Olje- og energiminister Tord Lien mener oljebransjens problemer er mye takket være kostnadsnivået de selv har satt. Ministeren peker på at de to store utfordringene i oljeindustrien er den lave oljeprisen og det høye kostnadsnivået. Han sier at førstnevnte ikke kan gjøres mye med, men at kostnadsnivået kan endres. – Og det tar bransjen nå tak i, sier Lien til Dagbladet. – Det er flere faktorer som har bidratt til det høye kostnadsnivået, blant annet tungrodd byråkrati, papirflytting, økt bruk av ingeniørtimer og en ellevill investeringsvekst, forteller ministeren. Ifølge tall Dagbladet har fått fra Norsk Ledelsesbarometer var en gjennomsnittlig mellomlederlønn i oljebransjen på 840.500 kroner før nedgangen kom i 2014. Nå ligger gjennomsnittslønnen på 784.000 kroner, noe som fortsatt er 39 prosent høyere enn gjennomsnittet for de andre medlemmene, som lå på 564.497. Ministeren sier til avisen at han mener at investeringsnivået i nye oljefelt fortsatt burde være høyt. Mellom 27.429 og 28.832 stillinger er blitt luket bort som følge av fallet i oljeprisen, ifølge tall avisen har tatt fra DNB markets.

Rederier slipper å betale årsgebyr for offshoreskip som ligger i opplag. Tiltaket skal hjelpe en næring i krise og vil spare selskapene for 2,3 millioner kroner. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har avgjort at Sjøfartsdirektoratet skal frita redere med offshoreskip i opplag for årsgebyr. Dette gjelder for skip i både Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOS). – Det er bra at vi gir dette fritaket nå som næringene opplever tøffe tider, sier næringsminister Monica Mæland (H). Årsgebyret ligger i dag på omtrent 35.000 kroner per skip, og dermed anslår regjeringen at det vil gjelde rundt 65 skip. Gebyret skal dekke arbeid med opprettholdelse og fornyelse av nasjonale og internasjonale sertifikater.

Den tidligere utenlandssjefen i det brasilianske oljeselskapet Petrobras er dømt til tolv års fengsel for korrupsjon og hvitvasking. Jorge Zelada lot ifølge dommen seg bestikke da han i 2009 ga det amerikanske selskapet Vantage Drilling en kontrakt verdt nærmere 16 milliarder. Flere andre Petrobras-topper var også involvert, og til sammen mottok de i all hemmelighet 270 millioner kroner i bestikkelser. Pengene ble skjult i hemmelige bankkonti i Sveits og Monaco, og den brasilianske stat har foreløpig greid å få tilbakeført drøyt 100 millioner kroner fra Monaco. Zelada ledet den internasjonale divisjonen i det brasilianske statsoljeselskapet Petrobras fra 2008 til 2012. Verdens største Petrobras-skandalen begynte å rulle i 2014 og har røtter tilbake til 2004 da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil dannet et kartell som hadde som formål å svindle oljeselskapet. Over 170 personer er så langt tiltalt i det som er omtalt som verdens største korrupsjonssak, og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører. Statoil har lenge samarbeidet tett med Petrobras og har hyret eksterne eksperter for å gjennomgå alle kontrakter. Foreløpig skal det ikke være noe som tyder på at de er direkte involvert i skandalen. Transaksjon til Zelada De norske selskapene Akastor og Uglands Rederi har også startet interne granskninger for å finne ut om de kan være involvert i saken. Kjell Inge Røkke-kontrollerte Akastor har leid inn advokatfirmaet Selmer til å undersøke mulig korrupsjon i datterselskapet Fjords Processing, etter at det ble oppdaget mistenkelige transaksjoner til Zelada. For Ugland dreier granskingen seg om bestikkelsesanklager mot et samarbeidsselskap rederiet var medeier i. En tidligere direktør i samarbeidsselskapet skal ha bestukket Petrobras for å sikre seg en langsiktig fraktavtale på slutten av 1990-tallet. Verken Akastor eller Ugland er anklaget i saken. (

