Forfatterarkiv: Ola Myrset

Jobber døgnet rundt for å få familierederiet på rett kjøl

– Det har vært vanvittig krevende. Markedet har brukt mye lengre tid enn ventet på å hente seg inn igjen. Anne Jorunn Møkster (54), toppsjef i familierederiet Simon Møkster Shipping, tenker tilbake på de siste fem årene. I 2014 begynte den verste oljekrisen på mange år. Lavere oljepris og høye kostnader førte til at oljeselskapene strupet investeringene på norsk sokkel, og ringvirkningene ble store for de mange leverandørene i næringen. Offshorerederiene var blant bedriftene som ble hardest rammet. Kombinasjonen av lavere aktivitet og svært høy gjeld har sendt mange rederier til kanten av stupet.  For Stavanger-rederiet Møkster har det blitt fire strake år med røde tall på bunnlinjen. Det samlede underskuddet er på over én milliard kroner. Også i år blir det negative tall, men neste år snus forhåpentligvis minus til pluss. – Da krisen begynte, tror jeg veldig få forutså hvor langvarig og alvorlig den skulle bli, sier Møkster. Fakta Anne Jorunn Møkster Født:1965 Familie: Mann og tre barn Bosted: Tasta i Stavanger Utdanning: Personal og administrasjon Oppturen uteblir Den siste tiden har det gått betraktelig bedre for mange oljeleverandører, men offshorerederiene sliter fortsatt.  – Det er litt vanskelig når omverdenen tror at vi også er friskmeldt. Mange tror det går bedre med all leverandørindustri, men slik er det ikke. Det gjelder ikke oss. Det er viktig at vi forklarer det, og hvorfor situasjonen er sånn, sier Møkster. Hovedårsaken til at oppturen uteblir, er at leieprisene for skipene er mye lavere enn det som trengs for en sunn økonomi. Det er fortsatt altfor mange fartøy i markedet sammenlignet med det oljeselskapene etterspør. – Vi underbyr hverandre for å få jobber. Da forsterker vi krisen, mener Møkster. – Hvordan kan det unngås? – Det er ikke så lett, men alle rederiene burde tenke at det ikke hjelper oss å underby. Alle har et selvstendig ansvar for å bidra til at krisen ikke blir verre. Hun medgir at også hennes eget rederi har takket ja til avtaler som var så dårlige at bedriften har tapt penger på dem. Møkster har tidligere kalt dette “sysselsettingskontrakter” –  avtaler som skal holde hjulene i gang og sørge for at viktig kompetanse blir i selskapet. – Vi mente det var bedre enn å legge skipene i opplag. Men det går jo ikke over tid. Fakta Simon Møkster Shipping Etablert i 1968 av skipskaptein Simon Møkster Hovedkontor på Tasta i Stavanger 570 ansatte Flåten består av 19 skip. 17 av dem er helt eller delvis eid av Møkster, mens to er på bemanningsavtale. Driver i dag nesten utelukkende i offshore, med forsyningsbåter, beredsskapsskip og fartøy for støtte av havbunnsoperasjoner. I tillegg kommer en liten del av omsetningen fra havvindsegmentet. Selskapet eies av Møkster-familien. Anne Jorunn Møkster ble administrerende direktør som 38-åring i 2004. Foto: Fredrik Refvem Satser på havvind Oljekrisen har sendt mange leverandører på jakt etter arbeid i nye markeder. Flere offshorerederier har funnet det i havvind, som er i sterk vekst. Det gjelder også Møkster Shipping. Havvind står fortsatt for en svært liten del av den totale omsetningen, men målet er at andelen skal øke i årene som kommer. I jakten på nye bein å stå på har Anne Jorunn Møkster fått erfare et dilemma: Omstilling er svært dyrt, men samtidig må selskapets kostnader kuttes kraftig på grunn av krisen. – Når markedet kollapser som i 2014 og 2015, er kostnadskutt det første man går i gang med. Kuttene skjer på alle tenkelige måter. – Så kommer neste steg: Vi må omstille oss. Og er det noe som koster, så er det omstilling og det å gå inn i nye markeder. Så da skal man ha to motstridende tanker i hodet samtidig, sier Møkster. Hun viser til verftsindustrien som en bransje som har lyktes med å gå inn i nye segmenter de siste årene. Da verftene innså at det ikke ville bli bygget nye offshoreskip på lenge, begynte de å bygge ferjer, cruiseskip og ekspedisjonsfartøy.  – Men når du ser på inntjeningen deres, skjønner man at det har kostet mye. Resultatene er ikke så lystige. Det er et konkret eksempel på at man er flinke på omstilling, men at det koster. – Så når vi nå prøver å få fotfeste i havvind, må vi investere penger for å lære det markedet. Det var også sånn vi fant ut av offshoremarkedet da vi gikk inn i det, minnes Møkster. I etterpåklokskapens lys ser hun at bedriften burde vært tidligere ute med å gå inn i nye segmenter. – Det handler om å se trendene og komme seg inn i nye markeder når man har god kapasitet. Det er en lærdom. Det er en god idé å ha flere bein å stå på, men samtidig er det et spørsmål hvor mange bein det skal dreie seg om. Det er viktig at man er skikkelig god på noe. Simon Møkster etablerte bedriften i 