Denne uken ble årets opptak til høyere utdanning klart. Søkertallene viser en økning i antall søkere til maritime fag på 15 prosent på landsbasis. Aldri før har flere søkt maritime utdanninger. Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) går søkertallet til maritime fag opp 18,5 prosent fra i fjor. Ved campus Haugesund har mastergraden i maritime operasjoner hatt en økning på hele 69 prosent. – Signalene fra næringen er at det er mindre krevende tider, kombinert med godt inntak av kadetter til rederiene, noe som kanskje kan forklare oppsvingen. Alle kadettene ble tatt ut til et rederi i fjor, sier prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik. Nytt studie svært populært Blant de maritime fagene er det splitter nye bachelorprogrammet i maritime management ved HVL svært populært. Studiet er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, NTNU, UiT og Høgskolen på Vestlandet, og er startet opp etter innspill fra maritimt næringsliv over hele landet. Equinor fikk 3000 søkere til 150 jobber Da søkertallene ble klare i april, hadde 164 søkere studiet som førsteprioritet, og 63 har nå fått tilbud om plass. 49 søkere står fortsatt på venteliste. Mer attraktiv for bransjen Maria Eike Hustoft (21) fra Vats i Rogaland er kadett og en av studentene som nå er tildelt plass på det ettertraktede studiet. Til tross for noen krevende år for næringen, har Hustoft vært fast bestemt på å ta maritim videreutdanning etter dekksoffiserutdanningen ved Fagskolen Rogaland. Da hun hørte om det nye bachelorstudiet i maritime management, syntes hun det virket som en god mulighet. – Det virker som man blir litt mer attraktiv på sjøen med denne utdanningen. Jeg håper jeg kan bli en litt mer ettertraktet styrmann, og at jeg får litt flere bein å stå på, forteller hun. Maria Eike Hustoft har søkt seg inn på den nye bachelorutdanningen i maritime management ved HVL. Foto: Privat Kan kombineres med relevant jobb Utdanningen er spesialtilpasset søkere med toårig maritim fagskoleutdanning og foregår på deltid over fire år. Dette gjør det mulig for studentene å kombinere utdanningen med jobb til sjøs eller i landbasert maritim næring. Hustoft var lærling i Solstad i to år, før hun gikk to år på dekksoffiserskolen. Hun synes det nye studiet er et godt tilbud for fagskoleutdannede. – Det er bra at vi med fagskolebakgrunn også kan få være med i høyskolemiljøet. Det er noe vi har lengtet litt etter, og jeg tror ikke det er så mange som hadde orket å begynne helt på nytt for å ta en høyskoleutdanning, så det er fint at vi nå får denne sjansen, mener Hustoft. Det at næringen nå ser ut til å gå bedre tider i møte, mener kadetten er ekstra motiverende. Nå håper hun å få jobb ved siden av deltidsstudiene. – Det var litt stas å komme inn på førsteinntaket, særlig med tanke på at det var såpass mange søkere, sier hun. Vil øke populariteten I 2011 satt Kunnskapsdepartementet i gang satsingen MARKOM 2020 for å styrke de maritime utdanningene faglig og i popularitet. De har sett på alt fra fagskole til doktorgrader. – Det er rett og slett oppsiktsvekkende å se den store interessen for høyere maritim utdanning. Søkertallet til det nye bachelorprogrammet i maritime management er langt over våre forventninger, uttalte prosjektleder for samarbeidsprosjektet MARKOM 2020, Jørn Kragh da søkertallene ble klare i vår.

Tidligere har Hareide uttrykt seg kritisk til en amerikansk koalisjon, men er annerledes stilt til en britisk koalisjon, skriver Klassekampen. – Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet, sier Hareide, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. – Kan eskalere konflikten Han har ment at en amerikanskledet koalisjon vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Bakgrunnen er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran. – Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide. Han mener Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart. – Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier den tidligere KrF-lederen. Knut Arild Hareide, her under KrFs landsmøte i april, er betydelig mer positiv til det britiske initiativet enn det amerikanske. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Nei fra flere SV og Rødt har gått imot det amerikanske initiativet og er også negative til det britiske. – Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier SV-representant Petter Eide til Klassekampen. Også MDG er negative. Norge vurderer det britiske forslaget om å delta i en europeiskledet operasjon, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de planene. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sa statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet til NTB tirsdag. Tatt i arrest Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli.

