Fiskeridirektoratet meldte tirsdag om atferdsendring og død laks ved to lokaliteter utenfor Tromsø, men opplyste senere samme dag at dette gjelder ytterligere ett anlegg.
– Prøver tatt tirsdag viser tilstedeværelse av Chrysochromulina-algen, men også av andre typer alger, sier kommunikasjonsdirektør Anette Aase i Fiskeridirektoratet til NRK.
Anleggene som er rammet er eid av selskapene Lerøy Aurora og Sjurelv Fiskeoppdrett.
Fiskeridirektoratet vet derimot ikke hvor stort omfanget er ennå, men ifølge Aase er det så langt observert noen hundre døde fisk.
Natt til onsdag kom Fiskeridirektoratets båt Rind til Tromsø, hvor den skal gjøre analyser av vannet ved anleggene.
Nær 8 millioner laks er døde som følge av dødsalgene, noe som har ført til tap på flere hundre millioner kroner for lakseoppdrettere i landets to nest nordligste fylker.
Fiskeridirektoratet meldte tirsdag om atferdsendring og død laks ved to lokaliteter utenfor Tromsø, men opplyste senere samme dag at dette gjelder ytterligere ett anlegg.
– Prøver tatt tirsdag viser tilstedeværelse av Chrysochromulina-algen, men også av andre typer alger, sier kommunikasjonsdirektør Anette Aase i Fiskeridirektoratet til NRK.
Anleggene som er rammet er eid av selskapene Lerøy Aurora og Sjurelv Fiskeoppdrett.
Fiskeridirektoratet vet derimot ikke hvor stort omfanget er ennå, men ifølge Aase er det så langt observert noen hundre døde fisk.
Natt til onsdag kom Fiskeridirektoratets båt Rind til Tromsø, hvor den skal gjøre analyser av vannet ved anleggene.
Nær 8 millioner laks er døde som følge av dødsalgene, noe som har ført til tap på flere hundre millioner kroner for lakseoppdrettere i landets to nest nordligste fylker.
Styrmannen til fisketråleren som tidlig i oktober 2016 satte trålen fast i sikkerhetssonen til Gullfaks C-plattformen i Nordsjøen, måtte i slutten av mai møte i Stavanger tingrett tiltalt for brudd på petroleumsloven paragraf 10–17 (se faktaboks).
Påtalemyndigheten la ned påstand om at den 45 år gamle styrmannen måtte dømmes til å betale 70.000 kroner i bot, samt til å betale saksomkostninger.
Selv nektet 45-åringen straffskyld.
Fikk hjelp
Fire vitner ble ført i retten. Blant dem var en representant fra fiskeridirektoratet som mente at det måtte legges til grunn at ikke bare trålen, men også fartøyet var innenfor sikkerhetssonen.
Det var mandag 3. oktober 2016 at den aktuelle fisketråleren fisket i området. Ifølge dommen er det allment kjent, både blant fiskere og i oljenæringen, at det ofte er mye fisk rundt en del oljeinstallasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
FAKTA: PETROLEUMSLOVEN PARAGRAF 10–17
Petroleumsvirksomhet etter denne lov skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk for slik petroleumsvirksomhet. Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet.
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser eller vedtak truffet i eller i medhold av denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.
Trålen satte seg fast i en trålavviserstolpe på 214 meters dyp cirka 133 meter innenfor sikkerhetssonen. Equinor, den gang Statoil, måtte bruke en ROV for å løsne trålen.
Første gang
Den tiltalte styrmannen skulle egentlig ikke vært på vakt da ulykken inntraff. Han ble kalt opp til broen fordi han aldri tidligere hadde trålt rundt sikkerhetssonen ved Gullfaks C. Da han kom til broen, hvor kapteinen var, var slepestrekene allerede lagt på kartet. Ifølge dommen var dette gamle streker, og det var disse styrmannen ble bedt om å følge.
Det var tiltalte som satt i førerstolen da trålen, på andre runde rundt installasjonen, satte seg fast.
