Boligmodulen til Ivar Aasen veier 2300 tonn og har en høyde på 40 meter, står nå klar på lekter og vil senere bli løftet på plass på plattformen i Nordsjøen. Boligkvarteret på Ivar Aasen er på syv etasjer med et samlet areal på rundt 3300 kvadratmeter. Det har 70 enelugarer, rekreasjonsområder, kontorer, sykestue, kontrollrom, helikopterdekk, – alt som skal til for å drive et lite samfunn ute på Utsirahøyden.    

Samlet sprekker budsjettene til Gina Krog, Aasta Hansteen og Mariner med 13 milliarder, viser Aftenbladets oversikt. Tre prosjekter i milliardklassen, som norske verft i 2012 tapte eller ikke kunne bygge, er i innspurten i Korea. Krog leveres fra verftet i Korea omlag på budsjett. Svak kronekurs gjør likevel plattformdekket 2 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Plattformdekket til Mariner og Aasta Hansteen blir henholdsvis 10 prosent og 16 prosent dyrere enn budsjett, skriver Aftenbladet. Gina Krog Olje- og gassfeltet Gina Krog ligger 230 kilometer sørvest for Stavanger i Nordsjøen. Plattformdekket er bygget i flere moduler, tre av disse samt fakkel, reiste fra Korea lørdag. Gina Krog har store norske leveranser selv om plattformdekket bygges i Korea. Feltet driftes fra Statoils kontorer på Vestre Svanholmen i Sandnes. Ifølge Statoil ligger prosjektet om lag på budsjett (cirka 30 milliarder kroner). En estimert valutaeffekt som skyldes den svake kronen på i overkant av to milliarder kroner fordyrer likevel prosjektet. Ny estimert pris blir rundt 32 milliarder kroner. Produksjonsstart er utsatt til sommeren 2017. Budsjettsprekk: 2 milliarder kroner. Forsinkelse: Cirka 2 måneder. Aasta Hansteen Aasta Hansteen-feltet består av de tre gassfunn om lag 320 kilometer i Norskehavet vest av Bodø. Plattformen blir verdens største (sylinderformede) spar-plattform. Skroget veier lag 45 000 tonn, er 200 meter langt og har en diameter på femti meter. Ingen norske verft leverte anbud på skroget. Økt antall ingeniørtimer, kostnadsøkning for utstyrspakker og bulk i tillegg til problemer med framdriften på verftet i Korea, har forsinket prosjektet. «Med forsinkede prosjekter foran oss i køen på verftet fikk vi ikke den plassen og den bemanningen vi trengte», sier Statoil. Prosjektet ligger an til å sprekke med 16 prosent. Ny estimert pris 37,2 milliarder kroner (opprinnelig 32 milliarder). Da er både ekstra kostnader og valuttaeffekt på grunn av en svakere norsk krone medregnet. Kostnadsøkningen er fortsatt innenfor usikkerhetsspennet på 20 prosent som ligger inne i estimatet for alle utbyggingsplaner. Skrog og plattformdekk skal seile fra Korea til Stord i januar og april neste år, etter planen. Oppstart på feltet er utsatt til fjerde kvartal 2018. Budsjettsprekk: 5 milliarder kroner. Forsinkelse: Cirka ett år. Mariner (britisk sokkel) Mariner-utbyggingen er den største nye feltutbyggingen på britisk sokkel på over et tiår, ifølge Statoil. Kjempefeltet ligger 250 km utenfor den skotske nordøstkysten og ble oppdaget på 1980-tallet. Feltet får en produksjons-, bore- og boligplattform på et stålunderstell og en flytende lagerenhet (FSU) med plass til 850.000 fat. Mariner-lagerskipet er på vei hjem etter at byggeoppdraget i Asia er fullført. Plattformdekket er fortsatt under bygging i Korea. Mariner er forsinket og vil starte opp siste halvdel av 2018. Prosjektet skulle koste om lag 7 milliarder dollar (tilsvarende 59 milliarder kroner med dagens kurs*). Ifølge en oppdatering koster prosjektet nå om lag 10 prosent mer. Budsjettssprekk: Om lag 6 milliarder kroner*. Forsinkelse: Om lag ett år. *Prosjektet er priset og estimert i dollar. Aftenbladets omregning til kroner med en annen kurs gir bare en pekepinn på pris i norske kroner.

