Tankbåten «Sola» TS og fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte i 04.00-tiden torsdag morgen. Syv personer om bord i fregatten ble lettere skadd i sammenstøtet, og skipet lakk ut rundt 10.000 liter drivstoff i fjorden.
Fregatten ble truffet på styrbord side av tankskipet og fikk en stor flenge i siden (se bilde lenger ned i saken). Tankbåten, som er 250 meter lang, har 625.000 fat med råolje om bord, og var på vei fra Stureterminalen til Storbritannia da det gikk galt.
Alle nødetater ble sendt til stedet etter at 110-sentralen fikk melding om ulykken klokken 04.14. Både redningshelikoptre og dykkerbåt ble kalt ut.
127 av 137 besetningsmedlemmer fra fregatten ble evakuert i første omgang, senere ble også de siste ti evakuert.
Fregatten tok inn vann
– De siste meldingene vi har fått er at fregatten har tatt inn masse vann, og krenger mer og mer, sa Jakob Hartvigsen ved 110-sentralen i Hordaland til Bergens Tidende torsdag morgen.
Redningsleder Eirik Walle ved hovedredningssentralen meldte at det var en viss fare for at skipet skulle synke. Han kunne på dette tidspunktet melde at skipet hadde fått en flenge i siden, og tok inn mer vann enn de klarte å pumpe ut.
STOR FLENGE: Det er en stor flenge i siden på fregatten KNM «Helge Ingstad» etter kollisjonen med tankbåten TS «Sola». FOTO: 2211-TIPSER / BT
– Det er ikke kontroll over lekkasjen og akterskipet ligger tungt i sjøen, sa Walle til NTB.
Fregatten ble senere satt på grunn med vilje. Dette ble gjort for å hindre skipet i å synke enda mer. Tidligere i dag var det fortsatt overhengende fare for at skipet skulle skli og synke, skriver Bergens Tidene. Nå boltes skipet fast til grunnen for å unngå nettopp dette.
Forsvaret opplyser at fregatten, som kostet fire milliarder kroner, ikke var forsikret.
– Staten er selvassurandør. Forsvaret er dermed ikke forsikret mot slike hendelser, og må derfor erstatte ødelagt materiell selv, sa orlogskaptein Per-Thomas Bøe til BT. Han er talsperson for Forsvaret.
Staten forsikrer ikke eiendelene sine, men tar selv risikoen med å erstatte det som går tapt.
Hadde los ombord
Rundt klokken 03.30 natt til torsdag forlot det 250 meter lange tankskipet Stureterminalen, og var på vei ut gjennom Hjeltefjorden. Skipet ble eskortert av en losbåt, og hadde i tillegg los ombord.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
Tankskipet «Sola» TS. Foto: Bjørn Erik Larsen
– Det er standard prosedyre, sa losdirektør i Kystverket Erik Freberg Blom til Sysla.
Losen gikk om bord mens «Sola» TS lå til kai ved Sture-terminalen. Oljetankere er pliktige å ha los om bord på vei ut fra Sture til de når åpent farvann.
Les også: Havarikommisjonen iverksetter granskning av fregatt-ulykken
Hendelsesforløpet etter avgang er uklart, men ifølge AIS-data fra Marinetraffic endret skipet kurs og satte ned farten rundt klokken 04.00.
Klokken 04.05 ble los-lederen varslet om en ulykke i Hjeltefjorden, og få minutter senere ble Blom varslet.
– Jeg fikk beskjed om at det var en kollisjon mellom to fartøy, og at det andre sannsynligvis var fregatten Helge Ingstad.
– Fregatten hadde vikeplikt
Den pensjonert flaggkommandøren, og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo», Jacob Børresen, mener det ikke er overraskende at fregatten fikk så store skader.
KNM «Helge Ingstad» ble levert til Forsvaret i 2009. Dette er bildet er fra Kypros i 2014, da fregatten deltok i en operasjon for å hente ut kjemiske våpen fra Syria. Foto: Eskil Grendahl Sivertsen/Forsvaret/NTB Scanpix
– Fregatter er lettbygde fartøyer med tynt skrog. Det er ikke overraskende at den får en dyp flenge når den kolliderer med en fullastet tankbåt, sier han til Bergens Tidende.
