Gründeren bak leverandørbedriften IKM sier til Stavanger Aftenblad at han ikke opplever at det har begynt å gå oppover, men at ting har stabilisert seg på et lavere nivå. – Jeg tror det kommer til å gå litt oppover mot slutten av neste år. Men vi må først over denne vinteren, som for noen av oss blir tøff. I noen bransjer, særlig innenfor olje, blir den veldig tøff, sier han. Storbanken Nordea sier de har registrert en bedring i boligmarkedet, ledigheten og husholdningenes vurderinger i Rogaland, men administrerende direktør Snorre Storset deler likevel Kyllingstads vurdering. – Vi ser at det finnes de første tegnene til optimisme, så kanskje bunnen er nådd. Samtidig startet vi fra et relativt lavt nivå, så vi kan lett få en positiv utvikling. Men det betyr ikke at vi går fra at bunnen er nådd og tilbake der vi var. Vi kommer kanskje aldri tilbake til der vi var, sier Storset.

– Når vi er en miljøsertifisert bedrift, kan vi ikke bare ha på papiret at vi skal tenke grønt. Vi må også gjøre det i virkeligheten, sier prosjektansvarlig Yngve Kleppe i Vestland Offshore, som er driftsselskapet til Østevold Seismikk. På slep bak taubåten Sjøbas ble seismikkskipet MV Bergen Surveyor sendt til Stord fredag morgen. Vektla miljø Rederiet har valgt å resirkulere skipet hos GMC Decom AS på Stord, men det har vært mange tilbud fra utlandet. – Det har vært interessenter fra både Polen, Tyrkia og andre lavkostland. Vi hadde nok kommet bedre økonomisk ut av det der, men vi vektla at det norske firmaet tar hensyn til miljø. Derfor endte vi opp med GMC på Stord. Rederiet kan nesten se over på opphuggingsanlegget, men kommer ikke til å ha daglig oppfølging av prosjektet. Kleppe forteller at fra kontrakten var signert, har det nærmest utviklet seg til et samarbeidsprosjekt med GMC Decom. – Selv om de har hatt hatt større skrapeprosjekt på rigg, har de ikke hatt skip av denne størrelsen og type. Det gjenspeiler seg i Norge generelt, at det har vært lite lønnsomt å ha denne type aktivitet på grunn av de strenge miljøkrav. Nå samarbeider vi også tett om at dette skal bli et vellykket prosjekt. Første offshoreskip GMC Decom har holdt på siden 2001. Kjernevirksomheten er innen offshore med rigger og plattformer, og det er første gang de skal prøve seg på et offshore-skip. – Når skipet ankommer, kartlegger vi om dokumentasjonen vi har, tilsvarer hvor det farlige avfallet er. Er vi er i tvil om noe, tar vi analyseprøver. Deretter kan vi lage planen for hvordan avfallet skal fjernes. Alt etter hvor avfallet er, har vi ulike metoder for rive og store gravmaskiner med hydrauliske sakser som vi klipper med, sier operasjonssjef Gerhard Eide i GMC Decom. – En utfordring er ofte at dokumentasjon ikke stemmer helt med virkeligheten. Det er da erfaring og systematikk kommer inn for sikker håndtering. Flere rederier velger å sende skipet ut på sin siste reis til en strand i Asia. I Bangladesh, India og Pakistan er det utbredt praksis å kjøre skip opp på strendene med tidevannet. Det har blitt kritisert fra ulike hold på grunn av risikoen det innebærer for ansatte og miljø. – For oss er det viktig å ivareta arbeidernes sikkerhet og miljøet med egnede kaianlegg og maskiner. Ulykkesstatiskken vår er ekstremt lav, og anlegget er bygget slik at det ikke spres miljøfarlig avfall. Til og med alt regnvann som kommer på anlegget, renses før det går ut i sjøen. Han antar at det vil ta tre måneder å gjennomføre resirkuleringen. Vemodig MV Bergen Surveyor ble opprinnelig bygd i 1972 som tråler. For tyve år siden ble det kjøpt Østervold Seismikk på Austevoll, og bygd om til seismikk. Siden konverteringen har fartøyet operert for flere av de store seismikkselskapene. I det sviktende markedet har fartøyet de siste to-tre sesongene kun hatt sesongbasert drift. Mindre kontrakter har holdt skipet i sving om sommeren, mens det har vært i opplag gjennom vinteren. Det koster ifølge Yngve Kleppe mye å sette skipet i stand etter hvert opplag. – Det er selvsagt vemodig for eierne i Østervold seismikk å la båten gå. Dette har vært et fartøy de har hatt i mange år, og som de har tjent gode penger på gjennom tidene. Selv om det satt langt inne, måtte fornuften settes foran følelser, sier Kleppe. Østervold Seismikk har ingen planer om å skrape flere båter.