1968. Foto: privat/Møkster Fra frakt til olje Familierederiet ble etablert av Anne Jorunn Møksters far Simon i 1968. Han var utdannet skipskaptein og hadde i noen år jobbet for Stavanger-rederiet O.H. Meling da han 32 år gammel bestemte seg for å satse selv. Med hjelp fra forretningsmannen Johan Stangeland ble lastebåten «Mokstein» kjøpt. Flåten vokste raskt, og de første årene handlet alt om frakt av last. Spesielt var strekningen mellom Odda og Rotterdam hyppig frekventert av Møkster-skip. Først i 1981 ble det første fartøyet bygget om og tilpasset oljenæringen. Deretter ble offshoredelen stadig mer dominerende, og i 2000 ble det siste lasteskipet solgt. – Maritim næring er en bransje med kontinuerlig omstilling. Mange rederier har nok startet i andre segmenter enn de er i nå. Det er positivt. Vi har ingen redsel for å gå inn i nye markeder. Samtidig er det ekstremt viktig å ta lærdom av slike overganger. Det er alltid fallgruver man kan gå i, sier Møkster. Selv har 54-åringen jobbet i familiebedriften i over 30 år. Karrieren startet i regnskapsavdelingen, men da faren døde i 1992, fikk hun en mer sentral rolle i selskapet og jobbet utover 90-tallet i driftsavdelingen og som mannskapssjef. 38 år gammel overtok hun i 2004 jobben som administrerende direktør. – Det var spennende å bli øverste leder, men samtidig er det vanskelig å forestille seg hvordan det blir før man sitter i stolen. Dette har hele tiden vært en veldig kjekk jobb, til tross for at situasjonen er litt annerledes nå enn for fem år siden. Håper på neste generasjon Selv om det lå i kortene at hun skulle ta over, måtte Møkster tenke seg nøye om før hun bestemte seg for å ta jobben. – Definitivt. Det å være leder i en familiebedrift er en livsstil. Man må trives med å tenke at jobben er en del av livet hele døgnet, hele året, sier Møkster. Etter farens død har søsknene Anne Jorunn, Alf og Astrid Simone eid familiebedriften. Nå er et nytt generasjonsskifte så smått i gang. Målet er at neste generasjon med tiden vil ta over både eierskap og drift. – Ambisjonen er å være et familieeid rederi i et uendelig perspektiv, så da håper vi jo noen har lyst til det, sier Møkster. De siste årene har altså endt med et et samlet tap på over én milliard kroner. Møkster legger ikke skjul på at det er leit å se familiebedriftens verdier forvitre. – Det er jo trist å se at det man har bygget opp, skrumper inn. Du vil levere fra deg noe som er bedre og større enn da du overtok. – Samtidig kan vi ikke henge fast i den følelsen. Vi må bare bygge stein på stein framover for å få dette til å vokse og blomstre igjen, sier hun.  Anne Jorunn Møkster med Stril Pioner i bakgrunnen. Foto: Jon Ingemundsen Vanskelig å se langt fram Hvordan finner man motivasjon når alle piler peker nedover? For Anne Jorunn Møkster har det vært viktig å prioritere å bruke tid på ting som gir henne energi – det er så mye som tapper krefter. Besøk på fartøyene er hennes beste avkobling. – Det å være ute på båtene gir meg mye energi. Det er alltid givende. Å besøke fartøyene har vært veldig positivt, selv i denne pytonperioden, sier Møkster, som har satt seg mål om ett fartøybesøk i uken. – Hva er det viktigste for at bedriften lykkes framover? – Å få inn unge, friske øyne som kan se nye muligheter. Vi trenger en kombinasjon av unge og erfarne medarbeidere, og derfor må dette være en næring som er attraktiv å søke seg til. De siste årene har det blitt mer nedbemanning enn rekruttering. De største kuttene ble gjort i 2016. I dag er det om lag 100 færre ansatte i bedriften enn før krisen. Møkster er klar på at det å si opp folk har vært det verste med oljekrisen.  – Hva gjør du som leder for at bedriften skal lykkes? – Når markedet er som det er nå, er en stor utfordring at man blir veldig grepet av dagen i dag. Det som skjer akkurat nå, tar mye av energien, og da er det vanskelig å bruke nok tid på å jobbe langsiktig. Å løfte blikket og se fram i tid er noe av det viktigste, sier Møkster. Seks spørsmål: Hva var det viktigste du lærte i studietiden? Jeg har alltid jobbet ved siden av studier, så da blir det at jevn innsats lønner seg. Hvilken bok var den siste du leste? «Søsterklokkene» av Lars Mytting Hva er det beste med å være sjef? Gleden når vi oppnår mål. Muligheten til å treffe mange flotte mennesker. Å utvikle samarbeid. Hvor mye tid bruker du i møter hver dag? Variere veldig, men det blir fort en del interne og eksterne møter i løpet av uken. Hva ser du etter når du ansetter ledere? Personlige egenskaper og faglig kompetanse. Hva gjør du for å holde deg faglig oppdatert? Leser en del om næringen og det som påvirker oss. Engasjerer meg i næringen gjennom ulike styrer og fora.   The post Jobber døgnet rundt for å få familierederiet på rett kjøl appeared first on SYSLA.