Samlet sprekker budsjettene til Gina Krog, Aasta Hansteen og Mariner med 13 milliarder, viser Aftenbladets oversikt. Tre prosjekter i milliardklassen, som norske verft i 2012 tapte eller ikke kunne bygge, er i innspurten i Korea. Krog leveres fra verftet i Korea omlag på budsjett. Svak kronekurs gjør likevel plattformdekket 2 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Plattformdekket til Mariner og Aasta Hansteen blir henholdsvis 10 prosent og 16 prosent dyrere enn budsjett, skriver Aftenbladet. Gina Krog Olje- og gassfeltet Gina Krog ligger 230 kilometer sørvest for Stavanger i Nordsjøen. Plattformdekket er bygget i flere moduler, tre av disse samt fakkel, reiste fra Korea lørdag. Gina Krog har store norske leveranser selv om plattformdekket bygges i Korea. Feltet driftes fra Statoils kontorer på Vestre Svanholmen i Sandnes. Ifølge Statoil ligger prosjektet om lag på budsjett (cirka 30 milliarder kroner). En estimert valutaeffekt som skyldes den svake kronen på i overkant av to milliarder kroner fordyrer likevel prosjektet. Ny estimert pris blir rundt 32 milliarder kroner. Produksjonsstart er utsatt til sommeren 2017. Budsjettsprekk: 2 milliarder kroner. Forsinkelse: Cirka 2 måneder. Aasta Hansteen Aasta Hansteen-feltet består av de tre gassfunn om lag 320 kilometer i Norskehavet vest av Bodø. Plattformen blir verdens største (sylinderformede) spar-plattform. Skroget veier lag 45 000 tonn, er 200 meter langt og har en diameter på femti meter. Ingen norske verft leverte anbud på skroget. Økt antall ingeniørtimer, kostnadsøkning for utstyrspakker og bulk i tillegg til problemer med framdriften på verftet i Korea, har forsinket prosjektet. «Med forsinkede prosjekter foran oss i køen på verftet fikk vi ikke den plassen og den bemanningen vi trengte», sier Statoil. Prosjektet ligger an til å sprekke med 16 prosent. Ny estimert pris 37,2 milliarder kroner (opprinnelig 32 milliarder). Da er både ekstra kostnader og valuttaeffekt på grunn av en svakere norsk krone medregnet. Kostnadsøkningen er fortsatt innenfor usikkerhetsspennet på 20 prosent som ligger inne i estimatet for alle utbyggingsplaner. Skrog og plattformdekk skal seile fra Korea til Stord i januar og april neste år, etter planen. Oppstart på feltet er utsatt til fjerde kvartal 2018. Budsjettsprekk: 5 milliarder kroner. Forsinkelse: Cirka ett år. Mariner (britisk sokkel) Mariner-utbyggingen er den største nye feltutbyggingen på britisk sokkel på over et tiår, ifølge Statoil. Kjempefeltet ligger 250 km utenfor den skotske nordøstkysten og ble oppdaget på 1980-tallet. Feltet får en produksjons-, bore- og boligplattform på et stålunderstell og en flytende lagerenhet (FSU) med plass til 850.000 fat. Mariner-lagerskipet er på vei hjem etter at byggeoppdraget i Asia er fullført. Plattformdekket er fortsatt under bygging i Korea. Mariner er forsinket og vil starte opp siste halvdel av 2018. Prosjektet skulle koste om lag 7 milliarder dollar (tilsvarende 59 milliarder kroner med dagens kurs*). Ifølge en oppdatering koster prosjektet nå om lag 10 prosent mer. Budsjettssprekk: Om lag 6 milliarder kroner*. Forsinkelse: Om lag ett år. *Prosjektet er priset og estimert i dollar. Aftenbladets omregning til kroner med en annen kurs gir bare en pekepinn på pris i norske kroner.

Gjennom denne transaksjonen har Statoil nå 100 % eierandel i lisens P312 på britisk sokkel, som sammen med lisens PL046 på norsk sokkel utgjør Utgard-feltet. Statoil har tidligere overtatt eierandeler i P312 fra First Oil i oktober 2015 og Talisman Sinopec i desember 2015. Statoil er operatør i PL046 med 62 prosent eierandel. Endelig investeringsbeslutning for Utgard planlegges før utgangen av 2016, med produksjonsstart i 2020.

Samtykket omfatter produksjonsboring, komplettering, brønnoverhaling, brønnintervensjon og tilbakeplugging. Planlagt oppstart på Åsgard og Heidrun er medio juli 2016 og medio desember 2016.

Ptil har iverksatt gransking etter at en person ble truffet av et ståltau og fikk alvorlige skader på Goliatfeltet i Barentshavet 25. juni 2016. Hendelsen skjedde i forbindelse med oppryddingsarbeid etter en avsluttet losseoperasjon om bord på Goliatinnretningen. Den skadde ble fløyet til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring.

