Kategoriarkiv: oljeleting

Regjeringen vil bygge mest mulig og størst mulig i Barentshavet

Problemene med bygging og oppgradering av Goliat-plattformen har kostet operatøren Eni, nå Vår Energi og partner Equinor nær 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Goliat produserer nå olje for 40 millioner kroner hvert eneste døgn. Vår Energi anslår at det totalt er over 200 millioner fat olje på feltet. 64 millioner fat av dette er allerede tatt opp. – Med dagens oljepris vil vi ha tatt ut verdier som overstiger kostnadene om et års tid, sier leder for Vår Energi i Barentshavet, Asbjørn Skoge og fortsetter: – Det var politisk viktig å starte produksjon i Barentshavet. Myndighetene visste at Goliat ikke ville være det mest lønnsomme prosjektet på sokkelen. Vi visste også at platåfasen, når produksjonen er størst, ville være kort. Da produserte vi omtrent 100.000 fat i døgnet. Kurven nedover med raskt synkende produksjon er bratt. Senere vil selskapet ha en relativt lang og flat haleproduksjon, ifølge Skoge. – Oljeprisen i sluttfasen vil være svært avgjørende for oss, men produksjonen og utviklingen av feltet er som forventet. Fraktes til Mongstad Levetiden for feltet nordvest av Hammerfest er estimert til over 15 år, men en mulig utbygging av fase to vil utvide dette med flere år. Dette kan inkludere gassen som kommer fra Alke-feltet like i nærheten. – Gassen som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen blir nå injisert ned igjen i reservoiret for trykkstøtte. Vi har enda ikke besluttet hva vi vil gjøre med denne gassen i fremtiden, men vi har begynt å se på dette , sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth. – Goliat produserer 68.000 fat olje i døgnet. Med en lagerkapasitet på 151.000 kubikkmeter fordelt på 30 lagertanker inne i plattformen, trenger vi nå besøk av tankskip omtrent hver 12. dag, sier Asbjørn Skoge. Verdien av en slik tanklast er omtrent 465 mill kroner med dagens dollarkurs. Tankbåtlast nummer 81 ble for en drøy ukes tid siden hentet på feltet av tankskipet Eagle Barents. Nesten halvparten av Goliat-oljen blir fraktet til raffineriet på Mongstad i Hordaland. Resten ender opp på forskjellige raffinerier i Nord-Europa. Goliat er foreløpig eneste plattform i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen Revisjonsstanser – Vi har gjennomført flere store revisjonsstanser uten alvorlige skader, sier Asbjørn Skoge. Han legger til: En typisk revisjonsstans er på 12-15.000 timer. – Kampanjen vi kjørte i fjor var på 143.000 timer. Året før 110.000 timer Alt er ikke sammenlignbart, men dette er store kampanjer. I en helt annen skala enn det som er vanlig. Hadde Goliat kommet opp helt ferdig ville vi klart oss med 10.000 arbeidstimer. – Normalt planlegger vi revisjonsstans 18 måneder i forveien. Den første ble vi presset i tid og planla på bare 5 måneder. Stansen da var på 25.000 timer. I tillegg gjennomførte vi en annen kampanje på 80.000 arbeidstimer, sier en fornøyd driftsleder. Mer leting Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser store muligheter i Barentshavet. – Vi gjør mer areal tilgjengelig for leting. I 2018 tildelte vi 14 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder. Det er det høyeste så langt. Nå har vi startet planleggingen for neste tildeling som kommer i begynnelsen av neste år. Der legger vi ut 90 tilgjengelige blokker. Av disse kan selskapene søke på 48 av dem i Barentshavet. Det er et godt tilgjengelig areal. Målet er at selskapene skal finne det attraktivt å søke, lete og gjøre funn, sier statsråden. Debatten om hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Er det på tide å vurdere dette skattesystemet på nytt? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: Ringvirkninger – Er det for krevende å satse på utvinning så langt nord? – Svaret på det er nei. Vi har 50 års erfaring på norsk sokkel. Utbyggingserfaringene fra Goliat tar vi med oss videre. Det norske systemet mener jeg er bra. Det innebærer at man lærer av det man er god på, og av det man ikke har vært god på. Goliat har sin historie og jeg oppfatter at de er på god vei til å få dette dit det skal være. Statsråden mener at hver utbygging er et eget prosjekt med sine utfordringer og muligheter. – I Norge har vi et godt system med myndighetsgodkjenning ved innlevering av plan for utbygging og drift (pud) som bidrar til å sikre utbyggingene, sier Kjell-Børge Freiberg. Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet Når vi snakker om ringvirkninger, har Goliat en viktig historie i nord, mener olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. – Hammerfest er kroneksempelet på hva petroleumsvirksomheten gjør med et lokalsamfunn. Det betyr så mye mer enn bare aktiviteten i Hammerfest. Jeg bor selv på Hemnes i Vesterålen. Det er nesten verdens minste plass, men er i alle fall verdens vakreste, sier lokalpatrioten. Han fortsetter: – Selv der har vi ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten og Goliat. Flere i bygda jobber offshore i en eller annen form. Det bor kanskje 150 mennesker totalt i bygda. I sentrum er det kun 20-30 mennesker. Det er folk som jobber på Goliat som har hytte på Hemnes, også folk fra andre selskap enn Vår Energi. Hadde det ikke vært for dem som jobber i denne industrien, hadde vi ikke hatt muligheten til å beholde lokalbutikken, mener han. Les nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord – Dette er en form for ringvirkninger vi er alt for lite bevisste på å diskutere når vi snakker om ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten. Vi snakker her om mye mer enn bare leverandørindustri og oljeselskap. Det jobber mange folk i leverandørindustrien. De bor ikke på en plass, de bor i hele landet, på de mest utrolige plassene, sier Freiberg ivrig. Derfor kan vi si at petroleumsindustrien er en av Norges viktigste distriktsnæringer, ifølge statsråden. – Hadde vi ikke hatt aktiviteten på norsk sokkel, hadde dette landet sett helt annerledes ut bosettingsmessig. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge: 