Var aldri i tvil om å si ja til å ta over Norges største industriprosjekt

Hva gjør man når man nettopp har loset et av tidenes største industriprosjekter i Norge trygt i havn? Når over 80 milliarder kroner er investert og målsnøret brytes før tiden og langt rimeligere enn planlagt? Trond Bokn (49) begynte å synge. “Tenk at nå er dagen her, som jeg har lengtet etter.” Det var ikke 17. mai. Det var lørdag 5. oktober, og gigantfeltet Johan Sverdrup hadde akkurat startet produksjonen i Nordsjøen – en merkedag for Equinor og norsk oljebransje. – Det er ikke hver dag du ser meg synge og Anders Opedal danse. Bokn, som er prosjektdirektør for Sverdrup-utbyggingen, har et poeng. Det er ikke så lett å se for seg Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, i lette steg på parketten. Ei heller en syngende Bokn. Skrev historie Denne lørdagen ble han oppringt av boresjefen på Sverdrup. I dagene før hadde det vært problemer med de siste detaljene som skulle sikre at oljen kunne strømme fra brønnen til prosessplattformen, men i bakgrunnen hørte Bokn jubel fra kontrollrommet. Han skjønte at nå skulle det skje. Prosjektdirektøren kastet seg i bilen og dro rett til Forus. Klokken 16:57 ble den første oljen produsert. – Det var en utrolig god følelse. Vi som var der, kommer ikke til å glemme den dagen. Det var en historisk milepæl. Johan Sverdrup-feltet åpnet i oktober. Slik så feltet ut sent i august Foto: Jon Ingemundsen Sa ja umiddelbart Spol tilbake om lag halvannet år. Sent i april 2018 sa daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre brått opp jobben sin. Beslutningen kom overraskende på de fleste – også på Equinors øverste ledelse, som fikk et uventet problem på bordet. Gigantprosjektet var allerede i full fart, og det ville ikke være en enkel jobb å ta over. Noen dager senere ble det kjent at Trond Bokn fra Stavanger var den utvalgte. Med få dagers varsel hadde han plutselig fått ansvaret for landets største industriprosjekt. Selv har han beskrevet det som å hoppe på et tog i 200 kilometer i timen. – Men jeg hadde vært på et lignende tog før og kjente en del av de andre passasjerene. Forholdene var kjente, men i en helt annen dimensjon enn jeg tidligere hadde opplevd. Men alt skjedde brått, og det ble travle dager i begynnelsen, medgir Bokn. Han var på flyplassen i den lille oljebyen Corpus Christi i Texas da beskjeden kom – han husker ikke helt om den var formulert som et spørsmål eller en ordre. Bokn var uansett aldri i tvil: Dette var noe han ikke kunne si nei til. – Jeg sa ja med en gang. Det var en stor personlig utfordring, og en anledning til å være med på å skrive historie. Man får ikke mange slike muligheter. Oljebransjens Nohas Ark Johan Sverdrup har vært dette tiårets store snakkis i oljebransjen. Feltet ble påvist i 2010 og er blant de fem største funnene noensinne på norsk sokkel. Utbyggingsplanen ble levert og godkjent i 2015. At prosjektet kom i gang akkurat da, var et lykketreff for norske oljeleverandører. Et år tidligere hadde nemlig den verste oljekrisen på svært lenge rammet næringen. Flere titalls tusen jobber forsvant fra oljebedrifter over hele landet de årene nedturen varte. Uten den gigantiske Sverdrup-utbyggingen ville det gått mye verre. Over 70 prosent av kontraktene gikk til norske leverandører. Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene – Timingen var utrolig god. Johan Sverdrup ble jo Nohas Ark for en del av industrien, sier Bokn med henvisning til bibelfortellingen om båten som ble dyrenes redning da syndefloden rammet. Timingen var god også for operatør Equinor. Opprinnelig skulle utbyggingen koste 123 milliarder kroner, men prisen endte til slutt på 83 milliarder. Mye skyldtes at krisen gjorde det billigere å handle varer og tjenester hos leverandørene. – Klart det har vært en viktig del. Leverandørprisene har gitt betydelige besparelser. Samtidig førte krisen til