donald Trump, utenriksminister Mike Pompeo og Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har de siste dagene rettet pekefingeren mot Iran. – USAs vurdering er at Iran er ansvarlig for disse angrepene, sa Pompeo torsdag. – Dette bygger på etterretning, på våpnene som ble benyttet, på hvilken ekspertise som trengs for å gjennomføre en slik operasjon og på tidligere iranske angrep mot skipsfart, sa han. Krav om etterforskning Det nærmeste man har kommet bevis så langt, er overvåkingsvideo- og bilder som USA har innhentet og som viser iranske fartøy. USA mener opptakene viser at iranerne fjerner en udetonert mine fra skroget til det japanske skipet. Zarif mener USAs påstander er grunnløse og mener Washington «umiddelbart fremsatte anklager mot Iran, uten snev av bevis». Saudi-Arabia og Storbritannia har også stilt seg bak USAs påstander. Norge mener det er for tidlig å slå fast hvem som sto bak. FN tar i likhet med Iran til orde for en uavhengig gransking.

Oljetankere angrepet Situasjonen i Omanbukten utenfor kysten av Iran har tilspisset seg etter at to oljetankere ble angrepet torsdag, en av dem var John Fredriksens supertanker «Front Altair». Det andre skipet var den japanske tankeren «Kokua Courageous», hvor mannskapet skal ha sett flygende objekter før eksplosjonen om bord. Detaljene er fortsatt uklare, men USAs utenriksminister Mike Pompeo hevdet torsdag at det var Iran som sto bak angrepene. Landet har vært hardt rammet økonomisk etter at USA i 2018 trakk seg fra atomavtalen og innførte sanksjoner som har rammet landets oljeeksport, skipsfart og banker. Målet med angrepene skal ha vært å presse opp oljeprisen, som steg fire prosent etter meldingene om angrepene. Kursen på Fredriksens tankrederi steg også med ti prosent på få timer. Iran er også anklaget for å ha stått bak sabotasjeangrep mot fire skip i samme område i forrige måned deriblant norskeide «Andrea Victory», men iranske myndigheter benekter dette. Sjefen for rederiet kontrollerer skipet tror oljetankeren med bergensk hjemmehavn var et tilfeldig mål. – Det er utrolig skremmende at dette kan skje i en av verdens største havner, sier han. Sjøfartsdirektoratet råder norske skip i region å holde god avstand til iranske farvann. Flere seiler under norsk flagg De siste fire årene har det blitt 87 flere skip i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). I april var 622 skip registrert i NIS. – Det at vi nå har et register som ikke lekker skip, er et tegn på en vellykket maritim politikk. Dette har vært ett av målene våre i flere år, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Til tross for at pengene fortsatt renner ut av shipping, er GC Rieber med på å bygge opp ett av verdens største seismikkselskap i Bergen. Shearwater eies i fellesskap med familierederiet Rasmussen i Kristiansand og har etter oppkjøpet av Schlumbergers skip i 16 seismikkskip i flåten. De siste årene har vært svært tunge for GC Rieber-konsernet – spesielt nedturen i oljeindustrien har preget den kapitaltunge shippingdelen av konsernet. I 2018 var det likevel bedring totalt sett. Hovedeier og daglig leder i eierselskapet, Paul Christian Rieber, er glad for at selskapet er involvert i svært forskjellige bransjer. – Det er dette som er litt av tenkningen vår, vi skal ha flere ben å stå på, og ikke putte alle eggene i én kurv, sier han. Svak kronekurs De siste årene har den norske kronen vært svak sammenlignet mot valutaer som euro og dollar. Hvorfor? Hva betyr det for norske bedrifter? Hvordan har det hjulpet oljeleverandørene gjennom krisen? Og hva kan vi vente framover? Dette er tema i den ferske episoden av podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her: Innovasjon i oppdrett Droner skal gjøre oppdrettsanlegg smartere. Selskapet Seasmart lever av å selge informasjon fra oppdrettsmerder langs kysten som blir samlet inn av undervannsdroner som beveger seg opp og ned og henter informasjon fra hele merden. I 2018 solgte de informasjon