Dermed innfrir selskapet fristen satt av Olje- og energidepartementet tidligere i år. Det betyr også at kontrakter verdt 10 milliarder kroner er på vei ut i et sulteforet leverandørmarked. Totalt dreier seg om fire større kontrakter. – Halvparten av investeringene går til modifikasjonsarbeid på Heidrun-plattformen. Dette arbeidet ledes av Statoil. I tillegg vurderer vi tilbud på subsea-pakke og rørledninger. Disse tre kontraktene vil bli tildelt kort tid etter innlevering av PUD. Når det kommer til riggkontrakten, vil vi ta oss bedre tid. Boringen skal først starte i 2019, sier Andreae til Offshore.no. Planen er å bygge ut Zidane med en havbunnsramme med tilknytning Heidrun-plattformen. Der skal gassen bli prosessert og eksportert videre til markedet gjennom Polarled-rørledningen. Opprinnelig investeringanslag for utbyggingen var på mellom 10 og 13 milliarder kroner. Når budsjettet nå ender på 10 milliarder kroner, skyldes dette blant annet lavere leverandørpriser. – Prisen er kuttet med 20 prosent siden prosjektet ble satt på vent i 2014. Likevel regner vi med at dette blir den største utbyggingsplanen som blir levert på norsk sokkel i år, sier Andreae.

Brønnen skal bores i lisens 533. Borelokasjonen er nordvest for Lundins Alta- og Gotha-funn. Borestart er ventet i september og det vil trolig ta 30 dager å utføre operasjonen.

Sætre sier til VG at produksjonen av norsk olje og gass er så mye renere enn ellers i verden at det er et godt miljøargument for utbygging. – Ja, det vil være bra for klimaet. Det er slik at verden trenger fossil energi i veldig mange år til, også innenfor 2-gradersscenarioer. Vi skatter også av våre CO2-utslipp og er en del av det europeiske kvotemarkedet, som gjør at vi bidrar til kutt andre steder, sier Statoil-sjefen. Han utelukker likevel ikke at miljøhensyn kan føre til at selskapet lar være å søke på letelisenser. – Jeg utelukker ikke det, men vi mener det vi gjør for å få ned CO2-avtrykket gjør at det vil være en fordel at verden får norsk olje og gass, forklarer Sætre, som mandag ble vurdert som Olje-Norges tredje mektigste etter statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Bellona-leder Frederic Hauge kjøper ikke Sætres argumentasjon og kaller den latterlig. – Skal en videreføre den logikken, er Saudi-Arabias oljeproduksjon mer miljøvennlig fordi den i stor grad foregår på land, sier Hauge. Han lover kamp hver eneste dag dersom de politiske partiene legger opp til omkamp om Lofoten og Vesterålen

I helgen, nærmere bestemt den 27. august, mistet Goliat strømmen fra land og produksjonen ble stanset. 51 personer ble evakuert fra plattformen i Barentshavet. Eni gransker hendelsen. Goliat hadde også en lignende hendelse 10. mai. Det har fått Petroleumstilsynet til å reagere, skriver Aftenbladet.  – Vi ber Eni gjennomgå hendelsen, forstå hvorfor det skjedde og komme med forslag til tiltak før de starter opp igjen, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold til Aftenbladet. Eni Norge fikk mandag et varsel om pålegg og frist til 5. september med å legge fram en plan for sikker drift av plattformen. I et hvert prosjekt vil det være hendelser i oppstarten, ifølge Ptil-sjefen. Men: – Det vi ser i tilfellet Goliat er et totaltbilde nå som gjør at vi sender brevet med varsel om pålegg og skal ha et møte med Eni, sier Myhrvold.

