Bare tilfeldigheter og god førstehjelp gjorde at to unge Equinor-ansatte ikke mistet livet i november i fjor. Nå viser en intern rapport alt som gikk galt da en gassflaske skulle få påfyll på Heimdal-plattformen. Rapporten er foreløpig. Tekniske undersøkelser av gassflasken som eksploderte, pumpen som skapte trykket og trykkmåleren som ikke fungerte, er ikke ferdig. Dette kan føre til at deler av rapporten må endres. Men fortsatt er det på det rene at Equinors egen gransking har avdekket manglende oppfølging av alvorlig feil ved utstyr. Og at samme pumpe var involvert i ei ulykke i februar 2017. Rapporten konkluderer også med at to unge ansatte – automatikeren på 22 år og mekanikerlærlingen på 19 år – kunne mistet livet i ulykken. Automatikeren kunne dødd av skadene han fikk i beina, men ble reddet av rask førstehjelp og videre behandling til 22-åringen kom til Haukeland universitetssjukehus. Pumpen som traff mekanikerlærlingen kom med en sånn kraft at den kunne drept henne hvis andre deler av kroppen hadde blitt truffet. Les også: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting Foto: Jon Ingemundsen Første dag, andre tur Heimdal-plattformen ligger i Nordsjøen, omtrent rett vest for Bergen. Feltet ble funnet allerede i 1972. Gassproduksjonen begynte i 1986, og mot slutten av 90-tallet var det meste av gassen hentet opp. Heimdal-plattformen ble da bygget om til å ta imot og behandle gass fra felt i nærheten. I slutten av november i fjor var en 22 år gammel mann fra Bømlo akkurat kommet til Heimdal-plattformen. Automatikeren hadde sin første arbeidsdag på sin andre offshoretur. De fem turbindrevne generatorene på Heimdal skal sørge for at plattformen har strøm. På hver generator finnes det et eget slukkeanlegg. Flasker med CO? står klare til å bli løst ut hvis det skulle trengs, og dette kan skje på tre ulike måter. En av disse er at et plombert skap åpnes og så vris en hendel manuelt for å åpne en 3,4 liters flaske med nitrogen. Nitrogentrykket åpner så CO?-ventilen. Kritisk blødning fra begge ben Klokken 17.22 torsdag 28. november ble en slik nitrogenflaske låst ut fra skapet. Noen dager tidligere hadde en rutinesjekk vist at trykket i flasken var for lavt. For å få fylt på flasken med tilstrekkelig trykk, viste det seg at de to automatikerne måtte få hjelp. En pumpe – gassboosterpumpe – ble hentet og en mekanikerlærling ble med på jobben. Hun var på sin tredje offshoretur. Den unge automatikeren holdt flasken, mekanikerlærlingen sto ved pumpen og den tredje personen i arbeidslaget sto like ved. Pumpens maksimale trykk er på 700 bar. Nitrogenflasken skal ha 200 bar. Hvor lang tid det tok, er foreløpig ikke kjent. Vanligvis skal det bare ta noen minutter å få fylt på nitrogenflasken. Men noe gikk galt. Mens den unge automatikeren holdt flasken, kjente han at den ble varmere. Så eksploderte den. Uten forvarsel, i omtrent to like store deler. Automatikeren besvimte. Han var svært alvorlig skadet, med kritisk blødning fra begge ben. Mekanikerlærlingen ble trolig truffet av pumpen og var også alvorlig skadet, men bevisst. Den tredje personen ble truffet i kneet av slangen som går fra pumpen til flasken, men unngikk skade, trolig på grunn av en polstringspute i kjeledressen. En fjerde person jobbet like i nærheten. Han hørte et smell og et skrik. På ulykkesstedet trodde han med en gang at automatikeren var omkommet. Han tok seg av mekanikerlærlingen, mens den tredje personen i arbeidslaget gikk for å varsle om ulykken. Klokken hadde akkurat passert 18.00. Så begynte kappløpet med døden. Sykepleier kom til skadestedet. Automatikeren fikk førstehjelp for at han ikke skulle dø og ble så flyttet til hospitalet i boligkvarteret på plattformen. Klokken 19.50 fløy redningshelikopteret med automatikeren om bord mot Bergen og Haukeland universitetssjukehus. En drøy halvtime senere ble mekanikerlærlingen flydd til sykehuset i Stavanger. Dagen etter ulykken stengte Equinor produksjonen på Heimdal-plattformen. Kategori rød Det var tilfeldigheter som gjorde at 22-åringen fra Bømlo ikke mistet livet i ulykken på Heimdal-plattformen. Rask førstehjelp på stedet og behandlingen på vei til sykehuset gjorde at den ferske offshorearbeideren ikke mistet livet, konkluderer granskerne. Han lå på sykehus i fem og en halv uke, før han ble overført til rehabiliteringsklinikk. Mekanikerlærlingen ble utskrevet fra sykehuset etter tre uker. Også hun kunne omkommet, fremgår det av rapporten, hvis pumpen hadde truffet andre deler av kroppen. Ulykken kunne også skadet flere og blir klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad. Ingen av de to som ble alvorlig skadet i ulykken på Heimdal er