 Den siste tiden har det kriserammede offshorerederiet Havila Shipping jobbet med en plan som kan redde selskapet fra konkurs. Fredag ble det kjent at en gruppe obligasjonseiere, som har lånt selskapet 500 millioner kroner, ikke vil godta rederiets siste forslag til løsning. Les også: Han går i strupen på Havila I en børsmelding mandag morgen opplyser selskapet at det mest sannsynlige utfallet er konkurs dersom avtalen ikke aksepteres. “Det mest sannsynlige utfallet for utsteder er begjæring av konkurs dersom restruktureringsplanen ikke blir godkjent av de usikrede obligasjonseierne,” skriver selskapet. – De kommer med dette nå for å gjøre det klart både for obligasjonseierne og markedet hva alternativet til restruktureringsplanen er, sier analysesjef Karl-Johan Molnes i Norne Securities Lanserte egen plan I begynnelsen av forrige uke lanserte Havila sin siste plan. Ifølge planen skal cirka 3,2 milliarder kroner i avdrag i perioden 2017-2019 erstattes med omtrent 67 millioner kroner i minimum faste avdrag. “Videre vil netto rentebærende gjeld bli redusert med virka 1,6 milliarder kroner gjennom innskudd av ny risikokapital, salg av skip, neddiskontert tilbakekjøp av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital,” skrev rederiet i en melding da. Noen av eierne i obligasjonslånet HAVI08 var ikke fornøyd med forslaget, og lanserte istedenfor en egen plan, som kort fortalt innebærer at de konverterer lånet sitt til egenkapital, og overtar aksjemajoriteten i Havila. Podcast: Her forteller Njål Sævik om sitt verste år i Havila-sjefsstolen I dagens melding skriver Havila at de ser på obligasjonseiernes alternative plan som “ufullstendig” og at den trolig ikke vil få støtte av bankene. Molnes i Norne er klar på hva han mener obligasjonseierne bør gjøre. – Det som har skjedd i Havila er uheldig for alle investorer. Nå er det å håpe for alle investorene i det usikrede obligasjonslånet at når de forstår hvilke to valgmuligheter de har at de i et siste øyeblikk av klarsyn klarer å velge 15 prosent i kontanter med ekstra opsjoner i stedet for å motta ingenting. Velkommen til Sysla Live: Rigg og rederi – Fra opplag til oppdrag i Bergen 30. november. Les mer og meld deg på her!

