Norge investerer rundt 2 prosent av BNP i forskning og utvikling, noe som er lavest i Norden. Mest penger går til forskning innen IKT, helse og petroleum. Tallene kommer fram i Forskningsbarometeret, som ble presentert mandag av minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V). De samlede utgiftene til forskning og utvikling (FoU) var på 63 milliarder kroner i 2016. Det er den høyeste...
Source
Det er lite aktuelt for flertallet av nordmenn å fly mindre for å bidra til et grønt skifte, ifølge en ny undersøkelse fra NHO. Tallene kommer fram i NHO Reiselivs årlige « grønne reisegallup » som gjennomføres av Kantar TNS. Her svarer 17 prosent at de er villig til å redusere antall flyreiser for «å bidra til et grønt skifte i Norge». Flest svarer at de er villig til å bli flinkere på...
Source
Det ble skapt over 52.000 nye jobber fra første kvartal i 2017 til første kvartal i år, viser tall fra SSB. I første kvartal 2018 var det rundt 2,8 millioner arbeidsforhold i Norge. Det er en vekst på 1,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det var i underkant av 2,6 millioner lønnstakere i Norge i første kvartal 2018. Det er en økning på 1,7 prosent, eller 40.000 personer. Sogn og...
Source
Aker BP hadde et resultat etter skatt på 161 millioner dollar i første kvartal i år – mer enn dobbelt så mye som i fjor. Fjorårets resultat var på 69 millioner dollar. Høyere oljepriser og rekordhøy produksjon bidro til at selskapet fikk en omsetning på 890 millioner dollar, mot 646 millioner i fjor. I løpet av kvartalet hadde selskapet en rekordhøy produksjon, på til sammen 158.600 fat med olje.
Source
Lekteren som har det russiske atomkraftverket Akademik Lomonosov om bord, passerte søndag Kristiansand. Kystverket følger nøye med på slepet langs norskekysten. Lekteren med atomkraftverket er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Ifølge Aftenposten er kraftverket en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten skal være nok til å...
Source
Regjeringen i DR Kongo vil omklassifisere deler av to UNESCO-listede parker, slik at det kan letes etter olje der, ifølge organisasjonen Global Witness.
Den London-baserte organisasjonen uttaler fredag at den har sett dokumenter om en plan om å «tegne grensene på nytt» i de berømte nasjonalbarkene Salonga og Virunga, som er hjemsted for flere av jordens truede dyrearter.
Dette skal ifølge organisasjonen fjerne beskyttelsesstatusen fra områdene der oljelisenser er tildelt, slik at oljeleting kan finne sted der.
Ifølge Global Witness møttes en spesialkommisjon bestående av ministre og sivile tjenestefolk i landet 27. april for å forsøke å presse planene igjennom.
Videre skriver organisasjonen at Kongos oljeminister, Aime Ngoi Muken, har laget et juridisk rammeverk for hvordan områdenes status som beskyttet kan bli endret.
– Forslagene er i direkte strid med Kongos UNESCO-forpliktelser, og bryter med parkenes status som verdensarv, skriver Global Witness.
I en kommentar til AFP skriver Kongos oljeminister at han ikke har kjennskap til planene, men at hvis de eksisterer er «vi ikke redde for å ta dem imot med åpne armer».
(©NTB)
Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje.
Nå tar Regnskogfondet til orde for forbrukerboikott mot Esso og Shell/St1.
– Hvis du ikke vil ha regnskog på tanken må du fylle diesel hos noen andre, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Han hevder at de to kjedene blander palmeolje i dieselen sin, mens konkurrentene Circle K og Uno-X/YX bruker mer miljøvennlig biodrivstoff.
– Shell/St1 og Esso er Norges desidert største regnskogverstinger. Det er helt uholdbart at 10 kvadratmeter regnskog gikk tapt for hver dieseltank som ble fylt hos dem i fjor, sier Ranum.