I retten ble det likevel et tema hvem som egentlig hadde vakten på broen. Både styrmannen og skipperen var til stede.
Også skipperen har vært under etterforskning for forholdet, men saken mot ham skal ifølge dommen være henlagt på bevisets stilling. Rederiet til fisketråleren har ikke vært under etterforskning.
Frifinnelse
Retten kommer til at styrmannen må frifinnes. Grunnen er at det ikke kan ses bort fra hans forklaring om at han hadde frivakt forut for ulykken, men ble påkalt for opplæring på denne operasjonen.
I dommen vises det også til dekksdagboken hvor både tiltalte og skipperen av fisketråleren har notert den aktuelle dagen.
Retten peker også på at det var skipperen, som altså ikke var tiltalt i saken, som hadde lagt ruten som styrmannen fikk beskjed om å følge.
«Retten er etter dette kommet til at tiltalte ikke er å bebreide for brudd på sikkerhetssonen», skriver tingrettsdommer Bjørn Ristesund i dommen.
Oppdrettsanlegg som er direkte eller indirekte rammet av algeoppblomstringen, kan få fritak fra kravene om lavere maksimal lusegrense om våren og sommeren, skriver E24.
På denne årstiden senkes normalt lusegrensen fra maks 0,5 kjønnsmodne laks per fisk til maks 0,2.
Noen oppdrettere kan også få fritak fra kravet om telling av lakselus i en begrenset periode.
Søndag meldte Fiskeridirektoratet at det kan se ut til at algeoppblomstringen er på vei ned. Mandag er det ikke meldt om algerelatert dødelighet i Troms det siste døgnet. I Nordland er det tatt nye prøver i indre del av Ofotfjorden som viser at det er mye alger her.
– Det er meldt om noe dødelighet på Tortenneset i Ofotfjorden i Nordland søndag. Det er ikke meldt om dødelighet i Troms, opplyser Fiskeridirektoratet.
Det kan se ut til at oppblomstringen er på vei ned.
Det registreres generelt lavere antall alger, cellene er mindre i størrelse og det er observasjoner som tyder på at oppblomstringen eller arten er mindre skadelig, opplyser direktoratet.
De påpeker at det de siste dagene har vært høye konsentrasjoner av alger uten at det har medført til at fisk dør.
Det kan skje at algene blomstrer opp igjen i mindre områder, opplyser de videre.
Fiskeridirektoratets fartøy Rind skal fortsatt være i drift utover uka.
– Vi vil gjøre ny vurdering dag for dag og gradvis trappe ned beredskapen utover uka hvis situasjonen bedrer seg ytterligere.
Dødsalgene har krevd nær 8 millioner fiskeliv de siste ukene, noe som har ført til tap på flere hundre millioner kroner for lakseoppdrettere i landets to nest nordligste fylker.
I oktober skal den lukkede merden Fishglobe fylles med fisk og settes ut i sjøen i Lysefjorden i Rogaland.
200.000 smolt på 100 gram settes i anlegget, hvor de kan vokse til å bli én kilo, forteller daglig leder i Fishglobe Tor Hellestøl
– Nå er vi i sluttfasen i byggingen av selve globen som bygges i polyetylen. Så starter installasjonen av det tekniske utstyret. Anlegget skal så slepes til Oanes for omfattende testing før første innsett, sier Hellestøl til Sysla.
Lukket anlegg
Fishglobe er et lukket anlegg som er 22 meter i diameter, 19 meter høyt, 3500 kubikkmeter og kan huse 250 tonn fisk.
Målet med anlegget er å produsere postsmolt opp til en kilo, og bruke den lukkede merden til å beskytte fisken i den tidlige fasen i sjøen.
Det lukkede konseptet har vært utviklet over flere år. Anlegget som skal fylles med fisk i oktober er et såkalt postsmoltanlegg, som skal være en del av en FOU-konsesjon som Ryfish har, men skal driftes av Grieg Seafood.
I 2013 ble selskapet Fishglobe opprettet, og selskapet har også søkt om tre utviklingstillatelser for et lignende konsept, hvor fisken kan vokse seg enda større.