 Etter at «Alexander L. Kielland»-plattformen havarerte 27. mars 1980, konkluderte den norske granskingskommisjonen med at ulykken skyldtes materialtrøtthet og utmattingsbrudd. Dermed gikk Phillips Petroleum og norske forsikringsselskap til søksmål mot det franske verftet og krevde 700 millioner kroner. Men søksmålet endte i et hemmelige fransk-norsk forlik, skriver Aftenbladet. Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og skriver at søksmålet endte med drøyt 6,5 millioner kroner, ettersom den franske granskingsrapporten viste at nordmennene hadde brukt plattformen feil og slitt den i stykker. Fakta Torsdag 27. mars 1980, klokken 18.33: D-skaftet på Alexander Kielland blir revet løs. Etter få sekunder begynner plattformen å få slagside. 18.35: SOS-signaler sendes ut. 18.45: Plattformen har kantret. Ingen vet hvor mange som er reddet. 19.05: Redningssentralen for Sør-Norge slår katastrofealarm. Første redningshelikopter forlater Sola 20 minutter senere. 20.05: Ulykken meldes over radio og TV. 22.00: En livbåt med 23 personer blir funnet. Halvannen time senere kommer flere meldinger om livbåter som er funnet. 24.00: De første døde er funnet. Regjeringsmedlemmer kommer sammen. 00.30: Tåke gjør det umulig for helikoptrene å fortsette letingen. 04.10: De første 16 overlevende kommer til Sola. 08.20: En flåte med 30 overlevende blir funnet. 15.00: Phillips melder at det trolig var 228 om bord på plattformen. 123 mennesker omkom da plattformen Alexander Kielland kantret Plattformen ble bygd av det franske verftet CFEM som en boreplattform, men rederiet Stavanger Drilling II AS gjorde den om til en boligplattform. På grunn av en oljerørledning langs havbunnen kunne ikke Kielland-plattformen bruke alle de ti ankerfestene som verftet krevde, men ble likevel godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Søksmålet ble reist i 1981 og avsluttet i et forlik i 1991. Innholdet i forliket er hemmelig, men den norske advokaten Georg Scheel bekrefter beløpet og nederlaget. Les alt om de nye opplysningene i saken hos Stavanger Aftenblad (abo)

Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer. Det viser interne rapporter NRK har fått tilgang til. – Ikke akkurat sjokoladeproduksjon NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større. Statoil angripes på nettet hver dag Blant annet skal en IT-arbeider i India ha stanset produksjonen på Statoils oljeraffineri på Mongstad i 2014 på grunn av en tastefeil, og i en periode samme år hadde over 100 ansatte i det indiske selskapet adgang til hele Statoils dataanlegg. – Vi driver ikke akkurat med sjokoladeproduksjon. Gjøres det feil her, kan det fort oppstå svært farlige situasjoner, sier hovedverneombud Erik Neverdal. Har tatt grep Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, sier at de etter hendelsen på Mongstad har gjennomført flere tiltak. – Statoil har mistet kontroll over sikkerhetstyringen – Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Mongstad Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål, men skriver i en e-post til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år.

Statoil har de siste ukene hatt fem gasslekkasjer og en brann, med fare for at liv kunne gått tapt ved tre av hendelsene, ifølge Petroleumstilsynet (Ptil). Flere ansatte og fagforeninger mener dette viser hvordan kuttprosessene i selskapet går utover sikkerheten, og har bedt selskapet sette kutt og effektivisering på vent til hendelsene er utredet: – Å stoppe forbedringsarbeidet er uaktuelt. Vi må forbedre oss videre, både på effektivitet og på sikkerhetsarbeid. Sikkerheten er en helintegrert del av forbedringsarbeidet, det er uaktuelt med forbedring på bekostning av sikkerhet. Jeg er overbevist om at vi får til begge deler, sier konsernsjef Eldar Sætre til NTB. – Statoil har mistet kontroll over sikkerhetstyringen Statoil leverte torsdag et svært svakt resultat for årets tredje kvartal. Sætre vrir seg litt unna på spørsmål om han selv er skuffet over resultatet: – Jeg er veldig fornøyd med det vi kan påvirke, men så tar vi inn over oss at resultatet er påvirket blant annet av svake markeder og planlagt vedlikeholdsstans.

