Gassnova, Statoil, Shell og Total markerer i dag at de ønsker å være med på videreføringen av testvirksomheten på TCM frem til 2020.
Videreføringen, og at Total signerer intensjonsavtale om å bli med i partnerskapet, bekrefter at TCM (Teknologisenter Mongstad) har blitt et internasjonalt kompetansesenter for utvikling av CO2-fangst som klimaløsning, skriver TCM i en pressemelding.
Olje- og energiminister Terje Søviknes deltar på markeringen hvor de tre eierne signerer en avtale om videreføring av driften av TCM i ytterligere tre år, og Total signerer på at de vil være med i partnerskapet.
– TCM er en bærebjelke i regjeringens strategi for CO2-håndtering. Vi legger nå et godt fundament for videre drift. Jeg vil gjerne gratulere Shell, Statoil og Gassnova med vel utført jobb og ønske Total velkommen inn som eier, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Dagens avtaleverk gjelder frem til august i år. Videreføringen til 2020, som det nå er oppnådd enighet om, er blant annet avhengig av at Stortinget og EFTA Surveillance Authority (ESA) gir sitt samtykke til statens videre deltakelse.
Aldri før er det planlagt like mange lete- og avgrensningsbrønner i Barentshavet som i år. Men den økte aktiviteten møter motbør. Blant annet har Greenpeace klaget på Statoils Blåmann-prospekt til Klima- og miljødepartementet, skriver TU.
Ny helikoptertype kommer på plass og skal fly fra Flesland i juni.
Vici Helicopter er et nytt helikopterselskap med norske eiere og investorer og starter i sommer flyginger i ad-hoc-markedet fra Flesland utenfor Bergen med helikoptertypen AW-189.
Nylig var representanter fra Industri Energis helikopterutvalg hos produsenten Leonardo Helicopters utenfor Milano i Italia for å følge opp den nye helikoptertypen som skal inn på norsk sokkel. Signalene og tilbakemeldingene er gode.
– For oss var det viktig å få en oppdatering på denne modellen. Vi har tidligere hatt spørsmål og betenkeligheter som gikk på begrenset rekkevidde og systemer for avising. Nå opplever vi at helikoptertypen har utviklet seg mye siden sist vi så på den i 2015. En behagelig type helikopter uten nevneverdig støy eller vibrasjoner, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø, leder av helikopterutvalget i forbundet, til Aftenbladet.
Etter at helikoptertypen Super Puma er satt på bakken, har det vært ønskelig fra bransjen å få en ny type helikopter i tillegg til Sikorsky-maskinen. Fjeldsbø er imidlertid klar på at den nye typen ikke fullt ut fyller tomrommet etter Super Puma.
Les også: Statoil vil ikke ta i bruk Super Puma-helikopteret igjen
– Helikopteret kan på ingen måte erstatte Super Puma verken når det gjelder rekkevidde eller størrelse. Men vi mener det vil være et godt supplement i det norske markedet. Nå får vi i første omgang gjort oss erfaringer med ett helikopter som kommer i gang i juni. Vi har hele tiden ment at vi bør ha to helikoptertyper å spille på. Erfaringene som blir gjort framover med den nye maskinen vil være interessante, sier Fjeldsbø.
Les også: Sikorsky S92 flyr som vanlig på norsk sokkel etter ulykke
Les hele saken her.
I slutten av mars ble brønn nummer 6000 registrert som ferdigstilt på Oljedirektoratets Faktasider.
Det var produksjonsbrønn 31/2-Y-21 AY2H på Troll-feltet i Nordsjøen.
Alle undersøkelses- og produksjonsbrønner som er boret på norsk sokkel siden 1966 er registrert på faktasidene med brønnbanebenevnelse og brønn-ID.
Det er på denne oversikten Troll-brønnen har tikket inn som nummer 6000. Vitenskapelige brønner og grunne boringer er ikke med på denne lista.