I 2016 fikk de 3 millioner kroner fra Regionalt Forskningsfond Vestlandet til testing og videreutvikling av anleggene.
– Utviklingstillatelsene er for matfiskanlegg. Der er tanken at fisken skal kunne vokse til 5-6 kilo slaktevekt, sier Hellestøl.
Selskapet har fått beskjed fra Fiskeridirektoratet at den lukkede globen er et av konseptene som faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser, som er myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett (se faktaboks), men venter fortsatt på endelig avklaring fra direktoratet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er utviklingstillatelser
Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene.
Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt.
Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.
Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner.
Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner.
Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.
100 meter fra land
I løpet av de neste årene vil planlagte investeringer i ny teknologi i havbruksnæringen ligge på rundt 10 milliarder kroner, viser er oversikt Sysla har utarbeidet.
– Vi vil få mye nyttig lærdom og erfaring fra det første postsmolt anlegget som skal til Ryfish. Det vil helt klart styrke konseptet vårt, sier Hellestøl.
Han forteller at globen som skal fylles med fisk er et lukket anlegg som er helt lukket i toppen. Anlegget er autonomt, komplett med fôrflåte og alt nødvendig utstyr om bord.
Postsmoltanlegget skal bygges av Uponor Infra i Telemark, mens leverandørselskapet Nessco skal levere kompressorer, lufttørkere, trykktanker og filtersystemer som skal sørge for dødfiskopptak og ventilstyring.
Nessco skal også levere en blåsemaskin som brukes til å tømme globen for fisk og transportere den over til brønnbåt.
Anlegget vil ligge om lag 100 meter fra land i Lysefjorden.
Flere aktører har pekt på at næringen selv kan ha skyld i algeoppblomstringen, blant annet fiskeripolitisk talsperson i Miljøpartiet de Grønne og tidligere fiskerisjef i Trøndelag, Alf Albrigtsen.
Forskere har likevel pekt på at det ikke har vært noe faglig grunnlag for å beskylde næringen, og det er nettopp denne sammenhengen forskere ved Havforskningsinstituttet nå har undersøkt. De konkluderer med at oppdretterne ikke kan klandres for algeoppblomstringen.
– Oppdrett kan umulig være årsaken til denne algeoppblomstringen. Det står forholdsvis lav tetthet av oppdrettslaks i disse områdene i forhold til mange andre områder i Norge, sier fagdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet til NRK.
Undersøkelsene tar utgangspunkt i en risikovurdering instituttet arbeider med, der forskere ser på effekter av næringssalter og organisk materiale ut fra norske oppdrettsanlegg. Saltene fungerer som mat eller gjødsel for algene.
– Når vi tar utgangspunkt i hvor mye fisk som står i disse områdene og regner hvor mye næringssalter som kommer ut, finner vi ut at det i beste fall bidrar til en vekst på 5 til 10 prosent alger, sier Boxaspen.
Hun legger til at forskerne likevel ikke kan utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang.
Lokalsamfunn flere steder i Nord-Norge begynner å merke ringvirkningene av algeangrepet som har tatt livet av 13.200 tonn med laks.
I Ibestad kommune går lakseslakteriet en uviss framtid i møte, etter at de to oppdrettsselskapene som leverer fisk dit er blant de hardest rammede av dødsalgen.
– Når slakteriet mister fisken, må de permittere. Det er snakk om rundt 30 arbeidsplasser, og det er klart at dette er stort for en liten kommune, sier Brustind, som er ordfører i den lille øykommunen i Troms, med rundt 1.400 innbyggere.
Droppet huskjøp
De merker tydelig at usikkerheten brer om seg.
– Dette får innvirkning på andre områder, på kjøp av tjenester, som gjør at andre bedrifter blir rammet. Det betyr at hele økonomien går ned i et lavere gir. Det treffer hardt, sier ordføreren.
Han gir et eksempel.