Avtalen gjør at de kan vinne jobber de ellers kunne gått glipp av. Krever totale leveranser I arbeidspakker er det ikke uvanlig at kundene krever en komplett leveranse av tjenester de begge har hver for seg. Samarbeidsavtalen betyr at Sontum tar alt av brann- og sikkerhetsutstyr, mens Westcon står for prefabrikasjon og rørleveranser. – Dette vil trygge arbeidsplasser i begge selskapene. Det sier Audun Hellesøy, daglig leder Sontum Fire & Safety. – Det har hendt at vi kjemper om jobber der bare 10 prosent av leveransen er tjenester vi ikke kan levere. Men likevel krever kunden en komplett leveranse. Nå kan vi klare akkurat det, sier han fornøyd. – Tid for allianser Han signerte avtalen sammen med Tommy Nilsen, pipe & prefab manager i Westcon under OTD i forrige uke. – Dette er et strategisk og landsdekkende samarbeid, som vil gjøre begge selskapene enda bedre, sier Nilsen. Frem til nå har selskapene handlet tjenester hos flere leverandører, inkludert hverandre. Avtalen er nå at de skal tilby hverandres tjenester til sluttkunden. Det skal gi bedre priser og sikre flere oppdrag for dem begge. – Vi mener dette er tiden for å skape sterke allianser som sparer kundene våre for tid og penger. Sammen vil vi kunne tilby komplette løsninger på riggklassinger, vedlikehold og andre store prosjekter, legger Hellesøy til.

For nøyaktig et år siden ble tre fartøy hentet inn til riggflytt av Songa Enquinox for rundt 5000 britiske pund. Da trodde offshoremeglerne i Westshore at markedet knapt kunne bli verre. Det skriver meglerfirmaet i sin dagsrapport. Denne uken har ingen av ankerhåndteringsfartøyene på norsk side jobb. Selv om gjennomsnittlige spotpriser ifølge meglerne kan ha bunnet ut i fjor, har markedet generelt forverret seg. På denne tiden i fjor var det 23 AHTS’er som opererte ut fra norske havner, med rundt halvparten av dem i arbeid. Nå er det under ti skip på norsk side, og ingen i arbeid. Unntaket er Normand Prosper som i vår sikret seg en lengre jobb i slepet av gigantiske produksjonskipet Glen Lyon til Shetland. Fartøyet gikk deretter rett over på ny BP-kontrakt i installeringsprosessen. Britisk side Flere har også valgt å seile ankerhåndteringsfartøyene over til britisk side. Der er det i øyeblikket 28 skip som er aktive i spotmarkedet, og rundt halvparten har skaffet seg litt jobb denne uken. Vinterdvale Island Offshore valgte forrige uke å sende flere fartøy i sesongopplag. For første gang sender rederiet ankerhåndteringsfartøyene Island Valiant og Island Vanguard ut av spotmarkedet. De vil gå 2-3 måneder hver i opplag i vinter. – Mange redere velger å ha fartøy gående i spotmarkedet til rater og utnyttelse som er selvvutslettende. Dette kan ikke Island Offshore være med på. uttalte Håvard Ulstein i en pressemelding. Trenger aktivitet Opplag er ifølge Westshore nødvendig for å komme nærmere markedsbalansen, men meglerne påpeker at det som vil utgjøre den virkelige forskjellen er mer aktivitet. Flere rigger av kontrakt – rammer offshoreflåten Meglerfirmaet stiller spørsmålet om når vi kan se at rigger blir leid inn til å bore brønner, når riggkostnadene har droppet nesten 70 prosent på to år, og borekostnadene er nesten halvert.

Søndag 16. oktober førte en brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen til at 20 av de 67 personene som var om bord ble flyttet med søk- og redningshelikopter til Statfjord B. Produksjonen på Statfjord A ble stengt ned. Nå er produksjonen tilbake til normalt, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til Aftenbladet. Statoil: – Brannen ser ut til å være slukket – Anlegget ble klartgjort natt til fredag, og produksjonen startet opp i morgentimene på fredag. Produksjonen ble gradvis jobbet opp i løpet av dagen, og var i stabil drift i løpet av helgen, sier Eek. Granskes Den lastepumpen som ble berørt av brannen, er tatt ut, men siden det er flere lastepumper om bord, vil ikke neste lasteoperasjon bli berørt av hendelsen, ifølge Eek. Både Statoil selv og Petroleumstilsynet har satt i gang granskinger av brannen på Statfjord A. Politiet etterforsker saken. – Granskingene vil si noe mer om hendelsesforløpet, og hva som var årsaken til denne hendelsen, sier Eek. Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging)