– En hard brexit er det verst tenkelige alternativet for norsk sjømateksport til Storbritannia, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Norges sjømatråds fiskeriutsending i Storbritannia, i en pressemelding. Han er spesielt bekymret for den delen av den norske sjømateksporten som går til britene via videreforedlingsland som Polen, Danmark og Nederland. – Siden Norge har en overgangsavtale med Storbritannia vil direkteeksporten av sjømat rammes i mindre grad, men jeg er svært bekymret for den indirekte eksporten som går via EU-landene, sier Asmyhr. I 2018 eksporterte Norge rundt 200.000 tonn sjømat til en verdi av 6,2 milliarder kroner til britene. Av dette ble 60.000 tonn eksportert indirekte via et såkalt transittland som videreforedler produktene. Boris Johnson, som blir innsatt som statsminister onsdag, har sagt at Storbritannia skal gå ut av EU 31. oktober, enten det blir med eller uten en avtale med EU. Asmyhr mener usikkerheten rundt hva som vil skje med handelen mellom EU og Storbritannia skaper nervøsitet i sjømatbransjen. – Det beste rådet jeg kan gi norske sjømateksportører akkurat nå er å holde tett dialog med sine britiske kunder, sier han.

Til nå har artsmangfoldet i havet blitt undersøkt på telletokt. Nå har forskere ved Norges arktiske universitet i Tromsø tatt i bruk nye analysemetoder ved hjelp av datamaskiner med enorm kapasitet. Disse kan gi svar på det samme som tellingen, bare på kortere tid, skriver Klassekampen. – Vi har prøvd å kartlegge sykdommer i lakseoppdrett og har gjennomført forsøk i Troms. DNA fra lakselus forteller oss hvor mye lus det er i anlegget, og telling viser at vi treffer svært presist, sier forsker Kim Præbel til avisen. I en vannprøve kan man også lete etter andre sykdommer, virus og parasitter oppdrettslaks rammes av, noe som betyr at man tidlig kan oppdage problemer som må behandles, skriver Klassekampen. Prøvene kan også vise hvilke arter som har vært i området, og i et vassdrag kan for eksempel prøvene vise hvordan næringsgrunnlaget er.

Mowi kjøper familiebedriften K. Strømmen Lakseoppdrett AS. Det kommer frem i en børsmelding fredag. K. Strømmen Lakseoppdrett, som holder til i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Selskapet har fire lisenser, hver med maksimalt tillatt biomasse på 780 tonn havbasert lakseproduksjon. Mowi kjøper bedriften for 790 millioner kroner. – K. Strømmen Lakseoppdrett ligger midt i vårt kjerneområde i region Midt. Vi har allerede mange gode lokaliteter i Nordfjord, og det potensielle oppkjøpet styrker Mowis posisjon i området, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog til Sysla. 30 prosent av kjøpesummen vil bli avgjort ved å utstede nye Mowi-aksjer og 70 prosent av kjøpesummen vil bli avregnet i kontanter. «Det potensielle oppkjøpet støtter vår langsiktige strategi om å være en verdensledende og integrert produsent av sjømatproteiner», skriver Mowi i børsmeldingen. I 2018 omsatte familiebedriften i Nordfjord for 170 millioner kroner, og hadde et driftsresultatet på minus 6,4 millioner kroner. – Vi tror vi kan forbedre dette resultatet i tiden fremover, sier Aarskog. I Hordaland og Sogn og Fjordane er det å kjøpe et oppdrettsselskap med eksisterende konsesjon nesten eneste mulighet til å utvide. Oppkjøpet er avhengig av godkjenning fra norske konkurransemyndigheter. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();

