Kategoriarkiv: Offshore.no

Fagforening reagerer på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene 

I mars i år opplyste Helsedirektoratet om at alle reisende som kommer til Norge skal i karantene i 14 dager, uavhengig om de har symptomer eller ikke.  Det gjelder også offshorearbeidere på norsk sokkel, hvor en av ti har utenlandsk bakgrunn. Men Regjeringen har gjort unntak for svenske og finske arbeidere: «Personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge trenger ikke å oppholde seg i karantene i 14 dager når de er i arbeid», heter det i forskriften om smitteverntiltak. Unntaket gjelder ikke danske arbeidere.  – Vi ser karantener i alle varianter. Det er uholdbart og lite respektfullt, mener fagforeningen Industri Norge.  – Vi har blant annet sett at ansatte bosatt i utlandet i noen tilfeller sendes rett på arbeid mens de i andre virksomheter pålegges alt fra 7 til 14 dagers karantene for å få lov til å reise offshore. For underleverandørene oppleves det særlig vanskelig når ansatte blir utsatt for ulikt karanteneregime, avhengig av hvilket operatørselskap man er i arbeid for, sier Lill-Heidi Bakkerud, nestleder i Industri Energi, i en pressemelding.  Forskjell mellom svenske og danske arbeidere – Det skaper stor frustrasjon og irritasjon blant de ansatte, sier Frode Alfheim, forbundsleder i LO-forbundet Industri Energi.   Fagforbundet har fått mange klager fra offshorearbeidere som mener dagens regler ikke er holdbart. Blant annet er det flere som reagerer på at det er «en forskjell» på smitteutviklingen i Sverige mot Norge og Danmark, som gjør valget om karanteneunntak enda mer bekymringsverdig. Tidligere i dag skrev NRK at Sverige sine anbefalinger for å begrense smittespredningen i Sverige har vært langt mildere enn i land som Norge, Danmark og Finland. Sendt bekymringsmelding til justisministeren Industri Energi jobber både mot myndighetene og arbeidsgiverorganisasjonene for å sikre best mulig løsning for dem det gjelder, samtidig som smittevernhensynet ivaretas.   Videre har LO bedt justisministeren om å avklare hva som er årsaken til ulik politikk ved ankomst fra ulike land – og hvis det ikke kan forklares, så må det endres. Dermed sendte LO-sekretær Are Tomasgard en bekymringsmelding til justisdepartementet i forrige uke.  – Man kan ikke ha ett sett smitteregler for svensker og et helt annet ett for dansker. Det må være smitteråd som er bestemt på forhånd, som alle følger, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Sysla. – Vi har faktisk sendt en purring til justisdepartmentet om dette i dag, og forventer svar så fort som mulig, sier han.  Equinor opplever bra håndtering Talsperson i Equinor, Morten Eek, sier til Sysla at selskapet forholder seg til karantenebestemmelsene fra myndighetene, og er fornøyde med hvordan reglene er i dag.  – Vi opplever at dette håndteres bra per i dag, og forventer at ansatte og leverandører tar nødvendige forhold og utviser stor grad av ansvarlighet og ansvar for egen og andres helse. Han legger til at Equinor har innført tiltak til personer som ikke skal i karantene, hvor selskapet følger opp og er i dialog med utenlandske arbeidere minst 14 dager før utreise.  I tillegg er det innført en minimumsavstand mellom passasjerer i helikopter til og fra norsk sokkel.  – På helikopterturen er passasjertallet tatt ned fra 19 reisende i et fullt helikopter, til maks 12 passasjerer, slik at det skal være god avstand mellom de reisende, sier han. The post Fagforening reagerer på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene  appeared first on SYSLA.

