NHO krever at Industri Energi hever den varslede boikotten av Technip Singapore, og går nå til Arbeidsretten for å vinne frem. Bakgrunnen for saken er at Industri Energi har krevd tariffavtale hos Technip sitt bemanningskontor i Singapore. Technip Singapore har avslått kravet. Det gjorde at Industri Energi varslet boikott mot Technip Singapore med formål om å oppnå tariffavtale. – Siden vi vil ta i bruk et av våre virkemidler, boikott, hevder NHO at vi bryter fredsplikten, sier Ommund Stokka, områdeansvarlig i Industri Energi til Maritime.no. Fredsplikt innebærer at partene i arbeidslivet ikke har anledning til å iverksette arbeidskamp. – Vil utvide fredsplikten Etter at det ble avholdt et møte mellom LO og NHO, og partene ble ikke enige, besluttet NHO å ta ut stevning i tråd med tvistesystemet i Hovedavtalen. – Vi opplever at Industri Energi ikke innretter seg lojalt etter dommen fra Arbeidsretten i 2012, hvor Arbeidsretten kom frem til at tariffavtalen ikke gjelder for ansatte i andre selskaper i samme konsern, og prøver å finne nye måter å omgå denne, sier advokat Hanne Irene Bore i Norsk olje og gass til Maritime.no. Ommund Stokka mener dommen i saken vil ha mye å si for lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen fremover. – Vi mener NHO går for langt når arbeidsgiverne blander inn arbeidsretten. NHO prøver å utvide fredsplikten, sier Ommund Stokka. Hevder boikott kan være ulovlig Det er ikke advokat Bore enig i at fredsplikten utvides. Hun har tidligere uttalt seg til offshore.no om saken. – Dette påvirker på ingen måte lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte på norsk sokkel. Det Arbeidsretten skal ta stilling til i neste uke er om aksjonen er ment å ramme Technip Norge, og dermed et brudd på fredsplikten. Dersom boikottvarselet er i strid med fredsplikten vil den være ulovlig å iverksette. Skulle Industri Energi få medhold, innebærer dette at Arbeidsretten mener at boikotten ikke retter seg mot Technip Norge. Lovligheten av en boikott rettet mot Technip Singapore er ikke en del av saken som skal behandles i retten neste uke, og kan prøves senere, sier Bore. Technip-konsernet er en av verdens fremste undervannsentreprenører. Technip Norge er organisert i NHO gjennom Norsk olje og gass, og dermed bundet av tariffavtale. Ifølge Ommund Stokka er skipene deres er eid eller chartret av rederifunksjonen i den britiske delen av Technip, kalt Technip Marine Operations Services (T-MOS). Arbeiderne om bord, som riggarbeidere og sveisere, er leid inn fra Technip Singapore som fungerer som konsernets bemanningsbyrå. Vil ha norske vilkår Debatten om bruk av flerbruksfartøy på norsk sokkel gikk sin gang i fjor høst. Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, og Ommund Stokka overleverte 30. september boikottvarsel av Technip Singapore PTE Ltd ved selskapets lokaler i Singapore. Boikotten er utsatt til en avgjørelse faller i Arbeidsretten. – Selskapets ansatte utfører arbeid til lønns- og arbeidsvilkår som er langt under norske standarder. Vi vil at arbeid på norsk sokkel skal utføres til norske lønns- og arbeidsvilkår, sier Stokka. Han vil bli overrasket om Industri Energi ikke vinner frem i saken. – Da vil vi se på andre innfallsvinkler. Vi kommer ikke til å gi oss, uansett utfall av dommen, sier han.

