Kategoriarkiv: Maritim

KrF med penger til Stad skipstunnel i sitt forslag til statsbudsjett

I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har KrF lagt inn 30 millioner kroner til Stad skipstunnel. Det skriver Måløy Vekst, prosjektgruppen for Stad skipstunnel, i en pressemelding torsdag. – KrF viser med dette at de prioriterer Stad skipstunnel, og at de ønsker å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. KrF har alltid vært en viktig støttespiller for Stad skipstunnel prosjektet, skriver prosjektgruppen i pressemeldingen. Ikke en krone Videre skriver prosjektgruppen at hvis regjeringen skal følge tidsplanen i Nasjonal transportplan (2018-2029) med byggestart senest i 2021, er det nødvendig med penger til Kystverket til prosessen med grunnerverv på statsbudsjettet for 2019. I statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober ble det ikke bevilget en krone til skipstunnelen. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Vil redde sjøfolk Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. I sitt alternative forslag til statsbudsjett ønsker KrF også å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid. – Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.

– Fregatten hadde vikeplikt

KNM «Helge Ingstad» var på vei sørover i Hjeltefjorden da den ble truffet på styrbord side av lastebåten TS «Sola». – Lastebåten kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, sier Jacob Børresen til Bergens Tidende. Han er pensjonert flaggkommandør, og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo». Tynt skrog Mens tankbåten bare fikk mindre skader, fikk fregatten en stor flenge i skroget fra midtskips og akterover. Børresen er ikke overrasket over at krigsskipet fikk så store skader. – Fregatter er lettbygde fartøyer med tynt skrog. Det er ikke overraskende at den får en dyp flenge når den kolliderer med en fullastet tankbåt. TS «Sola» holdt en fart på 7,8 knop. Maksfarten er 10 knop. Slik er størrelsesforholdet mellom fregatten og tankskipet. Foto: Steffen Fløane Øie Vanntette skott Ifølge Børresen er fregattene bygget så lette som mulig for å kunne holde høyere fart og ha mer utstyr om bord. – I forrige århundre bygget man panserskip som skulle tåle å bli truffet av et prosjektil. Moderne krigsskip har selvforsvarssystemer. Strategien er å unngå å bli truffet, ikke å tåle et treff, sier Børresen. Ifølge Forsvaret er fregattene i Fridtjof Nansen-klassen utstyrt med 13 vanntette skott. Men disse er ikke lukket til enhver tid. Ifølge Børresen finnes det tre sikringsgrader: Den laveste er x-ray. Da står alt åpent mens skipet ligger til kai. Neste nivå er yankee. Da stenges hovedlukene mellom dekkene, mens de horisontale passasjene står åpne slik at mannskapet kan bevege seg frem og tilbake. Høyeste nivå er zulu, som benyttes i skarpe situasjoner eller ved havarialarm. Da blir alle dører og luker stengt. I tillegg må disse «stemples» manuelt, altså sikres med kiler. KNM «Helge Ingstad» ble levert til Forsvaret i 2009. Dette er bildet er fra Kypros i 2014, da fregatten deltok i en operasjon for å hente ut kjemiske våpen fra Syria. Foto: Eskil Grendahl Sivertsen/Forsvaret/NTB Scanpix – Vann i maskinrommet – Flengen fra midskipet og akterover tyder på vanninntrenging i maskinrommet, som er den desidert største vanntette seksjonen. Hvis man ikke har rukket å stemple lukene, vil de ikke tåle et så stort vanntrykk over tid. Da er det stor fare for at vannet trenger videre inn i skipet, sier Børresen. – Er våpnene om bord en tilleggsrisiko når skipet havarerer på denne måten? – I praksis ikke, siden våpnene er sikret og torpedoene ikke har detonatorer. Men det er absolutt noe man bør ta hensyn til når båten skal berges. Det naturlige vil være å fjerne våpnene først. Fregattens AIS (Automatic identification system), som viser skipets posisjon, ble skrudd på klokken 04.03.59 – omtrent da kollisjonen skjedde. Det er ikke uvanlig at krigsskip seiler uten AIS, for å unngå å røpe posisjonen sin. Men Børresen avviser at det kan forklare ulykken. – Uavhengig av AIS har skipene et antikollisjonssystem som utløser en alarm hvis andre fartøyer kommer på kollisjonskurs.