Oljeprisen faller til under 28 dollar fatet

Oljeprisen faller fredag morgen til under 27,76 dollar fatet, ned 2,53 prosent etter meldinger om at russiske oljeprodusenter skal være uenige om hvordan produksjonskuttene skal fordeles, som skaper tvil om landets løfter om produksjonskutt. Det skriver Financial Times fredag med henvisning til tre kilder kjent med saken. I tillegg bekrefter Saudi Aramco i en børsmelding at de vil forsyne markedet med 8,5 millioner fat per dag med start 1. mai. De interne diskusjonene kommer bare to uker før kuttene skal iverksettes, der Russland har lovet å kutte oljeproduksjonen i mai og juni med om lag 2,5 millioner fat per dag. Kuttet er om lag åtte ganger så stort som den største reduksjonen Russland klarte under den forrige treårige avtalen med Saudi-Arabia og andre Opec-medlemmer som utløp forrige måned. Enkelte selskaper er imot en proporsjonal beregning og argumenterer for mindre reduksjoner for å beskytte nye investeringer og for å unngå stenging av oljefelt som kan være kostbare eller terminale. Geologiske forhold kan føre til at det vil være vanskelig å starte opp igjen produksjon på felt som stanses. Kildene til Financial Times sier at det ikke er enighet om hvert enkelt selskaps kvote for mai ennå. – De må finne en løsning, på den ene eller andre måten, sier en av kildene til Financial Times. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet Laveste på 18 år Den amerikanske lettoljen, eller WTI, er på det laveste nivået siden januar 2002. I skrivende stund koster et fat WTI 18,58 dollar fatet, ned 6,07 prosent. Investorene skal være skeptiske til om de store oljeprodusentene har mulighet til å stabilisere markedet under det globale portforbudet og reiserestriksjonene, skriver Trading Economics. Det internasjonale energibyrået (IEA) kuttet denne uken ytterligere i utsiktene for global oljeetterspørsel. IEA venter at global oljeetterspørsel vil falle med 9,3 millioner fat per dag fra i fjor til i år, et rekordstort fall. Dermed vil verdens etterspørsel bli på 90,55 millioner fat per dag i år, som er en solid nedjustering fra byråets anslag fra mars. The post Oljeprisen faller til under 28 dollar fatet appeared first on SYSLA.

Norges oljeproduksjon falt etter tekniske problemer

Det viser ferske tall fra Oljedirektoratet. Norge produserte 1,68 millioner fat råolje per dag, 328.000 fat NGL per dag og 27.000 fat per dag i mars. Det er ned fra 1,76 millioner fat per dag i februar, og årsaken er tekniske problemer ved noen felt, ifølge direktoratet. Råoljeproduksjonen er likevel opp 21 prosent fra samme måned i fjor, noe som blant annet skyldes oppstarten av kjempefeltet Johan Sverdrup i oktober 2019. I løpet av måneden ble det solgt 10,7 milliarder kubikkmeter gass, som er 0,7 milliarder kubikkmeter mer enn i februar. Lavere enn ventet Produksjonen i mars ble dermed lavere enn ventet. – Oljeproduksjonen er 4,4 prosent under Oljedirektoratets prognose for mars og 3,4 prosent under prognosen for kumulativ produksjon i 2020, skriver Oljedirektoratet i en melding. – De viktigste årsakene til at produksjonen i mars er lavere enn ventet er tekniske problem på noen felt, skriver direktoratet. Produksjonen av råolje var på 1,39 millioner fat per dag i mars i fjor, og prognosen for mars i år var på 1,76 millioner fat per dag. Høyere snitt enn i fjor Samlet produksjon av olje, gass og andre produkter i årets første tre måneder er på 60,5 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter, som tilsvarer 380 millioner fat. Det betyr at produksjonen i snitt har vært på drøye 4,22 millioner fat oljeekvivalenter per dag så langt i 2020. For hele fjoråret var produksjonen på norsk sokkel til sammenligning på rundt 3,72 millioner fat per dag i snitt, ifølge tall fra Oljedirektoratets faktasider. The post Norges oljeproduksjon falt etter tekniske problemer appeared first on SYSLA.

