Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030 En ny analyse fra BloombergNEF peker på at prisen for hydrogen produsert på fornybar energi vil stupe i løpet av de neste tiårene. Dette er et betydelig høyere anslag enn IEA forutså i juni. I rapporten «The Future of Hydrogen» spådde IEA en kostnadsreduksjon på 30 prosent innen 2030. Bloomberg forutser at kostnaden i 2050 vil være én dollar per kilo eller lavere, både i det konservative og optimistiske scenariet. Størst forskjell ser vi i 2030, der et konservativt estimat er rundt dobbelt så høyt som et optimistisk estimat. Hydrogen kan utgjøre en viktig brikke i omstillingen, for eksempel for industrien og for luft-, land- og sjøtransport der batteriteknologien i dag ikke er god nok. Politisk støtte er ifølge Bloomberg nøkkelen til å få i gang utviklingen. Bilde: Bloomberg Klar økonomisk fordel å begrense klimaendringene En ny studie fra National Bureau of Economic Research (NBER) viser at klimaendringer vil skade alle lands økonomi – uavhengig av landets økonomiske eller klimatiske forhold. I studien undersøkte forskerne data fra 174 land i perioden 1960-2014, skriver Reuters. For USA vil det, uten store politiske endringer, kunne resultere i tap av 10 prosent av BNP. Et business as usual-scenario der temperaturen øker med 4 grader vil kunne medføre mer enn 7 prosent tap i verdens BNP per innbygger innen 2100. Dersom vi holder oss innen rammene av Paris-avtalen vil tapet reduseres til nærmere én prosent innen 2100. Nordiske statsministre signerer klimaavtale på Island Få dager etter den mye omtalte minnestunden for Okjökull-isbreen på Island, møttes de nordiske statsministrene i Reykjavík for å signere en ny, grønn visjon for Norden. På møtet tirsdag satte statsministrene seg mål om å bli verdens første CO2-nøytrale region, skriver Politiken. Som en oppvarming til FN-møtet i New York 23. september, signerte statsministrene en oppdatert visjon for Norden i 2030, der målet er å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region. For å oppnå dette trekkes det frem tre strategiske prioriteringer som skal gjelde frem til 2024: Et grønt Norden – Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av samfunnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi. Et konkurransedyktig Norden – Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering. Et sosialt bærekraftig Norden – Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd. Deklarasjonen inneholder mange store ord, men mangler konkrete detaljer, skriver HBL. Der det spesielt er behov for handling gjelder avkarbonisering, forbruk, klima og miljø (les mer om SDG-utfordringer for Norden her). Selv om vi kan spørre oss i hvilken grad dette vil føre til konkrete endringer i de nordiske landenes politikk, er det relevant å merke seg at dette også skal gjennomsyre hele organisasjonen. Det betyr at arbeidet til alle ministerråd, arbeidsgrupper og institusjoner skal støtte opp om disse målene. Mye av arbeidet kan nok allerede i dag sies å på en eller annen måte rettes mot dette – men det gir likevel flere verktøy for å fremme en bærekraftig og klimavennlig agenda innad i det nordiske arbeidet. Erna Solberg på sin side rakk akkurat å signere dokumentet før hun måtte avbryte turen tidlig for å prøve å løse bompengekrisen her hjemme. «Grønn» finansiering av kinesisk kull? I løpet av første halvdel av 2019 bidro kinesiske finansinstitusjoner med støtte til kullrelaterte prosjekter på minst én milliard dollar gjennom grønne obligasjoner, melder Reuters. Dette skjer samtidig med at forbruket reduseres og prisen synker. Financial Times skriver at kullprisen i Kina er redusert til det laveste nivået på tre år. Fra 2012 til 2018 falt Kinas kullforbruk fra 68,5 til 59 prosent av den totale energimiksen. Kina har som mål å redusere dette til 50 prosent innen 2030. Men samtidig som andelen av totalen synker, ser det ut som total kapasitet vil øke, skriver Reuters. Skal Kina ha 50 prosent kull i energimiksen i 2050 – året der globale utslipp skal være netto null – vil det kreve en enorm innsats for