KrF vil redde sjøfolkene

I dag slipper KrF sitt alternative forslag til statsbudsjett. Her kommer det frem at de ønsker å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid. – Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken. Denne avgjørelsen går i mot regjeringens egen plan om å endre forskriften. [Les mer om saken i faktaboksen under] Fakta Forlenge Lukke Dette er saken: «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen åpnet med det for muligheten for Color Line til å flagge Kiel-fergene sine fra NOR til NIS. Slik kan Color Line erstatte 700 norske arbeidere med rimeligere utenlandsk arbeidskraft. Ansatte som jobber på skip registrert i NOR må etter forskriftene få lønn etter norsk tariff. – Håper de stiller ultimatum Dette gleder blant andre konserntillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes, som sier til Klassekampen at han håper KrF prioriterer norske sjøfolk når de nå skal forhandle om å tre inn i regjeringen. – Jeg håper virkelig de stiller ultimatum om dette. Vi vet at de vil møte sterk motstand fra Høyre, men også fra sentrale tillitsvalgte i Frp og Venstre sier han til avisen. Leder av Sjømannsforbundet, Johnny Hansen sier til Sysla at det nå ikke finnes noen budsjettmessige grunner til å gjennomføre forslaget, men at det fortsatt er usikkert hva som blir endelig utfall. – KrF har gitt tydelig signal om at de ikke er enige i regjeringens politikk, sier Hansen. – Når de legger midlene i budsjettet er det ikke noen budsjettmessige grunner for å gjennomføre forslaget, men om makta rår vil den ikke gå gjennom sier han. Han peker på at regjeringens største parti, Høyre, ønsker å endre forskriften. Fortsatt usikkert Om KrFs forslag betyr at jobbene til de 700 sjøfolkene er reddet er allikevel ikke sikkert. KrF skal forhandle med regjeringspartiene om å tre inn i en regjering, og da kan KrF måtte droppe enkelte saker de ønsker gjennomslag for. KrFs næringspolitiske talsmann, Steinar Reiten, uttaler i en pressemelding til NTB at partiet med dette ønsker å sende et signal om at de vil verne om norske arbeidsplasser på norske passasjerferger i det skandinaviske fergemarkedet. Han har tro på at de vil få gjennomslag for sin sak i forhandlingene om statsbudsjettet. –Vi har registrert at det også innad i regjeringen er delte meninger om den varslede forskriftsendringen, og har derfor godt håp om å nå fram med vårt krav i denne saken når forhandlingene om statsbudsjettet starter, sier Reiten.

Nå er alle disse Solstad-skipene i arbeid

Equinor UK har tildelt Solstad Offshore en toårig avtale for supply-skipet Normand Skipper. Skipet skal i arbeid fra november eller desember i år, og kontrakten inneholder i tillegg to år med opsjoner for oljeselskapet. Les, og se video, om da Normand Skipper endelig ble tatt ut av opplag: Dette har den erfarne kapteinen aldri gjort før I tillegg melder Solstad Offshore om at Equinor har utøvd en et-årig opsjon på den pågående kontrakten for Sea Falcon. Sistnevnte har hatt kontrakt med Equinor UK siden 2016, og opsjonen har oppstart i november i år. Rederiet melder til slutt om at fartøyene Sea Frost, Sea Falcon og Normand Skipper skal sammen støtte Equinors operasjon på britisk side av sokkelen.

