– Vi er bekymret for Enis styring av virksomheten på Goliat-feltet og har nå gitt selskapet varsel om pålegg. Varselet om pålegg og vår bekymring bygger både på enkeltfunn og en samlet vurdering av situasjonen, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold i en tilsynsrapport som ble lagt fram torsdag. Tilsynet mener også at en dekksoperatør som i juni ble alvorlig skadd på Goliat-innretningen i Barentshavet, kunne omkommet «under endrede omstendigheter». Mannen ble truffet i hodet av et ståltau under innspoling av ståltauet med en arbeidsvinsj. Rapporten identifiserer flere regelverksbrudd, deriblant manglende og mangelfulle barrierer som ellers kunne ha hindret den alvorlige hendelsen. En rekke bakenforliggende årsaker, både tekniske, organisatoriske og operasjonelle, har dermed bidratt til at ulykken kunne skje. Andreas Wulff, direktør for ekstern kommunikasjon og samfunnskontakt i Eni Norge, sier til Stavanger Aftenblad at de er i full gang med egen gransking – og at arbeidet med å styrke sikkerhetskulturen er i full gang. Han vektlegger at Eni har opprettet et samarbeidsforum med arbeidstakerne, og at de opplever dialogen med fagforeningen som konstruktiv. Wulff sier de jobber med å gi Ptil tilsvar innen fristen 17. januar.

Det er meldt om en rekke forsinkelser og kanselleringer i helikoptertrafikken offshore tirsdag. Statoil melder om forsinkelser i flyprogrammet på grunn av inspeksjon av helikopterne, ifølge heliport.no. Fra Bergen er en rekke reiser avlyst og en del reiser utsatt. Fra Sola er det mange utsettelser. Alle flyvningene fra Florø er kansellert. For dem som reiser fra Hammerfest, blir det forsinkelser. I Alta er det også forsinkelser.

Selskapene Transocean Offshore og Transocean Offshore Ventures anket til lagmannsretten etter at Oslo tingrett konkluderte med at Skatteklagenemndas vedtak var gyldig. Det samlede kravet gjaldt tilleggsskatt, kildeskatt og renter på over én milliard kroner, men tingretten ga ikke staten medhold i spørsmålet om tilleggsskatt. Staten anket dette spørsmålet, men trakk senere anken, slik at Transocean-selskapene ble fritatt for tilleggsskatt, mens lagmannsretten kun behandlet spørsmålet om kildeskatt. «Forholdet er dermed at for noe over NOK 400 millioner av et samlet omtvistet krav på over én milliard, har flertallet funnet saken tvilsom. For det resterende er saken vunnet i og med at anken ble trukket», heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett. Den sivile rettssaken er en del av komplekset som dannet grunnlag for straffesaken i den såkalte Transocean-saken, der Oslo tingrett frifant de tiltalte. I tillegg til at skattekravet mot Transocean-selskapene frafalles, dømmes Skatt vest til å betale sakskostnader på i alt 6,26 millioner kroner.

Mannskapet ble mønstret i henhold til instruksen ved slike hendelser. –  Brann ble først slukket, men blusset så opp igjen. Etter om lag en time var situasjonen under kontroll. Det opplyser informasjonssjef Ola Ander Skauby i Statoil. Han understreker at riggen ikke boret produksjonsbrønner da hendelsen fant sted på Johan Sverdrup. – Saken er meldt til Petroleumstilsynet og vil bli fulgt opp av Statoil og Odfjell Drilling. Når får informasjon om årsaken skal vi ta lærdom av det som skjedde, for å hindre at det skjer igjen.