Offshorerederiene mister oppdrag: – Selskapene er mindre robuste nå enn tidligere

– Denne krisen rammer alle segmenter av shipping, men verst er det for passasjertrafikken og for offshorerederiene. Det sier Paul-Christian Rieber, nyvalgt president i Rederiforbundet og styreleder i offshorerederiet GC Rieber Shipping. Offshorerederiene rammes av fallet i oljeprisen, som fører til at oljeselskapene strammer inn på pengebruken. Det gir mindre å gjøre for rederiene og andre som leverer tjenester til næringen. – Dette rammer hele offshoreverdikjeden, men på ulike tidspunkt. Seismikk kommer veldig tidlig, så kommer leteboringen, deretter drift og subsea. Så man er litt i ulike faser, sier Rieber. Les også: – Avgjørende å holde offshorerederiene flytende gjennom krisen Krise i seismikk Seismikkrederiene kartlegger havbunnen, og er vanligvis første skritt i letingen etter olje. Verdens største seismikkrederi, bergensbaserte Shearwater, kunngjorde denne uken at to prosjekter i henholdsvis Australia og India er blitt kansellert. Flere seismikkrederier har fått kanselleringer og har kuttet kostnader. Polarcus varslet i starten av april om oppsigelser og over 150 millioner i kostnadskutt. EMGS har skalert ned hele organisasjonen til et minimum, og PGS har allerede lagt skip i opplag. – Det er katastrofe det som skjer innen seismikk nå. Det er det første oljeselskapene kan kutte i, så der kuttes det inn til beinet, sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier. Shearwater eier over 20 seismikkskip etter flere oppkjøp de siste årene. Foto: Foto: Shearwater GeoServices Han tror det blir få nye oppdrag for seismikkrederiene i andre halvår i år, og allerede andre kvartal vil bli dårlig. Olaisen får støtte fra analytiker Jørgen Lande i Danske Bank.Av til sammen rundt 30 båter i seismikkmarkedet tror Lande det kan være bruk for rundt 20, gitt fallet i etterspørselen, men understreker at det er vanskelig å spå nå. Shearwater har etter flere oppkjøp 23 båter alene. – Fra høsten tror jeg de fleste nye kontrakter vil være med tap for båtoperatøren. Og båtene blir ikke akkurat bedre av å ligge ledige heller, sier Lande. Shearwater har ikke svart på BTs forespørsler de siste dagene.Konsernsjef Irene Waage Basili i Shearwater er i hardt vær om dagen. Hun har ikke besvart BTs henvendelser. Ikke like robust som tidligere Også i neste ledd, leteboring, begynner kuttene å manifestere seg. Flere oljeselskaper har varslet lavere investeringer i letevirksomhet, men blant andre Equinor kan foreløpig ikke si hvor stor reduksjonen blir på norsk sokkel. Ifølge ferske beregninger fra Oljedirektoratet vil 1 av 5 letebrønner droppes på norsk sokkel i år. Ifølge en ny studie fra Rystad Energy vil investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel bli redusert med 56–72 milliarder kroner, eller 38–49 prosent, i 2022 sammenliknet med i 2019. Rederipresident Rieber mener offshorenæringen har et dårligere utgangspunkt i denne krisen enn i forrige nedgangsperiode etter oljeprisfallet i 2014. – Offshore-segmentet har vært strukket siden 2014. Mange aktører har ikke kommet seg skikkelig på beina igjen, så robustheten er ikke så god som den var. Det øker muligheten for at selskaper kan bli slått sammen, eller gå under. – Generelt vil det bety at det kan bli sammenslåinger, oppkjøp og den type ting. Det er en naturlig følge, sier Rieber. Vil satse på havvind Rederipresidenten er opptatt av at av offshorekompetansen i bransjen ikke må gå tapt i nedgangstiden. Denne verdikjeden vil være sentral når det skal utvikles ny havindustri, slik som havvind, og Rieber mener krisen må brukes til å sette inn støtet mot havvind. – Det trengs en dugnad, der myndigheter, finansielle parter og aktørene i bransjen bidrar. Fra myndighetene må det blant annet på plass et reguleringsregime for havvind, sier han. Havvind og offshorerederiene har vært tema i podkasten Det vi lever av, der Paul-Christian Rieber fra GC Rieber og Lars-Henrik Paarup i Norsk Klimastiftelse intervjues av BT-journalist Marie Misund Bringslid. Episoden er fra 2. mars 2020. ? The post Offshorerederiene mister oppdrag: – Selskapene er mindre robuste nå enn tidligere appeared first on SYSLA.