CCS, karbonfangst og -lagring. Men teknologien er dyrere enn sol og vind både i dag og på lang sikt, ifølge Financial Times. Klima splitter stillehavsøyene Etter sist ukes møte i Pacific Islands Forum har søkelyset vært rettet mot Australia – og landets manglende ambisjoner på klima. Forumet møttes i Tuvalu, hvor samtalene nesten kollapset da Australia ville fjerne referanser til kull i en felles tekst, Kainaki II Declaration for Urgent Climate Change Action Now. Etter at teksten ble offentliggjort denne uken, kan vi se at kullet har forblitt urørt. IISD kaller likevel teksten den sterkeste felles uttalelsen på klima fra forumet. Uttalelsen fremhever blant annet behovet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, å nå målet om 100 milliarder USD årlig i klimafinansiering fra 2020, (over)oppfylle NDC-ene, og for G7 og G20-landene å kutte subsidier av fossile brensler. I 2020 ledes forumet av Vanuatu. Og i etterkant av årets møte har utenriksministeren Ralph Regenvanu adressert uenighetene. Han påpeker at de ikke kan kommunisere vidt forskjellige ting nasjonalt og regionalt, og ber Australia om å revurdere sitt standpunkt før forumet møtes i 2020: «we ask that Australia prepares well ahead of the next forum meeting in 2020 and comes to the table ready to make real, tangible commitments on climate change.» Men det er ikke bare i Stillehavet at klimahensyn skaper splittelse. Rekordantallet av branner i Brasils regnskog, og president Bolsonaros regnskogpolitikk, er dekket bredt i norske medier. Men alle har kanskje ikke fått med seg artikkelen  økonomiprofessor ved UiO, Bård Harstad, torsdag skriver i Financial Times om hvordan handelsavtalen mellom EU og Mercosur kan være med å redde regnskogen.

Vi står på forblåste Åkrasanden vest på Karmøy og skimter en havvindturbin der ute i havet. Det er den som tidligere het Hywind men som Equinor har solgt og den nye eieren har gitt nytt navn etter den greske vindguden Zefyros, vestvinden. Karoline Sjøen Andersen og Simon Næsse er havvind-entusiaster. På Åkrasanden var det mer enn nok vind-energi onsdag. Da vi var der kunne vi skimte vindturbinen i havet, men den er nok umulig å se på bildet. Foto: Marie Von Krogh Det var her havvind-eventyret startet i 2009, det som onsdag nådde en viktig milepæl da Equinor fikk tilsagn om milliardstøtte til utbyggingen av en havvindpark på Tampen i Nordsjøen, skriver Aftenbladet. Og det er Simon Næsse som snakker om havvind til Aftenbladet. Han er styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner som er lokalisert utenfor kysten av Karmøy. Han er også styremedlem i NOWC, Norwegian Offshore Wind Cluster. Les også: Fikk 2,3 milliarder – nå må Equinor-sjefen levere Bak dette navnet skjuler verdens eneste havvind-klynge. Og den viktigste virksomheten skjer altså her på Haugalandet. Og det er Simon Næsse som snakker om havvind til Aftenbladet. Han er styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner som er lokalisert utenfor kysten av Karmøy. Han er også styremedlem i NOWC, Norwegian Offshore Wind Cluster. Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr Bak dette navnet skjuler verdens eneste havvind-klynge. Og den viktigste virksomheten skjer altså her på Haugalandet. Simon Næsse i Metcentre på Karmøy ser for seg en rivende utvikling innen flytende havvind. Om noen år vil økonomisk støtte fra staten være unødvendig, og det vil åpne seg en kommersielt marked der Norge kan hevde seg dersom vi handler riktig i dag. Foto: Marie Von Krogh I vinden – Det er flott at Equinor nå får støtte til Hywind Tampen. Men for at Norge skal bli verdensledende innen havvind, noe vi absolutt kan bli, så må det investeres mye mer i teknologiutvikling og det må bygges flere pilotparker for havvind. Det nytter ikke å satse på subsidier i lengden dersom vi skal få kommersielt interessante havvind-løsninger som vi kan eksportere til hele verden, sier Næsse. – Havvindturbinen på Metcentre på Karmøy var lenge alene, men nå rører det voldsomt på seg i mange land. Spania og USA er på gang, og det er bare et tidsspørsmål før