tilbake i jobb. Begge er under restitusjon og opptrening, 22-åringen ved et senter i Bergen, mekanikerlærlingen hjemme. Både politiet og Petroleumstilsynet reiste raskt ut på plattformen. Hverken etterforskningen eller granskingen er ferdig, får Aftenbladet og E24 opplyst. Feil på måleren Fortsatt gjenstår altså å få svar fra noen tekniske undersøkelser om flasken. Den skal ha et trykk på 200 bar, men skal tåle 557 bar. Trolig var trykket fra pumpen over høyere enn dette, men det kan også ha vært feil med flasken. Pumpen har vært i bruk på Heimdal-plattformen siden 2002. Den mangler sikring mot overtrykk og har dermed ikke noen robust barriere mot at trykket blir for høyt. Dette er det ikke blitt gjort noe med i løpet av perioden pumpen er blitt brukt. Granskingsgruppen peker på flere andre forhold for å finne årsaker til ulykken. En ting er at ingen av de involverte i ulykken hadde fått opplæring i bruk av pumpen – eller at risikoen ved fylling av gassflaske ble tatt opp på forhånd. Men det er ikke noe nytt at bruk av denne pumpen kan være farlig. I februar 2017 ble en slange sprengt under tilsvarende fylling av en nitrogenflaske – med samme pumpe. Etter dette ble bruk av slanger vektlagt, ikke at pumpen kan levere større trykk enn tilkoblet utstyr klarer å takle. Her kunne flere svakheter blitt avdekket, mener granskerne, også avstanden mellom utstyret og de som håndterer det. Denne hendelsen ble heller ikke varslet eller gransket, men ble håndtert lokalt i Heimdal-organisasjonen. I granskingen kommer det også fram at det ikke er praksis i Equinor å merke slike pumper med et nummer – et såkalt tognummer. Dermed blir det vanskeligere å følge opp vedlikehold. Trykkmåleren på pumpen var sist sjekket 1. oktober 2018 og skulle blitt sjekket igjen 1. oktober 2019, rundt åtte uker før ulykken. Men pumpen ble aldri sjekket. Den skulle aldri blitt brukt med utgått kalibrering av trykkmåleren – selv om granskerne påpeker at det ikke nødvendigvis denne manglende oppfølgingen som har ført til feilen på trykkmåleren. Og – allerede noen dager før ulykken var det klart at pumpen ikke fungerte som den skulle. Under bruk hadde trykkmåleren målt feil. Likevel ble ikke pumpen tatt ut av bruk. Foto: Equinor/Arne Reidar Mortensen Manglende barrierer og for dårlige rutiner Heimdal-ulykken var svært alvorlig og gikk sterkt inn på kolleger i Equinor, forteller talsperson Lise Andreassen Hagir. – Vi bruker mye tid på å prøve å lære. Vi deler også kunnskap med myndigheter og industrien for øvrig, sier talsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor. Hun viser til at mange andre Equinor-anlegg bruker samme pumpe som den på Heimdal-plattformen, og pumpen er mye brukt av andre oljeselskap både i Norge og i utlandet. – Derfor sendte vi ut sikkerhetsvarsel etter ulykken, både nasjonalt og internasjonalt. – Hva ser dere på som hovedfunnene i rapporten etter granskingen? – Den foreløpige rapporten viser at det burde vært flere barrierer ved pumpen og bedre rutiner hos oss. Det er også grunnen til at vi er i gang med å innføre nye retningslinjer og ser på arbeidsprosessene for bruk av denne typen pumper. Et tiltak er å ha dobbelt sett med manometer, slik at en skal ha bedre kontroll på trykket under fylling. Et annet er sikring mot overtrykk, hvis flasken tåler lavere trykk enn det pumpen kan gi. Vårt mål er at noe lignende aldri skal skje igjen, sier Hagir. – Ikke vært gode nok Hagir viser til at Equinor nå venter på de tekniske undersøkelsene både av pumpen og av gassflasken. – Flasken var sertifisert og godkjent, men den skulle ikke ha delt seg i to deler. Standarden er at den skal få en langsgående sprekk. – Dere er opptatt av læring og hva som skal skje fremover. Men hva med det som har skjedd – har noen ansvaret for det? – Granskingen peker ikke på enkeltpersoner, men hendelsen endrer jo måten vi jobber på og våre arbeidsrutiner. Så for oss er det viktig å forstå årsaken for å kunne lære. Her har ikke våre arbeidsrutiner vært gode nok. – Få dager før ulykken var det klart at trykkmåleren ikke fungerte ordentlig, men pumpen ble likevel ikke tatt ut av bruk. Hvordan kan det skje? Trenger dere en arbeidsrutine for at også defekt utstyr ikke skal brukes? – Ved testing av flasker noen dager før ulykken, viste pumpen rundt 35 bar høyere trykk på flere flaskemanometre. Dette ble ikke oppfattet problematisk siden flaskene hadde egne målere. Det hadde ikke flasken som sprengte. Granskingen viser at manometeret på pumpen burde blitt tatt ut av bruk og rapportert inn for videre behandling og korrigering, sier Hagir. The post Denne gassflasken kunne drept to Equinor-ansatte appeared first on SYSLA.