for litt over to millioner kroner, forteller gründer Andreas Morland. Et annet innovativt prosjekt i næringen er visningssenteret «Salmon Eye» som Eide Fjordbruk skal bygge i Hardanger. Fredag kom meldingen om at det flytende visningssenteret formet som et lakseøye får grønt lys, og senteret skal være på plass i løpet av to år. Slaktebåten «Norwegian Gannet» har de siste månedene skapt debatt om både regler for eksport av fisk og norske arbeidsplasser i oppdrettsnæringen. Bli med om bord i båten som slakter 12.500 fisk i timen, og går rett fra oppdrettsanlegg langs kysten og til det europeiske markedet. «Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Grønt lys for milliardutbygging Fredag fikk også Equinor grønt lys for sin utbygging av Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Utbyggingen koster 2,2 milliarder kroner og skal bidra til å øke utvinningen fra formasjonene Shetland og Lista, som har vært i produksjon siden 2013. En annen utbygging som nærmer seg oppstart med stormskritt er Sverdrup-feltet, som nå er 90 prosent ferdigstilt. Denne uken ble det kjent at Subsea 7 sikrer seg den siste storkontrakten for undervannsrørledninger og tilhørende marine operasjoner i andre utbyggingstrinn av feltet. Kontrakten har en verdi på mellom 150 og 300 millioner dollar. Denne uken ble det også kjent at Neptunes nye rigg «Deepsea Yantai» snart er på vei til Norge. Den splitter nye riggen er bygget ved CIMC Raffle i Yantai i Kina og er spesielt tilpasset krevende forhold. I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert imot kan drive mer effektivt og sikrere. Men i en ny rapport påpeker Petroleumstilsynet at Sleipner A har for få ansatte, og at de som er om bord jobber langt mer enn avtalt. Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen. Ukens kontrakter  Subsea 7 sikret den siste store Sverdrup-kontrakten Gasnor skal levere LNG til Hurtigruten frem til 2030 Mest lest Her er Google-toppens superyatch Slik fungerer den omstridte slaktebåten  Ni år uten alvorlige kollisjoner mellom fartøy og oljeplattformer [mc4wp_form id=”3015167?]

John Fredriksen-eide «Front Altair» og ett annet tankskip ble torsdag rammet av eksplosjoner utenfor kysten av Iran i Omanbukten. Det er bare en måned siden fire andre skip ble utsatt for sabotasje i samme område. Oljetankeren «Andrea Victory», med hjemmehavn i Bergen, var ett av dem. Fartøyet fikk hull i skroget som følge av hendelsen. Skipet kontrolleres av bergensbaserte EGD Shipholding AS, hvor Espen Galtung Døsvig er største eier gjennom holdingselskapet EGD Holding AS. I dag leaser de fartøyet fra finansieringsselskapet Maritime Asset Partners, men EGD Shipholding AS har forpliktet seg til å kjøpe skipet. Magne Øvreås er daglig leder i EGD Shipholding AS. – Det er utrolig skremmende at dette kan skje i en av verdens største havner. Heldigvis ble ingen skadet, og vi unngikk forurensning, sier han til BT. Reparerer skipet Thome Ship Management i Singapore står for den tekniske driften og mannskapet på skipet. PR-byrået Navigate PR skrev i en e-post i mai på vegne av Thome at de vil gjennomføre en fullstendig inspeksjon av skroget på skipet, men svarer ikke på spørsmål utover det. Den operasjonelle og kommersielle delen av driften er det bergensbaserte Champion Tankers AS som håndterer. Slik så skipet ut under vannlinjen etter det som skal ha vært en eksplosjon. TT Nyhetsbyrån (Arkiv) Øvreås sier deres fokus er å reparere skipet og få det tilbake i drift. Det skal de være i mål med innen én til to uker. – Det var ganske begrensede skader på skipet. – Trolig gjennomført av statlig aktør For en uke siden ble en foreløpig granskingsrapport som Emiratene, Saudi-Arabia og Norge står bak, lagt frem for FNs sikkerhetsråd. I den konkluderte de med at sabotasjeangrepet mot fire oljetankere utenfor kysten av Emiratene i mai, trolig ble utført av en statlig aktør. De to andre skipene var saudiarabiske, mens ett var fra Emiratene. Undersøkelser viser dessuten