– Hvis ikke Norge satser nå kan andre land ta den posisjonen. Her er det store muligheter, men så lenge vi har en passiv næringsminister kan vi gå glipp av dem, sier byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (Ap) til Sysla. Leverandørbedriftene på Vestlandet er verdensledende og sitter på unik offshore-kompetanse som kan gjøre havvind til et nytt industrieventyr, mener Valhammer. Han ser for seg at havvind kan bli det nye vi skal leve av, etter vannkraft og olje. Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder Det som mangler er viljen til å satse på havvind fra høyeste hold, mener Valhammer. – Vi er dømt til å mislykkes hvis vi fortsetter slik som regjeringen gjør. Vi mangler et lokomotiv som kan lede an. Enova ikke godt nok Norges største energiselskap, Equinor, er allerede i gang med å utvikle havvind for å elektrifisere sine egne felt. Hywind Tampen er Equinors første havvindprosjekt som skal sørge for fornybar energi i oljeproduksjonen. Tegning av hvordan Equinor ser for seg sin flytende havvindpark Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor har søkt om hele 2,5 milliarder kroner i støtte fra Enova. – Regjeringens virkemiddelapparat er begrenset. Det er bra det de har fått til med Enova, men det er ikke det vi trenge for å lykkes med havvind, sier Valhammer. Les også: Gulen kan bli havvind-mekka Årlig tildelinger fra Enova summerer seg imidlertid til snaue 3,2 milliarder. Hvis Equinor får tilslag på sin søknad blir det ikke mye igjen til de andre søkerne. Det mener Valhammer regjeringen må gjøre noe med. Han frykter Enova ikke har finansielle muskler nok til å støtte store havvindprosjekter og gjøre Norge til en ledende havvindnasjon. – Hadde Equinor fått støtte fra Enova for deres Hywind-prosjekt hadde de stukket av med hele potten. Jeg er sterk tilhenger av støtte til Equinors planer, men vi trenger også noen med mer muskler, sier Valhammer. Les også: Delte ut oljelisenser i område hvor Equinor planlegger stor vindpark Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa i midten av mai at det finnes muligheter for Enova til å støtte store enkeltprosjekter som Hywind Tampen. – Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sa Elvestuen til Stavanger Aftenblad. Ønsker et statlig selskap Valhammer etterlyser større planer for havvind og lanserer sin egen ide om et statlig selskap. – Man må etablere et statlig selskap som får ansvar for denne satsingen på vegne av fellesskapet. Det selskapet bør ha base i Bergen og kunne hente ut potensialet fra kompetansen som allerede finnes på Vestlandet. Selskapet må ha havvind som eneste område, og må ha nok kapital og vilje til å ta risiko. Premisset om et statlig eierskap sikrer felleskapet avkastning på investeringen, forklarer Valhammer. – Her må vi følge samme oppskrift som vi gjorde med olje og vannkraft. Gevinsten vil komme senere og da vil den tilfalle fellesskapet, sier byrådslederen i Bergen.

Energiselskapet OK, som inngår i Danish HydrogenFuel A/S, driver fire av stasjonene og bekrefter at de blir stengt. Det er hydrogenselskapet Nel som har levert teknologien bak tankstasjonen i Norge. OK er en del av danske Nel. Ifølge Nel er teknologien i Danmark en annen enn i Norge. Derfor bør det ikke være fare for en lignende eksplosjon ved danske stasjoner, sier Niels Ole Christensen til Ingeniøren. Nel stenger likevel stasjonene for sikkerhets skyld og anmoder danske bilister om å la tanken vare lengst mulig, da det ikke er klart når stasjonene vil åpne igjen. Alle ti stasjoner i Norge er også stengt etter ulykken i Sandvika.

