Oljefondet fikk en avkastning på minus 1,5 prosent, tilsvarende minus 171 milliarder kroner, i årets første kvartal.
Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, la fram kvartalsresultatet fredag.
Aksjeinvesteringene falt med 2,2 prosent, mens de unoterte eiendomsinvesteringene gikk motsatt vei og fikk en avkastning på 2,5 prosent. Avkastningen på renteinvesteringene var på minus 0,4 prosent.
Fondets samlede avkastning var imidlertid 0,1 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen.
Fondet forklarer den svake avkastningen med ustabile aksjemarkeder globalt.
– Det viktigste uttrykket for risikoen i fondet er at den strategiske aksjeandelen er satt til 70 prosent. Det betyr at fondets verdisvingninger i all hovedsak bestemmes av utviklingen i de globale aksjemarkedene, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.
Det ble i første kvartal tatt ut 11 milliarder kroner av fondet.
Kronekursen styrket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av kvartalet. Dette bidro til å redusere fondets verdi med 183 milliarder kroner.
Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner.
66,2 prosent var investert i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 31,2 prosent i rentepapirer.
(©NTB)
Oljeserviceselskapet Aker Solutions gjør det litt svakere enn analytikerne spådde og leverte et driftsresultat på 226 millioner kroner i første kvartal i år.
Resultat før skatt gikk opp fra 92 millioner til 158 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 5,48 milliarder kroner, mot 5,17 milliarder kroner i første kvartal i 2017.
– Vi ser flere tegn på at markedet er på vei tilbake, der lavere kostnader og høyere oljepriser øker antall prosjekter som godkjennes, særlig i Norge, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions i en børsmelding fredag morgen.
Ordreinngangen var langt sterkere enn ventet, med 8,6 milliarder kroner, mot ventet 5,6 milliarder kroner. Det betyr at selskapet nå har en ordrereserve på 37,6 milliarder kroner, hvorav det meste er for prosjekter i Norge.
(©NTB)
Statoil gjør en rekke endringer i konsernledelsen og selskapets struktur. Lars Christian Bacher overtar som konserndirektør for økonomi og finans.
Bacher har vært konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) og overtar etter Hans Jakob Hegge, som på sin side blir direktør for Statoils globale landbaserte ukonvensjonelle virksomhet.
Statoil opplyser at de mange endringene selskapet nå gjennomfører – både i ledelsen og i selskapsstrukturen, skjer for å sikre fornyelse og bredere erfaring i ledelsen, samt for å ytterligere styrke tilveksten av lederkandidater i selskapet. Alle endringene planlegges å tre i kraft mellom 1. mai og 15. oktober.
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre.
Nytt forretningsområde i Brasil
Torgrim Reitan, som i dag er konserndirektør for Utvikling og produksjon USA – det såkalte DPUSA, blir konserndirektør for et omstrukturert DPI, som også vil omfatte virksomheten som i dag er organisert i DPUSA.
Samtidig blir dagens konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD), Margareth Øvrum, ny konserndirektør for det nye forretningsområdet for virksomheten i Brasil – Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
– Brasil er et nytt kjerneområde for Statoil, med lovende olje- og gassområder og en betydelig ressursbase, og vi etablerer derfor Brasil som et eget forretningsområde. Dette gir oss anledningen til å følge opp Brasil enda tettere i en viktig oppbyggingsfase, sier Sætre.
Nye fjes i konsernledelsen
Konserndirektøren for Nye energiløsninger (NES), Irene Rummelhoff, etterfølger nå Jens Økland som konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering. Økland blir på sin side direktør for forretningsutvikling i NES.
Anders Opedal trer inn i konsernledelsen og går fra nåværende stilling som landsjef og direktør i Brasil for å etterfølge Øvrum som konserndirektør for TPD. Direktøren for anskaffelser i TPD, Pål Eitrheim, overtar på sin side etter Rummelhoff som konserndirektør for NES, og blir dermed medlem av konsernledelsen.
Direktøren for driftsteknologi og partneropererte lisenser i DPI, Al Cook, etterfølger John Knight som konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) i konsernledelsen. Cook har tidligere besluttet at han ikke forlenger sin kontrakt med Statoil og trer ut av konsernledelsen 1. mai.
(©NTB)
Les også:
Kun tre kvinner i Statoils nye konsernledelse
Ved å fremme pensjonsforslag i Stortinget etter enighet mellom partene, viser Ap mangel på respekt for trepartssamarbeidet og undergraver det, mener Høyre.
