– Jeg mener vi bør utvikle Lofoten og Vesterålen. Samtidig er jeg klar over at det er en politisk vanskelig sak, en symbolsak i Norge. Men det er klart at for verdiskapingen for Norge er dette viktig. Ikke minst fordi det ligger mye infrastruktur som en kan trekke oppover, ville det vært gunstig å utvikle de områdene, sier hun til Dagens Næringsliv. Solberg deltar mandag på oljemessen i Stavanger. Siden forrige messe i 2014 har oljeprisen stupt og titusenvis av arbeidsplasser gått tapt. Statsministeren mener at det likevel er gode framtidsutsikter for næringen. – Dette er en viktig næring i lang tid fremover, selv om vi snakker om omstilling og endringer. Vi skal hjelpe til at slik at de har areal til utvikling, sier Solberg. I regjeringsforhandlingene med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti ble det vedtatt å ikke konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen. Men Solberg er klar på at dette fremdeles er et aktuelt tema for Høyre. – For Lofoten og Vesterålen hadde det vært positivt om en hadde fått til den type aktivitet. Det har vært fraflyttingsområder som trenger en stimulans. Jeg mener at det er fullt mulig å gjøre dette på en bærekraftig måte som gjør at det kan leve godt sammen med andre næringer. Det er vårt primærstandpunkt, understreker hun.

Ifølge Statoil har prosjektet nå en balansepris på 25 dollar fatet. Estimat for fullfeltinvesteringene har blitt forbedret fra et spenn på 170 – 220 milliarder kroner i 2015 til 140 – 170 milliarder 2016-kroner. 660.000 fat per dag Produksjonskapasiteten for fase 1 er nå estimert til 440 000 fat olje per dag. I plan for utbygging og drift var opprinnelig produksjonskapasitet for fase 1 estimert til mellom 315 – 380 000 fat olje per dag. Så langt er partnerskapet i Johan Sverdrup enig om å utvide produksjons-kapasiteten for Johan Sverdrup med en ekstra prosessplattform på feltsenteret. Dette øker forventet full produksjonskapasitet for Johan Sverdrup fullfelt til 660.000 fat olje per dag. I plan for utbygging og drift ble full produksjon fra Johan Sverdrup estimert til 550.000 – 650.000 fat olje per dag. Endelig konseptvalg for fremtidige faser fastsettes ved beslutning om videreføring av prosjektet. Kutter usikkerhet om hvor mye olje som finnes Statoil har sammen med partnerskapet arbeidet for å øke forståelsen av Johan-Sverdrup-resorvaret. Dette har resultert i mindre usikkerhet rundt ressursanslaget for hele feltet. Siden plan for utbygging og drift fase 1 har spennet i ressursanslaget for fullfelt forbedret seg fra 1,7-3,0 til 1,9-3,0 milliarder fat oljeekvivalenter. Kapasitetsøkningen sammen med forbedring i reserveanslaget og investeringskostnader har bidratt til å redusere nullpunktspris/break-even for fullfeltsutviklingen av Johan Sverdrup til å ligge under 30 US dollar per fat. I plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup fase 1 var opprinnelig plan å ta beslutning om videreføring 2016 og investeringsbeslutning på slutten av 2017. Oppdatert plan tilsier at beslutning om videreføring første halvår 2017 med en endelig investeringsbeslutning og innlevering plan for utbygging og drift i andre halvår 2018. Produksjonsstart for fullfelt opprettholdes til 2022, i henhold til opprinnelig plan.

Alle fem løfteoperasjonene ble utført av Saipem 7000. Den største modulen er hovedramma, som veier nær 10 000 tonn. Denne ble installert 18 august. Så fulgte prosessmodul, utstyrsmodul, flammebom og boligkvarter. Plattformdekket var komplett 23. august, da boligkvarteret landet like før midnatt. Hovedrammen, prosessmodulen og utstyrsmodulen er bygget av DSME i Sør-Korea og ble transportert til Nordsjøen på tungtransportfartøyene Mega Caravan og Mega Caravan 2 sammen med flammebommen. Fartøyene forlot verftet i Okpo 25. juni. DSME satte bygging av boligkvarteret ut til Apply Leirvik på Stord. 21. august kunne lekteren med boligkvarteret om bord seile til Nordsjøen og møte søstermodulene. Nå starter sammenkoblingsoperasjonen i Nordsjøen.

Ifølge VG skjedde strømbruddet fredag kveld, og en evakuering ble iverksatt kort tid etter. – Det er standard prosedyre i en slik situasjon, sier Jan Rikard Radloff i Eni Norges mediegruppe til avisen natt til lørdag. Han opplyser at alt ikke-essensielt personale ble sendt ut i livbåter i påvente av å bli fraktet av Sea King-helikopter til Hammerfest. Ifølge NRK er 39 personer evakuert til Hammerfest, mens det er 81 personer igjen på plattformen. “I tråd med standard prosedyre ble det ikke essensielle personellet transportert til Hammerfest med helikopter og midlertidig innkvartert på hotell. Da strømmen kom tilbake noen timer senere kunne evakueringen stoppes, og plattformen normaliseres”, skriver Eni Norge i en pressemelding. Foreløpig vet selskapet ikke hva strømbruddet skyldes. Produksjonen på plattformen er stanset.