I ODs steinlager er det prøver fra borekjerner og kaks fra så godt som alle letebrønner som er boret, i tillegg finnes alle kjerner og mye borekaks fra samtlige produserende felt. Alt dette er tilgjengelig for allmennheten. Det samme er informasjon om for eksempel trykk, temperatur, porøsitet og permeabilitet i brønnene.
Mange kommer for å studere utsnitt av borekjerner, ofte i forbindelse med søknader til Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) eller ordinære konsesjonsrunder. I dag er det seks ukers ventetid for slike besøk.
– Etter at Johan Sverdrup ble påvist i 2010, var det for eksempel stor rift om å undersøke kjerner fra funnbrønnen, opplyser dataforvalter Per Henning Sæle i OD.
Andre vil mer enn å bare se, de vil ha fysiske prøver fra væsker, borekaks eller kjerner. De må sende en godt begrunnet søknad med en prosjektbeskrivelse, problemstilling, hva de skal bruke tolkningen til og hvor mye materiale de mener de trenger.
– ODs frigivningskomite, som består av fire geologer, vurderer søknader hver uke, også hvor mye materiale søkeren skal få. Det er vanligvis ikke snakk om mange grammene, sier geolog og koordinator for Steinlageret, Robert Williams.
I slutten av mars ble brønn nummer 6000 registrert som ferdigstilt på Oljedirektoratets Faktasider.
Det var produksjonsbrønn 31/2-Y-21 AY2H på Troll-feltet i Nordsjøen.
Fakta
BRØNNER PÅ NORSK SOKKEL
4996 av de 6000 brønnene er boret i Nordsjøen. 836 er boret i Norskehavet og 168 i Barentshavet.
Totalt er det boret 13.623.317 meter produksjonsbrønner og 5.065.273 meter letebrønner.
Under havbunnen er det til sammen boret 18.688.590 meter. Det tilsvarer 46,7 prosent av jordens omkrets og 4,86 prosent av avstanden til månen.
Letebrønn med størst totalt vertikalt dyp: Brønnbane 9/4-5, 5875 meter.
Utvinningsbrønn med størst totalt vertikalt dyp: Brønnbane 15/3-A-5, 5294 meter (Gudrun).
Letebrønn med størst målt totalt dyp: Brønnbane 34/10-45 B: 7928 meter.
Utvinningsbrønn med størst målt totalt dyp: Brønnbane 30/9-B-47, 10.007 meter (Oseberg).
Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, men den var tørr.
Det første oljefunnet som ble gjort på norsk sokkel var Balder i 1967. Det gikk drøye 30 år før funnet ble bygget ut.
Til nå er om lag en million logger og rapporter lagret i Diskos.
Alle undersøkelses- og produksjonsbrønner som er boret på norsk sokkel siden 1966 er registrert på faktasidene med brønnbanebenevnelse og brønn-ID.
Det er på denne oversikten Troll-brønnen har tikket inn som nummer 6000. Vitenskapelige brønner og grunne boringer er ikke med på denne lista.
I ODs steinlager er det prøver fra borekjerner og kaks fra så godt som alle letebrønner som er boret, i tillegg finnes alle kjerner og mye borekaks fra samtlige produserende felt. Alt dette er tilgjengelig for allmennheten. Det samme er informasjon om for eksempel trykk, temperatur, porøsitet og permeabilitet i brønnene.
Mange kommer for å studere utsnitt av borekjerner, ofte i forbindelse med søknader til Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) eller ordinære konsesjonsrunder. I dag er det seks ukers ventetid for slike besøk.
– Etter at Johan Sverdrup ble påvist i 2010, var det for eksempel stor rift om å undersøke kjerner fra funnbrønnen, opplyser dataforvalter Per Henning Sæle i OD.
Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
– Sløsing
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
– Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
– Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.
En alvorlig hendelse på norsk sokkel i 2014 forårsaket ifølge Stavanger Aftenblad ødeleggelser for én milliard kroner. Ansatte fikk beskjed om å holde tett.