Frankrike og alle de andre virkelig store landene starter opp for fullt, sier han. Langt der ute står havvindturbinen Zefyros, tidligere Hywind Demo. Karoline Sjøen Andersen i Unitech og Simon Næsse i Metcentre står på Åkrasanden på Karmøy og gleder seg over at turbiner til havs er i vinden. Foto: Marie Von Krogh Enormt behov Han føler seg som en emissær innen havvind, og tror teknologien kan bli svært viktig i framtiden. – Det er 2,5 milliarder mennesker som bor kystnært og som har behov for ren, fornybar energi. Mange steder er det så dypt like utenfor kysten at det er umulig å ha vindturbiner som står på bunnen, og da er svaret flytende turbiner, akkurat det Norge foreløpig er best på. Da Equinor bestemte seg for å selge Hywind, tok selskapet Unitech Offshore over eierskapet. Les mer om testsenteret i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Metcentre Testsenteret for offshore vindturbiner ble etablert i forbindelse med Hywind, den store havvindmølla som ble satt opp av Equinor i 2009. Disse eier senteret: Equinor (35 pst) Rogaland fylkeskommune (35 pst) Haugaland Kraft (13 pst) Karmøy kommune (8 pst) Uni Research – NORCE Norwegian Research Centre AS (5pst) Andre 4 pst. Unitech vil være med – Etter at vi overtok tidligere i år, har vi åpnet den opp for alle internasjonale aktører som vil teste utstyret sitt her, sier Karoline Sjøen Andersen, daglig leder for Haugesunds-avdelingen til Unitech Offshore. For Unitech, som blant annet produserer avanserte elektriske kabler til offshore-industrien, er det svært interessant å være en del av utviklingen innen havvind. – Dette kan potensielt bli et viktig forretningsområde for oss i framtiden, sier Sjøen Andersen. Snart vil Metcentre utenfor Karmøy kunne ta imot enda flere og større vindturbiner. Flere interessenter har meldt seg og vil teste sine løsninger. Foto: Marie Von Krogh Avansert teknologi Vindturbinen Zefyros produserer 2,3 Mw strøm, nok til å forsyne 400 husstander i ett år. Men i framtiden vil mye større vindturbiner kunne samles i svære parker på kanskje 50 turbiner som er flere hundre meter høye. De vil ha behov for enorme strømkabler i nettverk og for å føre strømmen til land. Her ønsker Unitech Offshore å være et ledende selskap. – Ingen vindturbiner på samme størrelse i hele verden kan måle seg med Zefyros når det gjelder produksjonsprosent, altså hvor mye strøm den produserer over tid. Årsaken er den jevne vinden og den lave bølgehøyden her utenfor Karmøy. Google-dragen At Google X/Makani valgte nettopp Karmøy som sted for sin aller første testen av sin strømproduserende drage til sjøs, er ikke tilfeldig. Les også: Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor norskekysten Dragen kan produsere 600 kW strøm. Det er i følge Google nok strøm til 300 boliger. Foto: Makani – Her på Haugalandet har vi all den infrastrukturen som trengs, og en lang rekke bedrifter som kan offshoreteknologi på grunn av oljå, sier Næsse. – Dessuten har vi lite byråkrati sammenliknet med USA. Fra Makani tok kontakt med oss og til testen deres nå er gjennomført, tok det bare halvannet år. De fortalte oss at de sparte flere år på å gjøre dette i Norge i stedet for hjemme i California der et utall instanser måtte ha godkjent en slik test. Her er en lenke til videoen av Makani sin «strøm-drage»: Flere kommer Metcentre har alledere tiltrukket seg flere andre aktører som har planer om å teste ut større havvindturbiner som produserer mye mer enn Hywind/Zefyros. To eksempler er det danske selskapet Stiesdal med vindturbinen Tetrespar og Oslo-selskapet Dr. Techn. Olav Olsen med OO Spar.

Statlige Enova har invitert til pressekonferanse i Oslo torsdag ettermiddag. Ingen kommentarer vil bli gitt før pressekonferansen, og blant dem som vil være til stede er statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Temaet er støtte til Hywind Tampen. – Ingen kommentarer vil bli gitt før pressekonferansen, opplyser Enova. Men ifølge Teknisk Ukeblads kilder går staten inn med støtte på flere hundre millioner kroner for å realisere flytende havvind i Norge.

