Ifølge Dagens Næringsliv er bakgrunnen en ordning fra 2002 som innebærer at oljeselskapene får utbetalt skatteverdien av underskuddet hvis selskapet legges ned. – Talisman mottok 3,4 milliarder i opphørsrefusjon fra den norske stat i desember 2015, sier Vidar Nedrebø, som var direktør i Talisman og styreleder for avviklingsselskapet. Talisman Energi Norge AS ble avviklet i desember i 2015. I forkant hadde selskapet tapt store summer på det mislykkede Yme-prosjektet, som totalt kostet 14 milliarder kroner før det ble besluttet å skrape plattformen. Norske skattebetalere har dekket om lag 11 milliarder kroner av den totale regningen, ettersom Talisman fikk trekke fra letekostnadene fra inntektene fra andre oljefelt og dermed trekke 78 prosent av tapet fra på skatten. Det er samme prosentsats som selskapet ville betalt i skatt dersom prosjektet hadde gått i pluss. (

Det opplyser Luftfartsverket til Bergens Tidende. – Det er en risikovurdering vi har tatt, sier avdelingsdirektør Tom Gøran Jodal. Dispensasjonen gjelder kun høyst nødvendige oppdrag, som skarpe, livreddende oppdrag, eller forflytning til og fra basen, forklarer han. – Paradoks Helikopteransvarlig Roy Erling Furre i fagforeningen Safe mener det er et paradoks at helikoptrene flyr, men understreker at det ikke finnes alternativer. – Det finnes i dag ikke andre søk- og redningshelikoptre som er ledige. Om vi hadde satt dem på bakken, hadde vi ikke hatt alternativer. Spørsmålet blir hva som er mest risikofylt: Å fly disse helikoptrene, eller ikke å ha beredskap for liv og helse, sier Furre. Gjelder ikke redningsoppdrag 13 personer omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april. Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225. Norske og britiske myndigheter innførte flyforbud for helikoptertypen etter ulykken. Dette gjelder imidlertid kun kommersielle flygninger og passasjertrafikk, og ikke for søk, redning og oppdrag av livreddende karakter. Les også: Kommisjonen har tre teorier etter Turøy-ulykken

Statens havarikommisjon for trafikk (SHT) har denne uka hatt nye møter med produsenten Airbus Helicopters, blant annet for å bli enige om hva som skjer videre med delene som er funnet og sendt til produsenten. Også havarikommisjonene fra Frankrike og Storbritannia, Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå (EASA) og britiske luftfartsmyndigheter og helikopteroperatøren CHC har vært til stede under møtene i Frankrike, ifølge den oppdaterte, foreløpige rapporten. Tre teorier Havarikommisjonen trekker i rapporten fram tre scenarioer for hva som kan ha gjort at hovedrotoren løsnet. Det ene er feil i sluttsteget på girkassen (omtalt som epicyclic failure). Nummer to er feil ved stagene som forbinder rotorsystemet med skroget (lift struts), mens nummer tre er feil ved veksel mellom girkasse og rotormast (MGB conical housing). – Dette er områder som vi jobber videre med, forteller avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen til NTB. 13 sekunder I rapporten, som ble publisert fredag, holder granskerne fast ved konklusjonen om at mannskapets handlinger ikke var noen medvirkende årsak til ulykken. De franske ulykkesgranskerne har ifølge rapporten klart å hente ut informasjon som strekker seg 13 sekunder lenger enn hva dataene fra tale- og ferdskriveren har gitt. Dette har vært mulig fordi informasjon lå på et minnekort framme i helikopteret, ikke bak som ferdskriveren, ifølge Stavanger Aftenblad. Den foreløpige analysen forelå for omtrent ei uke siden, men avdelingsdirektør Halvorsen vil ikke gå i detalj når det gjelder hva dataene forteller. «De gir verdifull informasjon om hendelsesforløpet og kommer til å bli analysert nærmere», heter det i rapporten. Ønsker hjelp Super Puma-helikopteret på vei mot Bergen lufthavn totalhavarerte på Store Skitholmen ved Turøy i Hordaland 29. april. Havarikommisjonen ønsker fortsatt hjelp etter helikopterulykken. Kommisjonen har ikke funnet alle delene fra helikopteret – deler som kan gi hjelp i arbeidet med å finne årsaken til ulykken. – Alle funn av vrakdeler som eventuelt gjøres og kan spores til helikopterulykken, bør umiddelbart skylles med ferskvann og påføres en konserverende olje, heter det i en pressemelding. Leveres til politiet Kommisjonen har funnet flere deler, men mangler fortsatt deler som den anser som vesentlige for å kaste lys over ulykken. Dersom noen finner deler, bes de kontakte politiet på telefon 02800, samt levere delene til Sotra og Øygarden lensmannskontor eller Bergen sentrum politistasjon. Tolv menn og en kvinne i alderen 32 til 60 år omkom i helikopterulykken for rundt én måned siden.

