– Det blir ikke ro om «Kielland»-saken før det siste spørsmål omkring ulykken er besvart. Å tro at presset om ny gransking går over av seg selv, er falsk og billig trøst, sier journalist og spesialrådgiver Bjørn Vidar Lerøen til Aftenbladet. Han fulgte saken som journalist fra den kvelden i mars 1980 da den tragiske ulykken inntraff. Senere ble han spesialrådgiver for ledelsen i Statoil (dagens Equinor), deretter var han politisk rådgiver for ordfører Leif Johan Sevland i Stavanger og så spesialrådgiver i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Fakta Forlenge Lukke 27. mars 1980: Boreriggen «Alexander L. Kielland», som ble brukt som boligrigg tippet rundt i Nordsjøen mens den lå ved Edda-feltet. 123 mennesker døde, 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens verste industriulykke. Eiere: Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform. Årsaker: Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt. Riksrevisjonen: Fredag 24. mai 2019 ble det klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette skjer etter krav fra pårørende, etterlatte og overlevende. De siste årene er det også kommet fram nye opplysninger om «Kielland»-ulykken i kraft av arbeidet som Universitetet i Stavanger har gjort og i omfattende artikkelserier i Stavanger Aftenblad. Oljeveteran Bjørn Vidar Lerøen engasjerer seg i «Kielland»-saken for å få ny gransking. Foto: Fredrik Refvem   «Kielland»-ulykken: Hadde pålegg for sprekker og skader i stag, fikk likevel utsatt fireårskontrollen Slipper ikke taket I dag er han pensjonist, men har fortsatt stor aktivitet som foredragsholder, kommentator og forfatter. Han er fortsatt engasjert i og følelsesmessig berørt av «Kielland»-saken. – Jeg har aldri sluppet tak i denne saken og saken har ikke sluppet tak i meg. Jeg har fått flere anmodninger fra oljeindustrien om å la saken ligge, men jeg følger min samvittighet og rettsoppfatning, sier han. – Har ConocoPhillips bedt deg om å holde kjeft? – Selskapet har i alle fall ikke oppmuntret meg til å snakke om saken, sier Lerøen. Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips svarer følgende: – Dette er ukjent for oss. Vi har ingen interesse av å påvirke Bjørn Vidar Lerøens engasjement eller meninger. «Kielland»-ulykken: Oljedirektoratet ga Veritas klar beskjed om konsekvensene av klasseutsettelser Bjørn Vidar Lerøen jobbet som journalist i Bergens Tidende da «KIelland»-ulykken skjedde. I denne artikkelen uttalte en av de tidlige «Kielland»-varslerne seg kritisk til sikkerheten. Han fikk ikke komme ut i jobb igjen i Nordsjøen. Faksimile: BT Lerøen tror ikke vi har mer å lære av saken med hensyn til sikkerhet på sokkelen. «Kielland» var et vendepunkt i vår tenking om sikkerhet. – Vi har lært av den kostbare lærdommen da 123 menneskelig gikk tapt. Men det er ikke sikkerheten saken gjelder nå. Det er hensynet til de etterlatte som driver fram ny gransking. For disse handler det om uerstattelige tap, om ubesvarte spørsmål og om sterke følelser. Disse forhold må være overordnet selskapers og industriens ønsker om å skru historiens forseglede lokk over saken, sier han. Store ressurser Lerøen peker på de store ressursene som ble brukt for å granske og lære av Macondo-ulykken i Mexicogolfen i 2010. Boreriggen «Deepwater Horizon» kom i brann, 11 menneskeliv gikk tapt og olje spredte seg over et stort havområde. Lerøen mener at når ressursbruken fra norsk oljeindustri etter Macondo sammenlignes med uviljen mot ny gransking av «Kielland», er det noe som ikke stemmer helt. Slik «Kielland»-saken står i dag med sine fortsatt mange ubesvarte spørsmål, kan den etter Lerøens mening ikke bli stående for framtiden og historien. Det har hele tiden kommet et tilsig av opplysninger og