– Ap respekterer ikke enigheten som er oppnådd mellom partene, men overprøver det i Stortinget. Det er å undergrave partene i trepartssamarbeidet. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
– Da mister de også troverdighet hver gang de drar fram at man skal verne om trepartssamarbeidet. For Ap ser det ut til at det bare er én part, nemlig LO, sier Lunde til NTB, og fyrer av følgende kraftsalve:
– Ap dolker de andre fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden i ryggen med dette forslaget.
KrF på vippen
Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken fremmet nylig et forslag om å sikre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter.
De to partiene foreslår å gi pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for stillingsandeler lavere enn 20 prosent og at også unge under 20 år skal få opptjene pensjonspoeng.
– Høyre er mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag. Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sier Lunde.
KrF avgjør trolig om det blir flertall i Stortinget for forslaget, som imidlertid trolig ikke blir behandlet før til høsten.
Næringslivet har reagert sterkt på forslagene, som de mener kan påføre berørte bedrifter milliardutgifter. LO berømmer på sin side forslagene, som har vært blant deres krav i en årrekke.
Usolidarisk
Ap-nestleder Hadia Tajik synes Lunde kommer med et freidig angrep, men at det virker som om hun ikke kjenner saken særlig godt.
– NHO-sjef Kristin Skogen Lund har understreket at det er politikerne som bestemmer tjenestepensjon. Så da må jeg minne Lunde om at Stortinget er et lovgivende organ og ikke et ekspedisjonskontor som bare nikker til regjeringens usolidariske forslag, sier Tajik til NTB.
Hun minner om at regjeringen selv sendte ut på høring et forslag om pensjon.
– Mener Lunde at de skal kunne ha meninger om dette, men at Arbeiderpartiet ikke skal kunne ha noen mening, spør hun retorisk.
«Hjemme alene»
Pensjonsforslaget er bare ett av mange som tyder på at Aps stortingsgruppe er ute av kontroll, ifølge Høyres Stefan Heggelund.
Han lister opp Aps nei til regjeringens nye inflasjonsmål, forslaget om å trekke oljefondet ut av spillselskaper og avvisningen i klimameldingen av de såkalte fleksible mekanismene som åpner for ulike former for kvotekjøp.
– I sak etter sak forlater Ap ansvarlighetslinjen som partiet tradisjonelt har ligget på, sier han, og hevder partiets stortingsgruppe framstår som ute av kontroll.
– Ap må gjerne være uenig med oss, men det har tradisjonelt vært sånn at vi har funnet sammen om ansvarlige løsninger i viktige spørsmål. Det Arbeiderpartiet finnes ikke lenger, sier Heggelund.
Aps klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust fnyser av kritikken.
– Nok en gang ser vi at tidligere PR-konsulent Heggelund prøver å vri fokuset vekk fra det faktum at Høyre avlyser alle nasjonale klimamål. Og for den sakens skyld synes det er greit at Norge investerer fellesskapets midler i utenlandske spillselskaper som driver aggressiv og ulovlig markedsføring i Norge, sier han til NTB.
(©NTB)
KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen. En lang rekke forslag fra opposisjonen blir avvist i innstillingen som det nå er flertall for.
– Klimapolitikken blir tåkelagt og umulig å forklare, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust til NTB.
Han er skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Ap ønsker å slå fast at norske klimagassutslipp innen transport, landbruk, avfall og bygg skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030, fra 1990-nivå.
– Havari
I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen vises det til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen.
– Et klimapolitisk havari, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. Han mener meldingen er fri for tiltak, ambisjoner og nye initiativ.
– Det er utrolig at Venstre styrer etter en klimamelding laget av Høyre og Frp. Og dersom KrF hadde ønsket nye utslippskutt, kunne de heller dannet flertall med oss og resten av opposisjonen, sier han.
MDGs Per Espen Stoknes er like kritisk.
– Klimameldingen lyser manglende politisk lederskap og er en 104 sider lang ansvarsfraskrivelse, sier han til NTB.
Forsvarer
KrFs Tore Storehaug er på sin side godt tilfreds med enigheten og viser til at målet om utslippsreduksjoner på 40 prosent ligger fast.
– Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han.
Storehaug trekker fram som særlig positivt at det er flertall for at norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026, at det er enighet om en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.
– Offensiv politikk
Venstres Ketil Kjenseth trekker fram at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030 samt fastslår at «så mye som mulig» av klimaforpliktelsene skal komme i Norge.
– Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, tilføyer Høyres Stefan Heggelund.
Frps Terje Halleland mener det er viktig at Norge fortsatt er sikret adgang til kvotekjøp og «kostnadseffektive klimakutt» i utlandet.
