Ekssjef Erik Karlstrøm hevder oljeselskapet North Energy «diktet opp et avskjeds­grunnlag» for å gi ham sparken og nekte bonusutbetaling. Karlstrøm har «opptrådt illojalt», hevder North Energy. 14. mars møtes de i retten, skriver DN.

Til tross for at oljebransjen er inne i en av sine verste perioder, tror investor Kristian Siem at 2017 blir enda verre, skriver DN. – Det kommer til å være et tidsetterslep selv om oljeprisen skulle steget kraftig i morgen, særlig på undervanns-konstruksjonssiden. Selv om det skulle komme tegn i år på at oljeselskapene vil snurre hjulene i gang igjen, ville vi ikke fått glede av det før tidligst i 2018, sier han til avisen.    

Flere selskaper som borer etter olje i Barentshavet, har merket at instrumentene blir forstyrret –  uten å vite hva som forårsaker det. Ny forskning viser at det er nordlyset som har skylda. – Det høres merkelig ut, men nordlyset og oljeboring påvirkes av samme fenomen, sier sivilingeniør Inge Edvardsen i oljeserviceselskapet Baker Hughes til hjemmesidene til Norges Arktiske Universitet (UiT). Han har skrevet en doktorgrad om fenomenet etter å ha forsket på utfordringer med oljeboring som oppstår når nordlyset danser på himmelen. Forskningen kom i gang etter at Edvardsen ville finne ut hvorfor boring i brønner i Nordsjøen og Barentshavet kom ut av kurs. – De samme partiklene som lager nordlys, lager også strømmer i atmosfæren. Når man får en strøm i atmosfæren, så lages det et magnetfelt. Og det er i dette magnetfeltet, et eksternt magnetfelt, som påvirker brønner man borer nede i jorda under sjøen, forklarer sivilingeniøren, ifølge NRK. Foreløpig er det ikke noe klart svar på hva man kan gjøre for å hindre at nordlyset kan forstyrre boringen, men Edvardsen har utarbeidet noen forslag. – Disse metodene innebærer blant annet bruk av målestasjoner fra land. Ved disse målestasjonene registreres utslagene i jordens magnetfelt, noe som igjen kan brukes til å korrigere målingene gjort nede i brønnene, forklarer han.

Spotratene for ankerhåndteringsskip i Nordsjøen har gått kraftig i været i det siste. Oppturen vil ikke vare evig, skriver Finansavisen. Mye aktivitet som kommer samtidig skaper en midlertidig opptur.

Den britiske oljebransjen melder om full kollaps i nyinvesteringene innen olje og gass på britisk side i Nordsjøen. De årlige investeringstallene fra bransjeorganisasjonen Oil & Gas UK viser at selskapene planlegger investeringer på 1 milliard pund (12,1 milliarder norske kroner). Til sammenligning har nivået ligget på rundt 8 milliarder pund (97,3 milliarder norske kroner) de siste årene. – Vi kjemper virkelig for overlevelsen vår, sier økonomidirektør Mike Tholen i Oil & Gas UK. Produksjonen på britisk sokkel har falt fra 4,6 millioner fat om dagen i 1999, til 1,6 millioner fat per dag i fjor. Olje- og gassbransjen ber nå om at britiske myndigheter kutter i skattene «for å minimalisere kapasitetskutt i løpet av nedgangsperioden». I januar besluttet britiske myndigheter å gi krisehjelp på drøyt 3 milliarder kroner til den britiske oljenæringen, som sliter tungt med de lave oljeprisene.

– Det er i alle parters interesse å selge til en tredjepart, fremfor at den ligger i bøyene uten beskjeftigelse, sier sjefsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning. – Tre subsea-aktører og redere har tatt kontakt med oss og sagt at de ønsker å kjøpe skipet. Det sier sjefsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning, en av partene som eier det sikrede obligasjonslånet Havi07, som forfaller i mars til neste år. Kan overta skipet Det børsnoterte lånet på tilsammen 480 millioner kroner er sikret med pant i Havila-skipet Havila Subsea, som gikk av kontrakt med Subsea 7 ved nyttår og nå ligger i opplag. Det vil si at dersom Havila misligholder betingelsene for lånet, kan obligasjonseierne overta skipet og gjøre med det som de vil. Til sammen har Havila tre obligasjonslån, ett usikret og to sikrede. De to sistnevnte har pant i skipene Havila Subsea og Havila Clipper. Mens obligasjonseierne i det usikrede obligasjonslånet stemte mot restruktureringsforslaget natt til tirsdag, var det flertall for forslaget i de to sikrede obligasjonslånet. Derfor sa de nei til Havila Likevel ble alle forslagene trukket tilbake fra Havila, da de ikke fikk medhold i alle, og saken skal opp til avstemming på et obligasjonseiermøte som vil annonseres i nærmeste fremtid. Når dette skjer er ikke kjent. – I alles interesse å selge Det som er sikkert, er at Hestnes og hans gruppering vil stemme mot da også. De vil overta Havila Subsea fra rederiet, og selge den. Obligasjonslånet som har sikkerhet i båten omsettes nå for om lag 50 prosent av pålydende – papirene som gir pant i skipet er dermed verdt cirka 240 millioner. – Jeg vil ikke si hvor mye vi tror vi kan selge det for, men det er betydelig mer enn det, sier Hestnes. Hestnes mener det beste for alle parter er å selge båten. – Det er i alle parters interesse å selge til en tredjepart, fremfor at den ligger i bøyene uten beskjeftigelse, sier han. Konkurrentene følger nøye med på det som skjer i Havila. Mener Havila misligholder betingelsene Det springende punktet for om de får gjennomført planen sin, er imidlertid om Havila faktisk har brutt lånebetingelsene, slik at obligasjonseierne har rett til å realisere pantet de har i skipet. Hestnes mener at så er tilfelle. – Selskapet har sagt at de ikke vil betjene lån og renter fremover, og med det mener vi at de annonserer et kommende mislighold. Hestnes mener således lånebetingelsene er brutt, og at de har rett til å drive inn pantet dersom man krever dette.

