Kategoriarkiv: Klima

AUF vedtok styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035

– Norsk olje og gass prøver å fremstille det som at norsk olje og gass er så ren at den er en del av løsningen, ikke problemet. Det er helt feil, og det skal vi i AUF fortsette å si ifra om, sier nestleder og påtroppende AUF-leder Ina Rangønes Libak om vedtaket i ungdomslagets nye klima- og miljøprogram. Libak sier vedtaket om styrt avvikling av petroleumsindustrien må sees i sammenheng med internasjonal solidaritet. – Vi i Norge som har tjent oss styrtrike på olje, og som har de beste forutsetninger for å omstille oss, skal ikke pumpe opp den siste tredelen. Hvordan skal vi kunne komme i klimaforhandlinger med verdens fattigste land og kreve at de skal kutte når vi ikke gjør det selv? sier Libak. Søndag vedtok AUF-landsmøtet også nei til utenlandskabler, strengere krav til oppdrettsnæringen og et grønt og solidarisk skattesystem.

Ny oljeminister vil ha full gass for «ren norsk olje»

De jublet da beskjeden kom. Nå klapper de. For da fagforbundet Lederne skulle arrangere energikonferanse, sto opprinnelig olje- og energiminister Terje Søviknes på programmet. Da han gikk av, var spørsmålet om den nye statsråden ville ta turen i stedet. Og det ville Kjell-Børge Freiberg, skriver Aftenbladet. Derfor løfter applausen stemningen på flyplasshotellet på Sola. Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne håper på en statsråd som vil tale oljebransjens sak, basere oljeåpning av Lofoten på fakta og ikke følelser. Og siden den nye statsråden ikke bare bor i Vesterålen, men har vært positiv til en konsekvensutredning, er håpet nå at han nå skal se på om det omstridte området kan åpnes. Og det skulle Kjell-Børge Freiberg gjerne gjort. Men det er ikke så enkelt. For Freiberg er klar på at så lenge denne regjeringen sitter, blir det ingen konsekvensutredning. – Synes du det er dumt? – Jeg har hatt et annet standpunkt ganske lenge. Og hadde det vært opp til Hadsel kommune i perioden jeg var ordfører (fra 2007 til 2015, red. anm.) ville oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært konsekvensutredet for ti år siden, sier Freiberg til Aftenbladet. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet og nå admininstrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, deler historier med fersk oljestatsråd Kjell-Børge Freiberg. Foto: Fredrik Refvem Beholde Equinor-aksjene Med jobben som oljestatsråd følger også en stor eierpost i Equinor, siden det er Olje-og energidepartementet som forvalter statens andel på 67 prosent av aksjene i selskapet – som Freiberg også omtaler som Statoil, før han korrigerer seg selv. – Var du enig i navneskiftet til Statoil? – Jeg bare registrerer at når du skal døpe unger og ha navn på selskap blir det alltid debatt. Nå heter de Equinor og det vil jeg forholde meg til, selv om jeg også kan bomme og si Statoil. De har gjort sine vurderinger, og slik jeg kjenner selskapet, pleier de å være gode. – Skal staten selge seg ned i Equinor? – Nei. – Hvorfor ikke? – Regjeringen har ingen planer om det. Eierskapspolitikken ligger fast. Den ferske statsråden kom ikke alene til Sola. Magnus Tjøstheim (rådgiver), Christian Haugen (politisk rådgiver), Håkon Smith Isaksen (kommunikasjonsrådgiver) og Lars Erik Aamot (ekspedisjonssjef i olje- og gassavdelingen i departementet) følger Kjell-Børge Freiberg vestover på første opptreden som olje- og energiminister. Foto: Fredrik Refvem Mer olje, bedre