– Vi er også fornøyd med at opptrappingsplanen for biodrivstoff ikke innfører en standard som avskilter tusenvis av eldre biler, sier han.
Kritisk
Aukrust i Ap er kritisk til at meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.
– Den utstrakte bruken av fleksibilitet gjør at Norge nå ikke får et klimamål å forholde seg til. Vi må uansett omstille oss, og da bør vi bruke kreftene på å få til klimakutt i Norge i stedet for å kjøpe oss fri, sier han.
– Enigheten på borgerlig side er i strid med hva Venstre lovet i valgkampen. Nå ser vi at de betaler prisen for regjeringssamarbeidet med Høyre og Frp, tilføyer han.
Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Siden den gang er Elvestuen blitt klimaminister.
(©NTB)
Siri M. Kalvig er ansatt som daglig leder i det nyetablerte statlige investeringsfondet Fornybar AS.
Investeringsfondets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Selskapet skal ha hovedkontor i Stavanger-regionen, og i statsbudsjettet er det bevilget 400 millioner kroner til fondets investeringsaktivitet i 2018.
– Jeg ser virkelig fram til å starte på denne spennende og utfordrende jobben. Fornybar AS vil være et viktig instrument for å akselerere den nødvendige energiomstillingen. Dette skal være lønnsomt og verdiskapende for næringslivet vårt, og ringvirkningene vil bli veldig viktige og favne svært bredt, sier Kalvig.
Kalvig startet opp StormGeo AS, og hadde flere forskjellige lederstillinger opp gjennom årene mens selskapet utviklet seg til å bli globalt, med over 300 ansatte i 16 land. Hun har også mangeårig erfaring som investor og som forvalter av egne midler.
Styret legger blant annet vekt på at engasjementet hennes primært har vært rettet mot tidlig utvikling av teknologiorienterte selskaper med hovedvekt på energi-, miljø- og klimateknologi, og at tett dialog med aktivt forvaltede investeringsfond har vært en viktig del av hennes erfaring.
– Kalvig har en bakgrunn som passer veldig bra til denne jobben. Ansettelsen er en viktig milepæl for å få det nye selskapet opp og stå slik at vi kan starte investeringene som skal skape grønne arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Kalvig er i dag tilknyttet Universitetet i Stavanger som førsteamanuensis og leder av universitetets forskningsnettverk innen miljøvennlig energi.
(©NTB)
Olje- og energiselskapet Shells inntekter i første kvartal i år var 68 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor.
Shells nettoinntekter i første kvartal var på 47 milliarder norske kroner. Tallet for samme periode i fjor var snaut 28 milliarder kroner.
Dermed kan Shell notere seg en økning på rundt 68 prosent.
Det gode resultatet kommer etter en periode med økte oljepriser. Onsdag var prisen for et fat nordsjøolje 73.86 dollar, noe som er en økning på over 43 dollar siden januar 2016.
Shell, som også har trappet opp sin satsing på naturgass, erklærte i februar en økt satsing på norsk sokkel.
– Vi er særlig fokusert på Nordsjøen og Norskehavet. Dette er områder som vi mener det er stort potensial i, og der vi vil fokusere vår oljeleting og oljeboring, sa Shells konsernsjef Ben van Beurden til NRK.
(©NTB)
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund blir ny styreleder i oljegiganten BP. Onsdag trakk han seg fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger.
Lund etterfølger svenske Carl-Henric Svanberg som styreleder, og han vil få plass i styret 1. september 2018. Han blir formelt utnevnt som styreleder 1. januar 2019, opplyser selskapet i en pressemelding.
Lund, som også er styreleder i den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk, trekker seg samtidig fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger.
– Det er et stort privilegium for meg å bli spurt om å lede et erfarent og variert styre. BP har klart å komme seg gjennom en utfordrende periode under det sterke og forpliktende lederskapet til Carl-Henrik og Bob (konsernsjef Bob Dudley, red.anm.). Jeg ser fram til å samarbeide med Bob og hans team i arbeidet med å endre landskapet for energi, sier Lund.
Todelt utfordring
Svanberg varslet i høst at han ville gå av på generalforsamlingen i mai, og styret startet da sin prosess for å finne en ny styreleder, skriver Dagens Næringsliv.
– Jeg gleder meg over at Helge Lund blir BPs neste styreformann. Vår industri endres raskere enn noensinne mens verden fokuserer på å møte den todelte utfordringen med større etterspørsel etter energi med lavere utslipp, sier Svanberg.
– Helge har en karriere med lederskap der han griper fatt i disse sakene, og han karakteriseres av sin åpne og framoverskuende tilnærming. Sammen med hans dype innsikt i industrien og globale forretningsbakgrunn har han all den kompetansen som kreves for å lede styret i dag og inn i framtiden, sier Svanberg.