Petroleumstilsynets gransking av brønnkontrollhendelsen på Visund A i mars 2016 er nå sluttført. Granskingen identifiserte flere regelverksbrudd. I forbindelsen med en brønnvask i ferdigstilling av en boreoperasjon på Visund oppsto det den 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning fra reservoar (brønnspark). Statoil antok i forkant av hendelsen at barrierer i form av blant annet sementert 7″ liner var verifisert. Kort tid etter at vaskeprosessen var fullført og brønnen var fylt med sjøvann, ble borestrengen heist opp og det ble observert volumøkning. Brønnen ble stengt inne med ventil i BOP. Det som gjør denne hendelsen spesiell er at normale brønnkontrollmetoder for å drepe brønnen ble forhindret av en forkilt ventil under Top-drive, samt at en opprinnelig hadde en antatt verifisert barriere i form av bekreftet Inflow-test. Ved ubetydelig endrede omstendigheter hadde brønnsparket potensielt kunne ført til en komplisert og langvarig drepeoperasjon med mulighet for en eskalering av risiko. Granskingen har identifisert avvik knyttet til utforming av brønnbarrierer, verifisering av brønnbarrierer, klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr, vedlikeholdsprogram for Kelly-cock ventiler og konfigurasjon av havbunns-BOP. Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til brønnbarrierer, risikoregisteret i DOP-dokumenter og trening og øvelser. Statoil har fått frist til 18.8.2016 for å redegjøre for hvordan avvikene og forbedringspunktene vil bli håndtert.

Det koster mindre å bygge ut oljefelt i Norge enn i både USA, Russland, Canada og Brasil. Likevel må kuttene fortsette, mener analytiker. Når et oljeselskap skal ta en beslutning om de skal bygge ut et felt, må de se på om det vil være lønnsomt. En viktig faktor er den såkalte balanseprisen, altså den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger. En oversikt fra Rystad Energy viser at for prosjekter som ikke ennå er godkjent, er balanseprisen høyest i Russland. Der er de avhengige av en oljepris på 109 dollar per fat for at prosjektet skal gå i null. Også i Canada, Nigeria og Brasil er det dyrt å bygge ut nye prosjekter. Der ligger balanseprisen på henholdsvis 93, 88 og 72 dollar per fat. 56 dollar i Norge Balanseprisen for en utbygging i USA ligger på rundt 72 dollar per fat. I Norge ligger den på 56 dollar per fat, ifølge Rystad. – Sammenlignet med andre land er Norge relativt konkurransedyktig. Både skiferolje og oljesand er dyrere. Og i tillegg er en rekke offshoreland, som Nigeria, Brasil og Malaysia dyrere. Et av konkurransefortrinnene til Norge er lave operasjonskostnader, sier Espen Erlingsen, analytiker i Rystad Energy til Aftenbladet. (Artikkelen fortsetter under grafen) På norsk sokkel har kostnadskutt ført til at balanseprisen på en rekke prosjekter har gått ned. Et eksempel er Statoils Johan Castberg-feltet i Barentshavet, som tidligere trengte en oljepris på over 80 dollar fatet. Etter kostnadskutt kan det nå klare seg med under 45 dollar fatet. Konkurranse Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets sier at det fremdeles er mer å hente dersom norsk oljeindustri skal klare å være med i kampen om å tiltrekke seg investeringer fra de internasjonale oljeselskapene. – Opec-landene er billige produsenter. Det betyr at når oljeprisen er lav, vil enda mer av den dyre oljen falle utenfor markedet. Det er Opecs strategi. Vår utfordring her i landet er at vi må være konkurransedyktige i midtsegmentet. Det betyr at vi må kunne konkurrere med land som USA, Russland, Mexico og Brasil. Hvis vi ikke klarer det, blir vår olje for dyr, sier hun. Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.

I april skrev Offshore.no at Zidane-eierne hadde fått et ultimatum av Olje- og energidepartementet; levér utbyggingsplan for feltet innen 2. august, ellers ryker lisensen.  Nå bekrefter departementet at fristen er utsatt. – Zidane er et viktig utbyggingsprosjekt i Norskehavet som departementet følger nært. Det arbeides godt i partnerskapet med utbyggingsplanen for funnet. For at selskapene skal kunne få på plass et godt grunnlag for sin investeringsbeslutning har departementet nylig forlenget fristen for innlevering av utbyggingsplan til 3. oktober 2016, sier kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaken i Olje- og energidepartementet. Det var nyhetsbyrået Reuters som først skrev at Dea Norge ikke ville levere inn PUD innen 2. august. Forklaringen er at Statoil, som opererer Heidrun-plattformen som Zidane skal knyttes til, ønsker å gå en ny runde med leverandørene for å oppnå bedre priser på kontraktene som skal tildeles. Mer om myndighetenes økte press på oljeselskapene får du i denne podcasten:

Neste uke seiler Gina Krog-modulene fra verftet i Sør-Korea. Prosjektet er blitt rundt to milliarder kroner dyrere enn budsjettet på 30,4 milliarder fra 2013. Besparelser i Norge veier opp for dette, skriver DN.