Fra dataskjermen på Bioreturs kontrollrom i Arna omgjøres fiskeslam fra oppdrettsnæringen til gjødselråvare. Herfra styres store slamrenseanlegg utplassert på landbaserte oppdrettsanlegg på Vestlandet. Maskinene samler opp og filtrerer fiskeslammet før det tørkes og fraktes til videreforedling. – Vi har kapasitet til å ta oss av alt fiskeslammet som produseres i Norge de neste tiårene, sier administrerende direktør i Bioretur, Steinar Wasmuth, til Sysla. Selskapet startet opprinnelig med å omdanne hestemøkk til gjødsel, men har det siste året konsentrert seg om å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. Foreløpig har Bioretur to gjenvinningsanlegg i drift i Fusa og på Stord. Ytterligere to anlegg er under bygging i Finnmark, der blant annet Lerøy og Grieg Seafood står på kundelisten, og flere er under planlegging. Store endringer for bransjen Før havnet fiskeslammet rett i fjorden. De siste ti årene har det kommet stadig flere krav om oppsamling fra landbaserte smolt- og oppdrettsanlegg. Håndtering av avfallet er imidlertid både kostbart og tidkrevende. – Handlingsrommet for å bli kvitt fiskeslammet blir mindre og mindre for oppdrettsnæringen, så dette vil bli en game-changer for hele bransjen. Samtidig er vi alene om å ta miljøansvaret rundt videreforedlingen og behandlingen av fiskeslammet etter det har forlatt anleggene, forteller Wasmuth. Fakta Forlenge Lukke Bioretur AS: Etablert i 2017. Lokalisert i Indre Arna, totalt 10 ansatte. 100 prosent eid av Lund Hovedgård AS, etablert i 2014. Behandler og videreforedler blant annet fiskeslam fra landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg til tørrstoff som brukes i gjødsel. Selskapet har en abonnementsordning over fem år der oppdrettsanleggene betaler en fast månedlig sum for å bli kvitt slammet, mens Bioretur tar investeringen og drifter de tekniske installasjonene som trengs. Har per juli 2019 to gjenvinningsanlegg hos Erko Settefisk på Stord og Sævareid Fiskeanlegg i Fusa kommune. To gjenvinningsanlegg er under bygging i Finnmark hos oppdrettsanleggene til Lerøy Seafood og Grieg Seafood. Ble i mai 2019 tildelt Aquaculture UKs bærekraftspris som går til det selskapet i havbrukssektoren som bidrar mest til miljøet, og samtidig er økonomisk og etisk bærekraftig. Ble i juni 2019 tildelt Avfall Norges gründerpris. Sikret kontrakter for cirka 30 millioner kroner i første kvartal i 2019. Brukes som gjødsel i Asia Det tørkede fiskeslammet inneholder blant annet sink og kadmium, noe som gjør at det ikke kan brukes i ubegrensede mengder eller i matgjødsel i Norge eller EU. Fiskeslam-pulveret er imidlertid rikt på fosfor og nitrogen. I Asia er dette mangelvare. Nylig inngikk selskapet en samarbeidsavtale med avfallsselskapet Høst, som har et pågående prosjekt i Asia hvor de tilbakefører organisk gjødsel. Det tørkede fiskeslammet fraktes fra oppdrettsanleggene i Norge med returtransport til Vietnam hvor det videreforedles og brukes til gjødsel for å fremskaffe fruktbar og dyrkbar jord. Høst-samarbeidet gir imidlertid ikke stor inntjening, ifølge Wasmuth. Transport og emballasje er nemlig dyrere enn kiloprisen på det tørkede fiskeslammet. Bioretur synes likevel samarbeidet er verdt å delta i. Inntektene henter de blant annet fra abonnementsordningene med oppdrettsanleggene. Oppdrettsselskapene betaler en fast månedspris for å bli kvitt slammet. TØRKET FISKESLAM: – Først trodde vi dette var en måte å bli kvitt noe vi ikke ville bruke i Norge, men det var feil. I Asia er det et reelt behov for å redusere kunstgjødselbruken, sier Wasmuth. Foto: Rune Sævig. Satser globalt Foruten Høst-samarbeidet er Bioretur også i forhandlinger om en rekke kontrakter i utlandet. – Vi har fått øynene opp for det internasjonale markedet. I Norge bader vi i organisk gjødsel og har et stort overskudd av fosfor, mens sør for ekvator er etterspørselen mye større. Vi må derfor tenke globalt, sier Wasmuth. Bioretur har sikret kontrakter for cirka 30 millioner kroner i første kvartal. – Vi har et håp om å omsette for 60–100 millioner kroner i året, sier Wasmuth, men understreker samtidig at dette ikke er lettjente penger. – Det ligger mye i investeringer, og vi har betydelig risiko med tanke på at vi står ansvarlige for drift, vedlikehold og garanti for det tekniske utstyret. Fisken på land blir større Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. De siste årene har det også blitt vanligere å produsere mer postsmolt, noe som innebærer at fisken blir større før den havner i merdene. Dette fører til at det produseres mer fiskeslam på land. – Å samle opp fiskeslammet er en ekstrautgift for oppdretterne. Samtidig kommer det stadig flere føringer fra myndighetshold om at oppdretterne må tenke bærekraft tidligere i prosessen, og det gleder oss, sier Bioretur-gründeren. Les også: Gjør butikk på hestemøkk og fiskeslam Tildelt internasjonal bærekraftspris I mai ble Bioretur tildelt en bærekraftspris under en stor havbrukskonferanse i Edinburgh. Et par uker senere ble Arna-bedriften også tildelt Avfall Norges gründerpris. – Det viktigste med tildelingene er kanskje at bransjen selv har valgt å sette fokus på at dette er en stor fremtidig utfordring. Samtidig er det en viktig anerkjennelse og motivasjon for oss som jobber her, og det er kjekt å føle at vi gjør noe bra, sier markedssjef Hermund Ramsøy.