stor oppmerksomhet rundt forbedringer og effektivisering, noe som også var viktig. Til slutt var det avgjørende at vi klarte å holde planen. Vi har spart utrolig mye av det vi normalt legger inn som reserve for å håndtere uforutsette hendelser. Trond Bokn og konserndirektør Margareth Øvrum i. Nå forenes de to igjen i Brasil. Foto: Jon Ingemundsen 10.000 mulige feil – Hva er du mest fornøyd med? – At alle som har jobbet på Sverdrup, har kommet hjem og er i jobb. Vi har gjennomført over 70 millioner arbeidstimer. Det har vært to alvorlige skader, men de er tilbake i arbeid nå. Uten det kunne vi ikke feiret oppstarten med like god samvittighet. Det meste har altså gått på skinner for Sverdrup-utbyggingen. Likevel må det dukke opp trøbbel man ikke hadde tatt høyde for i et så stort prosjekt. Som da det ble oppdaget at det var en mulighet for at lys om bord på plattformene kunne være en tennkilde ved eventuelle gasslekkasjer. Det måtte fikses. – Dette var en detalj. Men når en detalj gjentas 10.000 ganger, er det ganske krevende. Marerittet er at man får en systemfeil. I neste prosjekt skal jeg tidlig finne ut hva vi har 10.000 av, så skal jeg følge det enormt tett, sier Bokn. 900 milliarder til staten De siste anslagene viser at Sverdrup-feltet inneholder om lag 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Til sammenligning har Equinors andre store nyutbygging, Johan Castberg i Barentshavet, drøyt 550 millioner fat. Når hele Sverdrup-prosjektet er ferdig i 2022, vil feltet daglig produsere 660.000 fat olje. Med dagens oljepris tilsvarer det daglige inntekter på nesten 400 millioner kroner. Ifølge Equinor ventes feltet å gi samlede inntekter på drøyt 1400 milliarder kroner i løpet av levetiden, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat. – Det er spesielt å være i mål med et prosjekt som betyr så mye for så mange, sier Bokn. Trond Bokn er et ekte barn av Statoil og Equinor. Han kom til selskapet direkte fra skolebenken på NTH i Trondheim i 1994 og har blitt værende siden. Muligens ligger det til familien. Storesøster Irene Rummelhoff har jobbet enda lenger i selskapet og sitter i dag i konsernledelsen. Hun pekes på som en av kandidatene som kan gå helt til topps den dagen Eldar Sætre gir seg. Bokn har jobbet med gjennomføring av prosjekter nesten hele karrieren. Da han overtok Sverdrup, ledet han en portefølje av prosjekter – de fleste i utlandet. Som vindparken Dudgeon i Storbritannia og storfeltet Peregrino i Brasil. Trond Bokns nye hjem, Rio de Janeiro. Foto: Anders Minge Flytter til Rio På mange måter går han derfor tilbake i kjent terreng på nyåret. Da flytter Bokn til Brasil og begynner i ny jobb som sjef for alle Equinors prosjekter i Sør-Amerika. Fram mot 2030 skal det investeres 125 milliarder kroner i Brasil, som er blant selskapets viktigste satsingsområder. Mest olje og gass, men også sol og vind. – Noen av våre mest komplekse prosjekter framover kommer i Sør-Amerika. Da tror jeg erfaringene fra Sverdrup blir nyttige. Equinors Brasil-topp kjenner fortsatt etterdønningene etter Petrobras-skandalen Det siste tiåret har imidlertid brasiliansk oljeindustri vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med. – Det er et ekstremt viktig element. Når vi beveger oss ut i nye områder, er det avgjørende at vi følger opp våre egne retningslinjer. Samtidig er mitt inntrykk at skandalen i Brasil er håndtert utrolig grundig, og at landet har fått en ny start, sier Bokn. – Jeg har vært i Brasil, men aldri jobbet der. Dette er en helt ny kultur, og jeg må gjøre egne erfaringer på hvordan ting fungerer der. Samtidig blir det på et personlig plan interessant å leve et helt annet liv i et annet klima. Jeg håper jo jeg får en leilighet i nærheten av Ipanema-stranden. Hør podkast om Johan Sverdrup: The post Var aldri i tvil om å si ja til å ta over Norges største industriprosjekt appeared first on SYSLA.