vurderinger av det som skjedde. – Det tapte gjenvinnes aldri, men det må ikke stå i veien for å søke svar på de ubesvarte spørsmål. Oljenasjonen har den nødvendige kapasitet og myndighet til en ny gjennomgang. Det vil styrke troverdigheten ved den norske oljemodellen ytterligere, sier Bjørn Vidar Lerøen. – Flukt fra ansvar Nylig ble det klart at pårørende og overlevende har vunnet en stor seier da det ble klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette er første skritt på veien til det som kan bli en ny gransking av saken. Lerøen er svært glad for utviklingen. – Noe av det som hefter ved «Kielland» er en flukt fra ansvar. Vi kan ikke ha stående et bilde av «Kielland»-ulykken som gjør at vi drar med oss en pyntet sannhet om ulykken videre med oss i historien, sier Lerøen videre. Bildet viser den kantrede boligplattformen «Alexander L. Kielland» liggende like ved Edda-plattformen i Nordsjøen. Det avrevne plattformbenet sees nede til høyre. Klokken 09.00 om morgenen 28. mars i 1980 ble dette bildet tatt av Aftenbladets fotograf Knut Uppstad. Ulykken skjedde på kvelden 27. mars. Foto: Knut Uppstad I Aftenbladets omfattende artikler de siste årene om «Kielland»-saken, har flere nye stemmer stått fram med nye vitneobservasjoner. Observasjoner som ikke ble hørt, tatt alvorlig eller ble holdt tett etter at ulykken skjedde. Dette inntrykket befestes også i en omfattende offentlig minnedatabase, hvor intervjuer med mennesker som har tilknytning til «Alexander L. Kielland-ulykken» er publisert etter initiativ av Universitetet i Stavanger. Her forteller tidligere oljearbeider Ove Urheim og andre om at oljearbeidere var klar over at dersom de uttalte seg kritisk, ville de ikke få jobb i Nordsjøen mer. LES HELE HISTORIEN OM «Kiellands dype hemmelighet» – Ble advart av Phillips Oljearbeider John Reidar Gard, som arbeidet for Loffland Brothers – en underleverandør til Phillips Petroleum, fortalte til Aftenbladet at like før han skulle inn til avhør av granskingskommisjonen, ble han oppringt fra Phillips og advart mot å si noe negativt om Phillips Petroleum. En kollega av Urheim og Gard som uttrykte seg kritisk til sikkerheten, ble svartelistet og fikk ikke komme ut igjen i Nordsjøen. – Det skremte meg at han ble svarteliste. Jeg la meg flat og valgte å ikke gå aktivt ut i noe media. Jeg svarte på spørsmål da folk spurte meg. Det virket som noen ikke ville vite hva vi hadde sett og hørt, sier Urheim i intervjuet i minnedatabasen. 39 år etter «Kielland»-katastrofen: – Har plaget meg at Phillips slapp så billig unna Oljearbeidere på Edda-plattformen som «Alexander L. Kielland» lå inntil på Ekofisk-feltet. Bildet er tatt i februar 1980. John Reidar Gard til høyre.Foto fra John Reidar Gard. En av de som uttalte seg kritisk like i etterkant av ulykken, var Tore Henriksen fra Bergen. I en artikkel i Bergens Tidende 31. mars 1980, påpekte han alvorlige mangler i sikkerhetsrutinene på Edda-plattformen, hvor Phillips Petroleum var operatør, og mangel på øvelser både der og på andre plattformer på Ekofisk-komplekset. Allerede få dager etter ulykken bekreftet Henriksen i Bergens Tidende at livbåter fra Edda-plattformen ikke ble brukt i redningsaksjonen. – Det var ingen som våget å sette i gang, nærmest i frykt for ledelsen. Jeg tror også at heller få av de ombordværende ville være i stand til å manøvrere livbåten med opplæringen som ble gitt på Edda-plattformen, sa Henriksen som fortalte at sikkerhetsøvelser var en form for tippekonkurranse hvor det gjaldt å sette rett kryss på spørsmålene. «Alexander L. Kielland» ble snudd i Gandsfjorden i 1983. I November 1983 ble den senket i Nedstrandsfjorden. Foto: Egil Eriksson Sterke argumenter for gransking Bjørn Vidar Lerøen har jobbet