– Vi har klart å ta ut mer av reservene enn først antatt på feltet, og etter nye funn og utviklingen av Snilehorn kan driften fortsette i minst ti år til. Dette er et stort og viktig prosjekt og Statoil jobber tett med partnere og leverandører for at vi skal lykkes, sier Snorre Grande, prosjektdirektør for Njord Future. Snilehorn knyttes til I det forretningsmessige grunnlaget for å ruste opp Njord A ligger fortsatt produksjon fra Njord og Hyme til grunn. Der er det identifisert 177 millioner fat oljeekvivalenter som ennå ikke er produsert. I Snilehorn, funnet som nå er planlagt knyttet opp til Njord, er det ytterligere 66 millioner fat. Til sammen gir dette mer utvinnbare ressurser enn i Gina Krog-feltet, som nå er under bygging på norsk sokkel. For at disse ressursene skal kunne hentes opp på Njord A, må først og fremst skroget forsterkes. I tillegg skal det gjennomføres et omfattende oppussingsarbeid om bord på plattformen. Opsjon på oppgraderingen Kværner Stord ble i april i år tildelt rammekontrakt for oppgraderingen av plattformen og forprosjekteringen vil vare ut året. Rammekontrakten inneholder også opsjon for å utføre oppgraderingsarbeidet på plattformen. Prosjektet Njord Future vil også legge til rette for ytterligere innfasing av tredje part felt og en ny og forsterket Njord-plattform kan i framtiden også bli et feltsenter for nye funn i området. Nytt Njord-skip? Produksjonen på Njord og Hyme ble stengt ned i juni og forberedelser til inntauingen av Njord A har pågått gjennom sommeren, blant annet med sikring av brønner og anlegg før selve frakoblingen. Lagerskipet Njord Bravo kom til Umoe Sterkoder i juli. Det foregår nå et omfattende arbeid for å skaffe en så grundig oversikt som mulig over skipets tilstand. Beslutningen om det er mulig å forlenge levetiden til lagerskipet eller om det er nødvendig å bygge nytt, skal etter planen tas i løpet av året.

Det er like lenge som utvinningstillatelsen varer. Gullfaks B begynte å produsere i februar 1988. I søknaden om forlengelse viser operatøren Statoil til at innretningen kan drives lønnsomt fram til 2031, med mulighet for forlengelse ved ytterligere modning av IOR-prosjekter og andre tiltak. Oljedirektoratet mener at det er behov for videre drift av Gullfaks B for å utvinne gjenværende ressurser på Gullfaks. Boreriggen er nylig oppgradert og det bores nå nye brønner fra innretningen.

En ubemannet brønnhodeplattform skal, ifølge Upstream, være den mest aktuelle utbyggingsløsningen.

Statoil presenterte torsdag sine utbyggingsplaner for norsk sokkel de neste årene, og spesielt én del av leverandørindustrien hadde grunn til å gni seg i hendene. Les også: Statoil skal bygge for 280 milliarder kroner Subsea for både nye og eldre felt Statoil satser nemlig tungt på undervannsutbygginger, både i videreutviklingen av eldre felt og for nye prosjekter. Trestakk skal bygges ut med fem havbunnsbrønner som knyttes til produksjonsskipet Åsgard A. Utbyggingsplan leveres innen utgangen av året. Johan Castberg bygges ut med et flytende produksjonsskip kombinert med havbunnsrammer. Klargjøres også for å ta imot andre funn i området. Snorre skal videreutvikles ved hjelp av en større undervannsutbygging med seks havbunnsrammer. Njord-plattformen forsterkes for å kunne ta imot andre funn i området. Snilehorn er allerede besluttet, Pil er nevnt som et alternativ. Begge disse blir i så fall subseautbygginger. Troll videreutvikles ved at havbunnsrammer knyttes til enten eksisterende plattform eller en ny flyter. Neste byggetrinn for Snøhvit er utbyggingen av Askeladd-feltet. Undervannsløsning tilknyttet eksisterende infrastruktur. Også i Johan Sverdrup fase to kan subsea bli det foretrukne utbyggingsalternativet, men her er fortsatt ubemannede brønnhodeplattformer et reelt alternativ. – Vi er gode på subsea og norske leverandører er gode på subsea. Samtidig er det viktig for oss å velge standardløsninger som gjør oss i stand til å holde kostnadene nede, sier konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil til Offshore.no. Blytungt 2017 Denne prosjektlisten er gode nyheter for en del av norsk leverandørindustri som, ifølge analyser fra Rystad Energy, vil få et blytungt 2017. De nevnte prosjektene vil neppe vise igjen i ordreboken før tidligst i 2018. – 2017 blir verre enn 2016 for subsea-selskapene. Det er ingenting som tyder på at subsea vil få noe oppsving alt til neste år, sa Jon Fredrik Müller, prosjektleder i Rystad Energy, nylig til Offshore.no.

Troll Future var ett av seks prosjekter Statoil nevnte spesielt da selskapet presenterte sine utbyggingsplaner på norsk sokkel de nærmeste årene. Hensikten med prosjektet er utvinning av gassen i vestre del av feltet. Det vil bli en subsealøsning, så mye er allerede klart. Men spørsmålet er om havbunnsrammene skal knyttes til eksisterende infrastruktur eller om det blir en ny flyter. – Det er de to mulighetene vi vurderer, og vi håper å ta konseptvalg innen sommeren 2017, sier Torger Rød, prosjektdirektør i Statoil.