at det etter alt å dømme ble brukt miner som ble festet med magneter på skipenes skrog av veltrente dykkere. Dykkerne ser ut til å ha tatt seg ut til oljetankerne i hurtigbåter. USA har anklaget Iran for å stå bak angrepet, som kom samtidig med at forholdet mellom Iran og USA tilspisset seg. Dette er det ikke funnet bevis for i granskingsrapporten, ifølge NTB. – Virker tilfeldig EGD Shipholding AS har en flåte på 23 hel- og deleide skip, som hovedsakelig frakter kjemikalier, olje og gass på verdenshavene. I tillegg har de fem skip under bygging. «Andrea Victory» fra 2005 er blant de eldste og minste båtene i flåten. Øvreås sier de ikke har vært involvert i etterforskningen av hendelsen. – Hva som har skjedd og hvem som gjorde det har vi ingen formening om. Det er norske myndigheter som styrer dette. Han tror ikke deres skip var et planlagt mål under hendelsen. – Det virker helt tilfeldig. Det gikk etter forholdene bra, og det er vi glade for. De tingene som skjer på den storpolitiske arenaen nå har vi ingen forutsetninger for å mene noe om. Ikke åpnet norsk etterforskning Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet skriver i en e-post til BT at det er emiratiske myndigheter, som ansvarlige for etterforskningen, som må svare på spørsmål om hendelsesforløpet. Skipet repareres i samme område som det ble rammet for en måned siden. Marine Traffic (Skjermdump) – Vi avventer fortsatt resultatene fra etterforskningen ledet av De forente arabiske emirater (FAE) og er i tett kontakt med både FAE, USA og andre land som har deltatt i etterforskningen, skriver han. Utenriksministeren har også selv hatt kontakt på politisk nivå med USA og FAE, opplyser Halvorsen i e-posten som ble sendt til BT før helgen. – Det er ikke åpnet etterforskning på norsk side, men norske myndigheter har fått innsyn i deler av det pågående arbeidet i FAE. Det gjøres også analyser på norsk side, og arbeides med en egen nasjonal vurdering av saken. Hva dette siste egentlig innebærer, har ikke BT fått svar på. Gir ikke innsyn i ulykkesrapport Siden «Andrea Victory» har Norge som flaggstat gjennom NIS-flagget, er skipets kaptein pliktig å sende en ulykkesrapport til norske myndigheter som følge av hendelsen. Det har de gjort. BT har bedt om innsyn i rapporten fra Sjøfartsdirektoratet, som har avslått forespørselen. Det er svært sjelden de gjør. Begrunnelsen fra direktoratet er at «Dersom Norge deler den informasjon som er innrapportert vil en kunne skade de politiske prosessene som denne spesielle hendelsen knytter seg til. I henhold til offl. § 20 kan derfor disse dokumentene unntas, da det av hensyn til ovennevnte er påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser i denne hendelsen.» BT har klaget avslaget til departementet.

Front Altair og ett annet tankskip ble torsdag rammet av eksplosjoner utenfor kysten av Iran i Omanbukta. En brann brøt ut på Front Altair, som er eid av John Fredriksens rederi Frontline. Bilder av skipet torsdag tydet på at brannen etter hvert ble slukket, noe Frontline-ledelsen fredag bekrefter overforE24. Robert Hvide Macleod, administrerende direktør i Frontline Management, forteller også at mannskapet på skipet er kommet fram til Bandar Abbas i Iran. – De blir tatt godt vare på, og vi gjentar at ingen av mannskapet ble skadd, og at det heller ikke er registrert forurensing, sier Macleod til E24.

Yutaka Katada, president i japanske Kokuka Sangyo, avviser på en pressekonferanse i Tokyo at skipet ble truffet av en torpedo, slik enkelte meldinger gikk ut på torsdag. Alle besetningsmedlemmene vendte tilbake til skipet etter eksplosjonen for å få det i gang igjen, sier Katada. Det brøt torsdag ut brann på Fredriksen-eide tankskipet Front Altair etter at det ble angrepet i samme område. Detaljene i hendelsen er fortsatt uklare. USA hevder å ha video og bilder av et iransk marinefartøy som fjerner en udetonert mine festet til skroget på tankskipet Kokuka Courageous, sier kilder til CNN fredag.  