Reaksjonene lot ikke vente på seg da statsminister Erna Solberg (H) mandag uttalte til Dagens Næringsliv at de omstridte områdene bør utvikles. I en tid når oljenæringen sliter, er det viktig å vurdere åpning, mener hun. – Samtidig er jeg klar over at det er en politisk vanskelig sak, en symbolsak i Norge. Men det er klart at for verdiskapingen for Norge er dette viktig. Ikke minst fordi det ligger mye infrastruktur som en kan trekke oppover, ville det vært gunstig å utvikle de områdene, sa Solberg til avisen. I regjeringsforhandlingene med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti ble det vedtatt å ikke konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen. Men å åpne for boring har vært, og er, Høyres primærstandpunkt, klargjør Solberg. – Stavanger-syken Utspillet møtte umiddelbart kraftige reaksjoner og sterke ord fra en samlet miljøbevegelse. Bellona kaller det «uanstendig, uklokt, kynisk og grådig», mens Natur og Ungdom mener regjeringen har mistet siste rest av miljøtroverdighet. Naturvernforbundet mener Solberg velger å overse naturverdiene i området, og de fornybare arbeidsplassene som vil kunne trues av en eventuell oljevirksomhet. Flere viser også til at oljeboring i nord ikke er svaret på de økonomiske nedgangstidene sørvestlandet sliter med. – Solberg er smittet av Stavanger-syken, som går ut på at man tror kun ny olje i nord kan skape arbeidsplasser på Vestlandet, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Utålmodig Statoil-sjef Statoil-sjef Eldar Sætre presser på for åpning og lar det skinne gjennom at han er utålmodig. – Vi tror det er riktig at politikerne har et grunnlag å fatte beslutninger på. De kan ikke bare skyve dette foran seg, sier Sætre til NTB. Statoil-sjefen sier «tiden går» på norsk sokkel, og at man må komme i gang med en konsekvensutredning. – Vi er tydelig på at i 2022-2023 er de fleste av prosjektene våre på norsk sokkel gjort, og da trenger vi rett og slett nye muligheter. Vi mener vi må se på Lofoten og Vesterålen, sier han. Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass har også forventninger til at regjeringen vil åpne nye arealer for selskapene. Dette, sammen med forutsigbare rammer, er forhold som gjør norsk sokkel attraktivt, mener organisasjonen. Åpnet 24. konsesjonsrunde Regjeringen inviterte mandag oljeselskaper til å komme med innspill til hvilke områder de ser som interessante i den kommende 24. konsesjonsrunden. Erna Solberg framhevet at det vil være viktig med aktivitet på norsk sokkel i årene fremover. – Vi mener det er viktig å styre den aktivitetsnedgangen på en måte som gjør at det ikke gir uforutsigbare og store konsekvenser for det norske samfunnet, sier hun til NTB. – Glemt klimakrisen? Reaksjonene fra miljøbevegelsen går imidlertid mye bredere enn spørsmålet om Lofoten/Vesterålen. Miljøorganisasjonene, Miljøpartiet De Grønne og SV mener regjeringen svikter sine klimaforpliktelser. Invitasjonen viser hvor tomt og hult regjeringens klimaengasjement er, kommenterte Naturvernforbundet. – Jeg ser at Erna er bekymret for «oljekrisen». Har hun helt glemt klimakrisen? sier MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson. Han varsler at MDG vil be Stortinget om å avlyste 24. konsesjonsrunde, og ber om støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.