Mangel på industrilærlinger over hele Norge

Nå håper bransjen at framsnakk av industrien vil gjøre at flere velger denne studieretningen. – Yrkesfag har nok i mange år vært litt snakket ned. Kanskje har det noe å gjøre med oljekrisen vi var gjennom. Den førte kanskje til at folk lurte på om det var det riktige valget, sier yrkesfaglig koordinator Hermod Kirkeli ved Stord videregående skole til NRK. Daniel (19) er Equinors tredje fornybarlærling Han forteller at det tidligere var vanskelig for elevene å få læringsplass, men at det nå er lite konkurranse om jobbene. – Det er mer enn nok av lærlingplasser å velge i for de ni elevene våre. Vi kunne sikkert klart å finne plass til dobbelt så mange lærlinger, sier han. Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i framtiden? Hør podkast her: The post Mangel på industrilærlinger over hele Norge appeared first on SYSLA.

Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig

Kjell-Børge Freiberg (Frp) går av som olje- og energiminister, ifølge NRKs kilder. Det skriver NTB onsdag. Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, mener Freibergs ettermæle blir at han var for opptatt av olje. – Det første jeg tenker, er at han har vært for steil på olje og gass, og at han har brydd seg for lite om andre og grønnere energikilder, sier Teige. Han mener det ikke virker som om Freiberg har tatt innover seg at målene i Paris-avtalen skal innfris. – Erna Solberg har jo snakket mye om omstilling, men dette har etter mitt syn ikke Freiberg fulgt opp, sier Teige. – Han har vært støttende til oljenæringen, men brydd seg for lite om andre ting, konkluderer Teige. Minister i vel ett år Freiberg har vært olje- og energiminister siden 31. august 2018. Han etterfulgte Terje Søviknes og Tord Lien, også fra Frp. Det siste året har olje- og energiministeren fått gjentatte oppfordringer om å satser mer på havvind. Equinor har advart: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent. Også oljeservicegigant Aker Solutions etterlyste i sommer en tøffer satsing på å utvikle et norsk hjemmemarked for havvind. – Hva er det som skjer her i Norge? Hvorfor utvikler vi ikke den ressursen som havvind er? Astrid Skarheim Onsum, sjef for offshorevind i Aker Solutions kritiserte den norske regjeringen for å mangle en tydelig og aggressiv ambisjon. – Hva skal vi bruke norsk sokkel til og hvordan utvikler vi et hjemmemarked for flytende havvind? Ikke bare vi i Aker Solutions, men den fantastiske floraen av selskaper som er en del av vårt øko-system, er helt avhengig av et hjemmemarked, spurte Onsum olje- og energiministeren under Arendalsuka. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix The post Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig appeared first on SYSLA.

Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig

Onsdag ble det kjent at Kjell-Børge Freiberg (Frp) går av som olje- og energiminister. Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, mener Freibergs ettermæle blir at han var for opptatt av olje. – Det første jeg tenker, er at han har vært for steil på olje og gass, og at han har brydd seg for lite om andre og grønnere energikilder, sier Teige. Han minner om at statsrådsposten har navnet olje- og energiminister, og ikke oljeminister. Teige mener det ikke virker som om Freiberg har tatt innover seg at målene i Paris-avtalen skal innfris. – Erna Solberg har jo snakket mye om omstilling, men dette har etter mitt syn ikke Freiberg fulgt opp, sier han. – Han har vært støttende til oljenæringen, men brydd seg for lite om andre ting, konkluderer Teige. Fornøyd Runar Rugtvedt er bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, der mange leverandørbedrifter er medlemmer. Rugtvedt har brukt onsdagen på å inspisere nytt jaktterreng i de dype skoger og har ikke fått med seg endringene som er gjort i olje- og energidepartementet. – Det var overraskende at det skjedde nå før jul. Jeg hadde vel også trodd at eventuelle rokeringer skulle komme andre steder i regjeringen, sier Rugtvedt. Han er imidlertid fornøyd med Freibergs innsats som statsråd. – Jeg synes han har gjort en solid jobb. Han har også vært flink til å framsnakke leverandørindustrien, der de fleste arbeidsplassene i oljenæringen er, sier Rugtvedt. Minister i vel ett år Freiberg har vært olje- og energiminister siden 31. august 2018. Han etterfulgte Terje Søviknes og Tord Lien, også fra Frp. Det siste året har olje- og energiministeren fått gjentatte oppfordringer om å satser mer på havvind. Equinor har advart: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent. Også oljeservicegigant Aker Solutions etterlyste i sommer en tøffer satsing på å utvikle et norsk hjemmemarked for havvind. – Hva er det som skjer her i Norge? Hvorfor utvikler vi ikke den ressursen som havvind er? Astrid Skarheim Onsum, sjef for offshorevind i Aker Solutions kritiserte den norske regjeringen for å mangle en tydelig og aggressiv ambisjon. – Hva skal vi bruke norsk sokkel til og hvordan utvikler vi et hjemmemarked for flytende havvind? Ikke bare vi i Aker Solutions, men den fantastiske floraen av selskaper som er en del av vårt øko-system, er helt avhengig av et hjemmemarked, spurte Onsum olje- og energiministeren under Arendalsuka. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix The post Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig appeared first on SYSLA.