– I forrige uke var den en som skulle kjøpe hus i kommunen. Alt var klart og han skulle bare undertegne, men så ble det kansellert. Mange frykter hva som skjer, og da tør de kanskje ikke kjøpe det huset de hadde tenkt å kjøpe, sier han.
Unge familier
Daglig leder Ole Aksel Johansen ved slakteriet, sier at 22 av deres ansatte allerede er permittert. Dersom de ikke får tak i ny fisk, så må nærmere 30 permitteres fram til sommeren neste år.
– De to oppdretterne som leverer til oss, hadde satt ut 2 millioner laks som vi skulle jobbe med i åtte måneder fra juni til godt ut i mars. Nå sier de at 90 prosent av den fisken er død. Da har vi bare jobb for en liten måned, sier han.
For noen år tilbake tok de inn mange nye unge folk i arbeidsstokken.
– Det er gjerne par, som har kjøpt hus og fått unger som går på både skole og barnehage her. Det er knalltøft for dem å måtte finne en ny måte å tjene til livets opphold på, sier han.
Store verdier
Og Ibestad kommune er langt fra det eneste stedet som rammes hardt.
Salaks AS i Salangen har varslet at de kan bli nødt til å permittere mellom 25 og 30 ansatte til neste år etter at de mistet en tredel av neste års produksjon.
Det samme kan skje flere andre steder langs kysten av Troms og Nordland, men mange bedrifter jobber ennå med å få oversikt over situasjonen.
Mandag var fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i området for å se laksedøden med egne øyne. Foran en merd full av død fisk, påpekte han ringvirkningene dette er i ferd med å få.
– Det er enorme mengder fisk som er død, 13.200 tonn. Det er store verdier. Det er mange arbeidsplasser også som blir satt i spill. Vi snakker om slakteriarbeidsplasser, leverandører, de som jobber på oppdrettsanleggene. Dette er vondt å se, sier han.
Fiskeriministeren varsler tiltak for å bøte på skadene, men sier at departementet først må få bedre oversikt over behovene.
Milliontap
Tom Jarle Bjørkly i selskapet Mortenlaks, viste fiskeriministeren rundt på et anlegg hvor de har mistet mellom 850 og 1.000 tonn laks. Han anslår at de har tapt omsetning på mellom 140 og 160 millioner kroner.
Da er det klart at ringvirkningene blir store for et lite lokalsamfunn i Lødingen i Nordland.
– For lokalsamfunnet vårt betyr mindre aktivitet for alle typer tjenester vi benytter oss av, for fôrindustrien, veterinærtjenesten, dykkertjenester. Og selvfølgelig får det konsekvenser for slakterier i nærområdet, sier Bjørkly.
Han vil foreløpig ikke kommentere om de blir nødt til å permittere ansatte.
– Jeg er sjømatnæringens mann i regjeringen. Jeg har tenkt å stå side om side med dere og sørge for at vi får på plass ordninger nå som gjør at vi kommer videre, sa fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) da han mandag møtte oppdretterne i nord som er rammet av algeoppblomstring.
De siste ukene er 7 millioner oppdrettslaks døde av algen, og situasjonen er ennå ikke avklart. I salen i Svolvær satt mange av dem som har jobbet døgnet rundt for å redde laksebestandene sine, men likevel er over 13.200 tonn fisk gått tapt.
Varsler tiltak
Statsråden varsler at det vil komme tiltak for å hjelpe oppdretterne, men at det vil ta tid å komme fram til hva som vil treffe best.
Han nevner blant annet at det kan etableres bedre varslingssystemer, slik at man kan få bedre tid til å forflytte fisk neste gang algene dukker opp. I tillegg åpner fiskeriministeren for å innføre såkalt kompenserende MTB (maksimalt tillatt biomasse). MTB regulerer hvor mange tonn fisk oppdretterne har lov til å produsere, og dermed kan de som er rammet, kanskje få utvidede rammer.