Ap i Bergen sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

Forslaget om å gå bort fra kravet om åpning for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja ble vedtatt under partiets årsmøte denne helgen. Dermed følger Bergen Ap samme trend som i en rekke av fylkeslagene som allerede har snudd i det betente spørsmålet. Nyvalgt leder, Geir Steinar Dale, legger ikke skjul på at det internt i lokallaget har vært mye diskusjon rundt om det bør åpnes for letevirksomhet. Fisk og klima Likevel gikk et overveldende flertall av Bergen Aps medlemmer lørdag imot partiets eget program, der det åpnes for konsekvensutredning med delvis vern av de sårbare områdene. – Oljenæringen har dannet grunnlaget for enorm velstandsvekt, og vil gjøre det i mange år fremover. Når vi nå sier nei, handler det både om forpliktelser til å redusere klimautslipp i Parisavtalen, og at dette er et yndet gyteområde. Vi vil ikke risikere fiskeriressursene, sier Dale. Dersom Arbeiderpartiet skulle snu på landsmøtet i april, vil det for første gang være stortingsflertall for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt. Delte meninger i LO Hensynet til fremtidige arbeidsplasser har vært et av de mest sentrale argumentene i den interne diskusjonen i Ap. Dette var også et stridstema under LO-kongressen i 2017, der forslaget om å gå inn for et varig vern av områdene er blitt møtt med stor skepsis fra en rekke fagforbund. Leder i Bergen og omland LO, Mads W. Kleven, mener det er synd at Arbeiderpartiet i Bergen ikke ønsker å søke ny kunnskap i form av en konsekvensutredning. Han frykter ringvirkningene kan bli negative med tanke på å sikre fremtidige arbeidsplasser. – Det snakkes om et grønt skifte, men det blir ikke påpekt hva arbeidsplassene skal være. Dette må fylles med innhold for at de som står i jobbene skal føle sikkerhet og at de som skal levere tjenester har forutsigbarhet til å investere i ny teknologi. For vestlandsfylkene går en betydelig del av det vi driver med inn mot dette feltet, sier Kleven. Han legger til at nye arbeidsplasser og ny teknologi hovedsakelig springer ut fra allerede eksisterende bedrifter. – Burde stått fast I Arbeiderpartiets partiprogram fra 2017–2021 heter det at konsekvensutredningen av Nordland 6 skal «avklare hvilke deler som eventuelt kan åpnes for olje- og gassvirksomhet, og hvilke deler som bør unntas». Kleven mener Bergen Ap burde valgt å stå fast ved dette vedtaket i stedet for å snu midt i perioden. Hva Arbeiderpartiet til slutt lander på blir trolig avgjort på landsmøtet som holdes fra 4. til 7. april i Folkets Hus i Oslo. Les også: Oljefritt Lofoten, Versterålen og Senja