Equinor har startet produksjonen på unikt felt i Nordsjøen

Fredag 6. desember produserte Equinor den første oljen fra Barnacle-feltet på britisk side av Nordsjøen. Feltet er ikke stort, men likevel spesielt. Produksjonen skjer nemlig fra Statfjord B-plattformen på norsk sokkel. – Vi produserer via en 6,7 kilometer lang brønn. Det er den lengste brønnen på Statfjord B, sier Camilla Salthe, petroleumsteknisk sjef på Statfjord-feltet. Mange olje- og gassfelt ligger i grenseområdene mellom norsk og britisk sektor av Nordsjøen, og flere av dem ligger på begge sider. For eksempel ligger 15 prosent av nettopp Statfjord-feltet på britisk sokkel. Barnacle ligger rett sør for Statfjord-feltet. Det som gjør Barnacle unikt, er at et hel-britisk felt produseres fra en norsk installasjon. Rask utbygging Oljedirektoratet (OD) bekrefter at det ikke finnes tilsvarende eksempler. – Men det har vært enkelte grenseoverskridende felt. Som nedstengte Frigg, der en innretning på norsk side ble forbundet med en innretning på britisk side med gangbro, forklarer pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i OD. Historien om Barnacle er spesiell på flere måter. Lisensen ble tildelt allerede i 1977, og første funn gjort i 1992. Senere ble funnet avgrenset i 2007. Likevel ble feltet aldri satt i produksjonen av operatør Aurora Petroleum, som i 2016 leverte lisensen tilbake til britiske myndigheter. I 2017 fattet Equinor interesse og søkte om å overta lisensen, og i oktober i fjor fikk selskapet tilslaget sammen med partnerne Spirit og Esso. – Allerede 14 måneder senere startet produksjonen. Det har gått veldig raskt, sier prosjektleder Torunn Bogenes. – Nøkkelen er at vi har gjort alt så enkelt som mulig uten at det går ut over sikkerheten, legger Salthe til. Camilla Salthe og Torunn Bogenes. Foto Ola Myrset – Veldig lønnsomt Hun viser videre til at det har vært avgjørende for fortgangen at Barnacle og Statfjord har de samme partnerselskapene, samt velvillige myndigheter på begge sider av grensen. Timingen har også vært helt vesentlig. Ledig kapasitet på Statfjord B var faktoren som gjorde det mulig å produsere ressursene. – De hadde sannsynligvis aldri blitt tatt opp om vi ikke fikk det til raskt nå. Dette var det perfekte tidspunkt, sier Salthe. Så mye billigere er det å produsere på norsk enn britisk sokkel Barnacle inneholder bare om lag to millioner fat olje. Det tilsvarer til sammenligning en knapp ukes produksjon på Johan Sverdrup-feltet. Den daglige produksjonen vil være om lag 4300 fat, og feltet skal etter planen være i drift til 2025. To millioner fat olje har en salgsverdi på rundt 1,2 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs. Salthe ønsker ikke å si noe om prosjektets balansepris, men legger ikke skjul på at det er svært god butikk for Equinor. – Feltet kommer til å være veldig lønnsomt, sier hun. Forlenger levetiden Såkalte tie-in-prosjekter – at mindre felt produseres av installasjoner på andre, eksisterende felt – blir stadig vanligere på norsk sokkel. Det henger sammen med at norsk sokkel er moden, og at det derfor blir gjort færre store funn. Ifølge OD har 43 av 87 felt på norsk sokkel ingen installasjon over vann, men er knyttet til andre felt for prosessering av olje og gass. Direktoratet har lenge ivret for at selskapene gjennomfører utbygginger av denne typen. – Slike prosjekter er veldig gode for å utnytte ressursene nær eksisterende infrastruktur, som ellers ville vært for dyre å bygge ut. Det gir god verdiskaping både for selskapene og samfunnet, forklarer Melberg, som sier selskapene i økende grad leter etter slike forekomster. Norsk olje for milliarder kommer aldri til å bli produsert OD beregner at 57 av dagens funn på norsk sokkel, det store flertallet av alle påviste funn, kan bygges ut på denne måten. – Slike prosjekter kan dessuten bidra til å forlenge levetiden for vertsinstallasjonene, legger Melberg til. Equinor har tidligere sagt at Statfjord skal stenges ned i løpet av de neste årene. Først Statfjord A i 2022, og deretter B og C rundt 2025. Men i forrige uke skrev Aftenbladet at Equinor vurderer en snuoperasjon der feltet likevel får utvidet levetid, noe selskapet selv ikke har bekreftet. – Kan prosjekter som Barnacle være med på å forlenge Statfjords liv? – Jeg ønsker ikke å kommentere spekulasjoner rundt feltets levetid, sier Camilla Salthe. The post Equinor har startet produksjonen på unikt felt i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Uværet stopper helikoptertrafikken i Nordsjøen

Basene i Bergen og Florø har stoppet all helikoptertrafikk ut til Nordsjøen. Det er værforholdene og de høye bølgene i Nordsjøen som er årsaken, skriver Bergensavisen. – Det er en del personell som blir berørt av dette, sier kommunikasjonssjef Morten Eek i Equinor. Foreløpig gjelder det rundt 850 personer. Situasjonen utover dagen vil bli fulgt tett. Avgangen fra Stavanger klokken 13.30 til Ringhorne-feltet gikk som planlagt, men ifølge heliport.no er flere av de øvrige avgangene fra Stavanger tirsdag kansellert. Avgangene fra Kristiansund lufthavn går foreløpig som planlagt. The post Uværet stopper helikoptertrafikken i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Nå er hun sjef for det nest største oljeselskapet i Norge