I den ene studien, som er publisert av Science Direct og satt sammen av forskere fra seks land, kommer det fram at Europa har plass til 11 millioner vindturbiner, nok til å produsere mer strøm enn verden forventes å bruke i 2050, melder NRK. Det Norge, Russland og Tyrkia som kommer best ut med hensyn til potensial til lands, der de beskrives som land med «lite vindenergi og store vindressurser – og masse plass». Havvind så det suser En annen rapport, Global Offshore Wind Market Report, lanseres onsdag av Norwegian Energy Partners under NORWEP Energy Conference. Ifølge den rapporten vil havvind i verden øke kraftig som energiressurs de kommende årene, i snitt med 24 prosent i hvert av de neste fem årene. Det vil i så fall innebære at en forventet installert kapasitet på 35 gigawatt i slutten av 2019 vil kunne være 85 gigawatt i 2024. – Dette er raskere vekst enn tidligere forventet, og en sammenligning med tidligere rapporter viser en akselererende markedsvekst, skriver sjef for NORWEPs arbeid med havvind og solenergi, Jon Dugstad i en epost til NTB. Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent Muligheter Ifølge Wind Europe kom i går 4,2 prosent av norsk energi fra vind, alt fra land, og havvind har til nå kostet mer å produsere enn det har vært verdt. Nå nærmer imidlertid kostnaden for havvind seg kraftprisen i markedet. Prisen på kraft produsert av havvindturbiner i Europa er ifølge NORWEP konkurransedyktig i stadig flere prosjekter. Større turbiner med høyere tilgjengelighet, nye kraftkabler, redusert installasjonstid og innovative vedlikeholds-løsninger bidrar til lavere kostnader, påpeker Dugstad, som mener det gir store muligheter for Norge. – I det raskt voksende markedet for havvind er behovet stort for leverandører med ekspertise fra offshore energivirksomhet slik vi kjenner det fra Norge. Det gir store muligheter for utvikling av en sterk norsk leverandørindustri for havvind, og vi tror norsk industri kan eksportere varer og tjenester til havvind for nærmere 50 milliarder kroner i et 10 års perspektiv, sier han. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:

Det er nettstedet Offshorewind som melder at testflygingen var vellykket. Sjefen i Google-selskapet Makani, Fort Felker, skriver på sin blogg at han er begeistret over at testen gikk bra. Se video lengre nede i saken! En milepæl – Dette har vært en milepæl for oss. Vårt samarbeid med norske interesser har vært svært positivt, og vi ser fram til flere flyginger i framtiden, skriver han. «Den lave vekten på Makanis løsning for flytende offshore-vind betyr at når den blir satt i kommersiell produksjon vil strømproduserende drager kunne skaffe elektrisk strøm til flere hundre millioner mennesker. Dette er de som lever langs kysten, der vinden er sterk og stabil, men der dybden gjør det umulig å sette opp vindturbiner som står på havbunnen». Testingen av dragene med vindturbiner på vingene har foregått i California-ørkenen, men nå er den testet til havs i Norge. Foto: Makani Revolusjonerende Aftenbladet har tidligere omtalt den revolusjonerende teknologien som baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden. Vingene på den svære dragen har påmontert åtte vindturbiner og disse produserer strøm som så føres ned til bøyen og videre i kabel til land. Sist uke svevde altså dragen for første gang på testfeltet utenfor Karmøy-kysten, i området der Equinor sin strømproduserende havvindmølle Hywind står i dag. Metcentre er vert Det er Marine Energy Test Centre (Metcentre) som drifter testområdet utenfor Sandve sør på Karmøy. California-selskapet Makani, som har jobbet med teknologien i over 10 år, har siden 2013 vært en del av Googles innovasjonsselskap X. Tidligere i år meldte selskapet at det nå er et selvstendig selskap eid av Alphabet, eierselskapet til Google, og at man har inngått et partnerskap med Shell om havvind-løsningen.