I en oppdatering mandag melder selskapet om større grep for å møte et lavere akvitetsnivå og en massiv nedskrivning: Gjennomfører en plan som medfører kostnader knyttet til for det meste restruktering og nedskrivinger på 1,8 milliarder dollar, eller i overkant av 18 miliarder kroner. Mesteparten bokføres i første kvartal. Kutter investeringene (capex) i 2020 med over 20 prosent fra budsjettet i 2019. Forventer å skrive ned goodwill med rundt 15 milliarder dollar, eller nær 155 milliarder kroner, i første kvartal. Nedskrivningen vil ikke påvirke selskapets kontantstrøm. Den massive smellen kommer etter at Baker Hughes gjennomførte en såkalt nedskrivningstest etter at markedsverdien falt tungt i første kvartal. Den viste langt lavere verdier enn de bokførte på to av virksomhetsområdene. The post Krisen rammer hardt: Baker Hughes tar kjempenedskrivning på 155 milliarder kroner appeared first on SYSLA.

Det er usikre tider i oljebransjen. Koronakrise og lav oljepris gjør at oljeselskapene teller på kronene. Som vanlig er letebudsjettene noe av det første som kuttes når pilene peker nedover. – Det er fordi det der er lengst fra investering til inntekt. Du kan bore i dag og få siste innbetaling flere tiår senere, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. Flere oljeselskaper har varslet allerede omfattende kutt. Giganten Equinor er blant dem. Årets letebudsjett skal ned fra 1,4 til 1 milliard dollar. Det er en nedgang på over 4 milliarder kroner. Les også: Opec+ enige om historisk oljekutt Markedsfall og smitte – Vi går gjennom våre leteplaner nå. Det er for tidlig å gi detaljer om hvor kuttene tas, men det vil vi komme tilbake til senere, sier pressekontakt Morten Eek. Derfor vil selskapet foreløpig ikke si noe konkret om hvor stor reduksjonen blir på norsk sokkel. Equinor har tidligere anslått at det skal bores 20–30 letebrønner her årlig, men det har vært et fleksibelt tall. – Det er jo ikke sånn at vi slutter å lete nå. Vi ønsker å opprettholde aktivitet, sier Eek. Han viser til at det er flere forhold som skaper utfordringer for tiden. For eksempel var riggen «West Hercules» i gang med leteboring på Oseberg-feltet, men ble sendt til land i frykt for koronasmitte. – Nå handler det om å tilpasse seg en spesiell situasjon med markedsfall og smitte, sier Eek. Halvert produksjon At letingen reduseres, kan få flere konsekvenser. – I det korte bildet vil det slå direkte ut på aktivitet og arbeidsplasser. Skip og rigger blir liggende i opplag, og der er det mange jobber. På lengre sikt vil det påvirke produksjonen på norsk sokkel, sier analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Ifølge tall fra analysehuset vil produksjonen på norsk sokkel halveres fra 2025 til 2035 uten nye funn. – Vi får en topp i 2025. Så begynner det å falle. Mindre funn kan gi påfyll ganske kjapt, men det begynner å haste for storfunn, sier Gulbrandsøy. Les også: Oljeministeren lover snarlig svar om produksjonskutt 1 av 5 droppes – Mindre leting gir noe lavere aktivitet de neste årene, men reduserer jo sannsynligheten for at vi finner noe litt lenger nedi veien. Jakten på et nytt elefantfunn blir mindre intensiv, sier Kyrre Knudsen. Ifølge ferske beregninger fra Oljedirektoratet droppes 1 av 5 letebrønner på norsk sokkel i år. Tallet reduseres fra 50 til 40. – Så er jo spørsmålet om det er lite eller mye? Man kan jo snu på det og si at 4 av 5 brønner fortsatt skal bores, sier Knudsen. At produksjonen vil falle betydelig fra midten av dette tiåret, er noe også Equinor lenge har understreket. Blant annet er det brukt som argument for tildeling av nytt leteareal. – Det er viktig å erstatte fallet med lønnsomme ressurser som kan utvinnes. Da er det avgjørende å lete på norsk sokkel. Derfor ønsker vi å opprettholde aktivitet i en veldig krevende situasjon, sier Morten Eek. Mange kutter Også andre selskaper har varslet omfattende kutt i letebudsjettene fremover. Aker BP kutter årets budsjett fra 500 til 400 millioner dollar, en drøy milliard kroner. To brønner er allerede utsatt, men det kan bli flere. Tyske Wintershall Dea har også varslet kutt på opptil 2,1 milliarder globalt sammenlignet med fjoråret. – Norge er en viktig del av vår letevirksomhet. Det vil komme reduksjoner der som i resten av vår portefølje, sa konsernsjef Mario Mehren i mars. Vår Energi skal kutte 20 prosent av årets investeringer. Det omfatter både leting og prosjekter, uten at selskapet spesifiserer nærmere foreløpig. – Men det blir kutt i letingen, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff. The post Stor oversikt: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting appeared first on SYSLA.