Dette sa sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank i en debatt med prosjektdirektør Torger Rød i Statoil og konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner under åpningen av ONS i Stavanger mandag. Sesjonen hadde tittelen «Hvordan realisere nye prosjekter når oljeprisen er lav?». – Sju gode pluss sju gode år – Oljebransjen har ikke vært gjennom sju gode og sju magre år, men 14 gode. Etter oljeprisfallet har jeg likevel vært optimist, men nå er noe av optimismen blitt erstattet av realisme. Det er de små og mellomstore prosjektene på sokkelen som bekymrer meg. Etter Johan Sverdrup trenger vi veldig mange av dem for å oppnå samme effekt, påpeker Kyrre M. Knudsen. Til Sysla utdyper sjeføkonomen sin bekymring, og den handler i første rekke om at han ikke ser nok selskaper som viser vilje til å ta slike utbygginger, heller ikke Statoil. – Kanskje det må til endringer i skatteregimet, slik vi har innen oljeleting, for å stimulere til flere småutbygginger, spør Knudsen, som synes det er uheldig at Statoil har så lite konkurranse på norsk sokkel. Statoil: – Flere utbygginger på gang Torger Rød i Statoil mener kritikken er uberettiget, og viser til at oljegiganten det siste året har levert planer for utbygging og drift (PUD) for Oseberg Vestflanken, Utgard og Byrding, og at det snart kommer nok en PUD, for Trestakk. – Jeg er optimistisk på Statoils vegne. Vi har virkelig sett alvoret, og vi jobber steinhardt hver dag for å gjøre alle prosjektene like kostnadseffektive som Johan Sverdrup. Det er ingen grunn til at ikke vi ikke skal klare å etablere oss på et nytt og mye lavere kostnadsnivå, sier han. – Tapte 0-7 Kværner-sjef Jan Arve Haugan deler Torger Røds framtidsoptimisme. Haugan bruker et bilde fra fotballens verden for å beskrive hvor langt bakpå norsk leverandørindustri var for tre år siden. – I 2013 tapte vi 0-7, men vi har hevet oss kraftig og nå spiller vi jevnt med de fleste. Når det er sagt kan ikke norsk leverandørindustri gjøre alt. Det har vi ikke kapasitet til.

Det vil kunne bety at selve tildelingen av de aktuelle områdene kan finne sted i 2018. De nummererte konsesjonsrundene omfatter de åpnede, umodne delene av norsk sokkel, der potensialet for å gjøre store funn er størst. I Barentshavet vil det i allerede tildelt areal forgå utstrakt leteaktivitet de neste årene. Her vil hensynet til skrittvis utforskning legges til grunn for 24. konsesjonsrunde, melder Olje- og energidepartementet Departementet åpner også for nominasjoner i Norskehavet og Nordsjøen. Forventer interesse – Jeg forventer at interessen for å være med aktivt på norsk sokkel er relativt god, det så vi i 23. runde. Sammenlignet med runder som har vært tildelt andre steder i verden, hadde vi fortsatt en ikke ubetydelig interesse for disse arealene. Det vil vi også se nå, sier Lien til NTB. – Så er det klart at i løpet av neste sommer vil vi vite veldig mye mer om geologien i de nyåpnede områdene i Barentshavet Sørøst. Gjør vi de funnene som vi håper og tror vi kommer til å gjøre der, så tror jeg dette blir veldig fruktbart, sier han. Statsminister Erna Solberg (H) mener det viktigste er at selskapene kan jobbe i områder de allerede er i, slik at de kan utnytte synergieffekter. – Den største utfordringen politisk er nok at miljøbevegelsen mener vi skal stoppe opp oljevirksomheten. Det mener ikke vi. Det kommer til å være mindre aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet i årene framover, men vi mener det er viktig å styre den aktivitetsnedgangen på en måte som gjør at det ikke gir uforutsigbare og store konsekvenser for det norske samfunnet, sier hun. Vekker motstand – Det er tragisk at regjeringen kjører på med mer oljeleting uten respekt for at verden allerede er i en klimakrise. Det sier leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen. Både Miljøpartiet de Grønne og SV uttrykker sterk skepsis til regjeringens politikk. – Hvis 24. konsesjonsrunde blir en realitet, er det et bevis på at regjeringen overhodet ikke har forstått hva det grønne skiftet handler om, sier MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson. – SV mener arbeidet med 24. konsesjonsrunde må stoppes. Norge må prioritere å avklare hvordan vi skal bidra til at olje blir liggende ubrukt, slik at klimaendringene bekjempes, sier partileder Audun Lysbakken.