Oppe på dekk rusker en svak bris i håret til Sebastian Bringsværd. Det er blitt mye vind på ham i dag, men det er han vant med, skriver Aftenbladet. Bringsværd leder Equinors arbeid med flytende havvind. Nå har han akkurat kommet med en statusrapport på et arrangement på kailiggende Statsraad Lemkuhl under Arendalsuka, etter å ha gjort det samme på et annet arrangement noen timer tidligere. Beskjeden fra Equinor og Bringsværd er klar til de som ser for seg at Norge bør satse på havvind nå. – At ordningene for dette kommer på plass nå, er helt avgjørende for at Norge skal kunne være med på dette. Det er krystallklart. Internasjonalt er trykket så stort på flytende havvind nå, så dette kommer. Hvis Norge ikke er med nå, risikerer vi at toget har gått, sier Bringsværd. Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland. Tror på havvind for plattformer Bringsværd har spennende dager i Equinor om dagen. Han gleder seg over at det flytende havvindprosjektet Hywind Scotland etter to år leverer bedre resultater enn noe vindanlegg til havs som Equinor kjenner til i verden. Og så venter Bringsværd spent på om Enova vil støtte det norske søsterprosjektet Hywind, hvor elleve flytende havvindmøller skal gi energi til plattformene på feltene Snorre og Gullfaks. Equinor har søkt om 2,5 milliarder kroner, fordelt over flere år. En avgjørelse om prosjektet vil få avgjørende statsstøtte er ventet i løpet av høsten og Equinor og de andre partnerne i prosjektet skal ta en investeringsbeslutning i år. Da må tre ting på plass. Enova-støtten er en, kostnadsreduksjoner en annen, ti tillegg må det være enighet i blant eierne av feltene (lisenspartnerne) om en endelig investeringsbeslutning. Les også: Hywind Tampen-utbygging kan gi 3000 arbeidsplasser.  Resultatene fra Skottland, hvordan prosjektet er blitt utviklet videre og et tett samarbeid med Enova, gjør at Bringsværd er optimistisk for at Hywind Tampen – de flytende vindmøllene som skal gi strøm til olje- og gassplattformene – skal bli noe av. – Vi har hatt noen tøffe ambisjoner, for eksempel at kostnadene skal kuttes med opp mot 40 prosent. Det står vi ved, men det viktigste er at vi viser at vi klarer å øke produksjonen, få større turbiner og flere enheter og at det totalt gir en kostnadsreduksjon. Så langt ser det positivt ut, sier Bringsværd. Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Havvind trenger subsidier Like før sommerferien la regjeringen ut et forslag om å åpne områder for havvind. For at Equinor skal satse på mer havvind hjemme i Norge, blir det endelige resultatet her viktig. Og Equinors havvindsjef er klar på hva han må mener må skje for at flytende havvind kan bli en ny industrisatsing i Norge. For det første har utviklingen kommet så langt – Hywind-utviklingen til Equinor har selv nesten 20 år lang historie – at bransjen nå er kommet forbi behovet for at teknologien må testes i demonstrasjonsprosjekter. – Det vil vi være veldig tilbakeholdne med å støtte. Vi har ikke noe tro på det. Det er å trå vann, sier Bringsværd. Les også: Vil ikke etablere eget statlig selskap for havvind Nå er det snakk om å ta neste steg, inn i kommersialisering og industrialisering. Og da er det snakk om å få avklart hvilke rammebetingelser som gjelder – for eksempel skattemessige spørsmål – og visshet om at det er en forutsigbarhet for en slik satsing. – Det vi trenger nå er store prosjekter innen flytende havvind, for da kan vi få kostnadene ned. Et marked her hjemme vil være viktig for at vi og andre norske bedrifter kan satse på dette, og også lykkes ute i verden. Norge har fantastiske vindressurser, og de kan vi hente og etter hvert tjene penger på. – Og subsidier vil være en del av rammebetingelsene? – Det er helt at det må et element av støtte til hvis dette skal realiseres i den tidsrammen vi har nå. Sammen med den flytende havvindustrien har vi satt oss som mål at flytende havvind skal være konkurransedyktig med andre energikilder i 2030, sier Bringsværd. Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr

– De prøver å ta oss tilbake til en tid som ikke eksisterer lenger ved å bygge opp kullindustrien, sier Californias guvernør Gavin Newsom på en pressekonferanse tirsdag. Bakgrunnen for søksmålet er at delstatene mener at det nye regelverket er i strid med loven Clean Air Act. Alle delstatene som står bak søksmålet, er styrt av Demokratene. Det var i juni at den føderale etaten Environmental Protection Agency erstattet det gamle regelverket med nye regler som gir delstater mer rom til å oppgradere kullkraftverk. – Forskningen er ubestridelig: Klimaet vårt endrer seg. Isbreer smelter. Havnivåer stiger. Været blir mer og mer ekstremt, sa Letitia James, som er øverste leder for justismyndighetene i delstaten New York. På et valgkamparrangement tirsdag slo Trump fast overfor hundrevis av arbeidere ved en fabrikk i Pennsylvania at han vil stoppe «krigen mot energi». – Vi er den største energiprodusenten, og jeg er så stolt over det, sa presidenten.