Havarikommisjonen iverksetter gransking av fregatt-ulykken

– Vi er på vei for å gjøre undersøkelser av hendelsen, sier Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen for sjøfart. Liseth bekrefter overfor Sysla at de iverksetter gransking av hendelsen. – I den første fasen vil vi samle informasjon og prøve å forstå hva som skjedde. Vi kommer til å gjøre dette på vanlig måte, sier han. Tankrederiet: – Vi er bekymret for fregatten Det greske rederiet Tsakos Energy eier og drifter tankskipet «Sola TS». – Vi er bekymret for fregatten, sier rederiets talsperson Patrick Adamson. Skipet hadde hentet olje fra Stureterminalen i Øygarden i Hordaland, og var på vei mot Storbritannia da ulykken skjedde torsdag morgen. Hovedredningssentralen fikk melding om ulykken klokken 04.03 torsdag morgen. Dette bildet viser den utseilte ruten til Sola TS. Da hovedredningssentralen fikk melding om ulykken klokken 04.03 var dette posisjonen til skipet. Tiden hos Marine Traffic oppgis som UTC, som er én time bak norsk tid. På tidspunktet hadde tankskipet nylig svingt til styrbord etter å ha gått nesten rett nordover siden det forlot Sture. Skjermdump: Marinetraffic.com Skipet hadde slepebåt på veien ut Hjeltefjorden nordveien fra Sture, ifølge Adamson. – Rederiet er i kontakt med lokale myndigheter og tilbyr vår støtte, sier Adamson. Liseth i Havarikommisjonen sier at tilgang til tankskipet vil være vesentlig for granskingen. Ingen skal være alvorlig skadet Adamson i Tsakos Energy opplyser om at det var 23 mennesker om bord. Ingen av dem skal ha blitt skadet i sammenstøtet. Om bord i fregatten var det 137 personer. Fregatten var på vei til Haakonsvern i Bergen etter å ha deltatt på Nato-øvelsen Trident Juncture. Syv personer skal ha lettere skader fra sammenstøtet.

Tankbåt og fregatt kolliderte ved Stureterminalen

En større redningsaksjon pågår i morgentimene ved Stureterminalen i Øygarden. Tankbåten TS «Sola» og fregatten KNM «Helge Instad» kolliderte i 04.00-tiden torsdag morgen, og syv personer om bord i fregatten er skadd, skriver Bergens Tidende. Tankbåten har 625.000 fat med råolje ombord. Alle nødetater på stedet Skadeomfanget til de syv som er skadet er ukjent 110-sentralen fikk melding om ulykken 04.14. Redningshelikoptre, dykkerbåt og alle nødetater er på stedet. – De siste ti er evakuert fra fregatten. De blir tatt i land ved Stureterminalen. Ledelsen ved fregatten er ombord i «Sjøbrand», båten til Bergen brannvesen, sier vaktkommandør Ole Jakob Hartvigsen ved 110-sentralen i Hordaland. Det er helsepersonell, politi og brannma Det var tidligere meldinger om røykutvikling fra båten, og spesialtrente brannmannskaper er i beredskap. – Vi har ikke fått meldinger om at det er brann ombord, sier Hartvigsen. Lekkasje fra fregatten – Det er en lekkasje fra fregatten, det har rent ut 10.000 liter med fuel, og vi har satt igang tiltak for akutt forurensning, sier Hartvigsen. Ingen om bord på tankbåten skal være skadet, skriver politiet i en pressemelding. – De 23 i tankbåten har alle det bra, sier vaktleder Eirik Walle i Hovedredningssentralen Sør-Norge til NTB. – En god flenge i båten En båt fra Øygarden brannvesen og båten «Sjøbrand» fra Bergen brannvesen er på stedet, bekrefter branningeniør Jan Gaute Haug ved Øygarden brann og redning. – Det er korrekt. Jeg har ikke så veldig mye informasjon. men det er en skade på en båt, og vi jobber med evakuere de fleste. Det er fortsatt noen som blir igjen på båten inntil videre, sier Hauge. – Det er en god flenge i den båten som er skadet, så vi jobber med å planlegge for eventuell oppsamling av oljesøl, sier Haug. Tar inn vann Det var 137 personer om bord i fregatten og 25 i tankbåten. Fregatten står på grunn og tar inn vann i bakre del. Det skal ikke være vare for at tankbåten synker. Det er heller ikke lekkasjer. Deltok i NATO-øvelse Klokken 05.50 opplyser politiet at 127 av mannskapet på fregatten var tatt ombord i slepebåten «Velox», som skal ta dem inn til Stureterminalen. – Der står det et mottaksapparat klart for å ta imot dem, sier operasjonsleder Morten Rebnor ved Vest politidistrikt. 10 personer var da igjen ombord i fregatten. KNM «Helge Ingstad» er samme fregatt som i 2013 og 2014 deltok i uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria. Den ble bygget i 2009. Fregatten har deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture. – Jeg kjenner ikke til ulykkesforløpet eller hva som har skjedd. Jeg vet ikke nøyaktig når ulykken skjedde, men vi ble varslet 04.15, sier Vegard Finberg, oberstløytnant og pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). – Båten var på tilbakereise fra øvelsen Trident Juncture til hjemmebase Håkonsvern, sier Finberg. Gikk ut 03.55 Den Malta-registrerte TS «Sola» gikk fra Stureterminalen 03.55 lastet med råolje, ifølge Marine Traffic. Båten er på 112939 dødbvekttonn, ble bygget i fjor, er 250 meter lang og 44 meter bred. Krisestab Ordfører i Øygarden, Børge Haugetun, ble oppring om ulykken i 05-tiden. Han satte da krisestab i kommunen. – Jeg og rådmannen er nå på rådhuset og vi avventer situasjonen. Siden Forsvaret og Equinor er involvert, er det så store organisasjoner at de kan håndtere det meste selv, sier Haugetun i 06.30-tiden.