– Vi vil konkludere om saken i nær fremtid, skriver olje- og energiminister Tina Bru (H) i en epost til NTB. Opec-medlemmene og gruppens samarbeidsland ble endelig enige om kutt i oljeproduksjonen i et videomøte søndag. Kuttet blir på 9,7 millioner fat per dag fra 1. mai og til og med juni. Fredag diskuterte G20-landene om også andre oljeproduserende land som USA, Brasil og Norge skulle bidra med ytterligere kutt for å løfte oljeprisen. – At produsentlandene i Opec+ nå har blitt enige, er meget positivt. Det er et viktig bidrag til en stabilisering av oljemarkedet i løpet av det neste året. Avtalen og diskusjonen på G20-møtet før helgen gjør at viktige brikker i regjeringens beslutningsgrunnlag er på plass, skriver Bru. Ensidig kutt? I begynnelsen av måneden sa statsråden at Norge ville vurdere ensidig kutt «dersom det støtter ressursforvaltningen og økonomien vår». Forutsetningen var at en bred gruppe land ble enige om å kutte produksjonen betydelig, uttalte hun til nyhetsbyrået Bloomberg. Kuttene som Opec og flere andre oljeproduserende land nå er enige om, tilsvarer omkring en tidel av den globale forsyningen, slik den var før koronautbruddet rammet verdensøkonomien. Først optimisme, så nedgang Men flere analytikere stiller likevel spørsmål ved om det er tilstrekkelig dersom målet er å heve oljeprisen. Oljehandelen mandag speilet usikkerheten. Like etter at Opec-avtalen var på plass økte prisene, før entusiasmen dabbet av. Prisen for et fat nordsjøolje gikk opp 5 prosent til 33,08 dollar fatet etter avtalen, men sank til 30,60 litt før klokka 12 mandag. Deretter klatret den litt oppover igjen. Amerikansk lettolje ble solgt for 23,05 dollar fatet ved 13-tiden mandag ettermiddag, etter å ha vært oppe i 24,74 dollar tidligere på dagen. Utsettelse Kuttet i oljeproduksjonen tilsvarer det som var omkring en tidel av den globale forsyningen i tiden før koronapandemien rammet og lammet verdensøkonomien. – Dette er i det minste en midlertidig lettelse for energinæringen og den globale økonomien. Denne industrien er for stor til la stoppe opp og alliansen tok ansvar med denne avtale, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy. – Selv om kuttene er mindre enn markedet trengte og bare utsetter problemene som følger med oppbygging av lagerbeholdning, er det verste unngått – for nå, sier han. Prat på privaten Generalsekretær i Opec Mohammad Barkindo betegner avtalen og kuttet som historisk. Også president Donald Trump var svært fornøyd. – Dette vil spare hundretusenvis av energijobber i USA. Jeg vil takke og gratulere president Putin fra Russia og kong Salman av Saudi-Arabia, skrev han på Twitter. De tre skal ha hatt en separat prat utenom videomøtet, om olje og annet, bekrefter Kreml. The post Oljeministeren lover snarlig svar om produksjonskutt appeared first on SYSLA.