Bente Nylands siste år som oljedirektør: – Noen spiser og andre blir spist

Bente Nyland har sittet som oljedirektør siden 2007. Da hun fikk ærespris fra ONS-stiftelsen i høst, berømmet Leif Johan Sevland hennes eksepsjonelle evne til å sikre en attraktiv og konkurransedyktig sokkel. Les også: Tror på 140 mrd. i oljeinvesteringer Nyland sitter på åremål, og har snart sittet i to ganger seks år som direktør. Det får holde, sier hun selv. – Ja, det får egentlig holde, selv om jobben er gøy. Jeg har ikke gjort meg opp noen tanker om hvor veien går videre, sier Nyland til Aftenbladet. Produksjonen skrus opp Torsdag var det en tydelig Nyland som holdt sin siste presentasjon av fjorårets utviklingstrekk på sokkelen. Olje- og gasseventyret er knapt halvveis, sa Nyland, og spådde at produksjonsnivået opp mot 2023 ville nærme seg rekordåret 2004. Hun understreket at aktivitetsnivået er høyt på norsk sokkel og at det fortsatt er stor interesse for norsk olje og gass. Samtidig minnet hun om at det haster å finne flere lønnsomme ressurser som kan holde aktiviteten oppe etter 2025. Les også: Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen – Ressursene er der, og vi er avhengig av å finne dem for å opprettholde produksjonsnivået. Jokeren er de uoppdagede ressursene, og våre analyser anslår at disse kan utgjøre hele 25 prosent av totalen, sier Nyland. Maner til leting etter gass Spesielt tydelig var Nyland på at selskapene må lete etter gass. – Fremover blir det mer ledig kapasitet i rørledningen og annen infrastruktur for gass. Dermed blir det mer attraktivt å lete, og det er viktig at industrien utnytter denne muligheten, sier Nyland. – Kommer ikke denne oppfordringen litt sent? – Gasskapasiteten har lenge vært full. Denne beskjeden kunne ikke kommet tidligere. Aasta Hansteen og Polarled gir ny infrastruktur i den nordlige delen av Norskehavet, og åpner dermed nye muligheter på denne delen av sokkelen. Samtidig begynner det å tømme seg i Nordsjøen. – Hva med Barentshavet? – Mange av gassressursene ligger i Barentshavet, men vi har ikke transportmuligheter og heller ikke de store funnene som kan ta kostnadene til å bygge nye rør. Dermed befinner vi oss i en slags stillstand, og derfor må vi jobbe med muligheter i Barentshavet, sier Nyland. Spår investeringsvekst Mens investeringsnivået på norsk sokkel i 2018 var omtrent på 2017-nivå, spår OD at utbyggingene i 2019 – med Johan Sverdrup og Johan Castberg i spissen – vil bidra til en betydelig investeringsvekst i 2019. – Hva synes du om selskapsmiksen på norsk sokkel per i dag? – Vi har en spennende miks! Vi ser et større mangfold og at selskaper bygger seg opp slik at de både kan drive leting og produksjon. Les også: Se kart: Her er årets oljefunn – Det har vært mange fusjoner og oppkjøp den siste tiden – senest onsdag da DNO fikk fatt i de siste Faroe-aksjene de trengte. Hva tenker du om denne utviklingen? – Vi følger med og registrerer hva som skjer. Departementet godkjenner prosessene, og direktoratet er inne med anbefalinger i enkeltsaker. Vi ser på om oppkjøpene er fornuftige og om selskapene er kvalifisert til å ta over porteføljen de eventuelt får med på kjøpet fra mindre aktører som blir spist eller selger seg ut eller hva det måtte være. – Synes du det gikk vel voldsomt for seg i maktkampen mellom DNO og Faroe? – Det er vel slik det er i det brutale markedet – noen spiser og andre blir spist, sier Nyland. Advarer mot kjappe endringer – Hvilke tanker gjør du deg om diskusjonene som går rundt leterefusjonsordningen i regjeringsforhandlingene? – Vi forholder oss til at rammevilkårene er stabile fram til de ikke er stabile lengre. Det er klart at det betyr nok mye for selskapene og aktiviteten hvis man endrer rammevilkårene. Jeg mener at man bør gjøre en konsekvensvurdering av hva som vil skje dersom man skulle skrote leterefusjonsordningen, sier Nyland.

Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen

For oljebransjen er dette positivt. Trenden gir også resultater. Som Sysla skrev i romjulen, ble 2818 Equinors beste leteår siden oljekrisen slo inn over næringen. Ned 40 prosent Da krisen begynte sommeren 2014, var letingen etter ny olje og gass noe av det som ble hardt rammet. Det er lettere å droppe noen letebrønner enn å kutte aktiviteter som er nødvendige for den daglige driften. Mens det i 2014 ble boret 57 brønner på norsk sokkel, var tilsvarende tall 36 både i 2016 og 2017 – en nedgang på nesten 40 prosent.  Halvert produksjon? Laber interesse for leting var dårlig nytt for de som håper på fortsatt høy aktivitet i petroleumsnæringen i mange år til. Fakta Noen utvalgte selskapers leteplaner: Lundin: Boret totalt 13 brønner i 2018. Planlegger å være med på minst like mange i 2019.  Shell: Boret to brønner i 2018. Har ingen konkrete boreplaner å fortelle om for 2019. Total: Boret én egenoperert brønn i 2018. Har ingen egenopererte brønner planlagt for 2019 per i dag. Neptune: Var med på to letebrønner i 2018, men opererte ingen selv. Har opp mot tre letebrønner planlagt i 2019. På sikt har selskapet en ambisjon om at 40 prosent av brønnene skal bli boret i Norge. DEA: Boret fem brønner i fjor, hvorav en operert. I 2019 planlegges tre til fem brønner, en av dem operert. Wintershall: Boret fem letebrønner i fjor, hvorav to opererte. Regner med å bore fire brønner i år. ConocoPhillips: Planlegger én egenoperert letebrønn i 2019, i tillegg til et par som partner. Deltok i to brønner som partner i fjor. Vår Energi: Fem brønner i fjor som (Eni og Point Resources). Planlegger to letebrønner i 2019. Aker BP: Boret ti brønner i fjor. Vil ikke oppgi årets antall før kapitalmarkedsdagen. Spirit Energy: Ni brønner til sammen i fjor, derav fire som operatør. Tre brønner planlagt i år, men det kan bli flere. Equinor: 21 boret ferdig i 2018 + seks satt i gang og boret over jul. Skal bore mellom 20 og 30 også i år. Det er det to hovedgrunner til. Når giganten Johan Sverdrup i Nordsjøen og storfunnet Johan Castberg i Barentshavet er ferdig utbygd i 2022, står det ingen større prosjekter klar i køen. Det kan få dramatiske følger for leverandørnæringen, som er avhengig av nye utbygginger for å holde hjulene i gang. Samtidig kommer produksjonen på norsk sokkel til å falle kraftig dersom det ikke blir funnet mer. Ifølge Rystad Energy kan produksjonen bli halvert fra 2025 til 2040 uten nye storfunn. Kraftig oppgang For å opprettholde aktiviteten trengs det derfor nye ressurser. Og for å finne må man lete. Derfor ble fjoråret en opptur. Først torsdag offentliggjør Oljedirektoratet de endelige tallene for antallet leteboringer i fjor, men tidligere har direktoratet anslått at det vil ende på opptil 50 brønner. Samtidig har det de siste årene være svært høy interesse i de årlige konsesjonsrundene på norsk sokkel (TFO-rundene). I 2017 søkte 39 selskaper, rekordmange, om nytt leteareal. I fjor var tallet 38. Gamle travere holder igjen Giganten Equinor går i front. I 2017 boret selskapet 19 brønner på norsk sokkel, men i fjor ble 27 brønner påbegynt. Seks av dem ble boret gjennom julen og er fortsatt ikke fullført. Selskapet har lovet at det også i årene framover skal bore mellom 20 og 30 brønner årlig som operatør og partner. Også andre skandinaviske selskaper er blant de mest offensive leterne (se faktaboks). Svenske Lundins norske datter, som i 2010 fant Johan Sverdrup, var med på 13 letebrønner i fjor og planlegger like mange i år. Aker BP boret ti brønner i fjor. Selskapet ønsker ikke å gå ut med årets planer før kapitalmarkedsdagen senere i januar, men trolig blir det et høyt antall også i år. Avgrensning- og letebrønner i perioden 2008-2017. Ill.: Sysla Samtidig er interessen lavere blant flere av de internasjonale gigantene som har vært til stede på norsk sokkel i flere tiår. Shell har ingen konkrete boreplaner i år, ConocoPhillips skal bore én brønn som operatør, mens franske Total ikke skal bore noen egenopererte brønner. Små funn Dette tegner seg inn i en utvikling norsk sokkel har sett over tid. Flere giganter har mistet gnisten og solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet inn. Det kan tolkes negativt, men samtidig kan mindre selskaper være mer villige til å bygge ut små funn. For en aldrende sokkel som den norske, der funnene i snitt blir mindre og mindre, kan nettopp det være gull verdt.

Derfor har Færøvik stor tro på Barentshavet

Nylig ble det kjent at Lundin Norway øker anslagene etter produksjonstesting i Alta-området i Barentshavet. I den forbindelsen sa sjef for selskapet, Kristin Færøvik, til Dagens Næringsliv at utbygging dermed har blitt mer sannsynlig. Men motstanden mot leteaktiviten i Barentshavet er stor. Om vi skal lykkes med klimamålene, må utslippene ned. Det er stor usikkerhet rundt hvor høy verdi oljen vil ha i fremtiden, og mange mener det er et økonomisk sjansespill å lete etter olje og gass i Barentshavet. – De som sier det, har sin egen agenda, som er forskjellig fra vår. Kanskje ønsker de ikke olje- og gassutvinning i det hele tatt? Der er ikke vi, sier Færøvik til Sysla. Få med deg podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet: – Alta-oljen er meget god Hun mener at det hele begynner med en grunnleggende overbevisning om at verden kommer til å etterspørre olje. – Det er det første du må teste. Og så må du, når du nærmer deg en investeringsbeslutning, ha en formening om hva slags pris du kan forvente å få i dette markedet. Og for å si det sånn – kvaliteten på Alta-oljen er meget god, sier hun. Les også: Trapper opp jakten på et oljeeventyr i Barentshavet I motsetning til andre steder på norsk sokkel, er det lite infrastruktur i Barentshavet. – Det er lenger fra markedet og logistikk blir jo gjerne litt dyrere fordi man er lenger fra de store leverandørene. Når det er sagt – jo flere felt som kommer i drift eller under utbygging, jo bedre blir det, sier hun. Hun peker på Johan Castberg, som er under utbygging. I tillegg er Snøhvit og Goliat i produksjon. – Wisting kommer kanskje, og så har du Alta. Så det begynner å bli kritisk masse. Og det bidrar selvfølgelig til en bedre økonomi i driftsfasen for enkelte tjenester, sier hun. Kan bruke skip Færøvik mener transport av olje kan løses på flere måter. – En måte er med skip til markedet. Transportløsning er noe vi tar høyde for når vi regner på prosjektøkonomien, understreker hun. Manglende infrastruktur for gasseksport er  i dag ikke en veldig relevant problemstilling for Alta, mener hun. – Vi har såpass lite gass at vi vil ikke være avhengig av noen eksportløsning for gass slik vi ser det i dag. Vi kan fort få brukt den selv, sier hun. – Ikke noe mystisk Tøffe værforhold i Barentshavet trekkes også fram som som en risikofaktor. Men Færøvik mener det ikke er så annerledes å lete i dette området. – Det er litt mørkere om vinteren og litt lysere om sommeren, og så er det litt kaldere på enkelte tider av året, men bortsett fra det er det ikke noe annerledes enn å lete i Nordsjøen. Det kan til og med være atskillig bedre værforhold enn i Norskehavet, som kan være mye røffere. Det å lete etter olje og gass i Barentshavet er ikke noe spesielt eller noe mystisk, sier Lundin-sjefen. Hun mener Barentshavet har masse spennende areal igjen å lete på. – At Barentshavet kommer til å fortsette å utvikle seg, har jeg stor tro på. Men det er selvfølgelig avhengig av at selskapene fortsetter å lete. Og det skal Lundin bidra til, sier Færøvik.