– Vi åpner for endringer i regelverket og dispensasjoner for å hjelpe de som er rammet over kneika, for eksempel om man kan vente til fisken blir større. Slik at folk kan hente igjen noe av det tapte, sa Nesvik
Hundre trailere død laks
Ellingsen Seafood-sjef Line Ellingsen sier at de har valgt å vente med å sette ut smolt.
– Vi er helt avhengig av å få et bilde på hvordan algesituasjonen er slik at vi trygt kan sette ut smolten. Hvis vi ikke får gjort det, vil det få konsekvenser langt inn i 2020 og 2021. Vi er veldig glad for at statsråden er så tydelig på at dette er noe han prioriterer og at vi har alle tilgjengelige ressurser på denne saken, sier hun.
Line Ellingsen, daglig leder i Ellingsen Seafood. Foto: Torgeir Strandberg/Aftenposten
Ellingsen er opptatt av at trykket holdes oppe fremover og sier at selv om den akutte situasjonen er noenlunde under kontroll, har oppdretterne flere uker og kanskje måneder med unntakstilstand foran seg.
Ellingsen Seafood har mistet all fisk på en lokalitet, tilsvarende cirka fire måneders slakting og en omsetningsverdi på 250 millioner kroner.
– Det er blitt kjørt bort mer enn hundre trailere med død laks. Det har vært en veldig krevende situasjon. I tillegg hadde vi annen lokalitet som var veldig eksponert for algebeltet. Den fikk vi evakuert og berget fire måneder med slakting.
– En stor katastrofe
– Det er bra at fiskeriministeren stiller opp, og det skulle bare mangle. Det er en stor katastrofe, sier daglig leder i Ken Rune Bekkeli i Salangfisk.
– Vi har mistet en tredel av neste års produksjon. Det er alvorlig, men vi går ikke konkurs av den grunn. Situasjonen er selvfølgelig alvorlig for selskapene, men det er mye mer dramatisk for de samfunnene hvor selskapene holder til.
– Neste år må vi nok permittere mellom 25 og 30 stykker hvis ikke det kommer avbøtende tiltak, sier oppdretteren.
Hets i sosiale medier
Oppdrettere som er rammet av laksedøden i Nord-Norge, reagerer på hets og beskyldninger om at de selv er skyld i krisen.
Flere av oppdretterne som var på møtet i Svolvær mandag ettermiddag, gir uttrykk for at det er tungt å lese stygge kommentarer i sosiale medier midt oppi den vanskelige perioden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Over 7,5 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
Fredag losset brønnbåten Namsos 10.000 laks i Atlantis Subsea Farming sin første nedsenkbare merd.
Den såkalte Atlantis-merden ligger ved Gjerdinga i Nærøy kommune i Trøndelag.
Atlantis Subsea Farming, er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net.
Selskapet har utviklet et konsept for nedsenkbare merder, og ble i mars i fjor tildelt en utviklingstillatelse.
– Ett år ette tildelingen av utviklingstillatelsen går den første fisken i anlegget og det er vi ganske fornøyde med, sier prosjektleder Trude Olafsen.
Målet med de nedsenkbare merdene er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort.
– Vi har hatt våre utfordringer, og det er ikke enkelt det vi prøver å få til. Men det er nettopp derfor vi trenger utviklingstillatelsen. Den gir oss mulighet for å teste teknologien på en reell biomasse i tre generasjoner – det er vi glad for, sier Olafsen.
Ifølge selskapet er målet å ha merden mest mulig nedsenket og minst mulig i overflaten. Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én.
– Jeg har stor tro på at dette kan være en løsning på enkelte lokaliteter med tøffe forhold i overflaten. Vi har etter hvert mye erfaring med å holde fisken dypt i vanlige merder ved hjelp av dyp fôring og riktig lyssetting, og ser fordeler ved det i form av blant annet mindre påslag av lus. Hvis vi med teknologien fra Atlantis Subsea Farming i tillegg kan ta i bruk mer eksponerte lokaliteter, er dette en løsning for framtida, sier Finn Sinkaberg som er initiativtaker av prosjektet.
Her senkes Atlantis-merden. Foto: Thomas Sørø/SinkabergHansen