miljø Til forsamlingen nevner han Paris-avtalen, med togradersmålet. At vi må har mer energi og mindre utslipp. Og at verdens oljeforbruk årlig øker tilsvarende produksjonen fra norsk sokkel. For olje- og energiministeren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom fossile brennstoff og klimakampen, noe han mener Paris-avtalen støtter. – Verden skal derfor i mange år kunne bruk lønnsom, ren og sikker produsert norsk olje, samtidig som klimamålene skal nås. Det tjener Norge på, det tjener verden på, og det er bra for Norge og bra for verden, sier Freiberg. Så gjentar Frp-ministeren budskapet både tidligere statsråder og Equinor gjentatte ganger har sagt: Å erstatte kull med gass er et kostnadseffektivt klimatiltak. Og derfor er gass og klimatiltak to ting som går hånd i hånd. – På norsk sokkel stiller vi strenge krav til klimautslipp, og oljeselskapene har økonomisk egeninteresse av å ha lave utslipp. Politiken virker. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge, sier Freiberg. – Hvor troverdige er Equinor og andre oljeselskap som bredere energiselskap og aktører i klimakampen? – Hver dag gjøres det en fantastisk jobb, med et ønske om å gjøre ting bedre og mer effektivt. Jeg pendler mye og møter mange folk som jobber i bransjen. De forteller om hva de holder på med og gleden over det de gjør. Og da blir jeg stolt. Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp. Og det er noen som har gjort at vi har kommet dit, og de skal ha honnør. Samtidig er ikke statsråden fornøyd med å være best. – Det er bra at vi er der vi er, og at vi er best i klassen, men vi skal videre. Og her virker det norske systemet, siden høy kostnad på utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre. – Hva mener du med «ren norsk olje»? – At de gjennomsnittlige CO?-utslippene fra produksjonen av olje og gass norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale, sier Freiberg. For framtiden Når en åpning av nye leteområder for oljebransjen ikke kan skje utenfor Lofoten, er det Barentshavet som gjelder. Her er to felt i drift, Snøhvit med gass og Goliat med olje, mens oljefeltet Johan Castberg er under utbygging. Tidligere oljeminister Terje Søviknes fikk omfattende kritikk for hvordan Goliat-feltet var blitt håndtert, etter omfattende sikkerhetskritikk og debatt rundt lønnsomhet for Norge. Freiberg vil ikke gå inn i Goliat-diskusjonen nå. – Jeg har kjennskap til prosjektet og har registrert at det har vært diskusjon rundt Goliat. Men dette er min tredje dag på jobb. Jeg ønsker ikke å kommentere på enkeltsaker og enkeltfelt før jeg har fått satt meg inn i alle relevante fakta. Han kaller oljebransjen Norges viktigste og suverent største næring, med stor betydning for lokalsamfunn i hele landet – også i Lofoten. Men olje- og gassressurser varer ikke evig. Nye felt må finnes for at arbeidsplassene til 170.000 personer skal ha en framtid, påpeker olje- og energiministeren. – Heldigvis er det god aktivitet på norsk sokkel nå, og jeg er overbevist om at framtiden er lys. Men det betyr mye for mange at oljeselskapene får nytt areal de kan lete i. Hvis de ikke får tilgang, kommer det heller ikke nye prosjekt i framtiden. Man kan ikke være mot petroleumsaktivitet og for ringvirkninger. På spørsmål fra salen om hva han tenker om tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at de som skal avslutte norsk oljeindustri ikke er født ennå, svarer Freiberg kjapt. – Et vakkert, fantastisk sitat!