Statoil runder 25 år med suksess i Angola. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, vil de ikke ut med. – Vi rapporterer ikke lønnsomhet per land, men for den internasjonale porteføljen samlet. Det er i tråd med vanlig industripraksis, sier mediekontakt Knut Rostad i Statoil etter at NTB gjentatte ganger har bedt om innsyn i fortjenesten fra virksomheten i Angola. I Norge kan imidlertid enhver sjekke i skattelistene hvor mye internasjonale oljeselskaper tjener på norsk sokkel. Statoil oppgir derimot hvor mye de betaler i skatt i Angola. – Overskuddet beskattes med en sats på 50 prosent. I tillegg mottar myndighetene en andel av oljen som produseres, såkalt profitt oil, opplyser Rostad. I 2014 betalte Statoil 4,89 milliarder kroner i skatt til Angola, samt olje til en verdi av drøyt 18 milliarder kroner gjennom det statlige oljeselskapet Sonangol. Ut fra dette er det imidlertid umulig å regne ut hvor stor fortjeneste Statoil årlig henter hjem fra den lukrative virksomheten på Afrikas vestkyst. – Jeg har alltid vært interessert i å få ut tallet. Er det noe Norge og Angola trenger, er det mer åpenhet, sier forsker og Angola-ekspert Aslak Orre ved Chr. Michelsens institutt (CMI). Blant angolanere gir hemmeligholdet grobunn for mistenksomhet. – Mange her tror det finnes skjulte avtaler mellom oljeselskapene og myndighetene, sier Nelson Joao, som jobber for Kirkens Nødhjelp i Angola.

Varsel om orkan og svært høye bølger gjør at Statoil må flytte rundt 250 arbeidere til andre plattformer i Nordsjøen. Samtidig kanselleres samtlige helikopteravganger. – Vi er midt i program for å oppgradere livbåtene på noen av plattformene våre og har derfor begrenset kapasitet i den varslede bølgehøyden som er meldt. Vi gjør derfor noen tilpasninger i Nordsjøen nå, sier mediekontakt Morten Eek i Statoil til NTB. På plattformen Snorre B reduseres bemanningen fra 109 til 44 personer. 65 personer flyttes over til andre plattformer. Det samme gjelder plattformene Statfjord A, B og C, der mellom 150 og 200 personer flyttes over til nærliggende plattformer. Samtlige flygninger ut til Nordsjøen fredag kanselleres også. Det omfatter 16 flygninger og rammer i overkant av 200 personer. Det er ventet at ekstremværet Tor når norskekysten fredag ettermiddag. Til tross for det varslede ekstremværet vil uværet foreløpig ikke påvirke produksjonen på norsk sokkel. – Vi opprettholder minimumsbemanningen og har foreløpig ikke stengt ned noen av brønnene. Vi utsetter imidlertid vedlikeholdsarbeid og andre ting som ikke må gjøres de neste dagene, sier Eek til NTB.

Bare én av de 34 ankerhåndteringsbåtene som konkurrerer om oppdrag i Nordsjøen, har jobb. skriver DN. Nå er det nesten ingen forespørsler om leie av slike skip fra oljeselskapene, ifølge avisen.  

17 mekaniske bedrifter på Jæren går sammen for å jobbe seg ut av oljekrisen. Målet er å kapre ordrer i nye, internasjonale markeder. Området har Norges største tetthet av mekaniske bedrifter stappet fulle av såkalte CNC-maskiner, skriver Dagens Næringsliv. Bedriftene har grodd opp som paddehatter i kjølvannet av oljeveksten i Rogaland, men nå er oppturen over. Derfor har de 17 bedriftene, som samlet sysselsetter 1.000 mennesker og har en omsetning på 2 milliarder kroner, bestemt seg for å gå sammen for å kapre nye ordrer internasjonalt i markeder som grønn energi, forsvarsindustrien, luftfartsindustrien og olje- og gassindustrien. – Vi går nå sammen for å kjempe om kontrakter internasjonalt. Målet er helt klart at vi ikke skal miste én til av de 1.000 arbeidsplassene vi har, sier Inge Brigt Aarbakke, Jærens mest kjente industrigründer, til DN. Bedriftene har vært gjennom en kraftig nedtur siden oljeprisen kollapset. Kostnader er kuttet, mens ansatte er sagt opp og permittert. Nå skal de altså samarbeide i stedet for å slåss mot hverandre i håp om å komme ut av krisen.