Bankene går med på å redusere avdragene med nesten 400 millioner i året. Men først må rederiet komme til enighet med obligasjonseierne og hoste opp minst 200 millioner i egenkapital. Havila Shipping ASA har inngått avtale med sine sikrede og usikrede banklångivere om redusert avdragsbetaling, utsettelse av forfall og endringer av samtlige finansielle covenants, skriver sunnmørsrederiet i en børsmelding tirsdag. – Vi har lagt en treårsplan som vi mener skal ta oss gjennom denne nedturen. Det skal være tilstrekkelig, om vi får alle faktorene på plass, sier administrerende direktør Njål Sævik i rederiet til Maritime.no. Reduserer årlige avdrag med 380 mill. Havila, som har en flåte på 27 skip, har til sammen cirka 4,8 milliarder i bankgjeld. De mest sentrale elementene i avtalen med bankene er: en kraftig reduksjon i avdrag fra 530 millioner i årlige avdrag til ca 150 millioner kroner for årene 2016, 2017 og 2018 redusert rentemargin og konvertering av renter til lån i perioden 2016-2018 endret forfallstidspunkt på alle ballonger til 30. juni 2020 og all usikret gjeld til 31. desember 2020 – Tøffe tak Avtalen med bankene forutsetter imidlertid at Havila får på plass en avtale med obligasjonseierne, som sitter på i underkant av én milliard av gjelden til selskapet. Dette må på plass innen slutten av januar. I tillegg må Havila hoste opp minst 200 millioner i egenkapital for at bankene skal stå ved avtalen som nå er inngått, innen 15. mars. Det er kalt inn til ekstraordinær generalforsamling som skal ta stilling til hvordan egenkapitalutvidelsen skal finne sted. Sævik-familien, som eier 51 prosent av selskapet, tar sikte på å opprettholde nåværende eierandel og har garantert for tegning av 102 millioner kroner av den nye egenkapitalen. – Før både egenkapitalemisjonen og en avtale med obligasjonseierne er på plass, er ikke selskapet sikret. Men avtalen med bankene er åpenbart et stort og viktig skritt i riktig retning. Avtalen er viktig også fordi den viser at våre bankforbindelser har tro på at selskapet på lengre sikt igjen vil bli en lønnsom og god kunde. Den ekstreme krisen vi nå opplever er det ingen offshore-rederier som kommer seg igjennom uten långivernes medvirkning, sier Sævik. Han legger ikke skjul på at det har vært tøffe tak for å komme til en løsning med bankene. Og nå begynte det å haste for å finne en løsning for rederiet. Nylig ble selskapets kredittrating redusert fra B til CCC+. Kredittratingen har først og fremst innvirkning på selskapets tilgang til kreditt i kapitalmarkedene. Tre fartøy i opplag Et svakt marked innenfor shipping- og offshorenæringen har hatt en sterk innvirkning på Havila, i likhet med andre større aktører i markedet, hvor tilbudet langt overstiger etterspørselen. Som følge av lav utnyttelsesgrad og lave oppnådde rater har mange fartøy i dette segmentet generert inntekter som er lavere enn driftskostnadene. Videre forventes det at verdivurderingen av fartøyene vil forsterke nedgangen. Selskapet har som tidligere meddelt tatt grep for å tilpasse seg situasjonen, blant annet ved å legge fartøy i opplag og øvrige kostnadsreduserende tiltak. Opplagsregisteret viser at Havila har tre skip i opplag per i dag: Havila Mars, Neptune og Subsea. Havila Princess blokkert Tirsdag informerte også Havila markedet om at Petrobras har terminert kontrakten for Havila Princess. – Kontrakten ble blokkert av lokal tonnasje og sertifikat for operasjon i Brasil ble ikke fornyet, skriver de i børsmeldingen. Kontrakten som er terminert hadde en varighet fram til september 2017. Før termineringen hadde Havila fire PSV-er på lamngtidskontrakt i Brasil. På den positive siden har selskapet 72 prosent kontraktsdekning på flåten i 2016 og 65 prosent i 2017.

De store verftene gikk inn i et nytt år med en samlet ordrebok på 29,5 milliarder kroner. Bestillingene fra offshoresegmentet har hatt en brå nedgang det siste året. – Det er de store verftene som tradisjonelt har levert offshore-skip som sliter, sier maritim bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri til Maritime.no. Ved inngangen til 2015 var ordreboken på 34,1 milliarder kroner og nesten 8 av 10 nybyggene i bestilling var et offshoreskip. Nå er ordrereserven på 29,5 milliarder og offshore servicefartøy utgjør bare halvparten i ordreboken. Bråstopp og utsettelser På de store verftene har bestillingene de siste årene flommet inn fra offshorerederiene. I 2015 fikk skipsbyggerne merke at byggebonansaen i dette segmentet tok en brå stopp. – Vi må også huske at en del av skipene er utsatt og at mye av verdiskapingen derfor kan være utført i år, og det er mindre å utføre for å få de ferdig. Dette har vi ikke tall på, da vi ikke har fremdriftsprosenten for hvert skip, sier Gørvell-Dahll. Bonansa i brønnbåt Selv om ordreinngangen ikke har vært så lav siden 2005, ser bransjesjefen et lyspunkt. – Det gleder oss at ordremengden viser en spredning til andre skipstyper. Det gir styrke å ikke være avhengig av kun ett marked. Kontrahering av brønnbåt har økt kraftig. Hele 13 av de totalt 62 fartøyene over 40 meter som skal bygges på de norske verftene er brønnbåter, og det er bestilt hele 6 store fiskefartøy. På lag med kronekursen Det er ifølge Gørvell-Dahll ikke helsvart. – Våre verft er klart hjulpet av den svake kronen, som gjør at prisene blir mer konkurransedyktige. De mindre verftene rapporterer ganske gode tall, men er altså ikke med i vår statistikk. Flere av verftene gjør også reparasjon og ombygging, og det rapporteres god aktivitet der.