Konkursboet etter Bergen Group-selskapet er tilkjent 54 millioner kroner i erstatning i en voldgiftsdom, etter at klassingen og utbedringene av den nå 40 år gamle riggen Borgland Dolphin gikk fullstendig skeis for to år siden. I tillegg må Fred. Olsen Energy, som eier selskapet som eier riggen, betale konkursboet drøye seks millioner i renter. – Vi er godt fornøyde med dommen, sier advokat Gunnar A. Haajhem, partner i Advokatfirmaet Rasmussen og Broch. Arvet søksmål og motsøksmål Han ble oppnevnt som bostyrer etter at Bergen Group Hanøytangen (BGHT), det heleide datterselskapet av Bergen Group, gikk konkurs 25. september i 2015. Hans desidert største oppgave som bostyrer, har vært å ta stilling til om han ville tre inn i en pågående sak mellom BGHT og eieren av boreriggen Borgland Dolphin, Fred. Olsen Energy (FOE). Riggen skulle klasses, repareres og oppgraderes i tørrdokken til BGHT på Askøy vinteren 2014/15, men prosjektet skar seg på en rekke punkter (se fakta). Det endte med at BGHT gikk til sak mot FOE, som gikk til motsøksmål, og saken endte i voldgiftsdomstolen. Omfattende opprydding Bostyrer Haahjem og resten av kreditorutvalget måtte bestemme seg for om de ville videreføre saken mot FOE, eller droppe den. – På samme måte som arbeidet som ble gjort på riggen var meget teknisk avansert og krevende, har den juridiske oppryddingen vært meget komplisert og omfattende, sier Haajhem, som valgte å forfølge saken. – Vi så at vi hadde tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre den, sier Haahjem. Det totale kravet var nedjustert fra 190 til 132 millioner kroner. Kostnaden hvis de tapte, ville bli rundt 10 millioner kroner i saksomkostninger. Deler saksomkostningene I desember i fjor gikk saken for voldgiftsdomstolen i Oslo. En rekke vitner var kalt inn og ble hørt av de tre dommerne, før de 5. januar i år signerte den enstemmige dommen: FOE må betale 54 millioner kroner pluss renter (60 millioner kroner totalt) til konkursboet etter BGHT innen 5. februar. Ifølge Haahjem er pengene allerede på vei inn på konto. – Dette er en milepæl i bobehandlingen, da dette var en av de større variablene i boet. Dommerne gir ingen av partene fullt medhold. Dermed deles saksomkostningene, som ifølge Haaheim vil ende et sted mellom 12 og 14 millioner kroner, mellom partene. – Saken hadde sine sterke og svake sider. Slik det sto, mener vi at dette er en svært tilfredsstillende løsning, sier Haahjem. Dobler utbetalingen til kreditorene De som kan være enda gladere, er kreditorene i BGHT. For flere av dem har den uteblitte betalingen fra selskapet gitt store konsekvenser. Etter selskapet gikk konkurs, er det kommet inn krav i boet på 325 millioner kroner. Før denne dommen falt, lå kreditorene an til å få 18 prosent dividende. Det vil si at for hver hundrelapp BGHT skyldte dem før konkursen, ville de få igjen 18 kroner. Med 60 millioner ekstra på bok, og dermed om lag 100 millioner kroner i boet totalt, får de 35 prosent dividende. Det er relativt sjelden kost i Norge, hvor de fleste eiendelene ofte er pantsatt for å ta opp lån, og det ikke er noe igjen til underleverandørene når bankene har fått sitt. – Er alle kravene i boet godkjent? – Det er en prosess som pågår nå. Det meste vil nok bli godkjent, da det er faktiske, utførte arbeider det er snakk om. Så er det et fåtall krav vi vil se nærmere på, sier