Risikerer 4-5 graders oppvarming sjølv om Parisavtalen vert oppfylt

Lars-Henrik Paarup Michelsen er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her. På veg mot 5 graders oppvarming? Det er ikkje berre nivået på globale klimagassutslepp som vil avgjere temperaturutviklinga framover. Det skriv Johan Røckstrøm og andre internasjonale klimaforskarar i ein artikkel publisert i tidsskriftet PNAS denne veka. Sjølv om verda skulle klare å kutte klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen, er det ein risiko for at jorda likevel er på veg inn i ein tilstand forfattarane kallar «Hothouse Earth». Ein slik tilstand vil gi ein temperaturauke på 4-5 gradar celsius. Forklaringa er at sjølv ei «forsiktig» temperaturstiging kan utløyse irreversible prosessar i naturen som kan forsterke oppvarminga (såkalla «tipping elements»). Forskarane nemner tining av permafrost, frigjering av metan frå metanhydratar i havbotn og tap av sommar-sjøis i Arktis som døme på slike prosessar. Oversiktsartikkelen til Stockholm Resilience Centreer eit godt alternativ til deg som ikkje orkar å lese originalartikkelen. Her kan du også lese kva handling forskarane meiner er påkrevd. Denne delen av forskingsartikkelen har imidlartid blitt kritisert for å vere politisk. KART OVER POTENSIELLE «TIPPING ELEMENTS»: Sjølv ei temperaturstigning i tråd med Parisavtalen kan utløyse irreversible prosessar i naturen som forsterkar den globale oppvamringa. Kjelde: Steffen et al. 2018 Største skogbrann i Californias historie Skogbrannsesongen er i full gang i California. Under overskrifta «Largest in State History» skreiv New York Times tysdag at så langt har eit areal på 600 000 dekar brent ned – tre gongar så mykje som på same tid i fjor. Ifølge The Guardian har Mendocino Complex, som er namnet på den største brannen, no passert New York City i storleik. Trump-administrasjonen har erklært «major disaster» i California og med det lova økonomisk hjelp til dei brannherja områda. Dette hindra likevel ikkje presidenten sjølv frå å legge ut meldingar på Twitter der han hevda at brannane ikkje hadde vore så alvorleg om det ikkje hadde vore for Californias miljølovgjevnad og vassregulering. Dette har blitt tilbakevist som lygn. En brannmann kjemper mot flammene i nasjonalparken i Cleveland, California torsdag 9. august. Foto: NTB scanpix/ AP/ Ringo H.W. Chiu Vil Tesla gå av børs? Ein annan som primært bruker Twitter til å adressere omverda er Elon Musk. Tysdag la han ut ein melding der han skreiv at han vurderer å ta selskapet av børs og tilby eigarane valet mellom å bli med vidare eller å selje seg ut for 420 dollar per aksje. Han hadde også investorar med på planane, skreiv han. Det tok ikkje lang tid frå Musk trykte på publiser-knappen til aksjekursen gjorde eit byks på 11 prosentpoeng. Men då Tesla ikkje offentleggjorde meir informasjon, bortsett frå denne bloggposten, gjekk aksjekursen like fort ned igjen. Då børsen stengde torsdag var kursen tilbake til 350 dollar. Skulle det likevel vise seg å vere hold i Musks privatiseringsmelding, er det mange eigarar som må ta stilling til om dei skal vere med vidare eller ikkje på Teslas reise. Ein av dei største eigarane er Saudia Arabia. Financial Times meldte denne veka at Public Investment Fund (PIF) har kjøpt 3-5 prosent av Tesla-aksjene så langt i år. Klimaendringar pressar opp matvareprisane Hetebølgjer og tørke utfordrar matvaretryggleiken og verdikjedene i landbruket, skriv finanskonsernet HSBC i eit nytt notat. Det er særleg produksjonen av kveite, soyabønner og mais som er utsett. Notatet ligg bak betalingsmur, men Business Green har ein god gjennomgang. Denne veka nådde kveiteprisane I USA det høgste nivået på tre år, mens ein i Europa må fire år tilbake for å finne like høge prisar som no. Tørke har resultert i at Tysklands produksjon av kvite ligg an til å bli den dårlegaste på femten år (Tyskland er den nest største kvieteprodusenten i Europa). Tørke har også råka matvareproduksjonen i Russland, Ukraina og Frankrike. I Ukraina står landbruket for 27 prosent av BNP. Kraftig kullvekst i Kina  Offisiell kinesiske statistikk publisert onsdag viser at Kinas kolimport i juli nådde det høgste nivået på 4,5 år, meldar Reuters. Det er kraftig vekst i bruk av air-conditioning, som resultat av det varme veret, som får skulda. Fleire nisjeaviser – som Climate Home News – skriv i tillegg at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kolkraftverk.  Det er satelittbilete som viser dette, skriv artikkelforfattaren.

Oljefondet legger fram forsiktig klimastandard

Fredag presenteres nyvinningen for president Emmanuel Macron. Den franske presidenten har invitert både statsminister Erna Solberg (H) og oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Élyséepalasset fredag kveld. Der skal de delta på et rundebordsmøte sammen med lederne for de statlige pensjonsfondene i Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar. Det var Macron som tok initiativ til å samle dem. Han ville nemlig ha hjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris. Nytt rammeverk Arbeidet startet på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag. Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide nye internasjonale standarder for klimavennlige investeringer. Nå skal Slyngstad presentere resultatet. Det tar form av et rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond. Solberg har tro på prosjektet. – Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier hun. Miljøbevegelsen har tidligere gitt regjeringen stryk på klima. Frivillig innsats I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram. Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det. Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi. Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre. Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet. Lang tidshorisont Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram. Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg. Hun framhever dessuten at store statlige pensjonsfond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer. – For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB. Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere. – Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette. Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet. Bilateralt møte Under besøket i Élyséepalasset skal Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron. Der står helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel. Men litt snakk om fotball-VM blir det nok også. Møtet finner nemlig sted rett etter kvartfinalen mellom Frankrike og Uruguay.