Nå starter utrustingen av et av verdens største hybridskip

Skroget ble slept fra Polen, hvor det ble bygget. En stor del av utstyret som nå skal monteres om bord er norskprodusert. 70 prosent av leverandørene til den nye plug-in hybriden til Color Lines er en del av den maritime klyngen i Norge, ifølge rederiet. Color Line investerer 1,2 milliarder kroner kroner i det nye fartøyet, som skal trafikkere strekningen mellom Sandefjord og Strømstad i Sverige fra juni neste år. 50 millioner i statlige midler er kommet gjennom Enova. Skroget under slep. Foto: Ulstein Når skipet kommer i drift i juni skal de første 30 minuttene etter avgang fra Sandefjord, og de siste 30 minuttene før det legger til kai på retur, være utslippsfritt og støyløst. Det sørger to batteripakker på til sammen 65 tonn for. Det er blant de største i verden, med en kapasitet på 5MWh. Per Sæviks nye kystruteskip vil imidlertid få enda større batteripakker – på til sammen 86 tonn per skip, og en kapasitet på 6MWh. Batteriene til Color Hybrid settes sammen på Siemens sin splitter nye batterifabrikk i Trondheim. Batterirommene om bord i skipet får en gulvflate på til sammen 180 kvadratmeter. Ved kai i Ulsteinvik. Foto: Ulstein Color Hybrid vil ta 2000 passasjerer, og ha en besetning på rundt 100 personer. Om bord blir det plass til 500 biler. Skipet får en lengde på 160 meter og blir 27,1 meter bredt. Det bygges til Norsk Ordinært Skipsregister og skal ha norsk besetning. Jotun, Kongsberg Maritime, Fosen Yard, Rolls Royce, Brunvoll, Telenor Maritime og Siemens er nevnt som store underleverandører til Ulstein Verft og Color Line. Se flere bilder fra skrogbyggingen i Polen her.   Konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group er klar. Foto: Ulstein