Han mener det er klart hvem som hadde plikt til å vike.
– Lastebåten kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, sier Børresen.
Ifølge Bergens Tidende ble fregattens AIS skrudd på klokken 04.03.59 – omtrent da kollisjonen skjedde. At et krigsskip seiler uten å aktiver dette systemet er ikke uvanlig, men den tidligere skipssjefen mener ikke at dette er årsaken til ulykken.
– Uavhengig av AIS har skipene et antikollisjonssystem som utløser en alarm hvis andre fartøyer kommer på kollisjonskurs, sier han til BT.
Starter opp anleggene
Torsdag ettermiddag melder Equinor at de starter opp igjen anleggene Stureterminalen og Kollsnes, etter at de har vært stengt siden torsdag morgen. Dette betyr også at Equinor gradvis kan starte opp sine installasjoner i Nordsjøen.
– Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å starte opp igjen, men det går nok en del timer. Det er en ganske lang verdikjede, med både felt som har vært nedstengt og to anlegg, så vi må ta den tiden som trengs for å få anlegget opp i en sikker drift, sier talsperson for Equinor, Elin Isaksen til Sysla.
Gassco sitt anlegg på Kollsnes. Foto: Øyvind Sætre/Gassco
Også Aker BP melder at de starter opp igjen sitt Ivar Aasen-felt, som sender gass via Lundins Edvard Grieg-felt til Kollsnes.
– Vi starter våre oppstartsprosedyrer for å komme i gang igjen nå. Jeg kan ikke svare på hvor lang tid det tar, men dette er en fast prosedyre som man må gjennom, sier pressetalsmann Ole-Johan Faret i Aker BP til Sysla.
Gasstransporten mot Europa ble rammet av stengingen av Kollsnes og Sture. Eksporten ble redusert med det som daglig hadde tilsvart 74 millioner standard kubikkmeter gass.
Etter oppstarten igjen skriver Gassco at det kan ta tid før gasstransporten blir normalisert.
– Gasstransporten mot Europa vil bli tilsvarende normalisert, men det vil ta noe tid før en er tilbake til full kapasitet igjen, skriver Gassco i en pressemelding.
Flere oljefelt stengt ned etter fregatt-ulykken
Stengingen av de to anleggene på land fikk følger for produksjonen av olje og gass ved Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg, Grane og Troll A-feltene. De fem feltene som er stengt som følge av fregatt-ulykken, produserte i snitt for 500 millioner kroner dagen på samme tid i fjor.
De fire feltene som ble helt stengt ned; Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg og Grane, hadde en samlet månedsproduksjon i november 2017 på 3 369 716 fat oljeekvivalenter.
Les også: Markedet påvirkes ikke
I tillegg er en av plattformene på Troll-feltet, Troll A, også stengt. Denne plattformen utgjør gass-delen av Troll, ifølge Equinor selv. Gassen fra Troll sendes i rør til Kollsnes.
Gitt at feltene produserer noenlunde det samme som de i gjennomsnitt gjorde på tilsvarende tid i fjor, er den samlede produksjonen for de stengte feltene 508 millioner norske kroner daglig.
Produksjonen ved Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg, Grane og Troll A er stanset som følge av at Stureterminalen og Kollsnes-anlegget ble stengt torsdag morgen. Stengingen skjer som følge av at fregatten KNM «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS» kolliderte utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland, og fregatten ligger på grunn med kraftig slagside i Øygarden.
Equinor valgte å stenge Stureterminalen som et føre-var-tiltak. Da ble også Kollsnes-anlegget stengt.
Equinor har ikke svar på hvor mye olje og gass som får utsatt produksjon som følge av stengingen.
– Det er ikke noe vi sitter og regner på. Vi leverer det vi skal i markedet på andre måter, og utover det håndterer vi situasjonen, sier pressekontakt Elin Isaksen i Equinor til Sysla.