Gir budsjettpenger til oljeleting ved delelinjen mot Russland

Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen. – Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland. Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet. – Viktig med høyt tempo – Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren. Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem. Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet. Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet. Miljøorganisasjoner imot I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet. De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet. Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Hva blir viktigst for oljebransjen fremover? Det er et av spørsmålene vi stiller når vi tar journalistikken på scenen under Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her.

Oljedirektoratet: «40 Johan Castberg-felt igjen å finne»

– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD). Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete. Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene. De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur. Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet. – Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten. Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD. På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene: – Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen. Få også med deg: Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne. Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA. Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig. Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner. Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport. Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain. Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen) Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN) Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN) I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)

– Det må letes og det må finnes mer olje og gass

Olje- og gassnæringen har planlagt ni letebrønner, og en avgrensningsbrønn i Barentshavet i år. Det er estimert at nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene ligger her. – Å lete og finne er selve grunnplanken for olje- og gassvirksomheten. Derfor er det svært bra at årets leteaktivitet er høy. Det viser at næringen har tro på Barentshavet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende... Source

Organisasjon: Kongo vil tillate oljeleting i nasjonalparker

Regjeringen i DR Kongo vil omklassifisere deler av to UNESCO-listede parker, slik at det kan letes etter olje der, ifølge organisasjonen Global Witness. Den London-baserte organisasjonen uttaler fredag at den har sett dokumenter om en plan om å «tegne grensene på nytt» i de berømte nasjonalbarkene Salonga og Virunga, som er hjemsted for flere av jordens truede dyrearter. Dette skal ifølge organisasjonen fjerne beskyttelsesstatusen fra områdene der oljelisenser er tildelt, slik at oljeleting kan finne sted der. Ifølge Global Witness møttes en spesialkommisjon bestående av ministre og sivile tjenestefolk i landet 27. april for å forsøke å presse planene igjennom. Videre skriver organisasjonen at Kongos oljeminister, Aime Ngoi Muken, har laget et juridisk rammeverk for hvordan områdenes status som beskyttet kan bli endret. – Forslagene er i direkte strid med Kongos UNESCO-forpliktelser, og bryter med parkenes status som verdensarv, skriver Global Witness. I en kommentar til AFP skriver Kongos oljeminister at han ikke har kjennskap til planene, men at hvis de eksisterer er «vi ikke redde for å ta dem imot med åpne armer». (©NTB)

Elvestuen: Oljeleting ikke i strid med regjeringserklæringen

Elvestuen sier til NRK at han ikke er enig i at regjeringens utlysning av 103 nye leteområder dagen etter at den nye regjeringsplattformen ble lagt fram på Jeløya, bryter med Venstres mål om verne sårbare områder fra oljevirksomhet. – Politikken er enkel: Vi skal holde oss unna de sårbare områdene, vi skal redusere utslippene under produksjon og det må selvfølgelig være en lønnsomhet, sier Elvestuen. Klima- og miljøministeren er klar på at det også i årene framover vil holdes nye konsesjonsrunder. Det er alle de tre partiene i regjeringen enige om. Mandag, dagen etter at de blågrønne ble enige om å danne regjering, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) den nye konsesjonsrunden, TFO 2018, ut på høring. TFO står for Tildeling i forhåndsdefinerte områder og er en del av de årlige lisensrundene om blokker i allerede åpnede og såkalt modne områder. Men som i fjor skal TFO-området utvides, i år med 103 nye blokker, 47 i Norskehavet og 56 i Barentshavet. I tillegg pågår det som kalles 24. konsesjonsrunde, der helt nye leteområder blir åpnet opp. Les også: Disse vil ha leteblokker i 24. konsesjonsrunde Utlysningen vakte sterke reaksjoner i miljøbevegelsen og hos opposisjonspartiet SV. Elvestuen sier utlysningen ikke er i strid med den ferske regjeringserklæringen. – Regjeringserklæringen sikrer Lofoten, Vesterålen og Senja, som har vært en kamp. Den sikrer Jan Mayen, den sikrer at vi ikke skal innenfor iskanten, den sikrer Mørefeltene og den sikrer de sårbare du ikke skal inn i, sier Elvestuen.