Oppgitte investeringer for leting i 2016 er nå på 21,5 milliarder kroner, ifølge SSB. Dette er en nedgang på 35,2 prosent fra forrige kvartals måling. Anslaget for 2016 for utvinning og rørtransport er 5,6 prosent lavere enn anslaget gitt i forrige kvartal. Nesten hele nedgangen fra forrige måling kommer innenfor letevirksomheten. Operatørenes leteanslag gitt i førstegangsanslaget i juni og så i august-undersøkelsen, var basert på foreløpige lisensbudsjetter. Gjennom høsten har disse budsjettforslagene blitt vurdert opp mot oljeselskapenes investeringsrammer for letevirksomheten. Den desidert viktigste og dyreste innsatsfaktoren innen letevirksomheten er rigger. Lave oljepriser har initiert prosesser for å kutte riggkostnader blant oljeselskaper på norsk sokkel. Riggkontrakter har blitt kansellert, opsjoner på forlengelse av eksisterende riggkontrakter utøves sjelden, svært få nye kontrakter inngås og de som inngås kontraheres til klart lavere rater. – På bakgrunn av dette forventes det færre mobile rigger i arbeid på norsk sokkel til neste år, og nedgangen i antall planlagte undersøkelsesbrønner til neste år må ses i lys av dette, skriver SSB. Investeringene for 2015 innenfor næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir nå anslått til 192,8 milliarder kroner, og er på samme nivå som i forrige kvartals måling.

Statoil har fått Petroleumstilsynets samtykke til å bore en letebrønn på Oseberg. B-Vest & Angkor Thom i lisens 104 bores på 99 meter. Det er satt av 54 dager til boringen, ifølge Ptil.

Lundin har startet boringen av Ørnen-prospektet i sørlige delen av Barentshavet. Prospektet ligger i lisens 708 øst på Finnmark-plattformen og det er estimert at Ørnen kan inneholde 354 millioner fat o.e. Transocean Arctic er satt til å bore brønnen på 2,630 meter og arbeidet er ventet å ta omtrent 60 dager. Lundin er operatør, med Edison, Lukoil, Lime og North Energy som partnere i 708.

Statoil planlegger å levere utbyggingsplaner for feltene Trestakk og Alfa Sentral i 2016. Det skriver nyhetsbyrået Reuters. – Trestakk-planen vil bli levert til våren, mens Alfa Sentral vil følge innen utgangen av året, sier feltutviklingsdirektør Ivar Aasheim til Reuters. Når det kommer til gigantprosjektene Johan Castberg og Snorre 2040, planlegger selskapet investeringsbeslutning i 2017, opplyser han videre. – Brudd på petroleumsloven Opprinnelig plan for Trestakk-prosjektet var å ta en beslutning om videreføring (DG2) i mars 2015 for å oppnå en produksjonsstart i 2018. I februar informerte operatøren om at DG2 var utsatt med bakgrunn i utviklingen i oljepris og et behov for å omprioritere prosjekter og skyve på investeringer. Men Oljedirektoratet mener utsettelsen brøt med  med petroleumsloven. “OD ser ingen grunner til at Trestakk-prosjektet skal utsettes. Trestakk tenkes produsert inn mot Åsgard A. Verdiskapingen er sårbar for den tekniske og økonomiske levetiden til Åsgard A, og utvinning av ressursene i Trestakk er å anse som tidskritisk”, skrev direktoratet i et dokument Offshore.no fikk tilgang til. Knyttes til Sleipner I starten av oktober kjøpte Statoil en andel på 24 prosent av den britiske delen av grensefunnet Alfa Sentral. Dette skal etter planen kobles opp til eksisterende infrastruktur for Sleipner-feltet på norsk sokkel, som Statoil er operatør for.

Svein Olav Stormark i Endswell mener Oljedirektoratet heller burde oppfordret selskapene om å være selektive når de vurderer brønnplugging på norsk sokkel. «Gjenbruk av brønner på norsk sokkel kan være god butikk. Derfor er Oljedirektoratet (OD) skeptisk til forslag om å plugge brønner som tiltak for å holde borerigger i aktivitet», heter det i en melding fra OD mandag morgen. Svein Olav Stormark er operasjonsansvarlig og gründer i selskapet Endswell AS som bistår oljeselskapene med nedstengning av felt, plugging av brønner og fjerning av installasjoner. Han tror det kan bli dyrt for norske selskaper hvis de skal følge ODs anbefalinger og utsette så mye som mulig av brønnpluggingen på norsk sokkel. – Dyrere å plugge med høy oljepris – Nå er riggratene så lave at det vil lønne seg å øke aktiviteten innen brønnplugging. Hvis oljeprisen skal opp igjen slik de fleste tror, blir det mye dyrere å gjøre denne jobben i framtiden, en jobb som uansett må gjøres, påpeker Stormark. Hans eget anslag er at et par hundre brønner ligger klare til å plugges allerede nå. OD vil heller ha økt utvinning – OD som ressursforvalter er opptatt av at næringen bruker ledig riggkapasitet til å bore nye lønnsomme brønner og vurderer gjenbruk av eksisterende brønner for å unngå fallende produksjon på eksisterende felt. Det er flere metoder for gjenbruk som benyttes for å produsere gjenværende ressurser, der er det viktig at beslutninger om eventuell plugging er veloverveide og langsiktige. OD er pådriver for at rettighetshaverne skal utnytte disse muligheten til økt utvinning på feltene. Det er viktig at de store investeringene en brønn representerer, blir utnyttet så lenge det er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, heter det videre i meldingen fra Oljedirektoratet. Mange henvendelser Eldbjørg Vaage Melberg, kommunikasjonsrådgiver i OD, sier at direktoratet stadig får spørsmål om hvor mange brønner som kan plugges. – På bakgrunn av alle henvendelsene mente vi det var riktig å gi denne informasjonen nå. – Har det vært et ønske fra oljeselskapene om at dere gikk ut med dette? – Nei, dette er noe vi har gjort en selvstendig vurdering på, sier hun.