Eksplosjonen var trolig i en hydrogentank og skjedde ved 17.30-tiden mandag ved en Uno-X-stasjon. Ifølge E24 opplyste konsernsjef Jon André Løkke i Nel om stengingen under en telefonkonferanse tirsdag morgen. – Det er for tidlig å spekulere i årsak og hva som har gått galt. Vår øverste prioritet er sikker drift av stasjonene vi har levert. Som en forholdsregel har vi stengt ti andre stasjoner midlertidig i påvente av mer informasjon, sier konsernsjefen. Tekniske undersøkelser Nel har levert systemet som produserer og fyller hydrogen på Uno-X-stasjonen i Sandvika. Stasjonene som stenges, ligger i Norge, Danmark og andre land, ifølge E24. Selskapet sendte natt til tirsdag to egne eksperter fra Danmark med charterfly for å bistå i arbeidet og å starte tekniske undersøkelser. – Området er trygt nå og vi er veldig glade for at det ikke skal ha skjedd noen personskader, sier konsernsjefen i Nel. Fall på børsen Etter få minutters handel på Oslo Børs tirsdag hadde Nel-aksjen falt hele 28 prosent, skriver E24. Den tok seg imidlertid noe opp og ble ved 9.30-tiden omsatt for 5,54 kroner, en nedgang på 21,4 prosent. Aksjen er så langt tirsdagens desidert mest omsatte, med en omsetning fem ganger så høy som Equinor, som normalt innehar denne posisjonen. Nel-aksjen har vært blant vinnerne på Oslo Børs de siste årene, og til tross for tirsdagens fall har den hatt nærmest en fordobling i verdi de siste tolv månedene. Sperringer hevet Fram til tirsdag morgen var avkjøringene knyttet til av- og påkjøring fra E18, samt rundkjøringene ved Kjørbo stengt. – Alle veisperringer er nå fjernet. Trafikken går som normalt, opplyste Oslo politidistrikt ved 7-tiden. Eksperter har jobbet på stedet for å lette på trykket i tankene. Dette arbeidet startet tidlig tidsdag morgen og tok rundt én time. Politi, brannvesen og representanter fra Uno-X-stasjonen har vært på stedet gjennom natten. To til legevakt To personer ble sendt til legevakten i Bærum med mindre skader, sier politiet til VG. Skadene kom som følge av at airbager ble utløst grunnet trykket fra eksplosjonen. E18 og E16 ble stengt i begge retninger etter eksplosjonen. – Jeg satt og spiste middag og har vel ikke hørt et så høyt smell før i mitt liv, fortalte Tom Laksfoss, som bor i området, til NTB mandag. Stengte hydrogenstasjoner I en pressemelding opplyser Uno-X, som eier hydrogenstasjonen, at de stenger sine to andre stasjoner av denne typen i Norge etter eksplosjonen. Stasjonene ligger i Åsane i Bergen og på Hvam i Skedsmo. Selskapet vet ikke årsaken til eksplosjonen. Heller ikke politiet kjenner til årsaken, ifølge operasjonsleder Cathrine Silju i Oslo politidistrikt.

NorSun har fått inn totalt 515 millioner for å øke produksjonskapasiteten på fabrikken i Årdal ved Sognefjorden, går det fram av en pressemelding fra NorSun tirsdag morgen. Selskapet produserer monokrystallinske wafere til ultra- høyeffektive solceller i fabrikken. Nå har de gjennomført en emisjon på 230 millioner kroner for å doble produksjonskapasiteten, innføre ny teknologi og redusere enhetskostnadene betydelig. Blant investorene som satser er Nysnø som har kontorer i Rosenkildehuset i Stavanger og er ledet av Siri Kalvig. Nysnø er et statlig investeringsselskap som gjør kommersielle investerer i teknologier og selskaper som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. «Nysnø Klimainvesteringer og ABN AMROs Energy Transition Fund investerer totalt 160 millioner, mens resten kommer fra eksisterende aksjonærer. Emisjonen følges av ytterligere 285 millioner kroner i lån og tilskudd fra Enova og Innovasjon Norge» heter det i meldingen fra NorSun. Wafere NorSun har produsert n-type monokrystallinske wafere til høy-effektive solceller i mer enn ti år ved produksjonsanlegget i Årdal som har en kapasitet på 450 MW per år. Nå er monokrystallinske wafere i ferd med å bli den nye standarden i solenergiindustrien, ifølge selskapet. – Produksjonskapasiteten vi har i dag, har vært utsolgt i lang tid, og økt kapasitet vil bli ønsket velkommen av kundene våre. Ny og vesentlig oppgradert produksjonsteknologi vil også bidra til at vi kan redusere enhetskostnadene og holde oss konkurransedyktige, sier Svenn Ivar Fure, CEO, NorSun. Fure. Etter emisjonen vil Nysnø og ABN AMRO være blant de største aksjonærene i NorSun, sammen med de eksisterende aksjonærene Scatec og Arendals Fossekompani, som også bidrar betydelig i emisjonen. Nysnø tilfreds – Solenergiindustrien vil forsette å spille en nøkkelrolle i avkarboniseringen av verdens energiproduksjon. NorSun har en unik posisjon og et meget lavt CO2-fotavtrykk som er gjort mulig gjennom teknologiforbedringer over mange år, samt et «state-of-the-art» produksjonsanlegg som drives med fornybar vannkraft. Vi er veldige positive til NorSuns framtidsutsikter og er glade for å kunne investere sammen med solide, nye og eksisterende aksjonærer, sier Eivind Egeland Olsen, Investeringsdirektør i Nysnø.

Danmark blir grønnere Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030. Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark. Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå. Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering. Klimapakke fra Joe Biden Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører. 2018 – nest verst på 60 år På Hawaii måles CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO2 det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO2 for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO2-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen. Hetebølger rammer Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde. Viva Chile! Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.

