Statoil søkte om nattarbeid for 200 personer i én måned på Gina Krog. Oljeselskapet ville spare 170 millioner kroner, men fikk nei fra myndighetene, skriver TU.

Ansatte i Statoil er redd sikkerheten deres blir truet dersom selskapet omorganiserer vedlikeholdsarbeidet og kutter i bemanningen offshore. – Vi har dokumentert en masse utestående vedlikehold allerede, sier sokkelleder Terje S. Enes i Safe i Statoil. Fagforeningen har laget en oversikt over såkalt «utestående korrektivt vedlikehold». Den viser at utestående arbeid, økte fra 160 årsverk til 199 årsverk, det vil si 24 prosent, fra november 2014 til mars 2016. Tusenvis av vedlikeholdstimer innenfor fagområdene elektro, instrument og mekanisk er skjøvet ut i tid, ifølge fagforeningen. – Dersom vi reduserer i bemanningen og går bort fra dagens vedlikeholdsstrategi til fordel for kampanjebasert vedlikehold, vil det absolutt få betydning. Periodevis vil plattformene i framtiden være betydelig lavere bemannet enn ordinær grunnbemanning, sier Enes. Pressekontakt hos Statoil, Morten Eek, tilbakeviser dette. – Utviklingen i utestående korrigerende vedlikehold (KV) på norsk sokkel er nedadgående, slik vi også har rapportert til Ptil. I perioden 2013 til og med 2016 er nedgangen i antall utestående timer på 65 prosent, sier Eek.

30. oktober 2016 befant personell seg to meter unna en kabel som kortsluttet. Personalet befant seg i et tavlerom, som en anonym varsler beskriver som «trange, ledende omgivelser». Varsleren skriver at det var potensiell fare for strømgjennomgang, og konkluderer med at det var fare for alvorlig og akutt skade. I sin egen granskingsrapport i ettertid, konkluderer Statoil med at de ansatte kunne måttet bøte med livet under ubetydelig endrede omgivelser, skriver Aftenbladet.  – Dette er en svært alvorlig hendelse, og Statoil sier selv at det kunne endt i dødsfall. Hendelsen var mer alvorlig enn først antatt, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil).

Det tok elleve dager før brønnen var i den tilstanden den skulle være, skriver DN.

Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil om tillatelse til å bore tre letebrønner, Gemini Nord, Korpfjell og Koigen Central i Barentshavet. Estimert varighet er 22 døgn for Gemini Nord, 37 døgn for Korpfjell og 39 døgn for Koigen Central. Brønn 7325/4-1 Gemini Nord ligger i Hoop-området, ca. 275 km fra Nordkapp og 200 km fra Bjørnøya. Brønn 7435/12-1 Korpfjell ligger i tidligere omstridt område, 37 km fra grensen mot Russland og 415 km fra det norske fastlandet. Brønn 7319/9-1 Koigen Central ligger 109 km sør for Bjørnøya og ca. 336 km fra fastlandet. Boring av brønnen er planlagt i perioden juni til august 2017 med den halvt nedsenkbare riggen Songa Enabler.

Det framgår av en granskningsrapport fra Statoil, skriver Stavanger Aftenblad. Etter en lekkasjetest i september 2016 varslet en Aker-ansatt at det rant fra en ventil. «Da mekaniker skulle forsøke å stramme smørepluggen oppdaget de at den var løs. Løsnet smørenippel viste seg å være kraftig korrodert», heter det i rapporten. En sjekk av tilsvarende ventiler, totalt 286 stykker, ble igangsatt. Det ble gjort 78 funn av plugger som var korroderte eller av uegnet materiale. –  En våken arbeider oppdaget lekkasje, noe som medførte handling. Hadde ikke dette skjedd ville vi ha levd med stor sannsynlighet for en fremtidig gasslekkasje, sier Olav-Einar Kaspersen, tillitsvalgt i Industri Energi i Statoil. Fagforeningen stiller spørsmål ved hvorfor man ikke sjekket og utbedret i 2010 da man gjorde funn. Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil, påpeker at noe ble skiftet, men ikke alt: –  Vi ser at det var noe som ikke ble fanget opp i den gjennomgangen.