Avviser
Tore Revå i Esso Norge sier selskapet som følge av «meget begrenset tilgang på alternativt biodrivstoff» fra 2016 har brukt biokomponenter fra palmeolje i dieselen sin.
Men biokomponentene er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier, påpeker han.
– På denne bakgrunn vil vi bestemt avvise at vår bruk av palmeolje bidrar direkte til avskoging, framholder Revå.
Samme budskap kommer fra Sigrid Louise Philippart i St1 Norge, som driver Shell-stasjonene under lisens.
– Kundene kan helt trygt tanke drivstoff på Shell-stasjonene. Vi bruker kun sertifisert og sporbar palme i vår biodrivstoffmiks, sier hun.
Klimaversting
Argumentene fra selskapene gjør lite inntrykk på Regnskogfondet, som stempler palmeoljediesel som klimaversting.
– Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Ranum.
Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent.
Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd.
Ikke overrasket
– Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero om andelen palmeolje i biodrivstoff.
Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker.
– Men biosatsingen er helt nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre. Det holder ikke å si at vi skal bruke strøm og reise kollektivt hvis vi skal klare å kutte utslippene til tungtransport, fly og maritim sektor, vi trenger biodrivstoff. Men det må være bærekraftig og palmeoljefritt, sier Asheim.
– Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, istemmer Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Uenig
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener på sin side at overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet.
– Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun.
Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent.
Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff.
(©NTB)
Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet.
Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Men palmeoljeindustrien er også på frammarsj i andre deler av verden som har regnskog.
Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av.
Etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare. Det globale forbruket er fordoblet siden år 2000, og dersom veksten fortsetter i samme tempo vil vi se en ny dobling innen 2020.
Den økte etterspørselen i verden etter palmeolje til drivstoff vil i verste fall bety at 45.000 kvadratkilometer regnskog og torvmyr vil bli ødelagt fram mot 2030, ifølge rapporten Driving deforestation. Det er et område større enn Danmark. Dette vil innebære en økning i klimagassutslipp på 7 milliarder tonn CO2, tilsvarende USAs årlige klimagassutslipp, over de neste to tiårene.
Stortinget har vedtatt at en økende andel av alt drivstoff som brukes i kjøretøy på norske veier skal være biodrivstoff. I 2020 skal andelen biodrivstoff være 20 prosent, mens regjeringen vil øke andelen til 40 prosent innen 2013.
Drivstoffleverandørene kan selv velge blant en rekke ulike produkter som kan tilsettes drivstoffet for å oppfylle Stortingets krav, deriblant rapsolje, solsikkeolje, frityrolje eller palmeolje.
I Norge blander Shell/St1 og Esso palmeolje i dieselen sin. Circle K og Uno X har opplyst til Regnskogfondet at de ikke gjør det.
(Kilde: Regnskogfondet)
Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje.
– Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero.
Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet.
– Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun.
Vekst
Miljøorganisasjonene er kritisk til biodrivstoff fra palmeolje, fordi utvinning av palmeolje innebærer avskoging, naturødeleggelse og økte klimagassutslipp.
– Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet til NTB.
Men direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet mener rett biodrivstoff er godt nytt for klimaet.
– Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, sier hun.
Klimakutt
Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent.
Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon i norske klimagassutslipp, estimert til 600.000 tonn CO2-ekvivalenter, det vil si en reduksjon på i overkant av 1 prosent av de norske klimagassutslippene.
Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd.
Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent.
Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff.
(©NTB)
Etter tre år henlegger Økokrim korrupsjonsetterforskningen av riggselskapet Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA, samt en tidligere leder.
Økokrim startet etterforskning av selskapene i 2015 i forbindelse med mistanke om korrupsjon i Brasil. Foruten selskapene Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA var to ledere i Sevan Marine under mistanke. For den ene av lederne ble saken henlagt i fjor sommer. Nå har Økokrim også henlagt etterforskningen mot den andre lederen og begge selskapene, melder Økokrim i en pressemelding fredag morgen.
