Kategoriarkiv: Offshore.no

Paul skulle hjem fra Nordsjøen. Så begynte helikopteret å falle

Etter 20–25 minutt begynte mennene å se på hverandre. De skulle ha landet for en god stund siden. Men helikopteret de satt i, var fremdeles over skylaget. – Det kom en ulende lyd. Og så et smell. Jeg vet ennå ikke hva det var, sier Paul Sharp (51) til BT. Nærmere tre år er gått siden den forrige dødsulykken med et offshore-helikopter fra Nordsjøen, der han satt ved vindusplass. Det, og at han tenkte så klart, berget livet hans. Fire andre av de 18 om bord døde 23. august 2013 utenfor Shetland. – Alt var uvisst Fellestrekkene med fredagens ulykke utenfor Sotra er flere: De fløy et Super Puma, med operatøren CHC. De var på vei fra en oljeplattform til flyplass. Men de falt kanskje en kortere distanse enn utenfor Bergen. Fredag gikk helikopteret fra 900 til 600 meter på tre minutter. Deretter stopper de tilgjengelige målingene. Utenfor Shetland gikk Sharps helikopter fra 600 til 100 meters høyde på rundt tre minutter. De siste meterne var fritt fall, viser rapporten fra britenes havarikommisjon. Sharp sier at det etter smellet var rundt fire–fem sekunder der alt bare falt. – Det var fryktinngytende. Du vet ikke hva som skjer. Alt var uvisst, livet passerer foran deg. Plutselig så jeg ned gjennom vinduet, sier han til BT. Det eneste han husker at han gjorde, var å ta hånden på sikkerhetsbeltet for å stramme til. – Alt gikk så fort. Du har egentlig ikke tid til å tenke på noe. Det var som om du deltok i en B-film, sier han. Kom seg ut vinduet Selve krasjet med sjøen karakteriserer han som å bli påkjørt av en bil i full fart. – Smellet var utrolig. Jeg fikk mindre skader. Alle fikk whiplash-skader, sier Sharp. Inni helikopteret var det fullt av vann. Folkene hadde panikk, forteller han. Flere løste ut beltet, men Sharp ventet til helikopteret hadde rettet seg noe opp. Sperret inne i helikopteret, skjønte Sharp at han måtte gjøre noe. Han slo mot vinduet med hånden. Etter flere forsøk klarte han å få det ut. Han fikk av seg beltet – og klatret ut. Minst fire andre kom seg ut vinduet Sharp fikk åpnet, ifølge Hull Daily Mail, som intervjuet ham noen måneder etter ulykken i 2013. Feil av pilotene Paul Sharp bor i Hull i East Yorkshire i England. Fredag ettermiddag, bare en times tid etter ulykken utfor Turøy, leste han om den. Munnen hans falt åpen, forklarer han. – Igjen var det en Super Puma. Og igjen var det et helikopter fra CHC, sier han. Marerittene Sharp opplevde etter ulykken, hadde stoppet. Natt til lørdag kom de tilbake. – Konen min sa: Du er ikke kurert, du har fortsatt PTSD (posttraumatisk stressyndrom, red.anm.). I slutten av mars ble han arbeidsledig, etter å ha jobbet videre i Nordsjøen. Han ønsker seg ikke tilbake dit. Han håper å få jobb på «stranden», som oljearbeiderne kaller landjobbene. Den britiske havarikommisjonen har konkludert med at feil fra pilotene var den utløsende faktoren. «I de siste etappene var det en periode med rundt 30 sekunder der instrumentene ikke ble skikkelig sjekket», skriver de. Da pilotene oppdaget hvor langt ned de hadde kommet, var det så sent at forsøket på å rette opp, ikke gikk. Rotorbladene gikk av Ingen tekniske feil ved helikopteret ble funnet. De hadde egentlig stoppet. Da nyheten om nok en helikopterstyrt i Norge kom fredag, fikk Paul Sharp igjen mareritt. – De tror det var pilotfeil. Men jeg vet ikke. Vi så alle at det ikke var rotorer der. Det var så stille. Min personlige følelse er at rotorene ikke var på da vi gikk i vannet, sier Sharp. Havarikommisjonen skriver at rotorbladene ble sterkt skadet, «konsistent med kraftig kontakt med vannet». Alle bladene var brutt av, på ulike steder. Sharp sier han ikke har tillit til helikoptertypen Super Puma etter ulykken. Duncan Munro (46), Sarah Darnley (45), Gary McCrossan (59) og George Allison (57) døde i ulykken utenfor Shetland. Ulike modeller av Super Puma-helikoptrene har vært i en rekke ulykker og nestenulykker de siste årene. Både i 2009, 2013 og sist fredag var det dødsulykker med slike helikoptre i nordsjøtrafikk.

Trio sikrer konsulentavtaler med Total

Acona har blitt tildelt en omfattende rammeavtale for konsulenttjenester med Total. Avtalen omfatter leveranse innenfor flere disipliner, herunder boring og brønn, operasjoner og prosjekt samt geoteknisk personell. Rammeavtalen har en varighet på 3 år med en opsjon på ytterligere 2 år. BjellCon har nylig fått tildelt en rammeavtale for leveranse av personell til Total E & P Norge AS. Avtalen har 3 års varighet med ytterligere opsjon på 2 år. MDE er tildelt en rammekontrakt for levering av tekniske konsulenter innen drift og prosjekter. Avtalen er treårig med 2 års opsjoner.