Det har vært en god uke for Vår Energi-topp Kristin F. Kragseth (52). Søndag vant Viking cupfinalen med tidligere styreleder Kragseth i mørkeblått på tribunen, og tirsdag satte hun navnet sitt på avtalen som gjør at Vår Energi kjøper resten av ExxonMobils feltandeler på norsk sokkel for drøyt 40 milliarder kroner. Dermed seiler Vår Energi opp som det nest største kommersielle oljeselskapet på norsk sokkel etter giganten Equinor målt i produksjon, og det tredje største når også statens selskap Petoro regnes med. Oppkjøpet av Exxon-andelene ble annonsert i høst, men nå er alt offisielt i boks. Det er ikke helt tilfeldig at signeringen ble lagt til akkurat 10. desember. Det var nemlig på denne datoen selskapet ble etablert i fjor, da Point Resources og Eni Norge fusjonerte. – Vi kunne ikke ønsket oss en bedre bursdagsgave. Dette er kjempegøy. Vi sa selskapet skulle vokse, og nå gjør vi som vi sa, sier Kragseth. Fakta Forlenge Lukke Eiere: Eni Norge (69,6 %), Hitecvision 30,4 (%). Etablert: 10. desember 2018 som en fusjon av Eni Norge og Point Resources. Ansatte: Nesten 1000. Hovedkontor:På Forus. Egenopererte felt: Goliat, Marulk, Balder, Ringhorne og Jotun. Produksjon: Nesten 300.000 fat daglig fra andeler i 35 felt. Aktuell: Kjøper opp ExxonMobils andeler på norsk sokkel. Ringen sluttes Allerede da planene for Vår Energi ble lansert av eierne Hitecvision (30,4 %) og Eni (69,6 %) sommeren 2018, var det ingen som la skjul på at ambisjonene var rask vekst. Kragseth medgir imidlertid at ting har gått betydelig fortere enn ventet. At selskapet skulle bli dobbelt så stort ett år etter oppstarten, var ikke noe hun så for seg. – Så mye fantasi hadde jeg ikke. Jeg tror ingen her hadde sett for seg at det skulle bli som det har blitt, sier den mørkeblå bergenseren. Hun mener det er flere grunner til den raske veksten, men peker spesielt på eiernes tydelige ambisjoner og tilfeldighetene i at Exxon-andelene kom for salg akkurat nå. – At porteføljen kom på markedet allerede, kom nok litt overraskende. Mange trodde det ville skje, men kanskje ikke så fort. Det var en mulighet som passet veldig godt for oss. Vår Energi eier allerede Exxons tidligere egenopererte felt, som ble kjøpt av Point Resources i 2017. På mange måter er dermed ringen sluttet når resten av feltandelene nå havner der. Kragseth mener det har vært til stor hjelp at mange i selskapet kjenner de nye feltene godt fra før. – Det har nok gjort dette siste oppkjøpet enklere enn om det dreide seg om andeler som var helt nye for oss, sier Kragseth. Goliat-trøbbel Med det ferske oppkjøpet får Vår Energi en daglig produksjon på like under 300.000 fat oljeekvivalenter. Det er om lag 100.000 fat mer enn neste selskap på listen, Total. Deretter følger Wintershall Dea og Aker BP med rundt 150.000 fat daglig. – Hva er det mest krevende med å gjennomføre et oppkjøp som dette? – Det menneskelige. Butikken skal driftes som vanlig, og samtidig skal vi bygge opp noe nytt. Mange synes det er spennende, men samtidig skal vi ha respekt for at slike endringer påvirker folk ulikt, sier Kragseth. I forbindelse med oppkjøpet kommer det også 33 nye medarbeidere fra Exxon som skal fases inn i Vår Energi. Totalt har selskapet nå nesten 1000 ansatte. I januar samles alle i Stavanger under samme tak i nytt kontorbygg på Forus. Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: “Kan jeg få dette til?” tenkte hun Vår Energis mest omtalte egenopererte felt er Goliat i Barentshavet. Utbyggingen var kraftig forsinket og sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og da produksjonen endelig kom i gang i 2016, fortsatte problemene. I mer enn åtte av de 22 første månedene var feltet stengt. – Har Goliat vært et handikap for Vår Energis omdømme som nytt selskap? – På ingen måte. Jeg er veldig stolt over de som jobber med Goliat. De har hatt et vanskelig utgangspunkt, men har gjort en kjempejobb. Nå går det ifølge Kragseth mye bedre. Det har ikke vært noen alvorlige hendelser i år eller i fjor, produksjonen den siste tiden har vært stabil, og listen over arbeid som må gjøres på plattformen, har aldri vært kortere. – Det er nesten så jeg ikke våger si det høyt, men det føles som om vi har kommet over en hump på Goliat, sier Kragseth. Jakter nye oppkjøp Selv om et gigantisk oppkjøp nå sluttføres, blir det ikke rolig hos Vår Energi. Før jul skal det leveres utbyggingsplan for Balder X, prosjektet som skal utvide Balder-feltets levetid fra 2025 til 2045. Også på Ringhorne-feltet jobbes det med videreutvikling, og framover skal det bores ti letebrønner årlig. Samtidig pågår flere store prosjekter på partneropererte felt. – Blir det nye oppkjøp? – Ja, vi er alltid på jakt. Så må vi se om det passer. Men vi følger med, sier Kragseth, som ikke vil si om det jobbes med noe konkret nå. Vår Energi solgte olje og gass for nesten 30 milliarder i fjor Også for Vår Energi-sjefen personlig har de siste årene blitt ganske annerledes enn ventet. Hun hadde jobbet 25 år i Exxon og så ikke for seg noe annet enn å bli der til pensjonsalder, da deler av selskapet ble kjøpt opp av Point Resources i 2017. Kragseth ble med over som produksjonsdirektør, og gikk helt til topps da Vår Energi ble etablert i 2018. Nå leder hun et av de største selskapene på norsk sokkel. – Hvis noen hadde sagt dette for noen år siden, hadde jeg nok bare ledd det bort. Men når noen ser muligheter, må vi jo bare bli med. Jeg er heldigvis bygget slik at jeg liker nye utfordringer. Det er helt kanon å få være med på å bygge opp et selskap som Vår Energi, sier Kragseth. The post Nå er hun sjef for det nest største oljeselskapet i Norge appeared first on SYSLA.