Oljeprisen falt da handelen startet natt til mandag, men rundt klokken 02.00 var minus blitt til pluss. Like før klokken 08 mandag morgen ligger prisen på ett fat nordsjøolje (Brent spot) på 32,61 dollar, opp 2,52 prosent siden stengetid før påske. Prisen på amerikansk lettolje (WTI spot) er opp 1,86 prosent til 23,60 dollar fatet. Søndag kveld ble det klart at oljegrupperingen Opec+, med Saudi-Arabia og Russland i spissen, hadde kommet til en avtale om kollektive produksjonskutt på 9,7 millioner fat av per dag i mai og juni. Det tilsvarer rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen. Etterspørselen faller mer enn kuttet Selv om et kutt på 9,7 millioner fat per dag utgjør så mye som utgjør om lag ti prosent av den globale oljeproduksjonen, er kuttet fortsatt av flere ansett å være for lite. Ifølge Rystad Energy vil oljeetterspørselen falle med 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai, i kjølvannet av coronakrisen. Dermed vil det fortsatt være et tilbud som ikke står til etterspørselen, tross kuttavtalen. – Opec+ har bestemt seg for å prøve å kausjonere ut det globale oljemarkedet, men gruppen kom dessverre bare med halvparten av løsepengene, skriver Bjørnar Tonhaugen, leder for oljemarkeder i Rystad Energy, i en kommentar søndag kveld. Han trekker dog frem at det litt lenger frem i tid kan være positive signaler for oljeprisen. Årsaken til dette er at Opec+ vil fortsette med kutt på 6 millioner fat per dag i 2021, og det vil i så fall være på en tid der man antar at etterspørselen er tilbake til normale nivåer. – Selv om produksjonskuttene er mindre enn hva markedet trenger, og kun vil utsette problemet med fulle oljelagre, er det verste nå avverget, skriver analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad. Mexico fikk det som de ville Torsdag ble Opec+ enige om å kutte 10 millioner fat per dag i to måneder, men avtalen har vært i spill ettersom Mexico ikke ville kutte like mye som Saudi-Arabia, som anses som Opec-leder, ønsket. Mexico foreslo å kutte 100.000 fat per dag, mens Saudi-Arabia ba om 400.000 fat per dag. Etter omfattende forhandlinger de siste dagene, har oljelandene nå blitt enige om førstnevnte. LES PÅ E24+ (FOR ABONNENTER): V-, W-, U- eller L-formet børsutvikling: Fire veier ut av coronakrisen Før handelen var i gang uttalte DNB Markets-analytiker Helge André Martinsen at han ventet et oljeprisfall. – Det blir forsterket (prisfallet journ.anm.) ved at man gir etter for Mexico. Det svekker moralen i gruppen. Det er en god del land her som kommer til å måtte gjøre dramatiske kutt på lave oljepriser og allerede i utgangspunktet har en økonomi som er i knestående, sa Martinsen til E24 søndag kveld. – Mexico slipper billig unna. Da blir lysten hos de andre landene til å jukse med kuttene sine stor, sa Martinsen. The post Opptur for oljeprisen etter kuttavtale appeared first on SYSLA.

Oljegrupperingen Opec+, med Saudi-Arabia og Russland i spissen, innkalte søndag kveld til et hastemøte over video. Der ble oljelandene enige om et historisk stort kutt på samlet 9,7 millioner fat av oljeproduksjonen sin hver dag i mai og juni, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det tilsvarer rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen. Avalen skal bidra til å balansere et oljemarked i krise på grunn av priskrig og coronaviruset. Mexico får viljen sin De siste dagene har vært dramatiske i oljemarkedet, med stor usikkerhet om en avtale ville komme i havn. Torsdag ble Opec+ enige om å kutte 10 millioner fat per dag i to måneder, men avtalen har vært i spill ettersom Mexico ikke ville kutte like mye som Saudi-Arabia, om anses som Opec-leder, ønsket. Mexico foreslo å kutte 100.000 fat per dag, mens Saudi-Arabia ba om 400.000 fat per dag. Etter omfattende forhandlinger de siste dagene, har oljelandene nå blitt enige om førstnevnte. Ifølge ulike mediers kilder vil USA ta de resterende kuttene, slik Donald Trump tidligere har meldt at landet ønsket å gjøre. – Slipper billig unna DNB Markets-analytiker Helge Martinsen mener avtalen ikke er nok til å redde oljemarkedet «hvis det ikke kommer mer utover kvelden», og viser blant annet til kutt fra G20-landene. – Hvis det ikke gjør det, så er det konklusjonen definitivt at det er for lite, for sent, sier han. Fakta Forlenge Lukke Fakta om Opec