Ifølge E24 er det regjeringsadvokaten som har framsatt det sivilrettslige søksmålet. – TGS benekter å ha gjort noe galt og står fast ved at selskapet ikke kan stilles til ansvar, heter det i en børsmelding torsdag. TGS-Nopec ble i mai 2014 siktet for medvirkning til skatteunndragelse knyttet til salg av seismiske data til det daværende Skeie Energy –  som senere har blitt til E&P Holding –  i 2009. Det er ikke kjent hvordan status i denne etterforskningen er, og det er også flere andre siktede i saken. – Det dreier seg om svært høye beløp, med fire siktede i saken. Det er for tidlig for oss å si når saken er klar for å avgjøre påtalespørsmålet, sier førstestatsadvokat Marianne Steensen Bender i Økokrim til E24.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til å utvide oljepengebruken med 10,4 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget i høst. Arbeidsledighet, økte utgifter til innvandring og integrering, samt lavere skatte- og avgiftsinntekter gir en oljepengebruk på til sammen 205,6 milliarder i 2016. – Dette viser betydningen av inntektene olje- og gassnæringen bringer inn. Det viser også viktigheten av at vi i årene som kommer opprettholder aktiviteten på norsk sokkel som kan sikre det norske velferdsnivået, sier Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass. – Næringen trenger økt areal for å sikre norsk økonomi også i fremtiden. Derfor er det viktig å gjennomføre 23. konsesjonsrunde og sette i gang konsekvensutredning av havområdene utenfor Nordland og Troms. Ingen andre land har mulighet til å møte økt arbeidsledighet, økt innvandring og fallende skatte- og avgiftsinntekter slik Norge kan med sine oppsparte oljepenger, sier Schjøtt-Pedersen.

I 2012 ble Super Puma-ene satt på bakken etter akslingsbrudd på to helikoptre. Det førte til problemer med avviklingen av trafikken til og fra norsk sokkel. Nå har helikoptrene igjen fått flyforbud –  uten at det har skapt nevneverdige problemer, skriver Teknisk Ukeblad. Årsaken til dette skal være at nedgangen i oljebransjen har ført til mindre aktivitet og dermed også færre helikopterturer. Dermed er det overskudd av helikoptre, blant annet Sikorsky S-92A, som også brukes på norsk sokkel. Det har gjort det lettere å finne erstatningshelikoptre for Airbus Super Puma-ene –  også kjent som EC 225 –  som inntil videre er satt på bakken. Eni Norge bestemte seg raskt for å slutte å bruke EC 225 til og fra Goliat-feltet. – Det ble besluttet om lag én time etter den tragiske ulykken, da det ble klart hvilken helikoptertype som var involvert. Da bestilte vi et erstatningshelikopter av typen S-92, som nå er i drift, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff.