Delte meninger om Nysnø vil lykkes

I løpet av få år skal Nysnø Klimainvesteringer AS, med Siri Kalvig i spissen, investere inntil 20 milliarder kroner i en grønnere verden. Det store spørsmålet er om fondet vil lykkes med sine investeringer. – Skal det virkelig bli gang på dette, trenger fondet rikelig med kapital til å investere med, enkelt og greit, sier Brage W. Johansen, arbeidende styreleder i Heimdall Power og i Desert Control, som kun ser muligheter for det nye fondet. – Jeg tror fondet vil klare å skape store verdier. Fondet har mulighet til å tjene gode penger i et marked som virkelig er opptatt av en mer klimavennlig utvikling, sier han til Aftenbladet. Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier. To forutsetninger Johansen understreker at fondets mulighet for å lykkes er avhengig av to sentrale forutsetninger. – Mandatet er jo fortsatt under utarbeidelse, men det er en god regel at det skal investere i selskaper som har aktivitet i Norge eller norsk kontor. Fondet bør prøve å stimulere flere selskaper utenfor Norge til å etablere kontor her i landet slik at de blir verdig en investering. Da vil de tiltrekke seg kompetanse som vil være veldig stimulerende for videre utvikling her i Norge. Les også: «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser Johansen håper også at fondet får mandat til å investere i fabrikker. – Ser for deg at det skal etableres en batterifabrikk. Norge hadde faktisk vært et av de beste stedene å etablere en slik fabrikk. Grønn energi og god tilgang på kjøling hadde ført til langt mindre klimautslipp enn i mange andre land. Får fondet mulighet til å gjøre slike ting, kan milliardene fort begynne å rulle inn. Samtidig betyr det nye arbeidsplasser, sier Johansen. Liten tro på fondet Han tror fondet vil få en god og viktig signaleffekt. – Det er et viktig signal at oljenasjonen Norge dedikerer store summer til dette. Så vil finansfolkene si at det finnes en rekke andre fond som er inne på samme tanken, men dette er et fond som virkelig kan utgjøre en forskjell, tror Johansen. Les også: De vil hjelpe bedrifter å søke støtte til grønne prosjekter Klimaøkonomi Asbjørn Aaheim hos Cicero, tror i motsetning til Johansen, at Nysnø Klimainvesteringer AS får en kronglete vei om det noen gang blir en suksess. – Det er bra at regjeringen innser at ting ikke skjer av seg selv og derfor etablerer denne typen fond, men investeringer av denne typen vil være forbundet med veldig stor risiko, mener Aaheim. Han mener mangel på klimamål og forpliktende avtaler gjør at færre bedrifter vil jobbe mot det grønne skifte. Les hele saken hos Aftenbladet.