Nå legger Boa Offshore det siste ankerhåndteringsskipet i opplag

Onsdag formiddag passerer Boa Bison rett sør for Mandal, med kurs for Gdynia i Polen. Der blir hun liggende i varmt opplag i påvente av bedre tider. Søsterskipet Boa Jarl seilte den samme ruten i slutten av oktober. Sølve Høyrem – Det er trist å si det, men det er nok en fornuftig beslutning Boa Offshore har tatt her, sier Sølve Høyrem hos meglerhuset Westshore Shipbrokers. Klikk her for å dele denne saken på Facebook Kan bli fem til i opplag Han gir rederiet ros for å være tidlig ute. Det blir etter alt å dømme en tung vinter for ankerhåndteringsskipene, noen av verdens kraftigste slepebåter som brukes til å slepe riggene til feltet og ankre dem opp på havbunnen. Se eksempler på hva disse skipene brukes til her – Vi vet at det er flere rederier som planlegger det samme. Antallet slike skip i opplag vil øke frem mot jul, sier Høyrem. Ifølge Westshores oversikt er det 14 ankerhåndteringsskip i spotmarkedet på norsk side av Nordsjøen, etter at Boa Bison nå er ute av markedet inntil videre. Se oversikt over den norske ankerhåndteringsflåten her Høyrem forventer at inntil fem av de gjenværende båtene vil havne i opplag i løpet av vinteren. Inntektene forsvant For rederiene er det en konstant avveiing om de skal holde båtene i drift eller legge dem til kai. I det øyeblikket utsiktene for inntjening faller under kostnaden ved å ha båten i opplag, blir gjerne det siste utfallet. Les også: Alt du trenger å vite om opplag Boa Bison sør for Mandal. Klikk på bildet for å følge skipet hos Marine Traffic. Boa Offshore og konkurrentene sliter tungt i et offshoremarked som er inne i tidenes nedtur. Siden 2014 har de største børsnoterte rederiene hatt et inntektsfall på 12,4 milliarder kroner til sammen. Selv om oljeprisen har klatret og inntjeningen til oljeselskapene er rekordhøy, ligger fortsatt store deler av offshoreflåten i opplag. 106 norskkontrollerte skip ligger i bøyen, 34 av dem ankerhandlere, ifølge Skipsdata. De båtene som er i jobb sliter med å få skikkelig betalt, da tilbudet fortsatt langt overstiger etterspørselen. Båtene er avertert for salg Det er Ole Torberg Bjørnevik som eier Boa Offshore gjennom investeringsselskapet Taubåtkompaniet. Over de siste tre årene har selskapet hatt et samlet underskudd etter skatt på nær 1,7 milliarder kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Boa Offshore og Taubåtkompaniet har det siste året gjennomgått en omfattende restrukturering der gjelden ble refinansiert for å sikre at selskapet holdt seg flytende gjennom krisen og frem mot 2020. Prosessen med å restrukturere gjelden skal ha kostet 80 millioner kroner. Som en del av denne avtalen skulle Boa Jarl og Boa Bison skulle selges. De to fartøyene til Boa, som ble ferdigstilt i 2014 og 2015, skal ha kostet rundt 700 millioner kroner hver å bygge. Begge båtene er avertert for salg, men ved siste rapportering hadde ikke rederiet klart å finne kjøpere som var villige til å betale nok. I tillegg til de to ankerhåndteringsskipene har rederiet to skip innenfor seismikk og to avanserte subseaskip. Bjørnevik eier også en rekke taubåter og store lektere. Sysla har forsøkt å få en kommentar fra administrerende direktør i Boa Offshore, Helge Kvalvik, men har ikke lyktes.

Wallenius Wilhelmsen nesten halverer resultatet

Rederiet dro inn litt over en milliard dollar i årets tredje kvartal. Dette er en liten økning sammenlignet med selskapets resultat for samme periode i fjor, da omsatte selskapet for 955 millioner dollar. Rederiet endte tredje kvartal med en EBITDA på 152 millioner dollar, noe som er en nedgang fra 189 millioner i tredje kvartal av 2017. – Resultatene for tredje kvartal var på linje med våre forventninger. Vi ser en volumutvikling som nå jevner seg ut, samtidig som den underliggende prestasjonen er preget av høy pris på bunkring og lave rater, uttaler administrerende direktør i selskapet Craig Jasienski i kvartalsrapporten. Resultat før skatt ble på 30 millioner dollar, ned fra 55 millioner i samme periode i fjor. «Ratene har vært presset» Selskapet kontrollerte en flåte på 137 fartøy ved begynnelsen av kvartalet, men har gjennom perioden redusert flåten til 124 fartøy. Wallenius Wilhelmsen skriver i sin kvartalsrapport at ratene har vært «… under press de siste 3-4 årene og trenden har delvis fortsatt inn i 2018». De fleste av selskapets kontrakter i 2018 er på et lavere nivå, men de ser også enkelte kontrakter med rateøkninger, skriver selskapet. Rederiet skriver om sine fremtidsutsikter at de blant annet ser en økt usikkert i bil-segmentet på grunn av lavere bilsalg og økt risiko for handelskrig.

Solstad tapte 447 millioner i tredje kvartal: – Ratene er ikke bærekraftige

Rapporten for Solstad Farstads tredje kvartal er frigitt. Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor. Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner. I resultat før skatt ender selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor. – Ikke bærekraftig I oktober varslet selskapet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet. Det forklarer de med at markedet er utfordrende, og den nåværende finansielle situasjonen ikke er bærekraftig. – Bedringen i markedet går sakte og ratene er ikke på bærekraftige nivåer, skriver rederiet i meldingen. De ønsker å forbedre den totale likviditeten og soliditeten, og skape en robust langsiktig plattform for selskapet.