Det sier administrerende direktør Kurt Andreassen i CCB til Offshore.no. Landsdekkende Statoil-avtale Han leder basen som er kjent som verdens største base for subsea-vedlikehold. Her ligger allerede giganter i dette markedet i form av systemleverandørene FMC og Aker Solutions. En fersk Statoil-avtale skaper store muligheter for hans selskap. CCB er nemlig tildelt en landsdekkende kontrakt med Statoil om vedlikehold av subsea-utstyr og -verktøy. Kontrakten omfatter demobilisering, lagringsvedlikehold og overhaling av subsea-utstyr som inngår i Statoils portefølje av undervannsverktøy. – Samhandling er nøkkelen Dette er oppdrag som FMC og Aker Solutions normalt sett har utført. Nå endres dette bildet gjennom Statoils tildeling av rammekontrakten CCB er tildelt. Andreassen mener at det ikke trenger å være noe problem at han har sikret seg en avtale i konkurranse med to av sine egne kunder. – I min verden er det slik at samhandling er nøkkelen til suksess og vi må være langt mer pragmatisk når det kommer til konkurranse selskapene i mellom. Vi må kunne konkurrere om noen oppdrag, men samtidig kunne samhandle i andre situasjoner. Konkurrenter, men også samarbeidspartnere Han peker på at CCB alt har en rekke leietakere som er i konkurranse med basens egne virksomheter. Det er heller en mulighet enn et problem. – Man må ikke la konkurransen ødelegge sluttproduktet til oljeselskapene, som kan bli den ytterste konsekvensen. Vi ønsker fortsatt å ha en god relasjon til – og gjøre tjenester for – systemleverandørene. Jeg mener at vi, med de produktene vi har og den kompetansen vi har tilegnet oss, bør være en god samarbeidspartner for dem. I samarbeid bør vi kunne finne de beste løsningene for sluttkunden. Mistet forsyning Tildelingen av kontrakten som nå er vunnet var akkurat det CCB ønsket å oppnå, da de måtte stake ut en ny kurs for et par år siden. Etter at Statoil endret forsyningsbase til fra CCB til Mongstad har de jobbet for bygge seg videre opp som verdens største base for vedlikehold av undervannsutstyr. – Da forsyningen forsvant fra Ågotnes ble det klart at vi måtte gjøre andre ting her og da bestemte vi oss for å videreutvikle de tekniske tjenestene vi allerede hadde drevet med i mange år, sier Andreassen. Han trekker som eksempel frem at de har et verksted som har jobbet i dette segmentet, med spesielt god kompetanse på vedlikehold av risere (stigerør). – Den forespørselen som Statoil sendte ut passet godt inn i vår satsing med å gå inn i nye tjenesteområder og utvide disse. Så den strategien har vi lykkes med. Henter folk tilbake CCB har i denne omgang kjøpt seg inn i Logiteam og sammen med NorSea Group blir de majoritetseiere. Logiteam har lang erfaring med styring av subsea-vedlikehold og datterselskapet Logiteam Subsea har endret navn til CCB Subsea. Det er ikke avklart hvor stort omfanget av kontrakten blir og hvor mye den kan være verdt i kroner. Men det er alt klart at for CCB betyr dette at en del av de som har fått oppsigelse da forsyningen forsvant vil bli hentet tilbake. Nøyaktig hvor mange dette gjelder er ikke avklart ennå. CCB-sjefen har stor tro på at den ferske kontrakten vil gi god aktivitet, selv om oljeselskapene har satt bremsen på mange prosjekter de siste par årene. – Ser vi på basen i dag er det lagret mer subsea-utstyr her på Ågotnes enn noe annet sted jeg kjenner til. Mitt inntrykk er at det har vært et etterslep på vedlikehold som vil bli tatt , så vår forventning er at det blir ganske mye aktivitet knyttet til denne avtalen vi nå er tildelt. Dermed vil basen ha to sterke bein å stå på fremover. – For vår del blir det ettermarkedtjenester som blir vår hovedoppgave fremover og da innenfor vedlikehold av undervannsutstyr og rigger.