Oljearbeidere er fortvilet over forverring av arbeidsforholdene

– Folk er kjempefortvilet, og det blir bare verre og verre. Vi får tilbakemeldinger fra våre folk om økt bruk av innleie – ukontrollert innleie, sier forbundsleder Hilde Marit Rysst i Safe til Aftenbladet. Områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi sier følgende: – Omfanget av denne virksomheten, med alle de nye undervannsfeltene som bygges ut, har ikke blitt mindre enn den var, og her trengs det en opprydding, sier Stokka. – Mellom to stoler Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre tar signalene fra oljearbeiderforbundene Industri Energi og Safe alvorlig. Han fortsetter arbeidet med å få til en løsning for at oljearbeidere på fartøy skal underlegges et norsk lovverk. – Arbeidsmåten på norsk sokkel endrer seg, og de som jobber på fartøy faller altfor ofte mellom to stoler. Enten blir de gående mellom ulike lovverk eller i verste fall faller de utenfor lovverket, sier Støre som mener det er på høy tid med en opprydding i lovforholdene. Det ene problemet er oljearbeidere som jobber på fartøy hvor arbeidet dreier seg om petroleumsaktivitet, det andre problemet er forholdene for sjøfolk som jobber i norske farvann. – Her får vi tilbakemeldinger om at det på skip, som går mellom norske havner, er ekstremt lave timelønninger. Norske lønns- og arbeidsvilkår må gjelde i norske farvann og for arbeid på norsk sokkel. Regjeringen har avvist å gå inn i dette, mens andre land har vist at det er mulig å få til og har gjennomført dette, påpeker Støre. Med det regjeringen har vist til nå, har ikke Støre store forhåpninger om gjennomslag, men han håper i det lengste at nye runder gjør at regjeringen flytter sin posisjon i saken og åpner for endringer på dette feltet. – Det har blitt sagt at dette er for dyrt å gjennomføre, og det kom tall om flere milliarder i ekstra kostnader. Vi må gå skrittvis fram her og må være pragmatiske i den virkeligheten vi står overfor på sokkelen, men kostnader skal ikke være noe argument for å avvise at folk skal være dekket av norsk lovgiving. Jonas Gahr Støre. Foto: Rune Vandvik – Nok av rapporter Ommund Stokka i Industri Energi mener det har vært laget nok rapporter: – Petroleumstilsynet har laget rapport, det har vært laget en forskningsrapport, som i det store og hele konkluderer med det som er våre bekymringer, det har vært et partssammensatt utvalg, og nå skal det komme en ny maritim melding hvor denne saken ser ut til å bli innbakt, sier Stokka og fortsetter: – Siden saken var oppe til stortingsbehandling i 2017 (som ikke fikk flertall), har det altså blitt laget en rekke rapporter og utredninger, men det skjer ingenting. Men situasjonen på sokkelen har ikke endret seg, vi står fortsatt overfor de samme utfordringene. Fartøyene er en del av petroleumsvirksomheten, men ikke underlagt petroleumslovgivingen, sier Stokka. Lover økt trykk i saken Aftenbladet har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for å få ansvarlig minister Anniken Hauglie på banen. Hun svarer ikke på spørsmål, men det gjør statssekretær Vegard Einan: – Regjeringen vil nå følge opp dette temaet videre i den kommende stortingsmeldingen om den maritime politikken, er Einans beskjed. Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe lover økt trykk på saken på nyåret. Hun er ikke fornøyd med den stadige treneringen og mener det må tas initiativ til et forslag som både gagner oljearbeidere og sjøfolk. – For å gjøre et forslag spiselig for både oljearbeiderforbundene og sjømannsorganisasjonene, bør det lages et gjennomarbeidet regelverk, basert på arbeidsmiljøloven som er tilpasset oljearbeidere som i dag faller utenfor arbeidsmiljøloven, slik at disse kommer inn med norsk tilsynsmyndighet og norske lønns- og arbeidsvilkår, sier hun. The post Oljearbeidere er fortvilet over forverring av arbeidsforholdene appeared first on SYSLA.

Dof-kreditorer vil ikke støtte redningsforslag

Dof Subsea trenger to tredjedels flertall i obligasjonslånene for å få aksept for planen som skal sørge for at rederiet overlever økonomisk, skriver E24. I et av de tre lånene har imidlertid en kreditorgruppe satt seg på bakbeina, viser innkallingen til møtet hvor långiverne skal stemme over Dofs plan til gjeldslette. Denne gruppen «har uttrykt at de ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge innkallingen. Ifølge E24 skal imidlertid andre kreditorer fortsatt tro på at planen lar seg gjennomføre. The post Dof-kreditorer vil ikke støtte redningsforslag appeared first on SYSLA.