Det skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding fredag. Nova Sea sikrer seg dermed fire utviklingstillatelser til sitt nye konsept, som de søkte om 1. november 2017. Hver av de fire tillatelsene er begrenset til 780 tonn maksimalt tillatt biomasse. «Edderkoppburet» spidercage skal være et semi-lukket anlegg med integrert bølgebryter og hivkompensering av merden. Prosjektets primære utviklingsmål er å utvikle ny teknologi som kan åpne arealer for havbruk i mer eksponerte områder ved å skape et miljø med vesentlig mindre bølgeenergi inne i merden enn det miljøkreftene skaper utenfor. Konseptet består av en sirkulær flytekrage som holder noten, mens flytekragen er omkranset av en bølgebryter. Fiskeridirektoratet avslo først søknaden til Nova Sea 26. oktober 2018 da de mente konseptet ikke kunne realiseres. Nova Sea klaget på vedtaket og sendte inn flere opplysninger om konseptet og fikk i dag gjennomslag for klagen. Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke Dette er utviklingstillatelser Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene. Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner. Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner. Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner. Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.

Oppdrettslaksen stammer fra anlegget til Sinkaberg-Hansen AS i Oksbåsen, opplyser Fiskeridirektoratet. Melding om rømningen kom mandag morgen, og tirsdag ble det gjennomført tilsyn ved anlegget. Oppdrettsselskapet er nå pålagt å drive gjenfangst av fisken utenfor de påkrevde 500 meterne fra anlegget, og det er iverksatt gjenfangst i sjøen og i vassdrag i regionen. Den aktuelle fisken har en snittvekt på rundt 2,6 kilo.

Denne uken ble Fishglobe sitt nye lukkede anlegg for postsmoltoppdrett løftet til sjø i Bamble av løftefartøyet Taklift. Den lukkede globen er bygget i polyetylen og kan romme 250 tonn laks. 200.000 smolt Fiskegloben skal nå slepes fra Bamble til Lysefjorden i Rogaland for installasjonsarbeid av teknisk utstyr. Fra første halvdel av august skal globen testes frem til fulle innsett av smolt i oktober, Da er planen å sette inn 200.000 smolt på 100 gram i anlegget. – Her skal smolten vokse frem til april 2020 og bli og bli én kilo, forteller daglig leder i selskapet Tor Hellestøl. Videre er planen å ha to sykluser i året, med årlige utsett i april og oktober. Det er Uponor Infra som har stått for byggingen av globen på verftet til OPD Group i Bamble i Telemark. 100 meter fra land Konseptet har vært utviklet over flere år. Anlegget som skal fylles med fisk i oktober er et såkalt postsmoltanlegg, og skal være en del av en FOU-konsesjon som Ryfish har, men skal driftes av Grieg Seafood. Selskapet bak anlegget, som også heter Fishglobe, ble opprettet i 2013 og har også søkt om tre utviklingstillatelser for et lignende konsept, hvor fisken kan vokse seg enda større. – Utviklingstillatelsene er for matfiskanlegg. Der er tanken at fisken skal kunne vokse til 5-6 kilo slaktevekt, sa daglig leder i Fishglobe Tor Hellestøl til Sysla i slutten av mai. Globen skal driftes av Grieg Seafood Rogaland og vil ligge om lag 100 meter fra land i Lysefjorden. Arne Berge i Fishglobe (fra venstre), Kari Karjalainen i Uponor Infra, Tor Hellestøl i Fishglobe og Geir Are Berg i Uponor Infra.