Utsatt produksjon verdt hundrevis av millioner
Sysla har imidlertid sett på fjorårets produksjonstall for de aktuelle feltene.
De fire feltene som er helt stengt ned; Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg og Grane, hadde en samlet månedsproduksjon i november 2017 på 3 369 716 fat oljeekvivalenter.
Det betyr en gjennomsnittlig daglig produksjon på 112 323 fat oljeekvivalenter. Med dagens oljepris tilsvarer dette 276 millioner norske kroner i utsatt produksjon, hvert døgn feltene er stengte.
Fregatten KNM «Helge Ingstad» med slagside. Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende
Troll-gass stengt av
I tillegg til de fire feltene som er helt stengt ned, er en av plattformene på Troll-feltet, Troll A, også stengt. Denne plattformen utgjør gass-delen av Troll, ifølge Equinor selv. Gassen fra Troll sendes i rør til Kollsnes.
Gassproduksjonen fra hele Troll-feltet utgjorde 3,48 milliarder kubikkmeter gass i hele november i fjor. Det betyr en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 116 millioner standard kubikkmeter gass i den måneden.
Gassprisen er ikke offentlig på samme måte som oljeprisen, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter. I kvartalsrapporten til Petoro (ekstern lenke) oppgir de at deres realiserte gasspris har vært 2,07 kroner per standard kubikkmeter i snitt så langt i år.
Legger man to kroner til grunn, produserte Troll-feltet gass for 232 millioner kroner en gjennomsnittlig novemberdag i 2017.
Gitt at feltene produserer noenlunde det samme som de i gjennomsnitt gjorde på tilsvarende tid i fjor, er den samlede produksjonen for de stengte feltene 508 millioner norske kroner daglig.
Les også: Denne delen skal melke Troll-feltet for nye 4,7 millioner oljefat
Markedet påvirkes ikke
Oljen og gassen er derimot ikke forsvunnet, og kan tas opp på senere tidspunkt.
Analytiker i Kepler Chevreux, Anders Holte, sier at markedet heller ikke blir påvirket av den utsatte produksjonen.
– Spørsmålet er hvor lenge de må holde stengt. En dag med bortfall i produksjonen har ikke så mye å si, men om dette blir langvarig så har det en litt annen påvirkning, sier Holte.
Holte tror ikke dette vil få store konsekvenser med mindre produksjonen stanses i to til tre uker.
– Da vil det få konsekvenser for inneværende kvartal. Men det er et lite sannsynlig utfall, med mindre fregatten har kjørt rett inn i Kollsnes-anlegget.
Ifølge analytikeren har stengningen heller ikke påvirket gassprisene nedover i Europa i noen særlig grad.
– Utviklingen i tyske gasspriser er flat, og den britiske gassprisen er opp to prosent, forteller Holte.
Tankskipet hadde los om bord da det kolliderte med fregatten KNM Helge Ingstad ved 04-tiden torsdag.
– Det er standard prosedyre, sier losdirektør i Kystverket Erik Freberg Blom til Sysla.
Losen gikk om bord mens TS Sola lå til kai ved Sture-terminalen. Oljetankere er pliktige å ha los om bord på vei ut fra Sture til de når åpent farvann.
– Vi har los om bord på skip som går herfra nesten daglig, avhengig av produksjonsnivået på Sture, sier Blom.
La fra kai en halv time før kollisjonen
Vanligvis er losen om bord på skipet frem til det har passert Fedjeosen nord for Sture. Så langt kom de ikke i dag.
Losdirektøren
Cirka klokken 03.30 natt til torsdag la det 250 meter lange skipet fra kai, og satte kursen nordover.
Hendelsesforløpet deretter er uklart, men ifølge AIS-data fra Marinetraffic endret skipet kurs og satte ned farten en halv time senere.
Klokken 04.05 ble losoldermannen varslet om en ulykke i Hjeltefjorden, og få minutter senere ble Blom varslet.