Reuters: Equinor-prosjekt i Brasil flere måneder forsinket av korona

Det skriver Reuters. De siste årene har Brasil seilt opp som det kanskje viktigste landet utenfor Norge for Equinor. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner der. Blant prosjektene som nå pågår, er utvidelsen på storfeltet Peregrino. Der er Equinor i ferd med å bygge en ny plattform som etter planen skal starte produksjonen mot slutten av året. Nå skal arbeidet med plattformen være forsinket med to måneder, ifølge Reuters, som refererer til to kilder tett på prosjektet. Les også: Offshorearbeider borerigg er koronasmittet  Sikkerhet først Pressekontakt Erik Haaland i Equinor bekrefter at arbeidet på feltet påvirkes, men sier ikke noe om tidsrammen. – Offshoreaktivitetene på C-plattformen fortsetter, men bemanningen er redusert for å redusere risikoen for spredning av viruset. Det er for tidlig å konkludere om hvilke følger det får for tidsplanen, sier Haaland til Reuters. – Equinors førsteprioritet er å ta vare på sikkerheten til våre ansatte og leverandørene som jobber for oss, sier Haaland. Peregrino er Equinors største opererte felt utenfor Norge. Sendt hjem Ifølge Reuters har Brasils oljebransje betydelige problemer med koronaviruset. Det er bekreftet 126 smittetilfeller blant oljearbeidere, og 74 av disse har nylig vært offshore. Det skal også være ytterligere 897 mistenkte tilfeller. Equinor har allerede tatt grep for sine ansatte i landet. I midten av mars ble 100 medarbeidere med familier sendt hjem i et charterfly. Også Brasil-sjef Margareth Øvrum har reist til Norge. – Alle de som sendes hjem, er viktige for virksomheten i Brasil, men ikke den daglige driften, sa Haaland til Sysla da. The post Reuters: Equinor-prosjekt i Brasil flere måneder forsinket av korona appeared first on SYSLA.