– Etter en samlet vurdering av etterforskningsmaterialet, er konklusjonen at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale. Med dagens henleggelser er saken henlagt etter bevisets stilling for dem som har vært under etterforskning av Økokrim i denne saken, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland.
Etterforskningen har vært knyttet til mistanke om bestikkelser forbindelse med avtaler de norske selskapene inngikk med det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras. Økokrim sier etterforskningen har vært tidkrevende og har foregått i flere land.
(©NTB)
Etter tre år som nestkommanderende i Nav blir den tidligere Ap-politikeren og samfunnsøkonomen Geir Axelsen ny direktør i Statistisk sentralbyrå.
Utnevnelsen ble gjort i statsråd fredag. 52-åringen overtar etter Christine Meyer, som gikk av i november i fjor etter intern uro og opprivende konflikt med finansminister Siv Jensen (Frp).
Axelsen sier stillingen som SSB-direktør er en av de mest spennende lederjobbene i landet.
– Statistisk sentralbyrå har et veldig viktig samfunnsoppdrag i norsk forvaltning. I form av statistikk og forskning legger SSB viktige premisser for politikkutforming, samfunnsdebatt og lønnsdannelse, sier han til NTB.
Samfunnsøkonom
Axelsen har vært byråkrat og statssekretær for Arbeiderpartiet i Finansdepartementet samt direktør i Statoil, med ansvar for makroøkonomi og energimarkedsanalyse.
Til SSB kommer han fra stillingen som assisterende Arbeids- og velferdsdirektør og direktør for økonomi og styring i Nav. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og Harvard.
Christine Meyers utdanningsbakgrunn fra NHH i Bergen ble av enkelte brukt mot henne i SSB-konflikten. Men spørsmålet om utnevnelsen er å betrakte som samfunnsøkonomenes revansj over siviløkonomene, har ikke Axelsen noen offentlig formening om.
– Jeg tror det er mange ulike utdanningsbakgrunner som kan kvalifisere til jobben som leder i SSB, sier han.
Omstilling
Et sentralt spørsmål for den nye SSB-sjefen blir hvordan den betente omorganiseringsprosessen nå skal gripes an. Uenighet og misnøye med den planlagte omorganiseringen satte konfliktene i SSB under Meyers ledelse på spissen.
– Nå må jeg aller først få lov til å gjøre meg kjent med organisasjonen. Jeg vil også forholde meg til behandlingen av statistikklovutvalgets rapport, som er ute på høring, sier han.
– Alle er enige om at SSB skal være faglig uavhengig, men samtidig forholde seg til rammene som Finansdepartementet trekker opp. Dette antar jeg vil bli tydeliggjort i forbindelse med regjeringens oppfølging av statistikklovutvalgets innstilling, fortsetter han.
Ifølge Christine Meyer satte Jensen og Finansdepartementet byråets uavhengighet på spill gjennom sin styringsdialog. Meyer anklaget også finansministeren for detaljstyring i forbindelse med omorganiseringsprosessen.
Innvandring
Jensen fikk tidligere i år kritikk av Stortinget for sin håndtering av SSB-saken, både for utydelig kommunikasjon underveis og for måten arbeidsforholdet til Meyer ble avsluttet på.
Et sentralt spørsmål i debatten rundt SSBs virksomhet knytter seg til forskning på innvandring, ikke minst samfunnsøkonomiske kostnader. Spørsmålet om Axelsen vil sørge for at SSB fortsetter å forske på dette, besvarer han som følger:
– Det er ikke naturlig for meg nå å kommentere på detaljer omkring hva SSB skal forske på.
– Hvor viktig blir det for deg som SSB-sjef at byrået blir kreditert i internasjonale forskningstidsskrifter?
– Jeg legger til grunn at SSBs forskning selvsagt skal holde høy faglig kvalitet, men vil ikke gå nærmere inn på detaljer om dette nå.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