for begge sider av oljebransjen. Han er klar på at argumentene for en ny gransking er sterkere enn motargumentene. – «Kielland»-ulykken er fortsatt fersk og har trekkene til et åpent sår med mange ubesvarte spørsmål som trenger å bli besvart. Jeg tror vegringen fra bransjens side om å ta dette opp igjen, er sammensatt og går mye på ubehaget med hendelsen. Når en slik motvilje befester seg, oppstår samtidig en mistanke om at oljebransjen har noe å skjule. – Men å ta dette opp igjen, har noe med respekten og moralen i samfunnet å gjøre. Vi har i dag et ansvar for de barna – de som i dag er i 40- og 50-årene – som aldri fikk muligheten til å vokse opp med en far, sier Lerøen.

Nå skal Riksrevisjonen gå gjennom katastrofen på nytt. I alt 123 oljearbeidere døde og 69 overlevde da Alexander L. Kielland-plattformen kantret og gikk rundt på Ekofiskfeltet i april 1980. Granskingsrapporten som kom året etterpå konkluderte med at ulykken skyldtes en sveisefeil som førte til at plattformfoten knakk og plattformen kantret. Men redningsutstyr og fluktveier var heller ikke i orden. Verken selskaper eller myndigheter ble stilt til ansvar for at katastrofen skjedde. Gjennom 39 år har overlevende og etterlatte etter ulykken båret på spørsmål som de ikke har fått svar på. Derfor er det en stor seier for dem når de folkevalgte nå ber om nye undersøkelser: I dag, fredag kom meldingen om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vil gi Riksrevisjonen i oppdrag om å gå gjennom «Kielland»-saken på nytt. Formelt er det Stortinget i juni som skal gi oppdraget formelt til Riksrevisjonen. – Viktig gjennombrudd Historieprofessor ved UiS, Marie Smith-Solbakken kaller det et stort gjennombrudd i debatten om åpenhet om ulykken i 1980: – Vi skal lytte til de etterlatte og de som overlevde. Et massivt flertall av de er ikke fornøyde med svarene de har fått. Vi har en forpliktelse moralsk overfor de menneskene, sier Smith-Solbakken til Stavanger Aftenblad.  – For at et demokrati, som ønsker å være åpent og lyttende, og for den norske arbeidslivsmodellen, som er bygd opp under medvirkning og delaktighet, skal beholde tilliten, så er det riktig å ha denne gjennomgangen nå, sier Smith Solbakken. Modellen av Kielland-plattformen, og stagene som knakk, har vært sentral under Kielland-nettverkets mange møter med fagfolk som er skeptiske til at hele forklaringen har kommet fram. Foto: Jarle Aasland Norges største industriulykke Boligplattfortmen «Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen ved Ekofisk-feltet 27. mars 1980. 123 mennesker mistet livet, mens 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens største industriulykke.   Foto: Jarle Aasland I årene etterpå har det aldri blitt ro rundt årsaken, hendelsesforløpet eller ansvarsforholdene rundt ulykken. Derfor sitter pårørende og overlevende fortsatt, snart 40 år etter ulykken, med en rekke ubesvarte spørsmål. Kravet fra pårørende og overlevende fikk nye argumenter i saken da Universitetet i Stavanger og UiS-professor Marie Smith-Solbakken startet et større kartleggingsarbeid omkring ulykken, gjengitt i flere artikler og bøker. I kjølvannet av dette ble organisasjonen «Kielland»-nettverket etablert, hvor formålet var ny gransking av «Kielland»-ulykken. – Må kunne lære av feil Riksrevisjonens behandling må føre til mer åpenhet og mindre hemmelighold rundt ulykken, mener Smith-Solbakken. – Dersom forhold av betydning i denne saken ble underkommunisert den gang, skal vi for ettertiden vite at samfunnet har en hukommelse som gjør at ting ikke blir glemt. I “Kielland”-saken har det vist seg at tiden ikke leger alle sår. Forhold som mange opplever som urettferdige eller ikke gjennomgått og belyst, har levd videre parallelt