Vil heller satse grønt enn å utsette oljeskatt

SV vil fremme forslag om å fremskynde «grønne» investeringer i oljebransjen, for å hjelpe en bransje i krise. – Det er en utstrakt hånd til oljeindustrien for å holde på folkene, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24. – Jeg håper det også er det viktigste for oljebransjen, og ikke bare å utnytte situasjonen for å få et mer gunstig skatteregime på sokkelen, sier hun. Kaski er bekymret for at regjeringen og Stortinget skal gi etter for oljebransjens krav om skatteutsettelser. Hun påpeker at det har vært tradisjon for å beholde stabile rammevilkår for norsk sokkel gjennom opp- og nedturer. – Jeg er bekymret for at sterkt press og hastverksarbeid kan gjøre at regjeringen lar seg presse til å gå med på endringer i skatteregimet, sier hun. – Vi ønsker å synliggjøre alternativer. Det finnes flere veier å gå for å sikre aktiviteten i leverandørindustrien enn å gå løs på et system med stabile rammevilkår som bransjen også selv har ønsket å bevare, sier Kaski. – Må være mer fremtidsrettet Oljeservicenæringen står igjen overfor svært krevende tider, når oljeselskaper som Equinor og Aker BP skal kutte investeringene og kostnadene. Under oljekrisen fra 2014 til 2016 forsvant rundt 50.000 jobber, ifølge SSB. Særlig ingeniørene kan bli rammet av fallet, fordi det kan føre til at enda færre nye prosjekter blir satt i gang. SV mener imidlertid at ingeniører kan settes i gang med andre og «grønnere» prosjekter. – Elektrifisering på sokkelen kan forseres. Vi bør gå raskt i dialog med Equinor og andre oljeselskaper om å få dette raskt i gang, sier Kaski. – Vi vil ha økte investeringer. Men uten å øke investeringer i nye felt, og gjøre slik at staten tar for mye risiko, sier hun. Vil fremskynde investeringer Det er heller sjelden at SV tar til orde for økte oljesatsinger, men nå vil partiet foreslå nettopp det. – Men de må være mer fremtidsrettet enn det oljebransjen legger opp til, sier Kaski. Partiet ønsker særlig å fremskynde elektrifiseringen av sokkelen, bygge ut infrastruktur for bruk av hydrogen til skip, og fornye nærskipsflåten. – Hvordan skal dere betale for å få fortgang i elektrifiseringen? – Vi ser for oss et spleiselag mellom staten og oljeselskapene, der vi bruker CO?-avgiften som selskapene betaler inn. Vi ønsker å øke denne, så økningen går inn i et CO?-fond for oljeselskapene, sier Kaski. Regjeringen har signalisert at CO?-avgiften skal øke med fem prosent i året. SV ønsker å øke avgiften ytterligere, men Kaski erkjenner at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for dette i forhandlingene om krisepakker etter coronakrisen. – Dere vil også ha en hydrogensatsing, skal staten være med og betale for det? – Der tror jeg det er viktig med støtte fra staten, i alle fall innledningsvis, for å få bygget en infrastruktur. Det er vanskelig å si hvor mye som trengs, men vi snakker nok i klassen noen hundre millioner kroner, sier Kaski. Slik er SVs forslag: Dette er noe av det SV vil foreslå: Fremskynde elektrifisering av sokkelen, ved å opprette et CO?-fond for oljebransjen, finansiert ved økt CO?-avgift samt deler av dagens CO?-avgift. Oljebransjen med Equinor i spissen la i januar frem omfattende elektrifiseringsplaner for norsk sokkel Etablere infrastruktur for distribusjon av hydrogen langs kysten. Sette krav om bruk av minst 50 prosent hydrogen i flåten av supplyskip i oljenæringen. Sette krav om at flåten skal være utslippsfri innen 2030. – Ved å ta i bruk hydrogen i supplyflåten kan dette virke sammen, og også bidra til å få i gang produksjon av hydrogen langs kysten på sikt, sier Kaski Fornye nærskipsfarten, blant annet ved å sette i gang utviklingskontrakter for utslippsfrie hurtigbåter. SV vil også sette krav til utslippsfri teknologi i oppdrettsanlegg og brønn- og driftsbåter. – Dette handler om å gi oppdrag til verftene våre, som Aker Verdal. Verftene frykter tomme ordrebøker som kan føre til permitteringer og oppsigelser, sier SVs nestleder. Tilrettelegge for økt vedlikeholdsarbeid på sokkelen, når dette lar seg forene med smittetiltakene. Prosjekter som er nødvendige bør ikke utsettes, mener SV Oljebransjen ønsker skatteutsettelser Denne uken skrev VG at oljeinvesteringene i Norge kan falle med opp mot 72 milliarder kroner fra 2019 til 2022, ifølge tall fra Rystad Energy. Oljebransjen omtaler dette som «et varslet jordskjelv», og tar til orde for skatteutsettelser. – Det er for sent: Det er ingen grunn til å vente, spesielt når det ikke koster noe. Venter vi to-tre måneder kan mye være tapt. Nei, skatteutsettelse bør gjennomføres i løpet av et par uker, sa styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk olje og gass til VG. Men da risikerer Norge at marginale felt blir satt i gang, tror Kaski. Hun utelukker ikke at oljeprisene igjen vil stige, men sier at det er krevende å anslå fremtidens oljeetterspørsel i en tid med massiv omstilling bort fra fossil energi. – Jeg tror det er uklokt å bruke de store kanonene på økt utbygging av nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel, sier Kaski. – Vi bør heller bruke pengene på å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Nå sitter pengene løst i staten, vi må bare sørge for å bruke pengene riktig og ruste Norge for fremtiden, legger hun til. The post Vil heller satse grønt enn å utsette oljeskatt appeared first on SYSLA.