Søndag ble det oppdaget rømming fra en av havbruksselskapet SinkabergHansens oppdrettsmerder med 125.000 laks i Tosenfjorden i Bindal. Mandag startet SinkabergHansen gjenfangst med et 70 fots fiskefartøy, skriver Trønder-Avisa. Hvor mange laks som rømte de åtte til ti timene før hullet i merden ble oppdaget, er ikke avklart. – Fisk som rømmer permanent, er det siste vi ønsker. Derfor håper vi at både en innleid aktør, samt så mange fritidsfiskere som mulig, vil redusere antall laks på avveie, skriver konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen i en pressemelding. Den rømte fisken har en snittvekt på 2,6 kilo, er helt frisk og velegnet til konsumering. Selskapet skriver at fritidsfiskere som fanger laks i nærheten av anlegget, tilbys 300 kroner i dusør for hver fisk som fanges. Som dokumentasjon må de levere fettfinnen fra bakerst på ryggen til laksen.

Mannen ble truffet i hodet av skyvearmen i palleteringsmaskinen på fiskemottaket Global Egersund 5. oktober 2017, skriver Økokrim i en pressemelding. En arbeider hadde manipulert sikkerhetsanordningen på to dører slik at pakkemaskinen registrerte at sikkerhetsdørene var i lukket posisjon. Dermed kunne skyvearmen komme i bevegelse når det var personer inne i maskinen hvis den sto i «automatisk» posisjon. Fiskemottaket ble dermed også bøtelagt for brudd internkontrollforskriften, og har vedtatt boten på totalt 1,35 millioner kroner. Saken har vært etterforsket av Sørvest politidistrikt og Økokrim, men selskapet vedtok ikke oppreisningskravet på 150.000 kroner hver til avdødes kone, sønn og mor.

Lederne i laksepakkeriet på Sotra stiftet et nytt selskap på samme sted med samme kunder etter at de gikk konkurs. Men kun arbeiderne som ikke var organiserte i fagforeninger, fikk jobb i den nye virksomheten. De 45 arbeiderne følte seg diskriminert og stevnet laksepakkeriet for retten. Les også: 45 tidligere ansatte saksøker Sund Laksepakkeri: – Vi vil ha rettferdighet Arbeiderne krevde fast jobb, erstatning for tapt lønn og oppreisning for diskriminering. I den enstemmige dommen i saken mot Sund Laksepakkeri og Sund Laks, som falt fredag formiddag, har arbeiderne fått fullt medhold, skriver IntraFish. – Fagbevegelsen har fått fullt medhold i at motparten har brutt fortrinnsrett ved ansettelse etter konkurs, samt diskrimineringsforbudet mot fagorganiserte arbeidere, sier LO-advokat Fredrik Taarvig Wildhagen, som har ført saken sammen med kollega Edvard Bakke på vegne av de 45 fagorganiserte arbeiderne og Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Til sammen er laksepakkeriet dømt å betale nesten 20 millioner i kroner i erstatning til de 45 arbeiderne, ifølge dommen. I tillegg er arbeiderne tilkjent mellom 200-300.000 kroner i erstatning, samt at den tidligere arbeidsgiveren må i tillegg betale alle sakskostnader, skriver NRK.