med den offisielle årsaksforklaringen. UiS-professoren er opptatt av at industrien må få mulighet til å lære av feil som er gjort, og at åpenhet derfor er viktig. – Viktig lærdom rent sikkerhetsmessig kan gå tapt dersom vi ikke ser på denne saken på nytt, sier Smith-Solbakken. “Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme. Foto: Jarle Aasland For “Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme er Riksrevisjonens undersøkelser av Kielland-ulykken gode nyheter. – Dette er et stort gjennombrudd i saken. Vi har visst i lengre tid at Regjeringen ikke vil bruke sin mulighet til å sette ned en ny granskingskommisjon, men at kontroll- og konstitusjonskomiteen benytter muligheten til å gi dette oppdrag til Riksrevisjonen, er et veldig viktig steg for pårørende og etterlatte, sier Reme og legger raskt til: – Saken om å jobbe videre for ny offentlig gransking er imidlertid ikke over fra vår side. Men at Riksrevisjonen nå ser på saken, er et viktig gjennombrudd for at offentlige myndigheter går gjennom «Kielland»-saken på nytt. Vvi forventer åpne høringsprosesser, sier Reme til Aftenbladet. Kravet om offentlig gransking eller ny gjennomgang av «Kielland»-saken har vokst sterkt de siste årene. Fagforeningen Safe har vært pådriver fra oljearbeidersiden, mens Industri Energi har forholdt seg avventende. Tidligere forbundsleder i Nopef (senere Industri Energi) Lars Anders Myhre har støttet ny gransking, det samme har Ap-politiker Gunnar Berge og tidligere statminister Kåre Willoch. De er bare noen av tunge samfunnsaktører som mener det er på høy tid at etterlatte og overlevende får svar på ubesvarte spørsmål. Motstand fra oljebransjen De største motstanderne har vært oljebransjen selv i kraft av bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass. ConocoPhillips, som i dag er etterfølgeren av Phillips Petroleum som brukte «Alexander L. Kielland»-plattformen på ulykkestidspunktet, har også vært sterkt imot ny gransking og gjennomgang av «Kielland-saken». De ønsker heller ikke å åpne arkivene sine om ulykken for offentlig innsyn. Når Riksrevisjonen nå skal gjennomgå saken, ligger det i kortene at både ConocoPhillips og Det Norske Veritas kan bli nødt til å åpne sine arkiver for granskerne som skal gjennomgå “Kielland”-saken. Ubesvarte spørsmål Nylig skrev Aftenbladet også om sivilingeniør Bjørn Lian, som ledet arbeidet med å finne den offisielle årsaken til “Kielland”-ulykken.  Han er klar på at det i dag er så mange ubesvarte spørsmål, spesielt vedrørende Det Norske Veritas’ ansvar i forbindelse med “Kielland”-ulykken, at også han støtter en ny gjennomgang av saken. Noe av spørsmålene som Reme i “Kielland”-nettverket trekker fram som ubesvarte i “Kielland”-saken er ikke minst hva som ligger i det hemmelige forliket som ble inngått med franske myndigheter i 1991 – et forlik som er hemmeligstemplet med 60 år. Han legger videre til at han forventer at gjennomgangen belyser hva granskingskommisjonen den gang gjorde og ikke gjorde. Hvordan var sammenhengen i forholdet mellom politietterforskningen og granskingskommisjonen? Hvorfor ble det ikke tatt beslag i dokumenter fra Stavanger Drilling, slik som ukesrapportene? Disse forsvant fra arkivene. Andre aktuelle Riksveisjonen kan se på kan være: Hvordan ble riggen driftet av Stavanger Drilling? Hvilken rolle hadde operatøren? Hvordan var inspeksjonsoppfølgingen fra Det Norske Veritas? – Riksrevisjonen er en viktig offentlig institusjon som har erfaring med å gjennomføre kritiske undersøkelser. Det i seg selv er veldig, veldig viktig. Et helt sentralt krav fra “Kielland”-nettverket og pårørende er at vi må han en ny gjennomgang av “Kielland”-ulykken. Dette er starten på en prosess som er viktig for oss, sier Reme.