Når det nye året så vidt er i gang, ser enkelte i bransjen tegn til en forsiktig bedring, og noen reserver som kan utvinnes billig er i ferd med å få et løft. Nedturen har vært den verste siden oljekrisen på 1970-tallet og har ført til oppsigelser, konkurser og en pause i veksten for skiferolje. Men energiprodusentene har fått et lite løft av USAs påtroppende president. Donald Trump har plukket en oljevennlig klimaskeptiker til å lede miljødirektoratet og ExxonMobil-sjefen Rex Tillerson som utenriksminister. – Endret stemning – Operatørene er fortsatt forsiktige med pengebruken, men vi ser at investeringene sitter løsere etter hvert som oljeprisen stiger, sier Jason McFarland, som leder Houstons internasjonale forening for oljeboringsentreprenører. Les også: Dette bør du vite om fracking Enda viktigere er håpet som knyttes til at OPEC i slutten av november ble enige om produksjonskutt for å gjøre noe med overproduksjonen som har truet med å presse oljeprisene enda lenger ned. – Etter at avtalen kom på plass, er stemningen virkelig i ferd med å snu. Før 30. november var vi inne i en lang dødsmarsj, men nå er folk forsiktige optimister. Det er noe helt annet enn situasjonen for åtte uker siden, sier direktør David Pursell i oljeinvesteringsbanken Tudor, Pickering, Holt & Co. Usikkerhetsmomenter Bransjen holder likevel litt igjen på entusiasmen, fordi det fortsatt er stor usikkerhet om hvorvidt OPEC og oljeprodusenter utenfor organisasjonen, som Russland, faktisk vil oppfylle løftet om kutt. I tillegg er det flere usikre faktorer på etterspørselssiden, ikke minst forbruket i USA, oljeetterspørselen i India og hvordan den kinesiske økonomien vil utvikle seg.

Widvey, som er tidligere kulturminister og olje- og energiminister, har tidligere anslått å ha tapt minst 100.000 kroner etter at Biofuel gikk konkurs fordi Statoil droppet en investering, skriver Stavanger Aftenblad. Striden mellom de tre som står bak Biofuel og Statoil oppsto da Statoil i 2009 brøt en intensjonsavtale om å bidra til produksjon av biodiesel i Ghana. Et britisk detektivbyrå antydet i en rapport at en ikke navngitt person mottok penger for å skaffe tillatelse fra ghanesiske myndigheter. Biofuel-gründerne har gått til sak mot Statoil for å bli renvasket for korrupsjonsmistanke. Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til avisen at Statoil ikke har beskyldt selskapet eller eiere for korrupsjon, verken eksternt eller overfor Biofuel direkte. Saken starter i Jæren tingrett mandag og pågår fram til 17. januar.

Sparebank 1 SR-Banks konjunkturbarometer konkluderer med at optimismen man kunne se i slutten av 2016 er i ferd med å feste seg, skriver NRK. Over 600 bedrifter fra Rogaland, Hordaland og Agder har svart på hva de tenker om framtiden, og hvordan de har klart seg de siste 12 månedene. 43 prosent av bedriftene som har to tredeler eller mer av omsetningen sin til olje, har tro på bedre tider i 2017. I november i fjor var tallet nede i 26 prosent. Tar man med bedriftene som ikke driver innen olje, venter 54 prosent oppgang i 2017 – og de mest optimistiske bedriftene er de som lever av eksport. Ikke like positivt er det at antall bedrifter som forventer en økning i antall ansatte har gått ned sammenlignet med august. – Det kan være på grunn av usikkerheten for effekten av digitalisering og store teknologiske endringer. Usikkerhet i seg selv er en betydelig faktor som begrenser nyrekruttering. Dessverre tor jeg at vi må forvente en arbeidsløshet i 2017 på det samme nivået som fjoråret, sier konserndirektør Arne Austreid.