og samarbeidslandene Heter Organization of The Petroleum Exporting Countries og ble opprettet i 1960. Består av Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia, Venezuela, Libya, De forente arabiske emirater, Algerie, Nigeria, Ecuador, Gabon, Angola, Ekvatorial-Guinea og Kongo. Opecs mål er å påvirke oljeprisen på en måte som tjener medlemslandenes interesser. Dette handler i praksis om å unngå at prisen faller for lavt, men også å etterstrebe at den, og dermed også medlemslandenes inntekter, svinger minst mulig. Organisasjonen har en betydelig, om enn minkende, innflytelse på oljemarkedet. Kartellet er blitt utvidet de siste årene med andre oljeproduserende land, et samarbeid som kalles Opec+. Her inngår Russland og ti andre land. Spår nytt prisfall Analytikeren spår at oljeprisen på nytt vil falle til under 30 dollar fatet når handelen åpner igjen natt til mandag. – Det blir forsterket ved at man gir etter for Mexico. Det svekker moralen i gruppa. Det er en god del land her som kommer til å måtte gjøre dramatiske kutt på lave oljepriser og allerede i utgangspunktet har en økonomi som er i knestående. – Mexico slipper billig unna. Da blir lysten hos de andre landene til å jukse med kuttene sine stor, påpeker han. Bruker mindre olje Ifølge Rystad Energy vil oljeetterspørselen falle med massive 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai. Det i kjølvannet av coronakrisen. Analytikerne i Rystad Energy er derfor også skeptisk kuttavtalens størrelse. – Dersom det blir en avtale med 10 millioner fat per dag kutt fra Opec+ samt naturlig produksjonsfall fra andre land som USA, vil oljemarkedet kun ha fått halvparten av den hjelpen den egentlig trenger nå i andre kvartal, skrev Bjørnar Tonhaugen, leder for oljemarkeder i Rystad Energy i en e-post til E24 lørdag. – Markedet vil straffe denne nyheten med å sende oljeprisen lavere ettersom den også bare gjelder fra 1. mai som ikke vil unngå en massiv lageroppbygging av olje i april måned, fortsatte Tonstad. The post Opec+ enige om historisk oljekutt appeared first on SYSLA.

Opec+ bekreftet i en pressemelding natt til fredag at det er inngått en avtale om å kutte produksjonen med ti millioner fat. Men det en hel oljeverden har lagt merke til etter avtalen ble inngått, var en setning under avtalens detaljer: «Det over (avtalen red.anm.) ble avtalt mellom alle Opec- og ikke-Opec oljeproduserende land som er med i «Declaration of Cooperation», med unntak av Mexico, og som et resultat, er avtalen betinget av samtykke fra Mexico.» Allerede torsdag kveld gikk det rykter om at Mexico ikke var fornøyd med avtalens innhold. Ifølge Bloombergs kilder forlot landets energiminister Rocío Nahle videomøtet etter ni timers forhandlinger. Ved tretiden i natt skrev Nahle på Twitter at Mexico hadde foreslått å kutte 100.000 fat per dag av sin produksjon. Det ville gitt en reduksjon fra 1,781 millioner fat til 1,681 millioner fat per dag. Dette er avtalen De konkrete punktene i avtalen innebærer at landene i den utvidede Opec-grupperingen samlet kutter 10 millioner fat per dag i perioden 1. mai til 30. juni. Deretter følger en lengre periode med produksjonskutt: Fra juli og ut 2020 vil landene kutte åtte millioner fat per dag. Fra januar 2021 til april 2022 vil landene kutte seks millioner fat per dag. Kuttene vil skje fra oljeproduksjonen landene hadde i oktober 2018, med unntak av Saudi-Arabia og Russland som vil kutte fra et nivå på 11 millioner fat per dag. Dette er mindre enn den produksjonen de i praksis har hatt i april. Kuttene skal være på 23 prosent for hvert land. For Saudi-Arabia og Russland innebærer dette kutt på 2,5 millioner fat per dag. Avtalen løper altså til april 2022, men vil bli reforhandlet i desember 2021, ifølge meldingen. Ber om støtte utenfra Landene ber samtidig om at alle større oljeprodusenter bidrar for å stabilisere oljemarkedet. Fredag ettermiddag møtes G20-landenes energiministre for å diskutere hvordan de kan stabilisere markedet. Også Norge har åpnet for å kutte i oljeproduksjonen. Olje- og energiminister Tina Bru har takket ja til en invitasjon om å delta på ministermøtet fredag. Norge produserer rundt to millioner fat olje per dag, noe som tilsvarer rundt to prosent av verdens oljeproduksjon. The post Mexico kan bryte enighet om olje-kutt appeared first on SYSLA.