IKM vant stor kontrakt på Equinors Johan Castberg-prosjekt

Utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet er blant de største prosjektene som pågår på norsk sokkel. Nå har Sola-bedriften IKM Testing vunnet en betydelig kontrakt på prosjektet. – Det betyr veldig mye, og er ekstra stas i disse urolige tidene, sier Vidar Haugland, som er driftssjef IKM Testing. 65 millioner Oppdraget består i første rekke av testing og ferdigstillelse av rør på produksjonsskipet Johan Castberg. Det må slås fast at rørene er helt tette, slik at lekkasjer unngås. Partene ønsker ikke å offentliggjøre avtalens verdi. IKM Testing hadde imidlertid et lignende oppdrag på Johan Sverdrup-utbyggingen, verdt om lag 65 millioner kroner. Etter det Aftenbladet har grunn til å tro, skal Castberg-kontrakten være av samme størrelse. IKM Testing har i år budsjettert med en omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner, hvorav to tredjedeler i Norge. – Castberg-jobben er en stor kontrakt for oss, sier Haugland. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Ingen permitterte De siste ukene har vært svært turbulente i oljenæringen. Koronautbrudd og stupende oljepris har sendt bransjen ut i en ny krise. – Dagene går stort sett med til å håndtere utsettelser og endringer. Derfor er det spesielt gledelig å kunne inngå en ny kontrakt, sier Haugland. Han viser blant annet til at mange selskaper utsetter planlagt vedlikehold. IKM Testing har så langt unngått permitteringer. Virksomheten sysselsetter i dag rundt 700 medarbeidere. – Jeg kjenner jo på det at vi ønsker å holde folk i sving, sier Haugland. Forsinkelse Johan Castberg-feltet skulle egentlig starte produksjonen i 2022, men E24 har tidligere skrevet at utbyggingen er opptil ett år forsinket. Det skyldes forsinkelser ved verftet i Singapore, blant annet som følge av koronakrisen. Equinor har ikke bekreftet forsinkelsen. IKM Testings kontrakt har en varighet til 2024. – Planen er at skipet skal ut på feltet i 2022, men i disse tider er det stor usikkerhet rundt mange prosjekter. Rammen rundt kontrakten er lagt til 2024 for å sikre seg, sier Vidar Haugland. The post IKM vant stor kontrakt på Equinors Johan Castberg-prosjekt appeared first on SYSLA.

