Olje- og energidepartementet godkjente torsdag planene for første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet. Norges største industriprosjekt skal nå bygges ut i henhold til planene. – Godkjennelsen er en viktig milepæl for det største industriprosjektet i Norge. Selskapene og deres ansatte fortjener ros for det planleggingsarbeidet som er gjennomført. Jobben er nå å gjennomføre den enorme Sverdrup-utbyggingen, sier olje- og energiminister Tord Lien ifølge en pressemelding. Investeringene knyttet til feltets første byggetrinn er på 117 milliarder kroner. Prosjektet gir muligheter for mange leverandører i en næring med ledige ressurser. Utbyggingsfasen er beregnet å gi over 50.000 årsverk. Nærmere 3.500 årsverk er beregnet for driftsfasen. De samlede inntektene fra Sverdrup er anslått til 1350 milliarder kroner over 50 år. Det er mer enn de beregnede inntektene på årets statsbudsjett. – Utbyggingen vil ha enorm betydning for sysselsetting og aktiviteten på sokkelen, og hos mange leverandører på fastlandet framover. Den vil også sikre verdiskaping og bidra til å finansiere velferden i Norge i mange tiår framover, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Men nå får andre selskaper muligheten til å bygge ut skandalefeltet.  Yme-prosjektet er i ferd med å få sitt endelige punktum; Olje- og energidepartementet har gitt de fire eierselskapene fritak fra kravet om å levere en ny utbyggingsplan, og dermed gjenstår bare fjerning av plattformen og infrastrukturen. Men dette har ikke skjedd uten dramatikk. To mot to At Talisman, på vegne av partnerskapet, søkte om fritaket den 6. mai og fikk denne søknaden godkjent 30. juni, er kjent. Nå viser dokumenter Offshore.no har fått tilgang til at medeierne Kufpec og Lotos leverte en egen søknad den 21. mai, altså bare 14 dager etter partnerskapets søknad. Selskapene ønsket å jobbe videre med prosjektet og ba om en forlengelse av fristen til å sende inn endret utbyggingsplan til utgangen av 2015. “Etter en samlet vurdering av begge søknadene, aksepterte departementet søknaden om ikke å levere ny PUD”, skriver Olje- og energidepartementet i et brev til de involverte selskapene. – Vi forholder oss til det vedtak som OED har meddelt oss i sitt brev av 30. juni, hvilket, ettersom jeg forstår, også Lotos og Kufpec stiller seg bak, sier juridisk direktør Vidar Nedrebø i Talisman til Offshore.no. Kufpec ønsker ikke å kommentere uenigheten. Lotos har ikke svart på Offshore.no sin henvendelse. Up for grabs Yme er blant historiens største industriskandaler i Norge. Utbyggingen skulle etter planen kostet 4,9 milliarder kroner og startet produksjonen i januar 2009. Seks år senere er 14 milliarder kroner investert, men plattformen er ubrukelig og må skrapes. En endelig avslutningsplan for infrastrukturen på Yme skal legges fram for OED innen 30. juni 2016. Deretter bortfaller lisensene 316 og 316B, og 50 millioner fat olje sentralt plassert i Nordsjøen er “up for grabs” dersom andre selskaper har lyst til å prøve seg.

Det norske er i full gang med revitaliseringen av Alvheim-området – den viktigste eiendelen til Marathon Oil, som selskapet i fjor kjøpte for 12,6 milliarder kroner. På lørdag strømmet for første gang oljen fra Bøylas andre brønn, de 28 kilometerne mot Alvheim-flyteren. Og natt til onsdag ble installasjonen for utvidelsen på Boa trygt plassert på havbunnen. Produksjonsstart er ventet i andre kvartal 2016, skriver selskapet i en pressemelding. Den nye Bøyla-brønnen alene gav en dagrate på 18.000 fat. Boa-prosjektet er en del av «Alvheim IOR». I alt tre brønner inngår i denne kampanjen, East Kameleon, Kneler og Boa Kam North. East Kameleon kom i produksjon i andre kvartal i år, brønnen på Kneler bores nå. Boa Kam North skal bores når Kneler-brønnen er ferdigstilt. Produksjonsstart er forventet til andre kvartal av 2016. Det er besluttet å bygge ut Viper og Kobra med to brønner i løpet av 2016. Brønnene skal knyttes inn med en ny brønnramme via infrastrukturen på Volund, tilbake til Alvheim FPSO.