Den første dagen av den politiske festivalen Arendalsuka, ble regjeringen og olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) kritisert for å være for passive og mangle en strategi for å bygge en fornybar industri i Norge, skriver Stavanger Aftenblad. På energikonferansen «The future og energy» som teknologiklyngen NODE arrangerte, ledet diplomaten Kai Eide an. Han skulle ønske at Norge, «som har vært så rause med å stimulere oljenæringen, var like raus med støtte til fornybar energi». Den tidligere NATO og Sverige-ambassadøren, ble etterfulgt av oljeservicegiganten Aker Solutions. Astrid Skarheim Onsum, som er sjefen for offshorevind, venter seg mye mer fra myndighetene. – Det vi opplever mangler fra norsk side er en tydelig og aggressiv ambisjon. Hva skal vi bruke norsk sokkel til og hvordan utvikler vi et hjemmemarked for flytende havvind. Ikke bare vi i Aker Solutions, men den fantastiske floraen av selskaper som er en del av vårt øko-system, er helt avhengig av et hjemmemarked, sa Onsum. – Vi håper på nasjonale ambisjoner for vindkraften. Vi ser at vi har naboer med voldsomme ambisjoner, sier Astrid Skarheim Onsum i Aker Solutions. Hun trekker fram Danmark og Storbritannia. Foto: Elisabeth Seglem Fra olje til vindeventyr Hun trakk linjene tilbake til starten på det norske oljeeventyret mot slutten av 1960-tallet. I dag er offshore vind-industrien i samme situasjon, mener hun. – Enova er et solid virkemiddel og har vært det i mange år. Men vi må tenke mye større. Vi må tenke skattesystemer eller refusjonssystemer som en har innen olje og gass. Jeg har ikke løsningen, men vi ønsker veldig sterkt en politisk debatt som er stor nok til å ta muligheten som er der for Norge nå, sier Onsum til Aftenbladet. De 150 som klarte å presse seg samme på en bryggeterrasse i Arendal, fikk en raskt en innføring i Aker-historien. Aker bygget opp kompetanse på design og produksjon av vannturbiner. Så å tok de kompetanse på design og bygging av skip til å bli verdensledende på design og på å levere flytende strukturer og systemer globalt. – Aker Solutions har vært med å levere mer enn 60 prosent av verdens store, flytende plattformer. Dette tar vi med oss når vi går inn i havvind, fortrinnsvis flytende havvind, sa Onsum. Aker Solutions ser fantastiske muligheter innen flytende havvind. Alle kurver peker rett opp, ifølge presentasjonen Onsum har med seg. – Det er vanskelig å se det for seg, sa hun. Grunnen til at etterspørselen tar av er en blanding av flere raktorer. Verden trenger mer fornybar energi, men i tillegg har det skjedd en revolusjon teknisk. Vindturbinene har økt kraften med 60 prosent mellom 2010–2016, ifølge Onsum. – Vi kan fange vanvittig mye mer kraft nå. Ved å plassere vindturbinene ute i havet drar en også nytte av vinden. Økonomien i regnestykkene blir bedre, argumenterer Onsum. – Hvorfor utvikler vi ikke vindressursen? Onsum avsluttet med å reflektere over posisjonen Norge har tatt – eller retter sagt ikke har tatt innen havvind. – Dette grubler vi mye over, sier hun smilende til olje- og energiministeren og de andre tilhørerne. På veggen trekker hun opp et kart over Norskekysten, et såkalt vindkart. Det er rødt og mørkerødt nesten over det hele. Det betyr, forklarer hun, at det blåser mye ute i havet vårt. – Når vi sammenligner med vindkart andre steder, ser vi at dette er verdens beste vindressurs. Vi er et utrolig heldig land som først har fått fiskerier, så hydrokarboner (olje og gass) og så har verdens beste vindressurs! Så det er et dilemma, mener Aker Solutrions-toppen. – Hva er det som skjer her? Hvorfor utvikler vi ikke denne ressursen? Hun er spent på havvind-høringen som pågår fram til 1. november. To havområder, utenfor Utsira og Hammerfest, er foreslått åpnet for større havvindutbygginger av regjeringen. – Det er i praksis ikke åpnet, men er lagt ut på høring, sier Onsum. Hun etterlyser en mye mer klar strategi for havvind. – Danmark og Storbritannia har vært krystallklare på hvor mye energi de forventet utvikles som havvind innen 2030. Vi mangler en tilsvarende plan, sier Onsum. 150 hadde presset seg samme på energikonferanse i Arendal. Olje- og energiministeren holdt innlegg. Foto: Elisabeth Seglem Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, sa energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets i Aftenbladet mandag. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test. Et av lendets fremst ingeniørmiljøer Dr. techn. Olav Olsen i en uttalelse til Olje- og energidepartementer (OED) at havvinden trolig kan klarer seg uten subsidier i løpet av 5 til 10 år. Kjell-Børge Freiberg (Frp) mener det foregår en revolusjonerende utvikling innenfor vindkraft til havs, og at Norge både kan og må spille en viktig rolle i denne utviklingen. Men det er et premiss for utbygging av fornybar energi i Norge at denne skal skje på markedsvilkår. Foto: Fredrik Refvem Må være lønnsomt Olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har vært klar på at en eventuell utbygging av fornybar energi må skje på markedsvilkår, det vil si uten omfattende statsstøtte. I Arendal sto han fast på dette standpunktet. Statsråden gledet seg over veksten i fornybar-produksjonen ute i verden. Norges rolle blir blant annet å bidra med gass i perioder med lite vind eller mangel på sol, fortalte han tilhørerne i Arendal, inkludert Aker Solutions havvindsjef. Norsk havvind ble ikke nevnt spesielt. – Det er åpenbart at det er masse muligheter innen havvind. Men jeg mener markedet ikke er i Norge, men ute i verden. Vi skal ha arealer tilgjengelig for å bygge ut i Norge, men ambisjonen må være ute i verden, sier Freiberg til Aftenbladet. – Vi ser det i dag Equinor og andre er til stede andre steder i verden allerede. Den største omsetningen innen fornybar i dag, er på havvindindustri. Så vi har en posisjon i dag, sier Freiberg. Han tror på utbygging i havområdene som regjeringen har foreslått åpnet for fornybar energi, blant annet utenfor Karmøy. – Jeg oppfatter at det er initiativ og interesse. Det skjer en rivende utvikling på området som Norge er en del av. Derfor er det viktig at Norge legger til rette. Men jeg er tydelig på vi må gjøre dette med klokskap, det er ikke helt konfliktfritt med havvind heller, sier Freiberg. – Vil vi se havvind på land eller til havs i Norge i framtiden? – Jeg tror vi vil få se havvind i Norge og vi vil se at det kommer vindkraft til lands, men i mindre grad en i dag.

«Flytende vind er i dag dyrere enn bunnfast vind, men vil i løpet 5–10 år nå samme kostnadsnivå som bunnfast», skriver ingeniørselskapet Dr.techn. Olav Olsen i en uttalelse til Olje- og energidepartementer (OED). – Jeg tror det kan bli billigere også, sier Trond Landbø, som er ansvarlig for selskapets Fornybar-satsing i Dr.techn. Olav Olsen AS. Fra olje til vind Selskapet, som har 90 ansatte på Lysaker utenfor Oslo og i Trondheim, spilte en sentral rolle da condeep-plattformene ble bygget fra midten av 1970-tallet. Selskapet har ikke bare designet Troll A, men ifølge Landbø, vært involvert i de fleste betongplattformene i verden – målt i betong. De siste årene har selskapet brukt erfaringen fra offshore olje og gass prosjekter har nå flere forskjellige konsepter og tekniske løsninger for offshore vind. Et av offshore-konseptene en stjerneformet, delvis nedsenkbar flytekonstruksjon som kan taues med tårn og turbin installert. Konseptet kan bygges både i betong og stål, samt som en hybridløsning, ifølge selskapet. 2. juli var en derfor en merkedag. Olje- og energidepartementet ba om innspill til sitt forslag om å åpne to havområder utenfor Karmøy og Hammerfest til fornybar energiproduksjon. – Jeg tror jeg var førstemann som svarte på høringen. Vi må utnytte vindressursene og utvikle industrien. Flytende havvind er det som egner oss best for oss, det er skreddersydd for norsk industri, sier Trond Landbø, som er ansvarlig for selskapets Fornybar-satsing. – Lønnsomt om få år – Å bygge ned kystnære strøk med vind i noen av de mest verdifulle områdene vi har, bør vi ikke gjøre. Og bunnfaste turbiner er ikke så aktuelt, sier Landbø. Olav Olsen AS argumenterer slik for at flytende havvind kan blir lønnsomt om ikke altfor mange år: 1. «Flytende vind har større potensial i forhold til turbinstørrelser (kan sammenstilles komplett ved land), og større potensial i forholdt til å redusere kost gjennom standardisering og industrialisering (slipper å tilpasse hvert fundament for variasjoner i bunnforhold og vanndyp)». 2. «Bare i løpet en håndfull demo-turbiner har man klart å komme betydelig ned i kostnader. Dette vil eskalere når man starter masseproduksjon og får bygget fabrikker som kan optimaliseres for samlebåndsproduksjon».