Storbritannia har besluttet å gi krisehjelp på drøyt 3 milliarder kroner til britisk oljenæring i Nordsjøen. Den fallende oljeprisen har gått hardt utover britisk olje- og gassnæring i Nordsjøen, som i hovedsak styres fra «oljehovedstaden» Aberdeen i Skottland. Torsdag besøker David Cameron byen for å møte industriledere rammet av krisen. Med seg har han en hjelpepakke på 250 millioner pund, drøyt 3 milliarder norske kroner. Pengene skal ifølge Herald Scotland brukes til å bevare jobber i olje- og gassindustrien, som er blitt nødt til å si opp tusenvis av ansatte etter hvert som oljeprisene har rast nedover. – Tøff tid Storbritannias minister for Skottland, David Mundell, bekrefter at det er planlagt en hjelpepakke. – Olje- og gassektoren er en avgjørende sektor, ikke bare for nordøstlige Skottland, men for hele Storbritannia. Jeg vet at det er en veldig tøff tid for folk som jobber i industrien og deres familier, og jeg er sikker på at den britiske regjeringen vil gjøre hva den kan for å hjelpe dem, sier han. Finansieringen av hjelpepakken skal deles mellom den britiske regjeringen i London og den skotske administrasjonen. Ifølge nyhetsbyrået AFP er det ventet at pengene skal gå til å stimulere til økt eksport av ekspertise og teknologi fra olje- og gassindustrien, samt å oppmuntre til økonomisk mangfold nordøst i Skottland. Diskutert i Norge I fjor sommer tok blant andre ingeniørfagforeningen NITO til orde for en krisepakke for olje- og gassindustrien i Norge, men forslaget ble avvist av regjeringen. I ettertid har imidlertid regjeringen innført en tiltakspakke på 4 milliarder kroner for å håndtere økt arbeidsledighet. Tidligere i uken sa både finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) til NTB at de er godt fornøyd med den politikken som er satt i verk for å møte oljeprisenes stup mot 30 dollar fatet og en lenge ventet nedgang i norske oljeinvesteringer. – Foreløpig virker politikken godt, konstaterte Jensen. De utelukket imidlertid ikke at det kan komme ytterligere tiltak. – Vi vurderer alltid om vi skal ha mer, men vi må også sørge for at budsjettet vi har vedtatt kommer i gang og virker, sa Solberg om muligheten for nye krisetiltak.

Det er ikke Statoils ansvar dersom Angolas statlige oljeselskap Sonangol ikke bruker midler de har fått som avtalt, sier landdirektør Marc Courtemanche. Hvor er det blitt av de 420 millionene som Statoil siden 2012 har betalt inn for byggingen av et forsknings- og teknologisenter i Angola? – Det må vi fortsette å spørre om, sier Courtemanche. Sammen med en gruppe norske journalister får NTB møte ham og informasjonssjef Knut Rostad på Statoils kontor i Angolas hovedstad Luanda. Herfra driver selskapet sin største operasjon utenfor Norge. Daglig henter Statoil rundt 200.000 fat olje fra feltene utenfor Angolas kyst. Øremerket I 2011 betalte Statoil i alt 1,4 milliarder dollar for å få operatøransvaret på det såkalte Kwanza-feltet utenfor Angola. 715 millioner kroner av dette var øremerket sosiale formål, herunder forskningssenteret. Men så langt er det helt i det blå når –  og ikke minst om –  senteret vil bli bygget. Men det er ikke Statoils problem, mener selskapet. – Dersom det en gang skulle vise seg at Sonangol ikke bruker pengene som avtalt, er ikke dette noe som omfattes av antikorrupsjonslovgivningen, sier informasjonssjef Rostad. Også flere andre utenlandske oljeselskaper har betalt inn store summer til senteret, som altså ikke finnes. Stiller spørsmål Fredag i forrige uke kom olje- og energiminister Tord Lien med en redegjørelse i saken, etter krav fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Marc Courtemanche sier selskapet nå prøver alt de kan for å finne ut hvor pengene har tatt veien. – Men det er Sonangol som har ansvaret for å oppfylle overenskomsten, sier han og påpeker at Statoil har oppfylt sin del av avtalen. – Vår ansvar var å betale disse pengene til Sonangol. – Hva vil skje dersom det viser seg at pengene er borte? – Det vil jeg ikke spekulere i. Men vi vil fortsette å stille spørsmål, sier Courtemanche til NTB. Stor utfordring Landdirektøren sier det er en stor utfordring å jobbe i et så korrupsjonssutsatt land som Angola, som ligger i det absolutte bunnsjiktet på korrupsjonsrangeringen til Transparency International, som nummer 161 av 174 land. Samtidig er han sikker på at en negativ innstilling til korrupsjon er noe som kan eksporteres. – Jeg er overbevist om at vi bringer med oss noe godt, sier han. Rostad påpeker at Statoil tydelig flagger at selskapet er mot alle former for korrupsjon. – Det er ingen andre steder vi bruker så mye ressurser på å bevise at vi ikke er involvert i korrupsjon som i Angola, sier han.