– Jeg fikk beskjed om at det var en kollisjon mellom to fartøy, og at det andre sannsynligvis var fregatten Helge Ingstad.
Kort tid etter ble det bekreftet.
– Bør være uproblematisk å seile i
Blom rapporterte videre opp i systemet. Kystverkets beredskapssenter hadde allerede fått beskjed og satt stab for å få kontroll over forurensningsfaren.
– Vi fikk relativt raskt kontroll på hva som var om bord i fregatten med tanke på forurensningsfare, sier Blom.
– Det begrenset seg til marin diesel og drivstoff til helikopter, som utgjør relativt beskjeden forurensningsfare.
Dette bildet viser den utseilte ruten til Sola TS. Da hovedredningssentralen fikk melding om ulykken klokken 04.03 var dette posisjonen til skipet. Tiden hos Marine Traffic oppgis som UTC, som er én time bak norsk tid. På tidspunktet hadde tankskipet nylig svingt til styrbord etter å ha gått nesten rett nordover siden det forlot Sture. Skjermdump: Marinetraffic.com
Det var gode værforhold i området da ulykken skjedde. Blom sier Hjeltefjorden er en forholdsvis åpen fjord som det bør være uproblematisk å seile i.
– Preget av situasjonen
Blom sier han relativt raskt fikk kontakt med losen om bord på TS Sola. Han kunne bekrefte at det ikke var skader på tankskipet som kunne forårsake forurensning.
– Losen hadde det bra etter forholdene, men er selvfølgelig preget at situasjonen. Derfor har han nå fått avløsning, for ikke å stå midt oppi situasjonen, sier Blom.
Losen som var om bord vil etter hvert avgi sin redegjørelse om hendelsesforløpet til Havarikommisjonen og politiet.
Losen som avløste ham blir om bord inntil videre.
– Slepebåten ikke borti fregatten
Ifølge flere medier som siterer Havarikommisjonen var det tre fartøy involvert i ulykken: KNM Helge Ingstad, tankskipet Sola TS og slepebåten Tenax.
– Det er riktig at slepebåten Tenax var i nærheten, men såvidt jeg vet skal den ikke ha vært borti fregatten, sier Blom.
Det er standard prosedyre å ha med slepebåt som såkalt eskortefartøy når oljetankere går ut fra Sture.
– Det er et sikkerhetstiltak dersom tankbåten skulle få maskinhavari eller andre problemer som gjør det vanskelig å navigere, sier Blom.
Han har ingen rapporter om at noe slikt skal ha skjedd i dette tilfellet.
– Vanligvis fester slepebåten slepet i akterenden av tankskipet og holder tritt med skipet med slakt slep på vei ut, sier han.
Slepebåten Tenax ligger fortsatt ved Sola TS torsdag ettermiddag. Kystverket vil ha sin los om bord på tankskipet inntil videre. Losen som var om bord da ulykken skjedde vil avgi sin forklaring for politiet og Havarikommisjonen.
Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen for sjøfart bekrefter overfor Sysla at de iverksetter gransking av hendelsen.
– I den første fasen vil vi samle informasjon og prøve å forstå hva som skjedde. Vi kommer til å gjøre dette på vanlig måte, sier han.
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har KrF lagt inn 30 millioner kroner til Stad skipstunnel.
Det skriver Måløy Vekst, prosjektgruppen for Stad skipstunnel, i en pressemelding torsdag.
– KrF viser med dette at de prioriterer Stad skipstunnel, og at de ønsker å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. KrF har alltid vært en viktig støttespiller for Stad skipstunnel prosjektet, skriver prosjektgruppen i pressemeldingen.
Ikke en krone
Videre skriver prosjektgruppen at hvis regjeringen skal følge tidsplanen i Nasjonal transportplan (2018-2029) med byggestart senest i 2021, er det nødvendig med penger til Kystverket til prosessen med grunnerverv på statsbudsjettet for 2019.
I statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober ble det ikke bevilget en krone til skipstunnelen.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Vil redde sjøfolk
Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
I sitt alternative forslag til statsbudsjett ønsker KrF også å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid.
– Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har KrF lagt inn 30 millioner kroner til Stad skipstunnel.
Det skriver Måløy Vekst, prosjektgruppen for Stad skipstunnel, i en pressemelding torsdag.
– KrF viser med dette at de prioriterer Stad skipstunnel, og at de ønsker å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. KrF har alltid vært en viktig støttespiller for Stad skipstunnel prosjektet, skriver prosjektgruppen i pressemeldingen.
Ikke en krone
Videre skriver prosjektgruppen at hvis regjeringen skal følge tidsplanen i Nasjonal transportplan (2018-2029) med byggestart senest i 2021, er det nødvendig med penger til Kystverket til prosessen med grunnerverv på statsbudsjettet for 2019.
I statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober ble det ikke bevilget en krone til skipstunnelen.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Vil redde sjøfolk
Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
I sitt alternative forslag til statsbudsjett ønsker KrF også å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid.
– Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.
KNM «Helge Ingstad» var på vei sørover i Hjeltefjorden da den ble truffet på styrbord side av lastebåten TS «Sola».
– Lastebåten kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, sier Jacob Børresen til Bergens Tidende.
Han er pensjonert flaggkommandør, og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo».
Tynt skrog
Mens tankbåten bare fikk mindre skader, fikk fregatten en stor flenge i skroget fra midtskips og akterover.
Børresen er ikke overrasket over at krigsskipet fikk så store skader.
– Fregatter er lettbygde fartøyer med tynt skrog. Det er ikke overraskende at den får en dyp flenge når den kolliderer med en fullastet tankbåt.
TS «Sola» holdt en fart på 7,8 knop. Maksfarten er 10 knop.
Slik er størrelsesforholdet mellom fregatten og tankskipet. Foto: Steffen Fløane Øie
Vanntette skott
Ifølge Børresen er fregattene bygget så lette som mulig for å kunne holde høyere fart og ha mer utstyr om bord.
– I forrige århundre bygget man panserskip som skulle tåle å bli truffet av et prosjektil. Moderne krigsskip har selvforsvarssystemer. Strategien er å unngå å bli truffet, ikke å tåle et treff, sier Børresen.
Ifølge Forsvaret er fregattene i Fridtjof Nansen-klassen utstyrt med 13 vanntette skott. Men disse er ikke lukket til enhver tid.
Ifølge Børresen finnes det tre sikringsgrader:
Den laveste er x-ray. Da står alt åpent mens skipet ligger til kai.
Neste nivå er yankee. Da stenges hovedlukene mellom dekkene, mens de horisontale passasjene står åpne slik at mannskapet kan bevege seg frem og tilbake.
Høyeste nivå er zulu, som benyttes i skarpe situasjoner eller ved havarialarm. Da blir alle dører og luker stengt. I tillegg må disse «stemples» manuelt, altså sikres med kiler.
KNM «Helge Ingstad» ble levert til Forsvaret i 2009. Dette er bildet er fra Kypros i 2014, da fregatten deltok i en operasjon for å hente ut kjemiske våpen fra Syria. Foto: Eskil Grendahl Sivertsen/Forsvaret/NTB Scanpix
– Vann i maskinrommet
– Flengen fra midskipet og akterover tyder på vanninntrenging i maskinrommet, som er den desidert største vanntette seksjonen. Hvis man ikke har rukket å stemple lukene, vil de ikke tåle et så stort vanntrykk over tid. Da er det stor fare for at vannet trenger videre inn i skipet, sier Børresen.
– Er våpnene om bord en tilleggsrisiko når skipet havarerer på denne måten?
– I praksis ikke, siden våpnene er sikret og torpedoene ikke har detonatorer. Men det er absolutt noe man bør ta hensyn til når båten skal berges. Det naturlige vil være å fjerne våpnene først.
Fregattens AIS (Automatic identification system), som viser skipets posisjon, ble skrudd på klokken 04.03.59 – omtrent da kollisjonen skjedde. Det er ikke uvanlig at krigsskip seiler uten AIS, for å unngå å røpe posisjonen sin. Men Børresen avviser at det kan forklare ulykken.