Oljepriskollapsen ga kraftig nedgang i Norges handelsoverskudd

Handelsbalansen mot utlandet var på 2,5 milliarder kroner i mars 2020, som tilsvarer en nedgang på 86 prosent fra samme periode året før, viser ferske tall fra SSB. I mars 2020 ble det eksportert varer for 70,8 milliarder kroner, en nedgang på 17 prosent i forhold til samme måned i fjor. Verdien av importen var 638 milliarder kroner i mars 2020, det er den nest høyeste importverdien som noensinne er registrert. En av årsakene til den høye importverdien er svekkelsen av den norske krona i løpet av mars. Norges Banks importveide kronekurs (I44) viste en svekkelse på 8,8 prosent fra februar til mars. Likevel gikk importprisene opp med 09 prosent, målt gjennom SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. Kraftig fall i olje- og gasseksport Det ble utført 44,6 millioner fat råolje til en verdi av 15,7 milliarder kroner i mars, en verdinedgang på 27,2 prosent fra samme måned året før Årsaken er det mye omtalte fallet i oljepris i løpet av mars måned, grunnet økt tilbud fra oljeproduserende land og redusert etterspørsel på grunn av pandemien. Prisen per oljefat endte på 351 kroner i mars 2020, en nedgang på 221 kroner fra samme måned i fjor. Antall eksporterte fat totalt var 18,7 prosent høyere enn i mars 2019. Oljeeksporten til Kina, målt i antall fat, var på sitt laveste siden oppstart av produksjonen på Svedrdrupfeltet i oktober. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Fastlandseksport mindre påvirket Fastlandseksporten steg med 1,7 prosent sammenlignet med året før, og endte på 41,2 milliarder kroner i mars. Eksportnæringer som fisk og metaller har ifølge SSBs produsentprisindeks ikke opplevd samme negative prisutvikling som for eksempel olje og gass. Kronesvekkelsen har bidratt til å holde prisene oppe for eksportørene. The post Oljepriskollapsen ga kraftig nedgang i Norges handelsoverskudd appeared first on SYSLA.

Opec-kutt til tross, oljeprisen rett ned etter IEA-rapport

Oljeetterspørselen vil falle med 9,3 millioner fat olje per dag for året som helhet, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sin månedsrapport denne uka. Bare for april måned vil nedgangen være på 29 millioner fat per dag. Det er det laveste nivået siden 1995. Det kan ikke Opecs kutt demme opp for, sier sjefanalytiker Amrita Sen i Energy Aspects til Dagens Næringsliv. – Opec har gjort det de kan med tanke på kutt, og en rekke andre produsenter, som Norge og USA, har ikke forpliktet seg til å kutte noe. – Det blir opp til markedet nå, sier Sen. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Ved stengetid ble nordsjøolje omsatt for 27,5 dollar fatet på Oslo Børs onsdag, et fall på mer enn 8 prosent siden markedene åpnet. Torsdag tidlig har oljeprisen hentet seg noe inn, og handles i 07.30-tiden til rundt 27,90 dollar fatet. IEA tror likevel på en gradvis bedring i siste halvår, med styrking av verdensøkonomien og redusert produksjon når oljelagrene er fylt opp. Deretter tror Sen at det vil være en vei opp igjen, kanskje helt på til 100 dollar fatet. – Det vil ta 18 til 24 måneder å redusere oljelagrene til normalnivå, og vil vi da være tilbake til prisnivåene vi så før jul. Senere kan vi se 80 til 100 dollar fatet siden produksjonsbegrensninger vil lede til et hopp i prisen, sier hun. The post Opec-kutt til tross, oljeprisen rett ned etter IEA-rapport appeared first on SYSLA.

Listhaug ber regjeringen om oljestøtte

Den tidligere olje- og energiministeren sier til Klassekampen at hun stiller seg bak kravet fra bransjens arbeidsgivere og fagforeninger fra før påske: en foreløpig endring av skattereglene i næringen. Det innebærer at selskapene får trukket investeringskostnadene fra på skatten året investeringene ble gjort, i stedet for over seks år. Dette for å frigi kapital. – Det koster ikke mer, men staten tar sin del av kostnadene tidligere. Det vil fristille penger i selskapene som investerer på norsk sokkel, så de kan gjøre investeringene tidligere. Det betyr at underleverandørene får jobb, sier Sylvi Listhaug. Regjeringen skal komme med tiltakene i en sak til Stortinget før de legger fram revidert nasjonalbudsjett 12. mai. – Jeg håper de kommer med en sak til Stortinget så kjapt som mulig, så vi kan begynne å jobbe med den, sier Listhaug. The post Listhaug ber regjeringen om oljestøtte appeared first on SYSLA.