Lønnsforhandlingene utsettes

Forhandlingene skulle egentlig startet mandag, melder NRK. – Det ville vært feil å begynne med arbeidet denne uken, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. Sammen med fagforeningene har arbeidsgiverorganisasjonen bestemt at de vil vente med forhandlingene. Det er foreløpig ikke bestemt når forhandlingene skal starte. – Flere av medlemsbedriftene i Norsk olje og gass er rammet, og vi tenker på pårørende og kollegaer som er berørt av denne tragedien. Det er en tøff tid, sier Hodneland.

CCB sikrer subseakontrakt med Statoil

Kontrakten er landsdekkende og omfatter demobilisering, lagringsvedlikehold og overhaling av subsea-utstyr. – Dette er en rammeavtale hvor omfanget ikke er ferdig definert. Derfor kan jeg ikke si noe om kontraktsverdien, men det er et betydelig omfang på denne type vedlikeholdstjenester, sier Kurt Rune Andreassen, administrerende direktør ved Coast Centre Base til Sysla. Det han imidlertid kan si er at kontrakten slår positivt ut for bemanningen. – Det vil påvirke bemanningen vår på teknisk side og forhåpentligsvis bidra til at vi kan trekke noen av oppsigelsene våre. Det er vi i en prosess med å se på nå. I tillegg vil det selvsagt trygge eksisterende arbeidsplasser. Kontraktens varighet er på 2 år med opsjon på 2 x 3 år. CCB har også opsjon på ytterligere vedlikeholdsarbeid i forbindelse med mobilisering og offshore-operasjoner. Vedlikeholdsarbeidet skal utføres på CCB og baser eid av NorSea Group langs hele norskekysten, men majoriteten vil foregå på Ågotnes på Sotra. – Etter at Statoil flyttet sine forsyningstjenester til Mongstad har det vært viktig å opprettholde aktiviteten på Ågotnes. Nå omstiller vi oss fra å ha vært en ren forsyningsbase til å være større innenfor ettermarked og vedlikehold, sier Andreassen. CCB har tidligere meddelt at det satses tungt på en videreutvikling av basen på Ågotnes som hovedsete for subsea-vedlikeholdstjenester. – Denne kontrakten er en bekreftelse på at strategien har vært vellykket.

CHC mistet milliardkontrakt i februar

Kontraktens verdi er anslått til å være rundt én milliard kroner. Fra 1. mai neste år er det i stedet helikopterselskapet Bristow som skal gjennomføre disse flygingene, skriver Stavanger Aftenblad. I forbindelse med tildelingen av kontrakten til Bristow la Statoil vekt på at den nye kontrakten ville gi både kostnadsbesparelser og et mer effektivt flyprogram. – Dette var en konkurranse om en kontrakt der en annen aktør enn CHC vant. CHC er fortsatt en viktig leverandør for Statoil. CHC vil fortsatt stå for rundt 50 prosent av våre flyginger framover, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til avisen. Aftenbladet skriver også at Statoil ved flere anledninger har avsluttet eller ikke fornyet kontrakter med selskap som har hatt dødsulykker. Eek ønsker ikke å gå inn på dette temaet i den situasjonen som er nå, og sier at Statoil nå bruker sine ressurser på støtte og oppfølgning av ansatte og pårørende.

I 2009 løsnet rotoren fra et Super Puma-helikopter i Nordsjøen. 16 døde.

De siste årene har det vært flere uhell med Super Puma-helikoptre i Nordsjøen. Siden 2009 har denne typen vært involvert i seks ulykker eller nestenulykker i Nordsjøen. Om lag halvparten av den norske helikopterflåten i Nordsjøen er Super Pumaer. Resten er hovedsakelig Sikorsky S-92. Styrtet i havet En av de alvorligste ulykkene skjedde 1. april 2009, da en Super Puma av typen AS332 L2 styrtet i havet utenfor Peterhead i Skottland. Tidligere på dagen hadde helikopteret fløyet ut til Miller-plattformen i britisk sektor. Enkelte av passasjerene beskrev senere at de hadde hørt en unormal lyd fem-ti minutter før landing, men at de ikke fant grunn til å varsle mannskapet. Slik etterforsker de: Svarte bokser til analyse nå Senere lettet maskinen fra plattformen med kurs mot Aberdeen. Om bord var 14 passasjerer og et mannskap på to. Ifølge granskingsrapporten etter ulykken forløp turen normalt, helt til en alarm varslet om lavt oljetrykk i hovedrotorens girkasse. Deretter oppsto en gnissende lyd som tydet på at girkassen var i ferd med å gå i oppløsning. Lyden fortsatte så lenge ferdsskriveren var i funksjon. Løsnet etter 20 sekunder I løpet av to sekunder lystret ikke helikopteret spakene. Etter 20 sekunder løsnet hovedrotoren fra maskinen. Et øyenvitne på et skip så at helikopteret falt i høy hastighet og traff havoverflaten, og at rotorbladene var løsnet fra fartøyet. Ifølge vitnet kom det ikke noe røyk fra helikopteret. Ulykken skjedde 20 minutter før planlagt landing i Aberdeen. Alle de 16 om bord omkom. Ingen av dem hadde noen sjanse til å overleve, fastslo granskingsrapporten. Etterforskningen viste at ulykken skyldtes sprekker i girkassen som følge av tretthetsbrudd. Rapporten nevner også en lignende ulykke i Brunei i 1980. Da ble 12 mennesker alvorlig skadet i en styrt som følge av feil i girkassen. Lignet på Turøy-ulykken Også i ulykken ved Turøy løsnet hovedrotoren fra helikopteret. Videobilder av styrten viser at rotoren svever av gårde på egen hånd, og lander i terrenget et godt stykke unna helikopteret. Les hele saken på BT.no.