Gjenbruk av brønner på norsk sokkel kan være god butikk. Derfor er Oljedirektoratet skeptisk til forslag om å plugge brønner som tiltak for å holde borerigger i aktivitet, skriver OD i en pressemelding. Tvungen brønnplugging var et av kravene fra fagforeningene da disse arrangerte “Norge trenger oljeindustrien!” i Stavanger i forrige uke. Nå kan de se langt etter å få dette ønsket oppfylt. OD som ressursforvalter er opptatt av at næringen bruker ledig riggkapasitet til å bore nye lønnsomme brønner og vurderer gjenbruk av eksisterende brønner for å unngå fallende produksjon på eksisterende felt. Det er flere metoder for gjenbruk som benyttes for å produsere gjenværende ressurser, der er det viktig at beslutninger om eventuell plugging er veloverveide og langsiktige, skriver OD.  

Må bygge deler av plattformen ved andre verft. Den omstridte Goliat-plattformen var sterkt forsinket fra Hyundai Heavy Industries-verftet i Ulsan i Sør-Korea. Dermed tok den opp store deler av verftsplassen som skulle blitt brukt til å bygge Aasta Hansteen. Også denne plattformen er forsinket, fra 2017 til andre halvdel av 2018. – På grunn av at Goliat også var forsinket, har den tatt opp plass som Aasta Hansteen skulle hatt. Aasta Hansteen krever stor verftsplass. Det førte til at deler av plattformen må bygges ved andre, mindre verft. Å bygge deler av en konstruksjon ved andre verft er ikke ideelt, og det stjeler tid, sa OMV-direktør Bernhard Krainer under operatørkonferansen i Stavanger torsdag. En hovedfaktor På spørsmål om hvor mye dette har utsatt Aasta Hansteen, svarer Krainer: – Tidsmessig har vi kun et lite vindu å få Aasta Hansteen ut på lokasjon. Det er fra slutten av april til juli. Hun må ut og forankres trygt før vinteren kommer. Bommer du med et par måneder og går glipp av dette vinduet, er det gjort. Det vil få store konsekvenser. Han skylder ikke hele utsettelsen på Goliat, men mener det er en hovedfaktor. Blir dyrere Aasta Hansteen skal bygges ut med den største Spar-plattformen i verden. Det er første gang et felt bygges ut med denne type plattform på norsk sokkel. Det oppdaterte kostnadsestimatet for Aasta Hansteen er økt med omkring 9 prosent siden planen for utbygging og drift (PUD) ble lagt fram. I tillegg kommer en valutaeffekt på 2,4 milliarder kroner som samlet gir et kostnadsestimat på omlag 37 milliarder kroner. Prisanslag ved innlevering av PUD var 32,1 milliarder kroner. Statoil er operatør på Aasta Hansteen. Partnere er Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips.  

Statoil har avsluttet boring av Tarvos-brønnen på østflanken av Visundfeltet i nordlige del av Nordsjøen. Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 0,4 og 1,1 million Sm³ utvinnbare oljeekvivalenter. Dette tilsvarer mellom 2,5 og 7 millioner fat. Rettighetshaverne vil vurdere videre utvikling av funnet i sammenheng med eventuelt andre tilleggsressurser, skriver OD i en pressemelding. Brønnen ble boret av Songa Trym.

Må bygge deler av plattformen ved andre verft. Den omstridte Goliat-plattformen var sterkt forsinket fra Hyundai Heavy Industries-verftet i Ulsan i Sør-Korea. Dermed tok den opp store deler av verftsplassen som skulle blitt brukt til å bygge Aasta Hansteen. Også denne plattformen er forsinket, fra 2017 til andre halvdel av 2018. – På grunn av at Goliat også var forsinket, har den tatt opp plass som Aasta Hansteen skulle hatt. Aasta Hansteen krever stor verftsplass. Det førte til at deler av plattformen må bygges ved andre, mindre verft. Å bygge deler av en konstruksjon ved andre verft er ikke ideelt, og det stjeler tid, sa OMV-direktør Bernhard Krainer under operatørkonferansen i Stavanger torsdag. På spørsmål om hvor mye dette har utsatt Aasta Hansteen, svarer Krainer: – Tidsmessig har vi kun et lite vindu å få Aasta Hansteen ut på lokasjon. Det er fra slutten av april til juli. Hun må ut og forankres trygt før vinteren kommer. Bommer du med et par måneder og går glipp av dette vinduet, er det gjort. Det vil få store konsekvenser. Han skylder ikke hele utsettelsen på Goliat, men mener det er en hovedfaktor. Aasta Hansteen skal bygges ut med den største Spar-plattformen i verden. Det er første gang et felt bygges ut med denne type plattform på norsk sokkel. Det oppdaterte kostnadsestimatet for Aasta Hansteen er økt med omkring 9 prosent siden planen for utbygging og drift (PUD) ble lagt fram. I tillegg kommer en valutaeffekt på 2,4 milliarder kroner som samlet gir et kostnadsestimat på omlag 37 milliarder kroner. Prisanslag ved innlevering av PUD var 32,1 milliarder kroner.