Det er en av konklusjonene etter en gjennomgåelse av samtlige granskninger etter uønskede hendelser på norsk sokkel i perioden 2006– 2015, melder Dagens Næringsliv. Rapportene utarbeides etter hendelser med stor fare for tap av liv eller store skader. –  Jeg ble sjokkert. Jeg fant at i 28 prosent av granskningsrapportene var manglende inspeksjon, testing og vedlikehold medvirkende årsak til hendelsene, sier jurist Marianne Løvås Sagerup i advokatfirmaet CLP. Hun har ledet forskningsarbeidet på oppdrag for Olje- og energidepartementet (OED), for å undersøke hvorfor det skjer ulykker på sokkelen, og om byråkratiet og utarbeidelsen av store dokumentmengder påvirker sikkerheten. «I nesten halvparten av tilfellene som er gransket har det vært forhold forut for hendelsen som har gitt grunn til bekymring», skriver Sagerup. Hun mener det er et tankekors også at det fra første til andre femårsperiode er nesten en dobling i antall tilfeller med feil og mangler i sikkerhetskritisk dokumentasjon på innretningen. 2015 ble året med aller flest granskninger.

I forrige uke kom tallene for Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2016. TFO-ordningen ble etablert i 2003. Da ble systemet for tildeling av konsesjoner på norsk sokkel lagt om for å stimulere til mer effektiv utforsking av de modne områdene. Målet var å gi selskapene større forutsigbarhet. Sysla har samlet tall som går tilbake til ordningens oppstart. Tallene viser hvor mange selskaper som har deltatt i TFO-rundene og hvor mange utvinningstillatelser myndighetene har delt ut. Utviklingen viser at 2013, et av tidenes beste år for norsk oljebransje, ble et toppår også for TFO-ordningen. Aldri har antallet selskaper og utvinningstillatelser vært høyere. I årene siden har antallet selskaper dalt gradvis. I TFO 2016 ble 29 selskaper tildelt areal. Det var nesten 40 prosent mindre enn 48 selskaper i 2013. Det bekymrer likevel ikke Olje- og energidepartementet, som viser til at nedgangen blant annet skyldes at selskaper er slått sammen i årene med lav oljepris. – Et bredt nok mangfold av gode aktører som kan og vil skape verdier på norsk sokkel, er viktig for å utnytte de enorme mulighetene som ligger i våre petroleumsressurser. Med konsolideringen i bransjen er en viss nedgang i antallet søkere naturlig. Vi må dessuten huske at mange selskaper også har hatt fokus på nummererte konsesjonsrunder, kanskje særlig når vi relativt nylig gjennomførte 23. konsesjonsrunde, skriver olje- og energiminister Terje Søviknes i en epost via departementets kommunikasjonsavdeling. – Samtidig er det gledelig at det ikke betyr at antallet nye utvinningstillatelser går ned. Etter toppåret 2013 har nemlig antallet utvinningstillatelser holdt seg stabilt. Analytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy synes myndighetene har grunn til å være tilfreds med tallene. – Det store fallet i oljeprisen har gitt økte utfordringer relatert til kontantstrøm i bransjen. Leteaktiviteten er sterkt relatert til oljepris, og leteresultatene på sokkelen har gått ned siste par år. I en slik kontekst bør myndighetene være fornøyde med interessen vist i siste TFO-runde. Den viser at selskapene fortsatt ser muligheter i de modne områdene, mener Guldbransøy. Han synes det er spesielt interessant at tre norske selskaper, Statoil, Aker BP og Petoro, topper listen over antall utvinningstillatelser i TFO 2016. Suksess Guldbrandsøy mener TFO-ordningen vil spille en viktig rolle framover. – Det er viktig at leteaktiveten blir opprettholdt i de modne områdene for å ta ut fullt potensial i disse områdene og eksisterende infrastruktur. Innføringen av TFO-runder og leterefusjonsordningen har vært en stor suksess, og dette er fortsatt en viktig ordning for mange av selskapene, sier han. Terje Søviknes er enig. – Jeg kan love at vi vil fortsette å legge til rette for langsiktig verdiskaping gjennom forutsigbar og hyppig tildeling av attraktivt leteareal, og ser god grunn til optimisme, også for fremtidige TFO-runder.