– Overfor norske skip henviser vi til råd fra Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet, om at det bør utvises høy aktsomhet og årvåkenhet i regionen, sier pressetalsperson Astrid Sehl i UD i en uttalelse. Norske myndigheter er bekymret over situasjonen. – Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, og for oss er fri navigasjon og sikker seiling på havene av stor viktighet, tilføyer Sehl. To oljetankere ble utsatt for antatte angrep i Omanbukta torsdag. Mannskapet på totalt 44 personer ble tvunget til å evakuere. Det ene skipet, som tilhører John Fredriksens Frontline, står i brann etter hendelsen.

Administrerende direktør Robert Hvide Macleod i Frontline Management sier i en uttalelse til NTB at de ikke kjenner årsaken til eksplosjonen på Front Altair. Flere andre kilder bekrefter imidlertid at fartøyet torsdag ble utsatt for et angrep. – Vi kan bekrefte at det har vært et angrep. Det har vært en eksplosjon om bord på det norskeide fartøyet, sier Nasser Selim, talsmann for kystvakta i Oman, til Dagbladet. Ifølge Selim skjedde hendelsen i iransk farvann. Et annet angrep skal ha rammet tankskipet Kokuka Courageous, som fikk skader på skroget. De antatte angrepene skjedde samtidig som Japans statsminister Shinzo Abe er i Teheran for å diskutere konflikten mellom Iran og USA. Tankskipet Front Altair skal være i brann i Omanbukta. Skjermdump fra marinetraffic.com. Foto: Marinetraffic.com / NTB scanpix Situasjonen mellom landene er svært spent, og USA har anklaget Iran for å stå bak sabotasje mot fire skip i Omanbukta i forrige måned. Et av disse skipene er norskeid. Iran har avvist anklagene. Mannskapet i sikkerhet En representant for rederiet Frontline sier til VG at alle de 23 som var om bord på Front Altair, er i sikkerhet. – De er overført til et annet skip i nærheten, forteller han. Enkelte kilder hevder skipet er blitt rammet av en torpedo. Representanten for Frontline kan ikke bekrefte dette, men sier at «vi har hørt det samme». Han opplyser det ikke var nordmenn om bord på skipet, og at mannskapet stort sett består av folk fra Russland, Georgia og Filippinene. Om bord på Front Altair er det 75.000 tonn hydrokarboner av typen nafta, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Byrået viser til opplysninger fra det statlige oljeselskapet CPC på Taiwan, som har chartret skipet. De antatte angrepene på tankskip i Ombanbukta førte raskt til en økning i oljeprisen. Prisen på nordsjøolje steg 4 prosent til 62 dollar fatet. – Flere eksplosjoner Iranske statlige medier har meldt at Front Altair har sunket – men dette er tilbakevist av rederiet. Den iranske utenriksministeren Javad Zarif beskriver hendelsene i Omanbukta som svært mistenkelige, ifølge nyhetsbyrået AP. Også det norske Sjøfartsdirektoratet bekrefter at det er et angrep som rammet Front Altair. – Det er rapportert om tre detonasjoner på skipet. Mannskapet kom seg om bord i et forbipasserende skip og skal ikke være skadd, heter det i en pressemelding fra direktoratet. Det andre tankskipet som torsdag skal ha blitt utsatt for angrep i Omanbukta, seiler under Panamas flagg. Mannskapet på 21 om bord på Kokuka Courageous er evakuert. Én av dem har fått lettere skader, ifølge selskapet BSM Ship Management. Anklager mot Iran Hvem som kan ha stått bak hendelsene som rammet skipene, er ikke kjent. Iran er anklaget for å ha stått bak sabotasjeaksjonene mot skip i Omanbukta i forrige måned – noe iranske myndigheter har benektet. Norskeide Andrea Victory var et av skipene som ble utsatt for sabotasje utenfor havnebyen Fujairah i De forente arabiske emirater. Meldingene om angrepet mot Front Altair kom etter at skipet hadde tatt om bord last i Fujairah og satt kursen til sjøs. Data fra MarineTraffic viser at Front Altair har stoppet i Omanbukta etter å ha passert Hormuzstredet sent onsdag kveld. USAs marine bistår skipene som ble rammet av hendelsene utenfor kysten av Iran. – Amerikanske marinestyrker i regionen mottok to separate nødmeldinger klokken 6.12 lokal tid og klokken 7, heter det i en uttalelse fra den amerikanske marinens femte flåte.