Endringen gjelder valgkomiteens innstilling til hvem de innstiller til å sitte i samme komité. Oljeselskapet BP er sammen med Kjell Inge Røkkes Aker største aksjonær i Aker BP og man ønsker nå at Donna Riley skal sitte i valgkomiteen som deres representant fremfor Murray Auchincloss. Auchincloss som først ble nominert er finansdirektør er i BPs oppstrømsdivisjon (lete- og produksjonsdelen), mens Riley er HR-direktør i samme konsern. Valgkomiteen skriver selv at de har besluttet å endre sin innstilling «etter nylige tilbakemeldinger fra aksjonærer som representerer en majoritetsandel» i selskapet. I tillegg til BPs representant i valgkomiteen inkluderer også innstillingen Akers finansdirektør Svein Oskar Stoknes og Ingebret Hisdal. Den avtroppende valgkomiteen består av Arild S. Frick og Hilde Myrberg, hvorav Frick har bedt om å få gå av i år og Myrbergs valgperiode går ut i år. The post BP vil bytte kandidat til Aker BPs valgkomité appeared first on SYSLA.

Seismikkselskapet TGS vil redusere investeringer i multiklientseismikk med 1,3 milliarder kroner i år, heter det i en børsmelding onsdag. Forventede investeringer faller dermed fra 450 millioner dollar til 325 millioner dollar. Samtidig vil selskapet redusere utbytte fra 0,375 dollar per aksje til 0,125 dollar per aksje. TGS gjennomfører også lønnsfrys og kutt i bonuser. Til sammen vil kostnadene reduseres med 35 prosent fra 2019. Nå forventer de en omsetning i første kvartal 2020 på rundt 152 millioner dollar. I børsmeldingen skriver selskapet at oljepriskollapsen som følge av koronakrisen har ført til at oljeprodusentene har kuttet i kapitalinvesteringene, som har ført til at færre etterspør TGS sine tjenester. – TGS venter et veldig utfordrende marked 2020, skriver selskapet. – Ferske geopolitiske hendelser og koronaviruset har puttet et stort press på verdensøkonomien. Det gjenstår å se hvordan disse faktorene går utover fremtiden, men historien har vist at kapitallette forretningmodeller med en industriledende posisjon har et stort fortrinn, sier Kristian Johnsen, toppsjef i selskapet. The post TGS med milliardkutt i investeringene appeared first on SYSLA.

Norge har flere ganger gått sammen med andre oljeprodusenter og kuttet oljeproduksjonen etter at prisene har falt til bunns. Det skjedde i 1986, 1998–99 og 2002. Nå åpner regjeringen for å gjøre det igjen, etter et dramatisk bortfall av oljeetterspørsel grunnet coronakrisen, og en priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia. – Norge har gjort det før, og har signalisert en positiv vilje som kan ha en markedseffekt i seg selv, sier professor Ole Gunnar Austvik ved Handelshøgskolen Innlandet til E24. – For Norge handler dette kanskje like mye om politiske signaler som om reelle kutt, sier han. Hvis det blir bred enighet mellom de store oljeprodusentene, kan Norge gjøre et ensidig kutt hvis det støtte ressursforvaltningen og økonomien vår, sa olje- og energiminister Tina Bru denne uken. Norge vurderer å delta med en embetsperson under møtet som er initiert av Opec-landene torsdag denne uken. Les også: Oljeprisen kraftig opp før dramatisk Opec-møte: – Det er en litt vel høy optimisme – Ikke inn i et kartell Men det at Norge vurderer å bli med på en dugnad for å kutte oljeproduksjonen er ikke det samme som å støtte Opec-kartellet, ifølge Austvik. – Vi går ikke inn i et kartell, sier han. – Opec som organisasjon er ikke så sterk for tiden, det er enkeltlandene som er viktige. Jeg tenker mer på dette som et stabiliseringstiltak enn som et kartellinstrument, sier han. Et felles kutt vil ikke løfte oljeprisen tilbake til gamle nivåer, men kan bidra til økt stabilitet, tror Austvik. – Nå kan prisene svinge med ti dollar fra dag til dag, og en reduksjon i produksjonen kan bidra til å dempe de svingningene, sier han. – Er det noe galt med dette, fra et ideologisk ståsted? – Jeg ser ikke noen stor nedside i dette for Norge, sier han. – For å si noe konstruktivt om Trump, så virker han å se at verdensøkonomien er tjent med mer stabile priser. Dette er ikke Vesten mot araberlandene, men mer som at markedene er urolige, og at alle aktører har en felles interesse i å redusere den uroen, sier Austvik. Kraftig fall i etterspørselen Rystad Energy venter at oljeetterspørselen globalt kan falle med 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai, fra et nivå som lå på rundt 100 millioner fat per dag før