Maersk Oil, som er medeier i Johan Sverdrup-feltet, er ikke skremt av det bratte fallet i oljeprisen. Tvert imot. Nå ønsker selskapet å benytte anledningen til å vokse, gjennom oppkjøp. På grunn av lavere oljepris, jobber Maersk Oil for å redusere driftskostnadene med 20 prosent innen slutten av 2016, målt mot nivået i 2014. I tillegg har selskapet kuttet leteutgiftene. Samtidig vurderer selskapet oppkjøp for å sikre vekst i reserver og produksjon, skriver morselskapet Maersk Group i sin kvartalsrapport. Maersk Oil er tilstede i 11 land og har en total dagsproduksjon på 550.000 fat i Danmark, UK, Qatar, Kazakhstan, USA, Brasil og Algerie. Det danske selskapet har ingen produksjon i Norge, men er medeier i 19 lisenser, blant disse Johan Sverdrup-feltet. Maersk Oil ønsker ikke å kommentere muligheten for oppkjøp på norsk sokkel, men henviser til nevnte kvartalspresentasjon. Direktør Morten Jeppesen i Maersk Oil Norway sa dette da Offshore.no spurte om muligheten for norske oppkjøp i fjor vinter: – Dersom Maersk Oil ser muligheten for å skape verdier, vil kjøp være en mulighet. Maersk Oil i Norge skal bli mer enn Johan Sverdrup. Vi har en langsiktig plan for å bygge en forretning utover dette funnet, sa Jeppesen.

Historisk installasjon fullført, melder Statoil.  Heerema Marine Contractors kranfartøy «Thialf» har fullført den historiske installasjonen av den 280 tonn tunge forboringsbunnsrammen på Johan Sverdrup-feltet. – Vi har fullført og installert den første brikken i et av de største industriprosjektene i Europa. Vi har fortsatt en lang reise foran oss i Johan Sverdrup-utbyggingen, men det er svært gledelig at vi har gjennomført og installert havbunnsrammen uten alvorlige hendelser og i henhold til plan. Dette er en god start i forhold til kvaliteten og presisjonen vi er avhengig av for å lykkes med resten av utbyggingen., sier Kjetel Digre direktør for Johan Sverdrup-feltutbyggingen. Skal forbore brønner Den 32 meter lange og 10 meter høye forboringsrammen er blant de minste byggeklossene i Johan Sverdrup-utbyggingen. Likevel spiller den en sentral rolle i prosjektet. Forboringsrammen rommer åtte brønnslisser som gjør det mulig å forbore produksjonsbrønner før boreplattformen blir installert på feltet i 2018 og produksjonsstart for Johan Sverdrup sent i 2019. Flere kontrakter tildeles i høst Boreriggen «Deepsea Atlantic» starter forboringen på Johan Sverdrup feltet gjennom forboringsrammen i mars 2016. – Aktiviteten på Johan Sverdrup-prosjektet kommer til å øke betydelig fremover etter hvert som vi tar nye skritt videre i utbyggingen. Vi jobber tett sammen med leverandørene i forprosjekteringen av plattformene på prosjektet. Vi har tildelt flere hovedkontrakter og utstyrspakker til en verdi av over 40 milliarder kroner så langt. Flere kontrakter vil bli tildelt i løpet av høsten. Vi er også i gang med byggingen av det første plattformunderstellet på Kværner Verdal. Så langt er vi i rute med Johan Sverdrup-utbyggingen, sier Digre.  

Tørr brønn nær Skarv-feltet i Norskehavet.  E.ON E&P Norge, operatør for utvinningstillatelse 650, har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn 6507/3-11 S. Brønnen er tørr. Brønnen er boret om lag 12 kilometer øst for Skarv-feltet i Norskehavet. Det er utført datainnsamling. Brønnen er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 650. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2011. Brønnen blir permanent plugget og forlatt. Brønn 6507/3-11 S ble boret av Borgland Dolphin, som nå skal til utvinningstillatelse 248 i Nordsjøen for å bore undersøkelsesbrønn 35/11-18 der Wintershall er operatør.  

Norske oljeselskaper har kuttet ivrig i investeringsbudsjettene sine det siste året. Resultatet er at flere store utbyggingsprosjekter er utsatt eller kansellert. Her er en oversikt over de største prosjektene som er blitt rammet: Johan Castberg (Statoil) Statoil, Eni og Petoro har utsatt Johan Castberg-prosjektet for andre gang. Statoils funn er neppe store nok til å bære investeringene i en oljeterminal på Veidnes. Dermed tyder alt på at selskapet per i dag heller mot å bygge ut Johan Castberg med en flyter. Oljedirektoratet ønsker dog at også Lundins Alta og Gohta skal spille en rolle i dette puslespillet. Investeringsanslaget for Castberg var på rundt 100 milliarder kroner, inkludert oljeterminal. Vette (Premier Oil) Premier Oil vil bygge ut Bream, nå omdøpt til Vette. Planen var å levere utbygginsplan i løpet av januar, men dette er utsatt med et snaut år. Her planlegges en undervannsutbygging med brønnene knyttet opp til en Sevan FPSO. Prosessert olje vil bli lagret i Bream FPSO før eksport via skytteltankere. Investeringene er foreløpig beregnet til 11 milliarder kroner, men da kommer leie av FPSO i tillegg. Tommeliten Alpha (ConocoPhillips) ConocoPhillips planla en eventuell investeringsbeslutning i første halvår av 2016. Men hele prosjektet er nå lagt på is. Det planlagte utbyggingskonseptet var gjenbruk av overbygningen på Huldra, plassert på et nybygd stålunderstell – med rørledning til Ekofisk-sentret og eksisterende infrastruktur. Investeringsanslaget var på 17 milliarder kroner. Zidane (Dea Norge) Utbyggingen av Zidane i Norskehavet er foreløpig utsatt. Planen var å bygge ut gassfeltet med en havbunnsramme med tilknytning Heidrun-plattformen. Der skulle gassen bli prosessert og eksportert videre til markedet gjennom Polarled-rørledningen. Zidane- og Heidrun-partnerne har vært i forhandlinger om prisen for å bruke den eksisterende infrastrukturen, men så langt ikke kommet frem til en avtale som er “akseptabel for alle parter”. Investeringene er tidligere anslått å ligge på rundt 12 milliarder kroner. Snorre 2040 (Statoil) Plan A er å bygge ny plattform, til en pris av rundt 30 milliarder kroner, for å sikre utvinning av olje og gass verdt flere hundre milliarder kroner. Videreutviklingen av Snorre-feltet er allerede ti år forsinket og tiden er nå i ferd med å fly ifra prosjektet. Myndighetene er bekymret, men eierne fortsetter å utsette. Trestakk (Statoil) Opprinnelig plan var å ta en beslutning om videreføring i mars 2015 for å oppnå en produksjonsstart i 2018. I februar kom utsettelsen med bakgrunn i “utviklingen i oljepris og et behov for å omprioritere prosjekter og skyve på investeringer”. Skal trolig bygges ut som en tilknytning til Åsgard A. Oljedirektoratet mener Statoils plan om å utsette Trestakk-utbyggingen bryter med petroleumsloven. Antatte investeringer på rundt 10 milliarder kroner. (Offshore.no sitt anslag, red. anm.) Beslutningen om droppe det videre arbeidet med reutviklingen av Yme kommer i tillegg. 

Lundin har gjennomført en ny vellykket avgrensningsbrønn på Edvard Grieg-feltet, 2,4 kilometer sørøst for plattformen. – Denne brønnen, samen med fjorårets avgrensning i samme område, vil, etter min mening, resultere i en økning av reservene på feltet på slutten av året. Den lave kostnaden med å utvinne slike fat vil resultere i en verdiøkning for feltet som helhet, sier konsernsjef Ashley Heppenstall i Lundin Petroleum i en børsmelding. Brønnen ble boret av Rowan Viking, som nå skal returnere til Grieg-plattformen for å bore produksjons- og injeksjonsbrønner.