Feltet ligger vest for Johan Sverdrup- feltet, rundt 175 kilometer vest for Karmøy, melder Stavanger Aftenblad. Operatøren på feltet, Aker BP, skriver i en pressemelding at oppstarten er i tråd med tidsplanen. – Oppstarten er en stor milepæl for Aker BP som selskap. Som operatør har vi gjennomført utbyggingen i en krevende periode for næringen. Derfor er det ekstra tilfredsstillende at vi har levert innenfor budsjett og til rett tid, sier administrerende direktør Karl Johnny Hersvik i Aker BP. Les også: Nå er plattformdekket på plass på Ivar Aasen-feltet Feltet er bygd ut med en bunnfast produksjonsinnretning på 110 meters dyp. Olje og gass som blir hentet opp på feltet, skal slutt-prosesseres på Edvard Grieg-feltet, som også skal sørge for strøm til Ivar Aasen-feltet fram til det er etablert en felles løsning, opplyser Oljedirektoratet. En endelig avtale om levering av strøm fra land skal være klar i slutten av 2018. Totalt skal Ivar Aasen-feltet produsere mer enn 200 millioner fat olje. Feltet ble oppdaget i 2008.

Aker BP byr sammen med investeringsfondene HitecVision og Neptune Oil & Gas på andelene, skriver Dagens Næringsliv, som siterer Bloomberg på opplysningene. Les også: ExxonMobil vurderer salg av norske felt En enighet kan bli nådd før slutten av første kvartal neste år, opplyser kilder til Bloomberg. Avtalen kan være verdt 8,7 milliarder kroner. Aker BP har sagt at selskapet søker etter oppkjøpsmuligheter i Norge. I tillegg til ExxonMobil vurderer Total og Royal Dutch Shell å selge deler av sine eiendeler i Norge, ifølge blant annet kilder Bloomberg har vært i kontakt med.

Prospektet ligger i lisens 716 nordvest for Hammerfest. Vanndybden på stedet er 418 meter og boringen er planlagt å vare i 55 dager.

Norske medier rapporterte for noen uker siden at EFTAs overvåkingsorgan ESA påla norske myndigheter og oljeselskaper å gjeninnsette Super Puma-helikoptermodellen som havarerte på Turøy 29. april, hvor 13 mennesker omkom, før den endelige havarirapporten foreligger. Dette avkreftes nå i et brev fra EFTA. – Nyheten opprørte naturlig nok både oljearbeidere, deres familier, fagforbund og mange andre. Blant annet på bakgrunn av dette ba Lederne om et møte med samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet som ble gjennomført 24. august, sier organisasjonen Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen i en pressemelding. Han er svært fornøyd med at EFTA nå setter en stopper for spekulasjonene. Brev til EFTA Det avgjørende spørsmålet var hvorvidt norske myndigheter kunne avvise et eventuelt internasjonalt pålegg om å gjeninnsette helikoptermodellen som havarerte ved Turøy. Departementets politiske ledelse stadfestet på møtet at norske myndigheter har anledning til å avvise et pålegg om å benytte helikoptermodellen. Det kom likevel meldinger i norsk presse om at det motsatte kunne være tilfelle, og Lederne sendte derfor et brev til EFTAs ledelse for å få dette avklart. Her er brevet fra Lederne til i EFTA/ESA: «Det verserer nyheter i norsk presse for tiden hvor det heter at EFTA/ESA gjennom EØS-avtalen presser Norge til å akseptere at Super Puma-helikoptermodellen som havarerte ved Turøy 29.april i år, skal settes i trafikk igjen. Dette skal angivelig skje før den fullstendige havarirapporten foreligger. Riktignok mener EASA at man har funnet årsaken til ulykken, men det sies ikke noe om hvilke utbedringer som skal foretas, tidsperspektivet for dette osv. Hvis dette medfører riktighet, finner vi, andre organisasjoner og ikke minst de mannskapene som er avhengige av helikoptertransport for å komme seg til og fra jobb på norsk sokkel, det sterkt foruroligende at denne stigmatiserte helikoptertypen kreves satt i trafikk igjen nå. Lederne ønsker derfor å sjekke ut om det medfører riktighet at norske myndigheter må godta at den aktuelle Super Puma-modellen settes i trafikk igjen, alternativt i hvilken grad norske myndigheter kan avvise et eventuelt EØS-pålegg om dette.» Her er svaret fra EFTA, undertegnet av Astridur Scheving Thorsteinsson, deputy director internal market affairs directorate: «Det eksisterer en forordning (EF) nr 216/2008 om felles regler for sivil luftfart, og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå som er innlemmet i EØS-avtalen. Denne forskriften er referert til som «grunnforordningen» (eller «BR»). Grunnforordningen har blitt innlemmet i Norges nasjonale rettsorden. I henhold til artikkel 14 (1) i grunnforordningen, skal bestemmelsene i BR ikke hindre en medlemsstat fra å umiddelbart reagere på et sikkerhetsproblem som omhandler et produkt, en person eller en organisasjon dersom dette oppstår. Som fastsatt i artikkel 14 (1) av loven, skal medlemsstaten straks varsle European Aviation Safety Agency ( `EASA» eller» Byrået «), Kommisjonen, (i Norges tilfelle, EFTAs overvåkningsorgan) og andre medlemsstater om tiltak og om grunnene til disse. I henhold til artikkel 14 (2) i grunnforordningen, skal Byrået vurdere om sikkerhetsproblemet kan løses innenfor de fullmakter som er tillagt det i henhold til artikkel 18 (d) i grunnforordningen, og hvis så, iverksette nødvendige tiltak. Dersom Byråets konklusjon er at sikkerhetsproblemet ikke kan løses i henhold til artikkel 18 (d) i BR, skal det utstedes en anbefaling i samsvar med artikkel 18 (b) i BR, om hvorvidt BR eller dens gjennomføringsregler bør endres, og om de varslede tiltakene bør trekkes tilbake eller opprettholdes. Dersom mindre vesentlige elementer i loven skal endres, og hvorvidt et utilstrekkelig sikkerhetsnivå eller en brist i BR eller dens gjennomføringsregler kan medføre endring, og om de varslede tiltak fra en EFTA-stat kan gjennomføres, skal det eventuelt fattes vedtak om dette av EFTA Surveillance Authority. Dersom tiltakene ikke kan rettferdiggjøres, skal de trekkes tilbake av vedkommende EFTA-stat. Visse luftfartsoperasjoner, f.eks av statlig og militær karakter, faller utenfor omfanget av grunnforordningen. 7. oktober 2016 utstedte Byrået Airworthiness 2016-0199-direktivet, som samtidig innebærer en opphevelse av forbudet i det tidligere ilagte 2016-0104E-direktivet. I lys av dette har den norske regjeringen blitt invitert til å trekke tilbake sine sikkerhetsforanstaltninger, eller gi en begrunnelser for å opprettholde dem. I tilfelle Norge bestemmer seg for å opprettholde disse i lys av det nåværende sikkerhetsdirektivet og gi ytterligere begrunnelser, vil Byrået gi tilsynet en oppdatert anbefaling om dette. Slik saken nå står, har tilsynet ennå ikke vedtatt noen bindende avgjørelse om de tekniske sikkerhetsforanstaltninger (for helikoptertransport offshore) som Norge har utstedt.»