Tidligere har Hareide uttrykt seg kritisk til en amerikansk koalisjon, men er annerledes stilt til en britisk koalisjon, skriver Klassekampen. – Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet, sier Hareide, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. – Kan eskalere konflikten Han har ment at en amerikanskledet koalisjon vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Bakgrunnen er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran. – Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide. Han mener Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart. – Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier den tidligere KrF-lederen. Knut Arild Hareide, her under KrFs landsmøte i april, er betydelig mer positiv til det britiske initiativet enn det amerikanske. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Nei fra flere SV og Rødt har gått imot det amerikanske initiativet og er også negative til det britiske. – Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier SV-representant Petter Eide til Klassekampen. Også MDG er negative. Norge vurderer det britiske forslaget om å delta i en europeiskledet operasjon, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de planene. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sa statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet til NTB tirsdag. Tatt i arrest Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er blitt orientert om de fransk-britiske planene om en militær innsats for å sikre trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet. Det opplyser statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sier hun til NTB. Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Tidligere har regjeringen fått en henvendelse fra USA om et engasjement i Persiabukta for å bedre sikkerheten for internasjonal skipsfart. Hvordan Norge skal svare, er under vurdering. Europeisk-ledet eskorteordning – Norge søker mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte, sier Skogen. Den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt skisserte mandag planer om en europeisk-ledet eskortetordning for å sikre skipsfarten i området. Hunt understreket da at Storbritannia ikke stiller seg bak USAs linje om å legge «maksimalt press» på Iran. Får støtte fra flere land Tirsdag ble det kjent at Frankrike, Italia og Danmark støtter Storbritannias plan om en eskorteoperasjon i Persiabukta. Støtten fra de tre landene står i skarp kontrast til den lunkne mottakelsen som europeiske allierte ga USA da Washington tok til orde for en lignende idé i forrige måned. Argumentet den gang var at europeiske land fryktet de ville bidra til å forverre spenningen mellom USA og Iran. – Storbritannias anmodning, fremfor USAs, gjør det enklere for europeerne å stille seg bak dette, sier en høytstående EU-diplomat til Reuters. – Frihet til å navigere er avgjørende, og dette er separat fra USAs kampanje om å legge maksimalt press på Iran, uttaler vedkommende. Storbritannias forslag omfatter verken EU, NATO eller USA direkte, opplyser tre høytstående EU-diplomater etter tirsdagens møte, som var det første formelle EU-møtet etter at britenes utenriksminister Jeremy Hunt la fram sin plan i Parlamentet mandag. Iransk svar Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli. Ønsker ingen konfrontasjon Saken har vakt skarpe reaksjoner i europeiske land, men de europeiske allierte er lite villige til å legge seg på samme harde linje som USA overfor Iran. Hunt understreket mandag at London ikke har til hensikt å konfrontere Iran, til tross for at landet tar til orde for en militær innsats. Tysklands utenriksminister Heiko Maas har også uttalt at det ikke bør tas skritt i retning av en opptrapping. Verken Tyskland, Storbritannia eller Frankrike vil følge USAs tilnærming overfor Iran, sa han mandag.

– Markedet er fremdeles krevende for offshorerederiene når det gjelder inntjening. Selv om vi har sett en endring i markedet den siste tiden, er det langt fra friskmeldt, sier driftsdirektør i Bømlo-rederiet Eidesvik, Jan Lodden til Sysla. Aksjekursen til Eidesvik Offshore har rast de siste årene. I fjor tapte Bømlo-rederiet 317 millioner kroner. I likhet med de andre aktørene i bransjen, har inntjeningen falt så lavt at Eidesvik har måttet ta av kontantene for å betale renter og avdrag. For første gang siden 2016 har rederiet nå tatt alle forsyningsskipene sine ut av opplag. – Heldigvis er markedet litt bedre i år enn i fjor, sier Lodden. Måtte selge skip Gjennom oljekrisen har Bømlo-rederiet hatt tre av totalt ni forsyningsskip i opplag. Det har vært tøffe år for rederiet, som underveis har besluttet å selge forsyningsskipet «Viking Nereus», samt «Viking Dynamic», som rederiet hadde på management. I sommer ble imidlertid det siste forsyningsskipet tatt ut av opplag. Da hadde «Viking Athene» lagt i opplag siden 2016, mens «Viking Lady» hadde lagt i opplag fra 2016 til februar 2018. Lodden mener det er langt igjen før markedet kan friskmeldes. – Selv om ting ser litt lysere ut nå, kjemper vi dag for dag for å overleve. Går vi ni måneder tilbake hadde vi bare kontrakter på to av totalt syv forsyningsskip inn i 2019. Nylig fikk «Viking Avant» forlenget kontrakt med Equinor for tre år fra 1. januar 2020. Ytterligere tre forsyningsskip har nylig fått lengre kontrakter for å støtte rammekontrakten som Bømlo-rederiet har fått med Aker BP. – Kontraktene med Aker BP har noe lenger horisont enn det vi har sett hittil i oljekrisen med tolv måneder på to av skipene og seks på det tredje, forteller Lodden. Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten  Han forteller at styret trolig hadde sagt nei så sent som i januar til å ta «Viking Athene» ut av opplag. – Utover våren har vi sett at aktiviteten har tatt seg opp, og at det er etterspørsel av tonnasje. For norsk sokkel skal riggaktiviteten opp fra 24 enheter til 30–31 enheter i inneværende år, og det betyr flere muligheter for oss, sier Lodden. Frykter utenlandske aktører kan kjøpe opp rederier Dersom ikke inntjeningen blir bedre, frykter imidlertid Lodden at flere norske offshorerederier står i fare for å bli kjøpt opp av utenlandske aktører. – Vi har fått til en refinansieringsavtale ut 2022, og hvis ikke inntjeningen øker innen den tid, må vi ta en ny runde med bankene og aksjonærene våre, sier han. Lodden mener at store aktører som Equinor også må ta en del av ansvaret for at de norske offshorerederiene skal overleve. – Når Equinor har så stor andel av markedet må de også ta ansvar og være bevisst på hvordan de behandler leverandørkjeden sin, dersom de ønsker å beholde leverandørene sine de neste ti årene. I Sysla-podkasten Det vi lever av diskuterer driftsdirektøren fremtiden for norske offshorerederier med sjefen for Marine i Equinor, Morten Sundt. Hvordan offshorerederiene skal klare å møte bærekraftsmålene i årene fremover er også tema i denne episoden. Du kan høre hele podkasten her:

Leger Uten Grenser meldte i helgen at de gjenopptar redningsoperasjoner i Middelhavet i samarbeid med den maritim-humanitære organisasjonen SOS Mediterranée. De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid. Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen. – Få redningsfartøy i området Ifølge Leger Uten Grenser har mer enn 8000 forsøkt å krysse Middelhavet så langt i år. 426 personer har omkommet i forsøket på å krysse havområdet, og det er svært få redningsfartøy i området, ifølge organisasjonen. Leger Uten Grenser vil ha ansvaret for de medisinske og humanitære behovene på «Ocean Viking» under redningsoppdraget. Organisasjonen har en lege, to sykepleiere, jordmor, logistiker, tolk, humanitærrådgiver, kommunikasjonsrådgiver og feltkoordinator som om bord. Plass til 200 migranter SOS Mediterranée vil være ansvarlige for søk- og redningsarbeidet, og har 12 mennesker om bord. Mannskapet på båten består av ni personer som er ansatt av Høyland Offshore, skriver Leger Uten Grenser i en e-post til Sysla. 32 år gamle «Ocean Viking» er nå fullt utstyrt for å utføre søk- og redningsarbeid, med tre hurtiggående, mindre redningsbåter om bord. Skipet har også en klinikk for konsultasjoner og helsehjelp. «Ocean Viking» er et såkalt standby-offshorefartøy (ERRV) og er bygget for å kunne redde opptil 300 oljearbeidere i Nordsjøen ved en større ulykke. Skipet har nå kapasitet til å ta om bord rundt 200 emigranter, melder den humanitære organisasjonen. Bergen som hjemmehavn Lege og president i Leger Uten Grenser, Karine Nordstrand, skriver i en e-post til Sysla at de har vært i dialog med norske myndigheter om skipet. – Vi tok kontakt med norske myndigheter i forkant og informerte om våre planer om å gjenoppta søk- og redningsinnsats i det sentrale Middelhavet. Vi informerte samtidig om at skipet vi bruker er registrert i Norge, skriver Nordstrand. «Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. Fartøyet er nå på vei til det sentrale Middelhavet, og er ventet å ankomme området i slutten av måneden. Tirsdag formiddag var skipet på vei gjennom den Den engelske kanal, ifølge sporingstjenesten Marine Traffic. Skjermdump Marine Traffic Kan bli om bord over lengre tid Når et skip har reddet mennesker i havsnød skal det ifølge havretten gå til nærmeste trygge havn. Ettersom redningsarbeidet vil bli gjort i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta. Disse landene har imidlertid flere ganger nektet redningsskip med migranter om bord å anløpe havnene. Redningsskipene har derfor måttet vente i flere dager og uker før de har kunnet sette migrantene i land. «Ocean Viking» er derfor blitt bygget om for å kunne håndtere en eventuell situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode, skriver Leger Uten Grenser. Høyland Offshore vil ikke kommentere oppdraget for de humanitære organisasjonene.