– Castberg har en lang og til dels vond historie

12. juni kommer Benedicte Nordang til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen? Man kjenner den igjen på det store produksjonsfartøyet, Johan Castberg, som er den minste av de to «Johan-ene». Men under fartøyet står enorme undervannsinstallasjoner på havbunnen i Barentshavet. Tross motstand fra miljøbevegelsen ble gigantprosjektet vedtatt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 31. mai. 11. juni skal det behandles av hele Stortinget. Men selv om alt nå ligger til rette for at den første oljen skal komme opp i 2022, har historien om det største subsea-feltet i Norge siden Åsgard ikke alltid vært så rosenrød som Equinor-logoen. – Castberg har en lang og til dels vond historie, sier Benedicte Nordang, Equinors prosjektleder for subsea-delen av feltet. Castberg-feltet ble funnet i 2011. For et prosjekt som så dagens lys da oljeprisen vaket på mellom 110 og 120 dollar, var det klart at mye måtte gjøres for å få til en utbygging da prisen falt i gulvet etter 2014. Benedicte Nordang i Equinor. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Tre år på rad ble Johan Castberg-utsatt, første gang i 2013, fordi prosjektet var for lite lønnsomt. I 2015 skrev Dagens Næringsliv at en oljepris på 100 dollar fatet hadde gitt marginal gevinst på prosjektet. På samme tid skjøt arbeidsledigheten i Norge i været. Fra 2014 til 2016 ble 40.000 jobber revet bort, ifølge en DNB Markets-analyse. Nå ligger oljeprisen og vaker mellom 75 og 80 dollar fatet, og Castberg-prosjektet har en break-even-pris på under 35 dollar fatet. Reduserte krav Arbeidet Equinor gjorde for å få prisen ned er ganske uortodoks, forteller Nordang. Leverandørene ble invitert tidlig inn i prosessen for å diskutere kravene Equinor skulle sette til deres leveranse. De kunne deretter tilby sine produkter og tjenester basert på disse kravene – Vi inviterte dem inn og sa: «Dere må hjelpe oss, vi må hjelpe dere». Alle fortalte at oljeselskapene stilte for mange krav. For mange tekniske krav medførte for mye dokumentasjon, noe som ble kostnadskrevende. Vi kunne diskutere alle krav som ikke var knyttet til sikkerhet, barrierer og miljø. – Hvorfor hadde dere slike krav i utgangspunktet? –  Vi hadde bygget opp et omfattende sett med krav, hvor krav på krav ble lagt på over tid. Vi så ikke totalbildet som leverandørene har sett. Vi løftet frem en og en del, så på hvilken funksjon den hadde, og skrelte bort alle tekniske krav som var kostnadsdrivende uten at det gikk på bekostning av sikkerheten. Resultatet er at vekten og størrelsen på bunnrammene er mye lavere, noe som betyr mindre stål og enklere installasjoner. Fakta Forlenge Lukke Johan Castberg Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg. Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år. Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %. – Vi har vært heldige På Castberg-prosjektet, som hun ledet, gikk Equinor for separate leverandører. Aker Solutions fikk kontrakten på produksjonssystemet, Subsea 7 skal produsere og legge rør, Ocean Installer utfører marine operasjoner, Oceaneering leverer navlestrenger og singaporske National Oilwell Varco (NOV) skal levere fleksible stigerør. Likevel har man kunne sett en trend av ulike former for konsolidering av leverandører innenfor subsea. Amerikanske FMC og franske Technip, med 3000 ansatte i Norge, inngikk et fullverdig ekteskap i fjor. Aker Solutions har allianser med flere, deriblant en trekantallianse med Subsea 7 og Aker BP. Produksjonsfartøyet på Castberg. Illustrasjon: Equinor I sistnevnte allianse står Aker Solutions for produksjonssystemene under vann («SPS» = subsea productions systems) og Subsea 7 leverer såkalte SURF-tjenester. Det engelske akronymet «SURF» betyr leveranse av undervanns-navlestrenger, stigerør og rørledninger. SURF og SPS er to hovedinndelinger for store undervannsleveranser. Før oljekrisen inntraff, var det færre av slike allianser, og operatørene kunne plukke den billigste SPS-leverandøren og den billigste SURF-leverandøren. I et nytt og mer presset marked må både operatører og leverandører tenke nytt. – Det er fordeler og ulemper ved alle de forskjellige modellene leverandørene baserer seg på. Equinor spiller på hele markedet når vi ser på hvilke leverandører som kan levere de ulike prosjektene våre. Dette avhenger av porteføljen til enhver tid. Når man får store enheter, kan andre falle utenfor. Kompetanse kan bli borte, og de mindre leverandørene kan miste muligheten til å nå opp. De mindre leverandørene kan være enda flinkere innen visse områder, og kan være en korreks for kostnader. Det er en balansegang som er viktig, sier hun. Hun understreker at de ulike modellene vil passe på forskjellige prosjekter.

Finans Norge: Klimavennlige og energigjerrige hus bør få billigere lån

Finansnæringens nye veikart for bærekraft legges fram i dag. Finans Norge vil ha billigere lån til de som kjøper miljøvennlige og energieffektive hus. – Når banken setter krav til materialvalg, livsløp på byggekomponenter og ikke minst energieffektivisering, vil dette trolig gi lavere boutgifter som strøm og vedlikehold etter at huset er oppført. En konsekvens kan være at det i fremtiden kan bli... Source

Finans Norge: Klimavennlige og energigjerrige hus bør få billigere lån

Finansnæringens nye veikart for bærekraft legges fram i dag. Finans Norge vil ha billigere lån til de som kjøper miljøvennlige og energieffektive hus. – Når banken setter krav til materialvalg, livsløp på byggekomponenter og ikke minst energieffektivisering, vil dette trolig gi lavere boutgifter som strøm og vedlikehold etter at huset er oppført. En konsekvens kan være at det i fremtiden kan bli... Source

Observatorium for klimaovervåking åpnes i Ny-Ålesund

Et av verdens mest moderne jordobservatorier åpnes denne uka i Ny-Ålesund på Svalbard, med nærmere 100 forskere som gjester. Kartverkets nye observatorium er av avgjørende betydning for presis jordobservasjon og klimaovervåking i nordområdene. Det er en et av verdens mest moderne jordobservatorier, ifølge Kartverket selv. Dessuten det nordligste observatoriet i sitt slag, og inngår i et globalt... Source

– Som å bruke paraply i orkan

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters. Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul. Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020. Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020. De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer. Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull. Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi. At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn. Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert. Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance. Kilde: Twitter/@jonasrooze Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai. Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing. WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima. EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv. En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.