– Uavhengig av AIS har skipene et antikollisjonssystem som utløser en alarm hvis andre fartøyer kommer på kollisjonskurs.
I dag slipper KrF sitt alternative forslag til statsbudsjett. Her kommer det frem at de ønsker å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid.
– Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.
Denne avgjørelsen går i mot regjeringens egen plan om å endre forskriften.
[Les mer om saken i faktaboksen under]
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken:
«Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.
Regjeringen åpnet med det for muligheten for Color Line til å flagge Kiel-fergene sine fra NOR til NIS. Slik kan Color Line erstatte 700 norske arbeidere med rimeligere utenlandsk arbeidskraft. Ansatte som jobber på skip registrert i NOR må etter forskriftene få lønn etter norsk tariff.
– Håper de stiller ultimatum
Dette gleder blant andre konserntillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes, som sier til Klassekampen at han håper KrF prioriterer norske sjøfolk når de nå skal forhandle om å tre inn i regjeringen.
– Jeg håper virkelig de stiller ultimatum om dette. Vi vet at de vil møte sterk motstand fra Høyre, men også fra sentrale tillitsvalgte i Frp og Venstre sier han til avisen.
Leder av Sjømannsforbundet, Johnny Hansen sier til Sysla at det nå ikke finnes noen budsjettmessige grunner til å gjennomføre forslaget, men at det fortsatt er usikkert hva som blir endelig utfall.
– KrF har gitt tydelig signal om at de ikke er enige i regjeringens politikk, sier Hansen.
– Når de legger midlene i budsjettet er det ikke noen budsjettmessige grunner for å gjennomføre forslaget, men om makta rår vil den ikke gå gjennom sier han.
Han peker på at regjeringens største parti, Høyre, ønsker å endre forskriften.
Fortsatt usikkert
Om KrFs forslag betyr at jobbene til de 700 sjøfolkene er reddet er allikevel ikke sikkert. KrF skal forhandle med regjeringspartiene om å tre inn i en regjering, og da kan KrF måtte droppe enkelte saker de ønsker gjennomslag for.
KrFs næringspolitiske talsmann, Steinar Reiten, uttaler i en pressemelding til NTB at partiet med dette ønsker å sende et signal om at de vil verne om norske arbeidsplasser på norske passasjerferger i det skandinaviske fergemarkedet. Han har tro på at de vil få gjennomslag for sin sak i forhandlingene om statsbudsjettet.
–Vi har registrert at det også innad i regjeringen er delte meninger om den varslede forskriftsendringen, og har derfor godt håp om å nå fram med vårt krav i denne saken når forhandlingene om statsbudsjettet starter, sier Reiten.
Equinor opplyser at det som en operasjonell følgeeffekt av nedstengingen av Stureterminalen, er også Kollsnes-anlegget stengt.
Det var E24 som først omtalte effektene for gasstransporten til Europa.
– Vestprosessrøret ved Sture er stengt. Nå har vi en reduksjon på gasseksporten, sier kommunikasjonsdirektør Randi Viksund i Gassco til Sysla.
Så lenge Kollsnes-anlegget er stengt kan de ikke transportere gass.
Reduksjonen er på 74 millioner standard kubikkmeter gass daglig.
I tillegg til Sture og Kollsnes er oljefeltene Oseberg og Grane stengt.
– Oseberg og Grane er stengt ned som en konsekvens av at vi valgte å stenge ned Sture, sier pressekontakt i Equinor, Elin Isaksen til Sysla.
Hun sier videre at de ikke har øvrig informasjon å gå ut med på dette tidspunktet.
Saken oppdateres.
Viking Neptun vil fortsette arbeidet for Merkur Offshore frem til midten av mai, med påfølgende opsjoner.
Det melder Eidesvik Offshore i en pressemelding torsdag.
Kontrakten med Siemens Gamesa for Acergy Viking er blitt forlenget med ett år, og er nå fast til slutten av januar 2021, med opsjoner til slutten av april.