Danmark blir grønnere Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030. Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark. Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå. Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering. Klimapakke fra Joe Biden Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører. 2018 – nest verst på 60 år På Hawaii måles CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO2 det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO2 for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO2-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen. Hetebølger rammer Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde. Viva Chile! Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.

Lokale selvstyremyndigheter på de spanske øyene sier investeringen vil være på 860 millioner euro (8,43 milliarder kroner). Politikerne har vært i kontakt med selskaper om prosjektet siden desember 2017, melder E24. – Vi ser på Kanariøyene som et spennende område for flytende havvind og har presentert mulighetene vi ser til både lokale myndigheter på Kanariøyene og sentralt i Spania, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til avisa. Det mangler fortsatt en reguleringsplan fra sentrale spanske myndigheter. Det aktuelle stedet for utbygging ligger sørøst i havet utenfor øya Tenerife og vest for Fuerteventura. Et anlegg kan tidligst være i gang i 2024. Flere andre selskaper skal også være interessert i gigantutbyggingen.

Onsdag deltok Støre på en industrikonferanse i Bergen sammen med blant andre LO-leder Hans Christian Gabrielsen og nyvalgt Ap-nestleder Bjørnar Skjæran. Der tok han til orde for at norsk industri må gripe muligheten som ligger i et mer utslippsfritt samfunn. Samtidig gikk han til frontalangrep på systemet for opprinnelsesgarantert fornybar energi. Dette er et tiltak som ligger inne i EUs fornyelsesdirektiv. – Intensjonen er at en gjennom bestilling av kraft skal sikre at det produseres tilsvarende mengde fornybar kraft. Men det er en papirambisjon. Det er ikke en sammenheng mellom den garantien du får og det som faktisk skjer, sier Støre. DISKUTERTE INDUSTRI: Trond Mohn, selverklært sosialdemokrat. Foto: RUNE SÆVIG – Det leder ikke til noe Arbeiderpartiet foreslår nå i Stortinget at regjeringen sørger for at opprinnelsesgarantien ikke skal ha noen innvirkning på energiforbrukernes klimarapportering. Stein Lier Hansen, leder i Norsk Industri, har tidligere omtalt ordningen som «en horribel grønnvasking bare for at europeiske selskapers klimaregnskap skal se bedre ut. – Jeg har lyttet til Norsk industri, sier Støre. Han legger til: – Et kullkraftverk kan kjøpe et slags bevis om at de er dekket opp gjennom vannkraft, men så har det ingen sammenheng, sier Støre, og viser til at den fornybare kraften blir produsert uansett. – Et av våre fortrinn i Norge er at vi har ren kraft til industrien. 98 prosent av vår kraft til industrien er fornybar. Bedrifter i Norge kan med denne ordningen få en ekstra kostnad som vi ikke ser fører til noe som helst. – Hvor stort er dette problem for industrien? Det koster Alcoa 77 millioner ekstra i året. Og sannsynligvis leder det ikke til noe som helst. Det er et problem, sier Støre. MOTBAKKE: Jonas Gahr Støre fikk deler av olje- og gassindustrien på nakket etter landsmøtet i vår. Foto: RUNE SÆVIG Skuffet etter Lofoten-vedtak Industrikonferansen som LO og Ap arrangerte i Bergen onsdag er den første av totalt tre arrangementer i juni. De to neste finner sted i Ålesund og Mo i Rana. – Dette er noe vi vedtok å gjøre på seinvinteren, og som vi gjør for å løfte frem en satsing på industrien. Vi ønsker å få til en debatt mellom parti og fagbevegelse. Rundt 60 tillitsvalgte og politikere deltok på konferansen. Flere av dem la ikke skjul på at de var skuffet over Aps vedtak på landsmøte om å si nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja. Støre legger ikke skjul på at han har brukt mye tid på industrien etter landsmøte. Tirsdag meldte Dagbladet at det skal opprettes et nytt samarbeidsorgan mellom Fellesforbundet og Ap. Hensikten med det er å hindre fremtidige «LoVeSe-saker» og utmeldelser. – Jeg har som holdning at når det oppnår misnøye så skal vi snakke med folk. Etter Lofoten har jeg vært på mange industristeder. Jeg har sagt at hvis de vil påvirke, så må de si fra. De kan ikke bare regne med at de synspunktene blir ivaretatt. De må selv si fra, sier Støre. NYE STEMMER: AUF-leder Ina Libak kunne juble etter oljevedtaket under landsmøtet til Arbeiderpartiet i april. Foto: PEDERSEN, TERJE / NTB SCANPIX Meldte seg inn igjen En av dem som har vært misfornøyd med utviklingen i Ap er Roar Abrahamsen, leder av Avdeling 5 i Fellesforbundet. Han meldte seg i mars ut av partiet etter 30 års medlemskap. Under onsdagens konferanse kunne han fortelle at han nå har bestemt seg for å vende tilbake til sitt gamle parti. – At det nå opprettes et samarbeidsorgan mellom Fellesforbundet og Ap ble avgjørende for meg, sier Abrahamsen, som bare var partiuavhengig i knappe tre måneder. – Jeg har alltid vært en sosialdemokrat, sier han til Sysla.