Anders Røsok forteller til Bergens Tidende at han selv bare har gode erfaringer med helikoptertypen. I tillegg til å være tidligere flygesjef i selskapet som fløy ulykkeshelikopteret, er han pilot og leder av Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel. – Forumet har ikke tatt stilling til hva vi mener om modellen. Men jeg er selv veldig godt kjent med den. Og for å balansere inntrykket litt, vil jeg si at det helikopteret har vært godt likt. Det er absolutt mitt klare inntrykk at flygerne på EC225 har likt helikopteret, sier Røsok til avisen. Han var flygesjef i CHC i perioden 2000-2007. Selskapet mistet to av sine piloter da i alt 13 mennesker omkom i helikopterstyrten sist uke. – Ulykken er dypt tragisk. Jeg er veldig lei meg på vegne av både samarbeidsforumet og hele industrien. Og ikke minst på vegne av mitt gamle selskap, sier han til avisen. Helikopteret som havarerte ved Turøy vest for Bergen, var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.

 – Vi ble i dag rammet av en forferdelig tragedie, en av de største helikopterulykkene i norsk oljeindustris historie. 13 mennesker var om bord. Dessverre ser det ut til at alle er omkommet. Vi har mistet gode kolleger og venner. Nå tenker vi mest av alt på alle dem som har mistet sine kjære, sa Nylund.  – Våre kolleger  Han bekreftet at det var to piloter og elleve passasjerer om bord. – Passasjerene var ansatt i ulike selskaper, men alle var på jobb for Statoil og er våre kolleger, sa Nylund. – Det er en dyp tragedie når 13 kolleger ikke kommer hjem, familier blir rammet og kolleger mister kjære venner. Fellesskapet på plattformene er sterkt, savnet er tilsvarende tungt, sier Nylund. Har stengt ned produksjonen Statoil sendte selv et helikopter med krisepersonell til Gullfaks B-plattformen, og har dessuten opprettet et pårørendesenter i Bergen. Nylund kunne på pressekonferansen også opplyse at produksjonen på plattformen inntil videre er stengt ned, slik at de ansatte skal få ro til å ta innover seg det som er skjedd. – Ikke alene i sorgen – De som føler utrygghet, savn og smerte, skal vite at de ikke er alene i sorgen, sier Erna Solberg etter den verste helikopterulykken på norsk sokkel på nesten 40 år. En sterkt preget statsminister uttalte seg fredag kveld om tragedien. – Dette er en sorgfull dag for alle som jobber i norsk olje- og gassvirksomhet, og for hele det norske samfunn. Mange problemer Fredagens ulykke er den alvorligste på norsk sokkel siden 18 mennesker mistet livet da et helikopter styrtet på vei fra Flesland til Statfjord A i 1978. Vitner fortalte at rotoren løsnet fra helikoptret, og bilder viste kraftig røyk fra ulykkesstedet. Helikoptermodellen EC225 Super Puma har vært involvert i fem ulykker på fire år i Storbritannia. Flere av ulykkene var knyttet til materialtretthet i hovedgirkassen. Luftfartstilsynet har innført flyforbud inntil videre for helikoptertypen som var involvert i ulykken. Stor avstand Elleve omkomne ble funnet relativt kort tid etter ulykken, men alle om bord antas å være omkommet. Ulykkesmaskinen tilhører CHC Helikopter Service. Rotoren og helikopterkroppen ble funnet med 200-300 meters avstand. Skroget ble funnet på seks-sju meters dyp, mens rotoren ble funnet på land. GranskesUlykken skal granskes av Havarikommisjonen.  I tillegg varsler både Statoil og helikopterselskapet at de vil foreta sin egen gransking. CHC har sendt to personer fra Stavanger som er på stedet, og som jobber med å finne årsaken til ulykken.

Det gigantiske offshore-hotellet skulle vært levert 30. juni i fjor, men nå bekrefter rederiet til Haugalandnytt at de terminerer hele byggekontrakten. I tillegg til at verftet i sør-korea har sprukket på tid, skal det også være tekniske utfordringer og kvalitetsproblemer. Det blir nå voldgiftssak og rederiet vil kreve at verftet dekker alle kostnader, siden samtlige tidsfrister er passert – slik rederiet oppfatter det.