«2015 ble det bratteste året på svært lenge for maritim sektor i Norge. Trolig blir det enda verre i 2016.» Det var beskjeden fra Sturla Henriksen, sjef for Norges Rederiforbund, ved inngangen til året vi nå har lagt bak oss. Han fikk rett. Her er noen av hovedpunktene fra året som gikk. Opplag I mai 2015 lå det 50 norske offshore-skip i opplagsbøyene. Ved inngangen til 2016, var tallet doblet. Siden har det kun gått en vei. Idet vi skriver 2017, viser Opplagsregisteret til Sysla Maritime 172 norske offshore-skip i opplag. Med en total, norsk offshore-flåte på drøye 600 skip, vil det si at en drøy fjerdedel av flåten nå ligger uvirksom. Ifølge Dagens Næringsliv, har skipsmeglerne i Westshore estimert verdien av den norskeide opplagsflåten til 40 milliarder kroner. Sjøfolk mister jobbene Da vi talte opp i juni 2015, var det 600 som hadde mistet jobbene sine i de norske offshore-rederiene siden krisen slo inn. I dag er fasit at over 1000 norske sjøfolk har mistet arbeidsplassene sine siden 2014. Mange flere har blitt sagt opp og permitterte som følge av at skip er lagt i opplagsbøyene. Flere har også mistet jobben som følge av at skip er flagget ut, eller erstattet med innleid mannskap. Børsverdien stuper De ni børsnoterte offshore-rederiene var verdt 22,5 milliarder kroner sommeren 2014. I slutten av oktober i fjor, var børsverdien redusert med 17 milliarder, til 5,4 milliarder kroner. I 2016 alene, falt børsverdien av selskapene med 44 prosent, ifølge en oversikt utformet av Nordea Markets. Verst gikk det ut over Rem-aksjen, som falt 97 prosent. Etter følger Farstad (74 prosent) og Dof (73 prosent). Siem Offshore ble det eneste offshore-rederiet som steg på børsen, opp 32 prosent i fjor. Børsverdien faller Driftsresultatet for de samme rederiene, før ned- og avskrivinger, falt dramatisk i fjor. I snitt skrumpet bunnlinjen for de børsnoterte rederiene inn med 37 prosent. Den verste utviklingen i prosent rammet John Fredriksen-eide Deep Sea Supply, som så EBITDA bli redusert med 420 millioner kroner. I absolutte tall var det Ålesund-rederiet Farstad som tok den verste smellen. Derfra forduftet over en halv milliard. Nedskrivninger Ved starten av 2016, hadde de ti største, norske offshore-rederiene bokført sine skipsverdier til 110 milliarder kroner. Da hadde de skrevet ned skipsverdiene sine med 6,9 milliarder kroner det siste året. Alt, alt, alt for lite, ifølge blant andre analysesjef Pål Ringholm i Swedbank og daværende DNB Markets-analytiker Ola Beinnes Fosse. I fjor var nedskrivingene enda mindre. De ni børsnoterte offshore-rederiene i Norge, skrev ned de bokførte skipsverdiene sine med 4,15 milliarder kroner i 2016, ifølge Nordea Markets. Restruktureringene 2016 ble året da eiere og kreditorer i offshore service-rederiene ble tvunget til forhandlingsbordet, for å få skikk på finansene. Det har ikke manglet på innrømmelser fra offshore-redere som har tatt selvkitikk for å ha latt byggekåtskapen ta overhånd gjennom de gode tidene. Det har resultert i en offshore-flåte som ifølge noen er for ekstravagant, og ifølge nesten alle er for høyt belånt. Les også: Dette mente sjefen i verdens største offshore-rederi om den norske gjeldsgraden Havila var først ute med å annonsere offentlig at de måtte ha hjelp av kreditorene for å overleve. Det ble en langdryg prosess, som endte med at rederiet fikk ettergitt gjeld fra banker og obligasjonseiere, og kan drifte videre med en del av den opprinnelige flåten. Så godt som samtlige norske offshore-rederier har nå restrukturert gjelden sin, eller inngått avtaler med kreditorene om lettelser frem til de finner en løsning. Det store spørsmålet nå, er om rederiene har fått tilstrekkelig lettelser til å klare seg til markedet kommer tilbake, eller om det blir nye runder. Konsolideringer Restruktureringer av gjeld har også ført til nye eierkonstellasjoner. Solstad, med Kjell Inge Røkkes Aker på lag, slukte