Ifølge avisen jobbet flerbruksfartøyet «Boa Sub C» på oppdrag for Statoil i oktober 2014 da en alvorlig hendelse inntraff. Episoden ble ikke kjent for norske myndigheter før i januar 2017.
“Boa Sub C” jobbet under vann med rørlegging og røsket med seg og skadet bunnrammen til undervannsinstallasjonen på Smørbukk-feltet. Totalkostnadene for ødeleggelsene skal ha vært til rundt én milliard kroner.
– Vi ble bedt om ikke å snakke om hendelsen. Prosjektledelsen på båten var veldig tydelig på at dette ikke skulle komme ut, sier én av om lag 100 personer som var til stede.
Hendelsen er ikke ført opp i den norske statistikken, og Petroleumstilsynet fikk ikke beskjed før i januar i år.
“Boa Sub C” går under maltesisk flagg, men verken de maritime myndighetene på Malta eller klasseselskapet DNV GL, flaggstatens forlengede arm i Norge, kan ikke framvise dokumentasjon på det som skjedde.
– Basert på informasjonen vurderte Statoil dette som en kvalitetshendelse med kun materielle skader og at varsling ikke var påkrevd, skriver Statoils myndighetskontakt Ellinor Nesse i et brev til Petroleumstilsynet.
De har mistet 1000 kolleger. Nå tror tillitsvalgte i riggselskapet North Atlantic Drilling at de snart skal få noen nye.
– Vi ser at det kommer mer jobb å gi anbud på, og det øker på, både på norsk og britisk sokkel. Mot slutten av året vil jeg tro at vi har to til tre rigger til i arbeid. Og da må vi jo ansette, sier Arild Berntsen i LO-forbundet Indsutri Energi til Aftenbladet.
En rigg sysselsetter mellom 160 til 180 personer, i tillegg til et titalls ansatte på land. Klubbnestleder Kenneth Drageide nikker på nabopulten.
– Vi har blant de første som merket nedgangen. Nå håper vi at vi skal være de første opp igjen, sier han.
Brutalt fall
Nå er de rundt 400, offshore og på land, igjen i North Atlantic. Rundt 1000 har altså sluttet, inkludert konsulenter. Hvis noen trenger et bilde på hvordan oljenedturen ser ut, kan aksjekursen til riggselskapet brukes: 9. juni 2014 kostet en aksje i North Atlantic 113,9 dollar på New York-børsen. 10 dager senere stoppet oljeprisen på 115,19 dollar og begynte å falle.
– Riggkrisen er verre enn fryktet
Mens oljeprisen har klatret litt opp igjen, og nå ser ut til foreløpig å ha stabilisert seg over 50 dollar, har fallet for North Atlantic vært brutalt. Nå ligger aksjekursen rett i overkant av 1 dollar.
Vil tilbake
På klubbkontoret ser situasjonen likevel altså lysere ut enn for et år tilbake.
– Vi har moderne rigger, som står klare for å begynne å jobbe igjen. Vi har tro på at bunnen er nådd og at situasjonen er i ferd med å snu. De som har sluttet, har to års rett på å få tilbake jobben. Nå kan det være håp, sier klubbleder Berntsen.
– 4 av 10 rigger må skrapes
– Vil de komme tilbake?
– De fleste vil nok det. Men noen er nok blitt skeptiske. De har fått seg fast jobb på land og vil nok tenke seg om før de går tilbake til en usikker bransje.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Verdens mest avanserte livbåt-simulator er nå montert hos Resq i Risavika utenfor Stavanger.
Selskapet har nå gått til innkjøp av Norges første simulator av typen, slik at sjøfolk og oljearbeidere kan trene på sikkerhet.
– Dette er en simulator som reagerer akkurat som en ekte livbåt ville gjort, sier administrerende direktør Grete Lokøy i Resq til Aftenbladet.
Se video fra simulatoren i vinduet over.