Statoil og partnerne har planer om å ta investeringsbeslutning for videreutvikling av Snorre-feltet innen utgangen av 2017. Halv pris Prislappen for prosjektet er nær halvert siden 2013. Den gang var planen å utvinne reservene ved hjelp av en ny plattform, en løsning som ville kostet rundt 40 milliarder kroner. Da Statoil bestemte seg for og fikk tillatelse fra myndighetene til å gå videre med en ren subsealøsning, ble budsjettet redusert til 24-28 milliarder kroner. Nå har denne summen krympet ytterligere, og siste investeringsanslag er på mellom 22 og 25 milliarder kroner. Dette kommer frem i dokumenter Offshore.no har fått tilgang til. «De totale investeringskostnader for SEP er anslått til 22-25 milliarder norske kroner (2016) . Estimatet inkluderer kostnader for plattform modifikasjoner på Snorre A, havbunnsinstallasjoner og brønner. Investeringene vil i all hovedsak skje i årene 2018 til 2024», skriver Statoil. 190 millioner fat olje Prosjektet gjør at eierne kan hente ut om lag 190 millioner fat olje ekstra fra feltet. – Snorre-utvidelsen er et viktig prosjekt og skal gjennom å ta ut ressurser det er vanskelig å nå fra Snorre A og B, øke verdiskapningen og styrke levetiden til Snorre, sa informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til Sysla Offshore tidligere denne måneden. 22 brønner Det planlegges installert seks bunnrammer med plass til fire brønner på hver bunnramme knyttet opp mot Snorre A-plattformen. Det er planlagt 11 produksjonsbrønner og 11 injeksjonsbrønner (vann og gass) totalt. Fire brønner planlegges å være forhåndsboret og klare til produksjon i januar 2021.

Avtalen omfatter blant annet at det russiske selskapet vil overta en minoritetsandel på 38,5 prosent i OMV Norge AS, som blant annet er medeier i Aasta Hansteen, Edvard Grieg og Gullfaks samt er operatør for Wisting-funnet i Barentshavet. Til gjengjeld overtar OMV 24,98 prosent av Achimov IV og V, som er en del av Urengoy-feltet i Vest-Sibir. Reuters har tidligere skrevet at Gazprom ønsket seg en større andel enn 25 prosent i OMV Norge, men at selskapet ble stoppet av norske myndigheter. Handelen forutsetter myndighetsgodkjenning, men det er usikkert hvorvidt Olje- og energidepartementet har signalisert eller gitt aksept til den nye avtalen mellom selskapene. Du kan lese hele børsmeldingen her!