coronakrisen. – Opec+-forhandlingene senere denne uken er markedets største håp for å unngå en større krise, som vil lede til massiv ubalanse på olje med store følger både for prisene og bærekraften i videre produksjon for mange, med mindre det kommer en modig avtale, sier leder for markeder Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy. Så lenge det enorme bortfallet av etterspørsel vedvarer, tror Austvik at oljeprisen vil måtte legge seg på et annet nivå enn før. – Den økonomiske virksomheten vil trolig bli liggende på et lavere nivå i mer enn en måned eller to. Jeg vil tro det nye nivået for oljeprisen på kort sikt er 30–40 dollar fatet heller enn rundt 60 dollar som det var tidligere, sier han. Oljeprisen var på 66 dollar fatet ved nyttår, men var nede i 21 dollar fatet på det laveste. Onsdag handles nordsjøoljen Brent til 32 dollar fatet. Les også: Koronakrisen: Slik rammes havbruk- og petroleumsnæringen – En slags global dugnad Den forrige norske oljeministeren som kuttet var Einar Steensnæs (KrF), som havnet i statsrådsstolen i oktober 2001, kort tid etter angrepene mot New York 11. september det året. Nylig fortalte Steensnæs E24 at Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi kort tid etter kom til Norge i sitt privatfly for å diskutere oljekutt (for abonnenter). Norge ble med, og kuttet kom i 2002. – Slik jeg erindrer det så var Norge villig til å delta i en slags global dugnad for å stabilisere markedet, sier Steensnæs til E24. – Nå ser det ut som både Saudi-Arabia, USA og Russland innser at dette er nødvendig igjen. Når de tre store aktørene går foran og sier det er nødvendig å ta ansvar og kutte produksjonen for å sikre stabile priser, så kan det også bli lettere for Norge å bidra med sin del, legger han til. Kuttet i 2002 var ikke veldig stort, rundt fem prosent av produksjonen, noe som den gang utgjorde 150.000 fat per dag. Norge var på denne tiden en av verdens største oljeeksportører. – Det viktigste var ikke selve kuttet, men signalet om at myndighetene var villige til å gå inn på et kutt. Det var psykologisk viktig for markedet, sier Steensnæs. Slik kuttet Norge i 2002 I 2002 ble oljeselskapene pålagt å kutte en viss prosent av produksjonen, ifølge sjefingeniør Jan Bygdevoll i Oljedirektoratet. – Alle aktørene har en produksjonsprognose som de har fått godkjent, og jeg mener at alle fikk beskjed om å redusere dette med en viss prosent, og så ble kuttet fordelt jevnt utover. Dette ble gjort for å gjøre det rettferdig, sier Bygdevoll til E24. Han sier at selskapene måtte rapportere inn til Oljedirektoratet og følge med på kuttene sine, slik at de ikke gikk ut over rammene. – Oljedirektoratet har oversikt over tallene, og fulgte med på rapportene fra selskapene for å sikre at de ikke gikk over taket, sier Bygdevoll. – Var ingen store diskusjoner I 2002 var sammensetningen av aktører på norsk sokkel helt annerledes enn i dag. Det var langt færre selskaper i aktivitet, færre og større felt i drift, og de store aktørene dominerte. Den gang var det selskaper som Statoil (nå Equinor), Norsk Hydro (som slo oljevirksomheten sin sammen med Statoil i 2007) og Shell som måtte tråkke på bremsen. Hydro stanset blant annet feltene Brage og Troll C i to uker, og reduserte produksjonen noe på felt som Oseberg, Vigdis og Tordis, ifølge NTB. Statoil la opp til produksjonskutt på de fleste feltene, unntatt Heidrun og Sigyn der produksjonen hadde vært lavere enn ventet, ifølge NTB. – De så jo at det var et behov for å kutte ut fra datidens oljepris, så det var ingen store diskusjoner, sier Steensnæs. – Vi ville nok fått høre det hvis det var omdiskutert, for embetsverket er veldig tett på selskapene. Dette var nokså uproblematisk, og jeg tror også det var derfor det gikk såpass greit politisk, sier han. – Har en guiding Hvis Norge blir med på Trumps oljedugnad i 2020, vil det ramme selskaper som har opplevd det før, som Equinor. Men det vil også ramme nye aktører på norsk sokkel, som Vår Energi, Aker BP og Lundin Petroleum. Aker BP vil ikke gi noe signal om hvordan selskapet vil forholde seg til et eventuelt politisk pålegg om å kutte produksjonen. – Vi har en guiding på hva vi vil produsere i år. Vi kan ikke kommentere på spekulasjoner rundt andre scenarioer, sier pressetalsmann Ole Johan Faret i Aker BP til E24. The post Professor om mulig norsk oljekutt: – Vi går ikke inn i et kartell appeared first on SYSLA.