I forrige uke ble det klart at mangeårig DNB-sjef i Bergen, Katrine Trovik, takker for seg i storbanken. Etterfølgeren, Roger Antonesen, har hatt en mangfoldig karriere så langt. I Bergen har han jobbet i restaurantbransjen, solgt biler for Kverneland og telefonitjenester for Telenor. Siden 2006 har han vært ansatt i DNB. – Hvorfor ville du ha denne jobben? – Det handler jo litt om familie. Jeg har flyttet mye på meg for jobben de siste årene og jeg tror det er enklere å tenke i et lengre perspektiv når jeg bor og jobber i samme by. Det handler imidlertid også om det profesjonelle nettverket mitt, som er større her, sier Antonesen på sin første dag i ny jobb. – I tillegg betyr det store miljøet i DNB i Bergen mye. Her er det en komplett bredde. Og den slagkraften og potensialet som ligger her er en viktig motivasjon, legger han til. Både olje og fornybar energi I den nye stillingen vil Antonesen ha ansvar for bedriftskunder fra Arendal til Kristiansund. I tillegg skal han ha et nasjonalt bransjeansvar for fornybar energi og olje for de små og mellomstore bedriftene innen disse sektorene. – Du har ansvar for både olje og fornybar energi, og du sier du har lengre perspektiv i jobben. Hvordan tror du ting ser ut om noen år? Hvor er utfordringene og hva er mulighetene? – Innen oljeservice peker pilene i riktig vei nå. Men det er viktig å ha med seg at det er en bransje som fremdeles har utfordringer, til tross for at oljeprisen er på et fornuftig nivå. De sliter med arbeidskapitalen sin, og marginpresset er enormt. Vi er trygge på at dette er en bransje som skal ha en positiv fremtid, men alle er ikke over kneiken, sier Antonesen. Men den nye DNB-sjefen i Bergen påpeker at den kanskje største utfordringen for bransjen nå, er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. – Sliter med å få dem tilbake – Jeg fikk nettopp tilbakemelding fra Stavanger om at arbeidsledigheten der er normalisert. Og likevel forventer de at det blir behov for tusenvis av nye stillinger i tiden som kommer. Da må vi hente arbeidskraft fra utlandet. Antonesen legger til at utviklingen er paradoksal, hvis man husker de store kuttene som kom i kjølvannet etter oljeprisfallet i 2015. – Da måtte de kutte utrolig med mennesker. Nå sliter de med å få dem tilbake igjen, sier han. – Hvorfor sliter de med å få dem tilbake tror du? – Det er nok mange ulike svar på det spørsmålet. I noen tilfeller kan det ha noe å gjøre med at folk nettopp tenker langsiktig. Kanskje de spør seg om de har tro på dette, gitt de miljøkravene og forventningene som er rundt oss. Det kan jo ha en sammenheng, sier han. VELKOMMEN HJEM: Roger Antonesen har jobbet flere år i DNB i Bergen før han ble leder på andre steder i landet. I forrige uke ble han ønsket hjertelig velkommen tilbake. Foto: GEIR MARTIN STRANDE Tror på vind Fornybar energi er noe både DNB og Antonesen snakker mye om. – Dette er noe vi har kjempestor tro på. Vind og sol er fremtidsrettet. Men utviklingen innen vind er kanskje det viktigste her i vest nå. Det er utrolig effektivt, og hundre prosent fornybart. – Men ikke helt ukontroversielt? – Dette er en samfunnsdebatt. Hva er kostnaden for miljøet med å sette ut disse vindmøllene og bygge infrastrukturen. Det er litt av utfordringen. Men det å produsere kraft med nullutslipp, det må vi få til. Ville satset på fornybarsiden – Hvis en ungdom som skal ut i jobb eller utdanning spør deg hvilken bransje hun eller han skal satse på, hvilke råd gir du? – Da er du igjen inne på det med miljøperspektivet. Tenker du langsiktig, er fornybarsiden den jeg ville satset pengene mine på hvis jeg var ung i dag. – Men du sier samtidig at oljeservice skal leve lenge, hvordan skal dette gå opp? – Mange av disse bedriftene skifter ressursene sine over fra olje til fornybar, se bare på Equinors satsing på dette området. Og jeg tror det blir avgjørende å klare å gjøre begge deler i en periode.