I januar kjøpte Statoil 12 prosent av svenske Lundin. Kort tid etterpå gikk Lundin-aksjen til værs, men Statoil sier det ikke er snakk om innsidehandel. Få dager etter Lundin-handelen ble det kjent at kostnadene for å utvikle feltet, hvor Statoil er operatør, trolig ville bli rundt 10 prosent lavere enn tidligere antatt. Lundin eier vel 20 prosent av Sverdrup-feltet. I etterkant har det vært diskutert om Statoil satt på eksklusiv og presis informasjon som ville påvirke aksjeprisen til Lundin, og om Statoil etter loven burde unnlatt å handle aksjer for 4,6 milliarder i det svenske selskapet, skriver Dagens Næringsliv. Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier selskapet gikk noen ekstrarunder med både jurister og Sverdrup-folk internt før handelen ble gjennomført. – Statoil handlet ikke aksjer i Lundin på basis av innsideinformasjon. Vi vurderte dette veldig grundig i forkant og har hatt høy bevissthet om problemstillingen, sier Pedersen. Verken Lundin eller Stockholms-børsen, der selskapet er notert, ønsker å kommentere saken.

Rystad Energys årlige prisutdeling Gullkronen ble avholdt onsdag. Her er vinnerne! Årets hederspris gikk til seismikk-gründer Anders Farestveit. – For første gang er hedersprisvinneren en ekte teknolog. Han er mannen bak teknologier som har gjort det mulig for oss å se det vi ikke kunne kunne se og forstå hva moder jord sier. Han har ikke bare grunnlagt selskaper, men en ny industri ved å bygge den opp fra grunnen, skriver juryen i sin begrunnelse. Les hele begrunnelsen her og mer om Gullkronen-vinneren 2016. Her er alle vinnerne: E&P award Explorer of the Year – Lundin Norway   Nils-Henrik Bjurstrøm, Rystad Energy; Trond Kristensen, Harald Brunstad, Jon Halvard Pedersen, Lundin Norway; Halfdan Carstens, GeoPublishing Business Developer of the Year – Det norske oljeselskap Arne Gulbrandsen, Rystad Energy; Lars Kristian Kildahl, Andreas Grøntvedt, Ifor Roberts, Det norske oljeselskap; Oddvar Bjørgan, Nordea Markets Project Developer of the Year – Lundin Norway (Edvard Grieg) Simon Sjøthun, Rystad Energy; Bente Dingen, Bjørn Johnsen, Dag Mustad, Lundin Norway; Jorunn Sætre, AGR Field Operator of the Year – Statoil (Grane) Jon Marsh Duesund, Rystad Energy; Jorunn Essen, Nina Birgitte Koch, Statoil; Hildegunn T. Blindheim, Norwegian Oil & Gas Oilfield Service Award New Venture of the Year – Fishbones Jo Husebye, Rystad Energy; Kristian Solhaug, Eirik Renli, Fishbones; Gunnar Lille, OG21 Globetrotter of the Year – ClampOn Sjur Bratland, INTSOK; Dag Aldal, Tonje Dahl, ClampOn; Lars Eirik Nicolaisen, Rystad Energy Business Success of the Year – Kværner Erik Holm Reiso, Rystad Energy; Arnt Knudsen, Ingrid Aarnes, Jan Arve Haugen, Kværner; Runar Rugtvedt, Norsk Industri

Oljeminister Tord Lien (Frp) fikk ikke et eneste spørsmål om oljekrisen i Stortingets spørretime. – De er ikke politisk interessert, sier olje­gründer Erik Haugane til DN. – Sjokkerende, sier IKM-sjef Ståle Kyllingstad