Havvind er et hett tema for konferanser for tiden. Både i Bergen og ikke minst under Arendalsuka blir dette tema. Så hett at da oljehovedstaden Stavanger skulle arrangere sin egen, måtte man vente til neste år for ikke å kollidere med andre, skriver Stavanger Aftenblad. Skal havvind faktisk bli et nytt, norsk industrieventyr, peker seniorrådgiver Thina Saltvedt i Nordea Markets, på noe helt annet enn konferanser. – Norsk oljeservice er verdensledende. Vi har også mulighet til å bli veldig gode på flytende havvindmøller. Men fortsatt er det en stund til disse er konkurransedyktige uten subsidier. Da må næringen håpe på mer politisk støtte, og at noen tør å ta litt risiko, sier hun. Bør ha marked hjemme Saltvedt er nå seniorrådgiver for bærekraftig finans i Nordea etter å ha vært en av Norges mest profilerte oljeanalytikere. For henne er det klart at det grønne skiftet – og en dreiing av norsk økonomi fra fossil til fornybar energi – vil kunne skje raskere med offentlige støttetiltak. – Vindkraft til havs er veldig spennende. En ting er at en kan unngå den voldsomt følelsesladde debatten som nå preger vindmøller på land. En annen ting er at havvindmøller er enorme og gir mer strøm. Og så kan vi bruke mye av kompetansen vi har i Norge. Men så er det jo sånn at vi allerede har mye ren produksjon av elektrisitet i Norge, og er godt dekket, og da blir presset for å begynne mye mindre. Slik ser Equinor for seg at det vil se ut med flytende vindmøller på norsk sokkel. Foto: Equinor/Montasje Equinor er med på en rekke vindmøllesatsinger i utlandet, men foreløpig ikke har noe tilsvarende i hjemlandet. Selskapet lanserte for et år siden Hywind Tampen – at elleve flytende vindmøller skal forsyne de fem plattformene på feltene Gullfaks og Snorre med kraft. Nå venter Equinor på svar fra Enova på en søknad om 2,5 milliarder kroner, som ved lanseringen av prosjektet utgjorde halvparten av investeringen. – Hywind Tampen er viktig. Det vil si noe om tempoet, om hvor mye myndighetene vil satse på flytende havvind. – Er det viktig med et hjemmemarked for at norsk industri skal lykkes med havvind? – At det er en fordel, er det ikke tvil om. For verft som skal bygge dette, vil det for eksempel være viktig for testing. Det gjelder for eksempel testing. Med slike anlegg ved norskekysten vil det også være mulig å bygge opp industrisatsinger på områdene hvor kraften kommer til land, så det ikke bare vil handle om energiproduksjon. Lunken finans Fra finanssiden er det ikke særlig interessant å gå inn i flytende havvind nå, mener Saltvedt. – Å tiltrekke privat kapital for å satse på noe som er så teknologisk usikkert, er veldig vanskelig nå. Investorer vil gå inn i noe for å tjene penger. Det er derfor offentlige støtteordninger er viktige, fordi de tar ned risikoen med å gå inn i noe som ikke er lønnsomt nå. Samtidig må det ligge langsiktige politiske planer til grunn. Næringslivet liker ikke politisk usikkerhet, så det må være en bred enighet. For at investorer skal se muligheter, kan en ikke risikere at neste regjering ikke vil ha vindkraft til havs. En god grunn for at politikerne skal satse på flytende havvind, er at fornybar energi tar raskere over for olje og gass – og at det fossile markedet blir mindre. – Kanskje vil utviklingen gå raskere enn en har sett for seg. Prisen på gass kan bli utfordret av at en får batterier som gjør at en kan lagre energien fra sol og vind, noe som til nå har vært et problem. Et eksempel er den nye løsningen til Tesla. Da vil fornybar kraft være mer selvstendig og en har ikke i samme grad behov for gass, sier Saltvedt.