Strategisk blikk
Konsernsjef Bob Dudley er også strålende fornøyd med å få den tidligere Aker Kværner- og Statoil-sjefen inn som styreleder.
– Jeg har kjent Helge i mer enn et tiår og ser virkelig fram til å jobbe sammen med ham. Med et strategisk blikk og et moderne, globalt perspektiv har han en tydelig forståelse for utfordringene og mulighetene som vår industri står overfor, sier Dudley.
Lund kom inn i Schlumberger-styret i 2016 etter en kort karriere som konsernsjef i British Gas (BG). Før det var han toppsjef i Statoil fra 2004 til 2014. I tillegg til å være styreleder i Novo Nordisk, er han i dag også rådgiver i det amerikanske investeringsselskapet Clayton Dubilier & Rice, samt medlem av styret i den veldedige organisasjonen International Crisis Group, som jobber for å motvirke konflikter over hele verden.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne vil tvinge Venstre til enten å stemme mot sitt eget landsmøte, eller gå mot regjeringspartnerne i oljepolitikken.
Torsdag skal Stortingets energi- og miljøkomité avgi klimameldingen, og i den forbindelse vil MDG fremme forslag om å avskaffe den såkalte leterefusjonsordningen.
– Å ikke fjerne denne ordningen gjør at vi låser oss fast til oljeutvinning til langt ute på 2030-tallet, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Det virker nå som at klimaministeren og Venstre har forhandlet bort sin egen miljøpolitikk for å få noen statsrådsposter, fremholder Stoknes.
Leterefusjonsordningen er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring og innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon. For bare halvannen uke siden vedtok Venstres landsmøte å skrote ordningen, men regjeringen lover i sin plattform å sikre næringen stabile vilkår.
– Hører ikke hjemme
Venstres Ketil Kjenseth bekrefter at partiet ikke kommer til å støtte MDG-forslaget.
– Vi kommer ikke til å støtte dette forslaget. Det hører heller ikke hjemme i behandlingen av en melding som handler om ikke-kvotepliktig sektor, sier energi- og miljøkomiteens leder til NTB.
Klima- og miljøminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen stemte på landsmøtet selv mot å skrote leterefusjonsordningen.
MDG viser til at Elvestuen før valget i fjor høst varslet at kutt i ordningen kom til å bli et sentralt krav for Venstre i eventuelle regjeringsforhandlinger. Venstre gikk som kjent inn i regjeringen i januar.
Kompromisser
Venstre stemte også i februar i år mot sin egen oljepolitikk. I april i fjor sa nemlig partiets landsmøte ja til å stanse 24. konsesjonsrunde, mot partiledelsens vilje.
Men for to måneder siden stemte partiet mot MDGs forslag om å stanse denne konsesjonsrunden.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa Kjenseth til Aftenposten i februar.
Stiller krav
I forkant av torsdagens avgivelse av den hardt kritiserte stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk fram til 2030 har Arbeiderpartiet og SV krevd at meldingen skjerpes. Aps Åsmund Aukrust krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sa han nylig til NTB.
Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå.
Aukrust minner også om at Elvestuen nå som statsråd har mulighet til å rette opp det han selv beskrev som en betydelig svakhet ved meldingen, nemlig at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge.
(©NTB)
Når LO i Nord-Rogaland utelukker Aps nestleder på 1. mai, så vender organisasjonen også ryggen til oss, melder Haugesund Ap.
Nå har Haugesund Ap bestemt seg for å bryte med sin årelange tradisjon om å feire arbeidernes dag sammen med LO i Nord-Rogaland, melder NRK. Fagorganisasjonen lokalt avslo Hadia Tajiks tilbud om å være hovedtaler i Haugesund og Sauda 1. mai fordi hun representerer Ap-ledelsen som talte for at Norge skulle slutte seg til EUs tredje energisamarbeidspakke.
– Når de utelukker vår nestleder og fremste representant i Rogaland, har de automatisk utelukket oss, sier Arne-Christian Mohn, Ap-ordfører i Haugesund.
Organisasjonssekretær Borgny Hauge Skogen i det lokale LO mener saken bare er trist og håper Ap kommer på andre tanker og ikke «gjengjelder ondt med ondt».
– Det var jo ikke Hadia Tajik LO stemte mot, de stemte mot ledelsen i Arbeiderpartiet. Hele fagbevegelsen og mange partilag i Ap var mot Acer. Men motstanden kunne blitt vist med paroler i toget, sier hun.
(©NTB)