Fosnavåg-rederiet Rem gjennom en mye omtalt manøver. Mot slutten av året var blikkene rettet mot Farstad, jobber med å få på plass en avtale hvor Siem Offshore går inn på eiersiden. Flere aktører sitter på sidelinjen, og følger med. Restruktureringene fortsetter i år Det er ingen tvil om at 2016 har vært blytungt for offshore service-rederiene. – For offshore-rederiene har 2016 vært det verste året siden nedturen på 1980-tallet , sier senioranalytiker Kristoffer Pedersen i Nordea Markets. Han påpeker at en stor del av selskapene har funnet løsninger med kreditorene som kan gi dem pusterom inn mot slutten av dette tiåret. – Men flere selskaper er dog ikke kommet i mål med sine restruktureringer, så det gjenstår fortsatt flere slike prosesser i 2017, sier han. Det verste gjenstår Offshore-markedet har vært ekstremt utfordrende i 2016, med lav utnyttelse av skipene og dagrater på nivå med operasjonskostnadene for lengre kontrakter. I spot-markedet i Nordsjøen har det vært enda verre. Tidvis helt nådeløst. – Til tross for dette, tror vi det verste gjenstår, sier Pedersen. Han begrunner det med at selskapene hittil har vært beskyttet av kontraktsreservene, spesielt innen subsea. – Dermed tror vi inntjeningen vil fortsette å falle kraftig gjennom 2018. Selskapene er helt avhengige av et kraftig bedret marked fra 2019 for å unngå en ny runde med restruktureringer, sier Pedersen. – Ikke positiv inntjening før 2020 Heller ikke Sturla Henriksen, sjef for Norges Rederiforbund, ser lyst på året vi nå er inne i. – Selv om oljeprisen nå stiger noe, så ser vi få lyspunkter i 2017. Forventning om positiv inntjening hos offshorerederiene vil komme først i 2020, sier han til Sysla. Henriksen minner imidlertid om at shipping er en syklisk næring, der markedet snur og endrer seg fort. – Næringen er kjent for kontinuerlig innovasjon og fornyelse, og det vil vi også se de neste tiårene. Det som skjer nå er veldig smertefullt for mange, både ansatte og eiere, men det er ikke slutten for næringen, sier Henriksen. – Må ikke miste kjernekompetansen – Hva kan gjøres? – Bildet er todelt; på den ene siden haster det å få opp aktivitetsnivået og tiltak knyttet til plugging og vedlikehold av brønner, feltutvikling og leting. På den andre siden er det også en utfordringen å ta tak i de langsiktige og strategisk gode valgene i den midlertidige krisesituasjonen vi er inne i. Det er viktig at vi ikke mister kjernekompetanse og bygger videre på det vi er verdensledende på i dag, mener Henriksen. – Der må leverandørbedriftene, operatørene og politikerne sammen ta et ansvar, sier han. Omstilling ved verftene Omstillingen er i høyeste grad i gang. For de største verftene ble 2016 et år preget av massiv omstilling. Inn i fjoråret hadde de en ordrebok på nesten 30 milliarder, ned nesten 5 milliarder fra året før. Andelen offshore-skip var sunket fra 4 av 5, til halvparten. Noen andre segmenter har imidlertid tatt seg opp i året som er gått. Flere brønnbåter er under bygging, så også båter til fiskeri. Havyard i Leirvik i Sogn fikk sine første fergekontrakter på flerfoldige år like før nyttår, og samme rederi har bygget offshore vind-skip for Esvagt i året som gikk. Alternative markeder Rederiene har også funnet noen alternative inntektskilder. Forsyningsskip er blitt brukt til avlusing av laks, og offshore-flotell til cruise-skip. En gjennomgang Sysla gjorde i januar i fjor, viste at norske rederier hentet inn over tre milliarder kroner fra havvind i 2015. Selv om marginene er lavere enn i den tradisjonelle olje- og gassindustrien, ble dette en kjærkommen inntektskilde for flere norske rederier i 2016.

Songa Encourage ligger på Heidrun-feltet, men var ikke i operasjon da vannlekkasjen ble oppdaget ved 12:30-tiden. Lekkasjen ble stanset og ingen av de 79 om bord kom til skade, skriver Songa i en børsmelding. Selskapet har nå satt igang undersøkelser for å finne årsaken til lekkasjen.